Virkestoff: Torasemid
Pakningsvedlegg
PAKNINGSVEDLEGG:
Isemid 1 mg tyggetabletter til hund (2,5 – 11,5 kg)
Isemid 2 mg tyggetabletter til hund (> 11,5 – 23 kg)
Isemid 4 mg tyggetabletter til hund (> 23 – 60 kg)
1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE
Innehaver av markedsføringstillatelse:
Ceva Santé Animale
10 av. De La Ballastière
33500 Libourne
Frankrike
Tilvirker ansvarlig for batchfrigivelse:
Ceva Santé Animale
Z1 Très le Bois
22600 Loudéac
Frankrike
Ceva Santé Animale
Boulevard de la Communication
Zone autoroutière
53950 Louverne
Frankrike
2. VETERINÆRPREPARATETS NAVN
Isemid 1 mg tyggetabletter til hund (2,5 – 11,5 kg)
Isemid 2 mg tyggetabletter til hund (> 11,5 – 23 kg)
Isemid 4 mg tyggetabletter til hund (> 23 – 60 kg)
torasemid
3. DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER)
Hver tyggetablett inneholder:
Virkestoff:
Isemid 1 mg 1 mg torasemid
Isemid 2 mg 2 mg torasemid
Isemid 4 mg 4 mg torasemid
Brune, avlange tyggetabletter som kan deles i to like deler.
4. INDIKASJON(ER)
Til behandling av kliniske symptomer forårsaket av kongestiv hjertesvikt hos hund, inkludert lungeødem.
5. KONTRAINDIKASJONER
Skal ikke brukes ved nyresvikt.
Skal ikke brukes ved alvorlig dehydrering, hypovolemi eller hypotensjon.
Skal ikke brukes samtidig med andre loop-diuretika.
Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene.
6. BIVIRKNINGER
I et klinisk feltforsøk var nedsatt nyrefunksjon, økning i nyreverdier i blod, hemokonsentrasjon og endringer i elektrolyttnivå (klorid, natrium, kalium, fosfor, magnesium, kalsium) svært vanlig.
Følgende kliniske symptomer var vanlige: episodevise gastrointestinale symptomer som oppkast og diare, dehydrering, økt urinering, økt tørst, urinlekkasje, nedsatt appetitt, vekttap og sløvhet.
Andre effekter som er forbundet med den farmakologiske aktiviteten til torasemid ble observert i prekliniske studier ved anbefalt dosering hos friske hunder: tørr munnslimhinne, reversibel økning i serumkonsentrasjon av glukose og aldosteron, redusert urin spesifikk vekt og økt pH i urin.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
Hvis du legger merke til noen bivirkninger, også slike som ikke allerede er nevnt i dette pakningsvedlegget, eller du tror at legemidlet ikke har virket, bør dette meldes til din veterinær.
7. DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER)
Hund.
8. DOSERING FOR HVER MÅLART, TILFØRSELSVEI(ER) OG TILFØRSELSMÅTE
Gis i munnen.
Anbefalt dose ved oppstart og til vedlikehold er 0,13 til 0,25 mg torasemid/kg kroppsvekt/dag gitt én gang daglig.
Ved moderat til alvorlig lungeødem kan dosen om nødvendig økes til en maksimum dosering på 0,4 mg/ kg kroppsvekt/dag én gang daglig.
Doser på 0,26 mg/kg eller høyere skal ikke gis i mer enn 5 dager.
Deretter bør dosen reduseres til anbefalt vedlikeholdsdosering. Det anbefales at hunden undersøkes av veterinær få dager etter dosereduksjon.
Følgende tabell viser dosejusteringsskjemaet innenfor det anbefalte doseområdet på 0,13 til 0,4 mg/kg/dag:
Dosen bør justeres for å ivareta pasientkomfort med hensyn til nyrefunksjon og elektrolyttstatus. Når symptomene på kongestiv hjertesvikt er under kontroll og pasienten er stabil, videreføres behandlingen med laveste effektive dose.
Dette er spesielt viktig dersom langvarig diuretisk behandling med torasemid er nødvendig.
9. OPPLYSNINGER OM KORREKT BRUK
Dersom hunden ikke umiddelbart vil ta tabletten kan den gis sammen med mat eller direkte inn i munnen.
10. TILBAKEHOLDELSESTID(ER)
Ikke relevant.
11. SPESIELLE FORHOLDSREGLER VEDRØRENDE OPPBEVARING
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Dette veterinærpreparatet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Bruk ikke dette veterinærpreparatet etter den utløpsdatoen som er angitt på esken eller blisterpakningen etter «EXP». Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden som er angitt på pakningen.
Eventuelle tablettrester skal oppbevares i blisterpakningen og benyttes ved neste dosering.
For å hindre utilsiktet inntak skal tablettene oppbevares utilgjengelig for dyr.
12. SPESIELLE ADVARSLER
Spesielle advarsler for de enkelte målarter:
Dersom lungeødemet forverres og utvikles til alveolært ødem kan start-/vedlikeholdsdosen økes midlertidig (se avsnitt «Dosering for hver målart, tilførselsvei(er) og tilførselsmåte»).
Spesielle forholdsregler for bruk til dyr:
Ved akuttbehandling av kritisk syke hunder med lungeødem, bør bruk av injeksjonspreparater vurderes før man starter behandling med oralt administrert diuretika.
Nyrefunksjon (måling av urea- og kreatininnivå i blod samt urin protein/kreatinin (UPC)), hydreringsstatus og serumelektrolyttnivå bør kontrolleres jevnlig før og under behandling i henhold til ansvarlig veterinærs nytte/risikovurdering (se pkt. 4.3 og 4.6 i SPC). Ettersom den diuretiske effekt av torasemid kan øke over tid ved gjentatt dosering, særlig ved doser høyere enn 0,2 mg/kg/dag, bør hyppigere monitorering vurderes.
Torasemid bør brukes med forsiktighet ved diabetes mellitus. Det er anbefalt å monitorere blodsukkernivået hos diabetiske dyr før og under behandling. Allerede eksisterende forstyrrelser i elektrolytt- og/eller væskebalansen bør korrigeres før behandling med torasemid.
Ettersom torasemid øker tørsten må hunder som får denne behandlingen alltid ha tilgang til friskt drikkevann.
Ved nedsatt appetitt og/eller oppkast og/eller sløvhet, eller ved justering av behandlingsregime, bør nyrefunksjonen kontrolleres (måling av urea- og kreatininnivå i blod samt urin protein/kreatinin (UPC)).
Effekten av Isemid er dokumentert i et klinisk feltforsøk der det ble brukt som førstelinjepreparat. Overgang fra behandling med et alternativt loop-diuretika til dette veterinærpreparatet er ikke undersøkt, og en slik endring bør bare gjennomføres basert på en nytte/risikovurdering utført av behandlende veterinær.
Veterinærpreparatets sikkerhet og effekt ved bruk hos hunder som veier mindre enn 2,5 kg er ikke undersøkt. Hos disse dyrene skal preparatet kun brukes etter ansvarlig veterinærs nytte/risikovurdering.
Tablettene er smakstilsatt.
Særlige forholdsregler for personen som håndterer veterinærpreparatet
Ved inntak kan dette veterinærpreparatet forårsake økt urinering, tørst og/eller forstyrrelser i mage-
/tarmsystemet og/eller lavt blodtrykk og/eller dehydrering. for å forhindre at barn får adgang til preparatet bør enhver tablettrest føres tilbake til blisterpakningen og deretter til kartongen. Ved utilsiktet inntak, særlig hos barn, søk legehjelp umiddelbart og vis pakningsvedlegget eller etiketten til legen.
Veterinærpreparatet kan føre til allergiske reaksjoner hos personer som er sensitive overfor torasemid. Personer med kjent hypersensitivitet overfor torasemid, sulfonamider eller et eller flere av hjelpestoffene bør unngå kontakt med preparatet. Ved symptomer på en allergisk reaksjon, søk legehjelp umiddelbart og vis pakningsvedlegget til legen.
Vask hendene etter bruk.
Drektighet og diegivning:
Veterinærpreparatet anbefales ikke til bruk under drektighet, diegiving eller til dyr som brukes i avl,
ettersom sikkerheten ikke er undersøkt hos hund. Laboratoriestudier på rotte og kanin har vist skadelig effekt på foster ved doser som er toksiske for mordyret.
Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon:
Samtidig bruk av loop-diuretika og NSAIDs kan føre til redusert natriuretisk respons.
Samtidig bruk av NSAIDs, aminoglykosider eller cefalosporiner kan øke risikoen for nefrotoksisitet og ototoksisitet.
Torasemid kan motvirke effekten av orale blodsukkersenkende preparater. Torasemid kan øke risikoen for allergi mot sulfonamider.
Ved samtidig bruk av kortikosteroider kan effekten av kaliumtap forsterkes.
Samtidig bruk av amfotericin B kan føre til økt risiko for nefrotoksisitet og forverring av elektrolyttforstyrrelser.
Det er ikke rapportert om farmakokinetiske interaksjoner i forbindelse med samtidig bruk av torasemid og digoksin. Hypokalemi kan imidlertid intensivere digoksin-induserte arytmier.
Torasemid kan redusere renal utskillelse av salisylater, som fører til økt risiko for toksisitet. Det bør utvises forsiktighet ved administrering av torasemid sammen med andre sterkt plasmaproteinbundne legemidler. Ettersom proteinbinding fremmer den renale utskillingen av
torasemid, kan redusert binding på grunn av fortrengning av et annet legemiddel være en årsak til redusert diuretisk effekt.
Samtidig administrering av torasemid med andre legemidler som metaboliseres av cytokrom P450- familiene 3A4 (f.eks.: enalapril, buprenorfin, doksysyklin, ciklosporin) og 2E1 (isofluran, sevofluran, teofyllin) kan redusere utskillelsen av disse fra den systemiske sirkulasjonen.
Effekten av legemidler mot høyt blodtrykk, spesielt angiotensinkonverterende enzym (ACE)- hemmere, kan forsterkes ved samtidig bruk av torasemid.
Overdosering (symptomer, førstehjelp, antidoter):
Hos friske hunder som fikk 3 og 5 ganger maksimal dose i 5 dager etterfulgt av 177 daglige administrasjoner på 3 og 5 ganger høyest anbefalte vedlikeholdsdose, ble det observert histopatologiske forandringer i nyrene (interstitiell inflammasjon, dilatasjon av nyretubuli og subkapsulære cyster), i tillegg til effektene som ble observert etter administrering av anbefalt dosering (se avsnitt «Bivirkninger»). Nyreforandringene var fortsatt tilstede 28 dager etter avsluttet behandling. Funn ved mikroskopisk undersøkelse av disse lesjonene tydet på en pågående reparasjonsprosess.
Disse lesjonene kan mest sannsynlig anses som et resultat av den farmakodynamiske effekten (diurese) og var ikke forbundet med tegn på glomerulosklerose eller interstitiell fibrose.
Forbigående forandringer i binyrene i form av minimal til moderat reaktiv hypertrofi/hyperplasi ble observert hos hunder som ble behandlet med opptil 5 ganger den høyeste anbefalte dosen. Disse forandringene var antakelig relatert til høy produksjon av aldosteron. Det ble observert økt konsentrasjon av albumin i serum.
EKG-forandringer (økt P-bølge og/eller QT-intervall) som ikke var forbundet med kliniske symptomer ble observert hos noen dyr etter administrering av 5 ganger høyeste anbefalte dose. Endringer i plasmaelektrolyttnivå kan ikke utelukkes som årsak til disse EKG-forandringene.
Hos noen av de friske hundene som fikk 3 og 5 ganger høyeste anbefalte dose ble det observert redusert appetitt som videre førte til vekttap.
Behandling ved overdosering avgjøres av ansvarlig veterinær og bør baseres på observerte symptomer.
13. SÆRLIGE FORHOLDSREGLER FOR HÅNDTERING AV UBRUKT LEGEMIDDEL, RESTER OG EMBALLASJE
Ubrukt legemiddel, legemiddelrester og emballasje skal kasseres i overensstemmelse med lokale krav.
14. DATO FOR SIST GODKJENTE PAKNINGSVEDLEGG
09.01.2019
Detaljert informasjon om dette veterinærlegemidlet finnes på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (http://www.ema.europa.eu/).
15. YTTERLIGERE INFORMASJON
Pakningsstørrelser
Hver blisterpakning inneholder 10 tabletter pakket i en pappeske.
Alle styrker er tilgjengelige i pakningsstørrelser på 30 og 90 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Farmakodynamiske egenskaper
Torasemid er et loop-diuretikum i klassen pyridin-3-sulfonylurea, også kalt high-ceiling diuretika. Torasemid har en kjemisk struktur mellom loop-diuretika (som furosemid) og Cl--kanalblokkere. Torasemid virker primært i den tykke delen av den oppadstigende grenen av Henles sløyfe. Der interfererer torasemid med Na+-K+-2Cl- -kanalen i den luminale membranen (på urinsiden) og blokkerer aktiv reabsorpsjon av natrium og klorid. Derfor korrelerer den diuretiske aktiviteten av torasemid bedre med utskillelse av torasemid i urinen enn med konsentrasjonen i blodet. Ettersom den oppadstigende grenen av Henles sløyfe er ugjennomtrengelig for vann, vil inhibert transport av Na+ og Cl- fra lumen til interstitium føre til økt konsentrasjon av ioner i lumen. Dette produserer hypertonisitet i nyremargens interstitium. Derved hemmes reabsorpsjonen av vann fra oppsamlingskanalen og volumet av vann på luminalsiden øker.
Torasemid forårsaker en signifikant, doseavhengig økning i urinstrøm og utskillelse av natrium og kalium over nyrene. Torasemid har en kraftigere, mer langtidsvirkende diuretisk effekt enn furosemid.
Farmakokinetiske opplysninger
Etter en intravenøs enkeltdose til hund på 0,2 mg torasemid/kg kroppsvekt var gjennomsnittlig total clearance 22,1 ml/time/kg med et gjennomsnittlig distribusjonsvolum på 166 ml/kg og en gjennomsnittlig terminal halveringstid på ca. 6 timer. Etter oral administrering av 0,2 mg torasemid/kg kroppsvekt er absolutt biotilgjengelighet omtrent 99 % basert på plasmakonsentrasjon-tidsdata og 93
% basert på urinkonsentrasjon-tidsdata.
Fôring fører til signifikant økt AUC0-∞ for torasemid (37 %). Fôring fører også til en mildt forlenget Tmax. Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) er imidlertid omtrent den samme hos fastende og ikke- fastende dyr (henholdsvis 2015 mikrog/l og 2221 mikrog/l). Likeledes er den diuretiske effekten av torasemid omtrent lik under fastende som normale forhold med vanlig fôropptak. Derfor kan legemiddelet gis både med og uten fôr.
Hos hund er graden av plasmaproteinbinding > 98 %.
En stor andel av dosen (ca. 60 %) skilles ut i urinen som uendret morsubstans. Andelen som skilles ut i urin er omtrent den samme hos fastende og ikke-fastende dyr (henholdsvis 61 % og 59 %).
To metabolitter (en dealkylert og en hydroksylert metabolitt) har også blitt funnet i urin. Morsubstansen metaboliseres av de hepatiske cytokrom P450-familiene 3A4 og 2E1, samt i mindre grad av 2C9.
Det er ikke observert akkumulering av torasemid etter gjentatt oral administrering én gang daglig i 10 dager, uansett hvilken dose som er administrert (fra 0,1 til 0,4 mg/kg), selv om en liten supradose- proporsjonalitet kan observeres.