Forthyron vet.

Eurovet

Thyreoideahormon.

ATCvet-nr.: QH03A A01

 



TABLETTER MED SMAK 200 μg og 400 μg til hund: Hver tablett inneh.: Levotyroksinnatrium 200 μg, resp. 400 μg, hjelpestoffer. Kjøttsmak.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Levotyroksin (T4) omdannes til trijodtyronin (T3). T3 virker på cellulære prosesser via spesifikke ligand/reseptor-interaksjoner med kjerne, mitokondrier og plasmamembran. Dette gir forsterket transkripsjon av DNA eller modulering av RNA, og påvirker proteinsyntese og enzymaktivitet. Thyreoideahormoner påvirker mange celleprosesser. De er viktige for normal utvikling, spesielt i sentralnervesystemet. Thyreoideasupplering øker basal cellemetabolisering samt oksygenforbruk, og påvirker derved funksjonen til de fleste organsystemer. Betydelig individuell variasjon i farmakokinetiske parametre.
Absorpsjon: Relativt langsom og ufullstendig. Tmax er vanligvis 1-5 timer, og gjennomsnittlig Cmax kan variere med >300% ved samme dose til forskjellige hunder.
Proteinbinding: Bindes til plasmaproteiner og plasmalipoproteiner.

Indikasjoner 

For behandling av hypotyreoidisme hos hunder.

Kontraindikasjoner 

Skal ikke brukes hos hunder som har ubehandlet binyreinsuffisiens. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Bivirkninger

Vanligvis relatert til for høye doser, og tilsvarer symptomene på hypertyreoidisme. Gjenopptatt fysisk aktivitet kan avdekke eller forsterke andre problemer, som f.eks. osteoartrose.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Tablettene er smakstilsatte. For å unngå utilsiktet inntak bør tablettene oppbevares utilgjengelig for dyr. Et plutselig økt behov for oksygen til perifert vev, i tillegg til de kronotrope effektene av levotyroksinnatrium, kan utgjøre en farlig belastning på et hjerte som fungerer dårlig, og kan forårsake dekompensering og tegn på kongestiv hjertesvikt. Hunder med hypotyreoidisme som også lider av hypoadrenokortisisme, har nedsatt evne til å metabolisere levotyroksinnatrium, og dermed økt risiko for tyreotoksikose. Hunder med samtidig hypoadrenokortisisme og hypotyreoidisme, bør stabiliseres på behandling med glukokortikoid og mineralkortikoid, før behandling med levotyroksinnatrium, for å unngå å utløse en hypoadrenokortikal krise. Thyreoideatestene bør så gjentas, og deretter anbefales det at levotyroksinbehandling igangsettes gradvis, først med 25% av normal dose, deretter 25% økning hver 14. dag inntil optimal stabilisering nås. Gradvis igangsetting av behandlingen er også anbefalt for hunder med andre samtidige sykdommer, spesielt ved hjertesykdom, diabetes mellitus og nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Interaksjoner 

En rekke legemidler kan svekke bindingen av thyreoideahormoner i plasma eller vev eller kan endre metaboliseringen (f.eks. barbiturater, antacida, anabole steroider, diazepam, furosemid, mitotan, fenylbutazon, fenytoin, propranolol, høye doser av salisylater og sulfonamider). Ved samtidig behandling med andre legemidler, bør egenskapene til disse legemidlene tas i betraktning. Østrogener kan øke behovet for thyreoideahormoner. Samtidig bruk med ketamin kan forårsake takykardi og hypertensjon. Effekten av katekolaminer og sympatomimetika forsterkes ved bruk av levotyroksin. Ved samtidig behandling kan det være nødvendig å øke digitoksindosen hos hunder som tidligere har hatt kompensert kongestiv hjertesvikt. Ved behandling av hypotyreoidisme hos hunder som også har diabetes, anbefales nøye diabeteskontroll. De fleste hunder som får kronisk behandling med høye glukokortikoiddoser daglig, vil ha svært lav eller ikke påviselig serumkonsentrasjon av T4, samt T3-verdier under det normale.

Drektighet/Laktasjon

Sikkerheten er ikke klarlagt hos drektige eller diegivende tisper. Levotyroksin er imidlertid en endogen substans, og thyreoideahormoner er essensielle for fosterutviklingen, spesielt i den første perioden av drektigheten. Hypotyreoidisme under drektighet kan føre til alvorlige komplikasjoner, som fosterdød og dårlig perinatalt utfall. Det kan være nødvendig å justere vedlikeholdsdosen av levotyroksinnatrium under drektighet. Drektige tisper bør derfor undersøkes regelmessig fra befruktning til flere uker etter fødsel.

Dosering 

Anbefalt startdose er 10 µg/kg kroppsvekt peroralt hver 12. time. Pga. varierende absorpsjon og metabolisering, kan doseendring være nødvendig for fullstendig klinisk respons. Innledende dose og administreringshyppighet er kun et utgangspunkt. Behandlingen må i stor grad individualiseres iht. behov. Ved igangsetting av behandling hos hunder <5 kg, bør en kvart 200 μg-tablett gis 1 gang daglig. Slike tilfeller bør følges nøye. Det er hensiktsmessig å overvåke behandlingen ved å måle bunnverdien (rett før administrering) og maksimalverdien (ca. 3 timer etter administrering) av T4 i plasma. Hos hunder som får riktig dose, skal maks. plasmakonsentrasjon av T4 ligge i den øvre del av normalområdet (ca. 30-47 nmol/liter) og bunnverdien bør ligge rett over ca. 19 nmol/liter. Dersom T4-nivået er utenfor dette området, kan levotyroksindosen justeres gradvis med 50-200 µg inntil hunden er klinisk eutyreoid og serumkonsentrasjonen av T4 er innenfor normalområdet. Plasmanivået av T4 kan testes på nytt 2 uker etter at dosen ble endret. Klinisk bedring er imidlertid en like viktig faktor for å bestemme den individuelle doseringen, og dette vil ta 4-8 uker. Når den optimale dosen er oppnådd, kan klinisk og biokjemisk undersøkelse utføres hver 6.-12. måned. Tilberedning/Håndtering: Legg ev. delte tabletter tilbake i den åpnede blisteren og bruk dem innen 4 dager. Administrering: Til oral bruk. Absorpsjonen kan påvirkes av mat. Administreringstidspunkt og om preparatet gis med eller uten mat, bør derfor være konsistent. Tabletten kan deles i 2 eller 4 deler.

Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering kan tyreotoksikose oppstå. Pga. hunders evne til å katabolisere og utskille thyreoideahormoner, er tyreotoksikose en sjelden bivirkning ved lett overdosering. Ved utilsiktet inntak av store mengder kan absorpsjonen reduseres ved induksjon av oppkast og peroral administrering av både aktivt kull og magnesiumsulfat. Overdoser på 3-6 ganger anbefalt startdose i 4 påfølgende uker til friske, eutyreoide hunder, medfører ingen signifikante kliniske tegn som skyldes behandlingen. Etter kronisk overdosering kan det teoretisk sett forekomme kliniske tegn på hypertyreoidisme, som polydipsi, polyuri, pesing, vekttap uten anoreksi, og takykardi/nervøsitet. Dersom slike symptomer forekommer, bør serumkonsentrasjonen av T4 undersøkes for å bekrefte diagnosen, og preparatet seponeres umiddelbart. Når symptomene har avtatt (etter dager-uker), thyreoideadoseringen er undersøkt og dyret er fullstendig restituert, kan behandlingen igangsettes med en lavere dose, under nøye overvåkning.
Se Giftinformasjonens og NMBU Veterinærhøgskolens anbefalinger for hund og katt QH03A A01

Oppbevaring og holdbarhet 

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 26.07.2018


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Forthyron vet., TABLETTER MED SMAK:

StyrkeDyreartPakningVarenrR.gr.1SPC
200 μghund250 stk. (blister)549620CSPC_ICON
400 μghund250 stk. (blister)501053CSPC_ICON

1 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.