Opioidanalgetikum.

ATC-nr.: N02A B03

   



Miljørisiko i Norge
 N01A H01
Fentanyl
 
PNEC: 11,1 μg/liter
Salgsvekt: 7,370741 kg
Miljørisiko: Bruk av fentanyl gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fentanyl har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fentanyl er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SUBLINGVALTABLETTER 100 µg, 200 µg, 300 µg, 400 µg, 600 µg og 800 µg: Hver sublingvaltablett inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 100 µg, resp. 200 µg, 300 µg, 400 µg, 600 µg og 800 µg, mannitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av gjennombruddssmerter hos voksne som allerede blir behandlet med opioider for kroniske kreftsmerter. Gjennombruddssmerter er forbigående forverring av ellers kontrollert kronisk vedvarende bakgrunnssmerter.

Dosering

Bør bare gis til pasienter som anses tolerante til sin opioidbehandling mot vedvarende kreftsmerter, dvs. at de tar minst 60 mg morfin oralt daglig, minst 25 µg transdermal fentanyl pr. time, minst 30 mg oksykodon daglig, minst 8 mg oral hydromorfon daglig eller en ekvianalgetisk dose av et annet opioid i 1 uke eller mer.
Dosetitrering: Individuell. Formålet med dosetitrering er å fastsette en optimal vedlikeholdsdose i pågående behandling av episoder med gjennombruddssmerter. Denne optimale dosen skal gi tilstrekkelig smertelindring og et akseptabelt nivå av bivirkninger. Pasienter bør overvåkes nøye til en optimal dose blir nådd. Bytte fra andre fentanylholdige legemidler skal ikke skje i 1:1-forhold, pga. forskjellige absorpsjonsprofiler, og ny dosetitrering er påkrevet. Følgende titreringsregime anbefales, men pasientens kliniske behov, alder og annen sykdom bør tas hensyn til: Startdosen er én enkelt 100 µg sublingvaltablett. Hvis adekvat smertelindring ikke oppnås innen 15-30 minutter, kan ytterligere én (andre) 100 µg sublingvaltablett gis. Hvis adekvat smertelindring ikke oppnås innen 15-30 minutter etter den første dosen, bør en økning i dose til neste dosestyrke vurderes ved neste episode med gjennombruddssmerter. Doseøkning bør fortsette trinnvis til adekvat smertelindring med akseptable bivirkninger er oppnådd. Styrken for den supplerende sublingvaltabletten bør økes fra 100 til 200 µg ved doser fra 400 µg. Ikke mer enn 2 doser skal administreres under én enkelt episode med gjennombruddssmerter under denne titreringsfasen. Hvis adekvat smertelindring oppnås ved den høyere dosen, men bivirkninger betraktes som uakseptable, kan en mellomliggende dose (ved bruk av 100 µg sublingvaltablett der dette er nødvendig) administreres. Under titrering kan flere sublingvaltabletter på 100 µg og/eller 200 µg tas som 1 enkelt dose. Høyst 4 sublingvaltabletter må tas til samme tidspunkt. Effekt og sikkerhet ved doser >800 µg er ikke evaluert i kliniske studier. Under titrering må pasienten vente i minst 2 timer før en ny episode med gjennombruddssmerter behandles med Abstral.
Vedlikeholdsbehandling: Når riktig dose er oppnådd, bør pasienten vedlikeholdes på denne dosen med maks. 4 doser pr. dag. I vedlikeholdsperioden må disse pasientene vente i minst 2 timer før en ny episode med gjennombruddssmerter behandles med Abstral.
Dosejustering: Hvis responsen (smertelindring/bivirkninger) endres markant, kan etterjustering av dosen være nødvendig for å sikre optimal dosering. Ved >4 episoder med gjennombruddssmerter pr. dag i >4 påfølgende dager, bør dosen til det langtidsvirkende opioidet som gis mot vedvarende smerter revurderes. Hvis type eller dose av langtidsvirkende opioid endres, bør Abstraldosen revurderes og ev. retitreres for å sikre optimal dosering. Retitrering av alle analgetika må overvåkes av kvalifisert helsepersonell. I fravær av god smertekontroll bør det tas hensyn til fare for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom.
Seponering: Skal seponeres umiddelbart hvis pasienten ikke lenger opplever episoder med gjennombruddssmerter. Behandlingen av den vedvarende bakgrunnssmerten skal fortsette som foreskrevet. Hvis det er nødvendig å seponere all behandling med opioider, må pasienten få tett oppfølging av legen for å håndtere risikoen for plutselige abstinenseffekter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke gis pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Se Forsiktighetsregler.
Administrering: Se pakningsvedlegg for hvordan en tablett skal tas ut fra blisterpakningen på korrekt måte. Sublingvaltabletten skal legges under tungen på det dypeste stedet og oppløses fullstendig i det sublingvale hulrommet uten å svelges, tygges eller suges. Mat og drikke bør ikke inntas før sublingvaltabletten er helt oppløst. Ved tørr munn kan munnslimhinnen fuktes med vann før inntak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter uten vedlikeholdsterapi med opioider, da det er økt risiko for respirasjonsdepresjon. Alvorlig respirasjonsdepresjon eller alvorlige obstruktive lungelidelser. Behandling av andre akutte smerter enn gjennombruddssmerter.

Forsiktighetsregler

Eldre, pasienter med kakeksi eller nedsatt nyre- eller leverfunksjon, samt svekkede pasienter bør overvåkes nøye for tegn på fentanyltoksisitet. Dosen reduseres om nødvendig. Eldre kan ha redusert clearance, økt halveringstid og være mer sensitive enn yngre. Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon kan biotilgjengeligheten være økt og systemisk clearance redusert, noe som kan gi økt og forlenget opioidvirkning. Pasienten og omsorgspersoner må opplyses om at virkestoffmengden kan være dødelig for barn. Pga. potensielt alvorlige bivirkninger må pasienten og omsorgspersoner informeres om viktigheten av riktig bruk samt nødvendige tiltak ved symptomer på overdosering. Gjentatt bruk av opioider som fentanyl, kan gi toleranse og fysisk og/eller psykisk avhengighet. Forekomst av iatrogen avhengighet etter terapeutisk bruk av opioider er kjent. Mulige abstinenssymptomer ved seponering er angst, tremor, svetting, blekhet, kvalme og oppkast. Spesiell varsomhet bør utvises under dosetitrering ved kronisk obstruktiv lungesykdom og andre lidelser som disponerer for respirasjonsdepresjon (f.eks. myasthenia gravis), pga. risiko for ytterligere respirasjonsdepresjon og -svikt. Gis med ekstrem forsiktighet til pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle virkninger av hyperkapni, som de med tegn på forhøyet intrakranielt trykk, senket bevissthet, koma eller hjernesvulster. Ved hodeskader skal opioider bare brukes hvis absolutt nødvendig, da de kan maskere det kliniske forløpet. Ved utilstrekkelig smertekontroll som respons på doseøkning bør det tas hensyn til fare for opioidindusert hyperalgesi. Dosereduksjon, seponering eller behandlingsevaluering kan være indisert. Fentanyl kan fremkalle bradykardi, og bør brukes med forsiktighet ved tidligere eller eksisterende bradyarytmi. Forsiktighet må utvises ved hypovolemi og hypotensjon. Pga. risiko for økt systemisk eksponering ved munnsår/mukositt, anbefales ekstra forsiktighet under dosetitrering. Opioider kan påvirke hypothalamus-hypofyse-binyre- eller -gonadalaksen; økt serumprolaktin og redusert plasmakortisol og -testosteron er sett. Kan gi kliniske symptomer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Opioide analgetika er kjent for å svekke mentale/fysiske evner, slik at pasienten bør rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner hvis de blir svimle, søvnige, får tåkesyn eller dobbeltsyn.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A B03
Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere, som makrolidantibiotika, antimykotika av azoltypen og visse proteasehemmere, da de kan øke fentanyls biotilgjengelighet ved å senke systemisk clearance, noe som kan øke eller forlenge opioidvirkningen. Gjelder også grapefruktjuice. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer, som antimykobakterielle midler, antikonvulsiva og naturmidler, kan gi redusert fentanyleffekt. CYP3A4-induktorer har tidsavhengig effekt, og det kan ta minst 2 uker før maks. CYP3A4-induksjon nås ved oppstart og før CYP3A4-induksjon avtar ved seponering. Ved fentanylbruk kan seponering/dosereduksjon av CYP3A4-induktor gi risiko for økt fentanylaktivitet/-toksisitet. Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og/eller -induktorer. Andre CNS-dempende midler, som andre morfinderivater (analgetika, antitussiva), generelle anestetika, muskelavslappende midler, sedative antidepressiver, sedative H1-antihistaminer, barbiturater, anxiolytika (f.eks. benzodiazepiner), hypnotika, antipsykotika, klonidin og beslektede stoffer kan forårsake økte CNS-dempende virkninger, og respirasjonsdepresjon, hypotensjon og dyp sedering kan forekomme. Samtidig bruk anbefales ikke: Alkohol: Alkoholholdige drikker eller legemidler, da alkohol forsterker de sedative virkningene til morfinbaserte analgetika. MAO-hemmere: Brukt de siste 14 dager, da opioidanalgetika kan gi alvorlig og uforutsigbar forsterkning av MAO-hemmeres effekt. Partielle opioidagonister/-antagonister: F.eks. buprenorfin, nalbufin, pentazocin, da de delvis motvirker analgetisk effekt av fentanyl, og dette kan fremkalle abstinenssymptomer hos opioidavhengige pasienter. Serotonerge legemidler: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker de serotonerge nevrotransmittersystemene. Utvikling av potensielt livstruende serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av serotonerge legemidler som SSRI og SNRI, samt legemidler som forringer metabolismen av serotonin (inkl. MAO-hemmere). Dette kan oppstå innenfor den anbefalte dosen. Serotonergt syndrom kan inkludere endringer i mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner, koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære unormalheter (f.eks. hyperrefleksi, manglende koordinering, stivhet) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Ved mistanke om serotonergt syndrom, skal behandlingen seponeres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Risiko for mennesker er ukjent. Bør bare brukes under graviditet hvis strengt nødvendig. Langtidsbehandling kan forårsake abstinenssymptomer hos nyfødte. Bør ikke brukes under fødsel (inkl. keisersnitt), pga. fare for respirasjonsdepresjon hos fosteret/det nyfødte barnet.
Amming: Går over i morsmelk. Kan føre til døsighet og respiratorisk depresjon hos det diende barnet. Skal ikke brukes av ammende, og amming skal ikke gjenopptas før minst 5 dager etter at fentanyl sist ble administrert.
Fentanyl

Bivirkninger

Typiske opioidbivirkninger kan forventes. De kan minske i intensitet ved fortsatt bruk. Mest alvorlig er respirasjonsdepresjon, hypotensjon og sjokk. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Stomatitt, oppkast, forstoppelse, munntørrhet. Hud: Hyperhidrose. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, søvnighet. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munnsår, gingivale sår, leppesår, svekket gastrisk tømming, magesmerter, dyspepsi, mageubehag, tungelidelse, aftøs stomatitt. Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, hypotensjon. Hud: Hudlesjoner, utslett, allergisk pruritus, pruritus, nattesvette, økt tendens til bloduttredelser. Immunsystemet: Overfølsomhet. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Orofaryngeal smerte, tranghet i halsen. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, stivhet i muskler og skjelett, stive ledd. Nevrologiske: Amnesi, parosmi, dysgeusi, tremor, letargi, hypoestesi, søvnlidelser. Psykiske: Depresjon, paranoia, forvirringstilstand, desorientering, endret mental status, angst, eufori, dysfori, emosjonelle svingninger, oppmerksomhetsforstyrrelser, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt. Øye: Uklart syn. Øvrige: Abstinenssyndrom1, asteni, malaise, utilsiktet overdose. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Hoven tunge, diaré. Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Kramper. Psykiske: Hallusinasjon, legemiddelavhengighet, legemiddelmisbruk. Øvrige: Rødme og hetetokter, perifert ødem, pyreksi, neonatalt abstinenssyndrom, fall. 1Opiate abstinenssymptomer som kvalme, oppkast, diaré, angst, frysninger, skjelvinger og svette er observert ved transmukosal fentanyl.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonsdepresjon, ev. med åndedrettsstans.
Behandling: Fjerning av gjenværende sublingvaltabletter fra munnen, fysisk og verbal stimulering, vurdering av bevissthetsnivå og sikring av frie luftveier, ved behov orofaryngeal luftvei eller endotrakeal tube, oksygen og mekanisk ventilasjon. Adekvat kroppstemperatur og parenteralt væskeinntak skal opprettholdes. Hos opioidnaive pasienter bør nalokson/andre opioidantagonister brukes iht. klinisk indikasjon og preparatomtale. Gjentatt administrering av opioidantagonisten kan være nødvendig om respirasjonsdepresjonen vedvarer. Forsiktighet bør utvises ved bruk av nalokson/andre opioidantagonister hos opioidbrukere, pga. risiko for akutte abstinenssymptomer. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjon bør hypovolemi vurderes, og bør behandles med parenteral væsketerapi. Ved muskelrigiditet som vanskeliggjør respirasjon, kan endotrakeal intubasjon, assistert ventilasjon, opioidantagonister og muskelavslappende midler være aktuelt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A B03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: μ-opioidanalgetikum med raskt innsettende analgetisk virkning og kort virketid. Hos opioidnaive pasienter er minste effektive analgetiske serumkonsentrasjon 0,3-1,2 ng/ml, mens 10-20 ng/ml gir kirurgisk anestesi og uttalt respirasjonsdepresjon.
Absorpsjon: Svært raskt fra oral mukosa, pga. svært høy fettløselighet, Tmax 22,5-240 minutter, absolutt biotilgjengelighet 54%. Uttalt first pass-metabolisme i lever og tarm. Farmakokinetiske egenskaper er doseproporsjonale i doseområdet 100-800 µg. Flere sublingvaltabletter er bioekvivalent med enkle sublingvaltabletter av tilsvarende dose.
Proteinbinding: Ca. 80-85%, hovedsakelig til α1-glykoprotein.
Fordeling: Vd ca. 3-6 liter/kg.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 ca. 7 (3-12,5) timer, terminal t1/2 ca. 20 (11,5-20) timer, plasmaclearance ca. 0,5 liter/time/kg.
Metabolisme: Primært via CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 75% i urin, <10% uforandret, ca. 9% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 18.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Abstral, SUBLINGVALTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 µg10 stk. (barnesikker blister)
029277
Blå resept
-
767,60ASPC_ICON
30 stk. (barnesikker blister)
029300
Blå resept
-
2192,80ASPC_ICON
200 µg10 stk. (barnesikker blister)
029311
Blå resept
-
794,00ASPC_ICON
30 stk. (barnesikker blister)
029211
Blå resept
-
2272,00ASPC_ICON
300 µg30 stk. (barnesikker blister)
029335
Blå resept
-
2272,00ASPC_ICON
400 µg30 stk. (barnesikker blister)
029222
Blå resept
-
2272,00ASPC_ICON
600 µg30 stk. (barnesikker blister)
029357
Blå resept
-
2272,00ASPC_ICON
800 µg30 stk. (barnesikker blister)
029255
Blå resept
-
2272,00ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.