Dexdormostart vet.

Analgetikum og sedativum, α₂-agonist.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml til hund og katt: 1 ml inneh.: Deksmedetomidinhydroklorid 0,5 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), propylparahydroksybenzoat, natriumklorid, natriumhydroksid/saltsyre (til pH justering), vann til injeksjonsvæsker.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent og selektiv α₂-agonist som hemmer utskillelsen av noradrenalin fra noradrenerge nevroner. Sympatisk nevrotransmisjon hindres og bevissthetsnivået reduseres.

Absorpsjon: T_max er 0,6 timer hos hund og 0,24 timer hos katt ved i.m. administrering.

Proteinbinding: >90%.

Fordeling: Vd: Hund: 0,9 liter/kg. Katt: 2,2 liter/kg.

Halveringstid: Hund: 40-50 minutter. Katt: 1 time.

Metabolisme: I lever.

Utskillelse: Primært i urin, i mindre grad i feces.

Indikasjoner

Hund: Ikke-invasive, lett til moderat smertefulle prosedyrer/undersøkelser som krever tvang, sedasjon og analgesi. Ved samtidig bruk av butorfanol, til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer. Premedikasjon før induksjon og vedlikehold av generell anestesi. Katt: Ikke-invasive, lett til moderat smertefulle prosedyrer/undersøkelser som krever tvang, sedasjon og analgesi. Premedikasjon før induksjon og vedlikehold av generell anestesi.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kardiovaskulære lidelser. Alvorlig systemisk sykdom. Skal ikke brukes til døende dyr.

Bivirkninger

Hund: Svært vanlige (≥1/10): Bradykardi, bleke eller cyanotiske slimhinner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lungeødem. Ukjent frekvens: Blodtrykksendringer (vil først økes og deretter gå tilbake til eller under normalt), bradypné, hypotermi, oppkast (5-10 minutter etter injeksjon eller under oppvåkningen), muskeltremor (under sedasjon), hornhinneopasitet (hvis øynene er åpne under sedasjon).
Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Arytmier (brady- og takyarytmier; uttalt sinusbradykardi, 1. og 2. grads AV-blokk, sinusarrest eller -pause, samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser). Ukjent frekvens: Bradypné, takypné, ujevn pust (20-30 sekunders apné etterfulgt av flere raske innåndinger), hypoksi, muskelsammentrekninger eller tremor eller padlende bevegelser, oppspilthet, plutselig opphisselse, forlenget sedasjon, hypersalivasjon, brekninger, oppkast, urinering, erytem.
Når deksmedetomidin brukes som premedikasjon: Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Arytmi (supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og 3. grads AV-blokk). Ukjent frekvens: Arytmi (brady- og takyarytmier; uttalt sinusbradykardi, 1. og 2. grads AV-blokk og sinusarrest), bradypné, takypné, oppkast.
Katt: Svært vanlige (≥1/10): Bradykardi, oppkast (5-10 minutter etter injeksjon eller under oppvåkningen), bleke eller cyanotiske slimhinner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lungeødem. Ukjent frekvens: Blodtrykksendringer (vil først økes og deretter gå tilbake til eller under normalt), bradypné, hypotermi, muskeltremor (under sedasjon), hornhinneopasitet (hvis øynene er åpne under sedasjon).
Når ketamin brukes etter deksmedetomidin (innen et 10 minutters intervall): Svært vanlige (≥1/10): AV-blokk. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hypoksi/nedsatt pulsoksygenering (spesielt de første 15 minuttene av anestesien), hypotermi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Apné. Ukjent frekvens: Bradypné, takypné, ujevn pust, hypoventilering, oppkast, ekstrasystole, nervøsitet.
Når deksmedetomidin brukes som premedikasjon: Svært vanlige (≥1/10): Arytmi (etter i.m. dosering med 40 μg, etterfulgt av ketamin eller propofol). Supraventrikulære premature komplekser, atrial bigemini, sinuspauser, 2. grads AV-blokk, ekstraslag/erstatningsrytme). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Sinusbradykardi (etter i.m. dosering med 40 μg etterfulgt av ketamin eller propofol). Sinusarytmi (etter i.m. dosering med 40 μg etterfulgt av ketamin eller propofol). Supraventrikulær og nodal arytmi, brekninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): AV-blokk grad I (etter i.m. dosering med 40 μg etterfulgt av ketamin eller propofol). Ukjent frekvens: Oppkast, bleke slimhinner, hypotermi.

Rapportering av bivirkninger

Forsiktighetsregler

Bruk til valper <16 uker og kattunger <12 uker er ikke undersøkt. Dyr bør holdes varme ved konstant temperatur både under inngrepet og oppvåkning. 12 timers faste før bruk anbefales, vann kan gis. Etter behandling bør det ikke gis vann eller mat før dyret kan svelge. Uklarhet i hornhinnen kan forekomme under sedasjon. Øynene bør beskyttes med en egnet øyesalve/dråper. Brukes med forsiktighet til eldre dyr. Nervøse, aggressive eller oppspilte dyr bør roes ned før behandling. Hyppig og regelmessig monitorering av respirasjon og hjertefunksjon anbefales. Pulsoksymetri kan være til hjelp. Når deksmedetomidin og ketamin brukes etter hverandre for å indusere anestesi hos katt, bør manuell ventilering være tilgjengelig i tilfelle av respirasjonsdepresjon eller apné. Det anbefales å ha oksygen lett tilgjengelig dersom det mistenkes eller oppdages hypoksemi. Syke og svekkede hunder og katter bør ikke premedisineres med deksmedetomidin før induksjon og vedlikehold av generell anestesi, uten en nytte-/risikovurdering. Bruk av deksmedetomidin til premedikasjon av hund og katt reduserer betraktelig mengde induksjonsmiddel nødvendig for anestesiinduksjon. Følg nøye med på effekten når induksjonsanestetika gis i.v. Behovet for flyktige inhalasjonsanestetika til vedlikeholdsanestesi reduseres. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Preparatet kan forårsake irritasjon i hud og/eller øyne. Unngå kontakt med hud, øyne eller slimhinner, samt selvinjeksjon. Bruk av ugjennomtrengelige hansker anbefales. Ved kontakt med hud eller øyne, skyll med rikelige mengder friskt vann. Fjern tilsølte klær som er i direkte kontakt med huden. Hvis symptomer oppstår, søk legehjelp. Ved utilsiktet oral eksponering eller selvinjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget/etiketten. Ikke kjør bil, da sedasjon og blodtrykksendringer kan forekomme. Dersom gravide skal håndtere preparatet, bør det tas spesielle hensyn for å unngå selvinjeksjon, da uterine kontraksjoner og blodtrykksfall hos fosteret kan oppstå. Personer med kjent overfølsomhet for virkestoffet og/eller parabener, bør håndtere preparatet med forsiktighet. Råd til leger: Absorpsjon kan gi kliniske symptomer, inkl. doseavhengig sedasjon, respirasjonsdepresjon, bradykardi, hypotensjon, munntørrhet, hyperglykemi og ventrikulære arytmier. Respiratoriske og hemodynamiske symptomer bør behandles symptomatisk.

Interaksjoner

Andre CNS-dempende midler forventes å forsterke effekten av deksmedetomidin, dosejustering bør foretas. Antikolinergika bør brukes med forsiktighet sammen med deksmedetomidin. Katt: Etter i.m. administrering av deksmedetomidin 40 μg/kg samtidig med ketamin 5 mg/kg, ble C_max for deksmedetomidin fordoblet uten at T_max ble endret. Gjennomsnittlig t_¹/₂ for deksmedetomidin økte til 1,6 time og AUC økte med 50%. Ketamin10 mg/kg gitt samtidig med deksmedetomidin 40 μg/kg kan gi takykardi.

Drektighet/Laktasjon

Bruk under drektighet og diegiving anbefales ikke, da sikkerhet ikke er klarlagt. Sikkerhet ved bruk er ikke klarlagt hos avlshanner.

Dosering

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig. Hund: Opptil 375 μg/m² i.v. og 500 μg/m² i.m. Premedikasjon: 125-375 μg/m² 20 minutter før anestesiinduksjon. Doseringen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament. Ved bruk som premedikasjon reduseres mengden induksjonsmiddel betraktelig (propofol med ca. 30% og tiopental med ca. 60%), og det kan også gis mindre mengde inhalasjonsanestetika. Gir postoperativ analgesi i 0,5-4 timer.

Hundens vekt	Deksmedetomidin 125 μg/m² i.m./i.v.		Deksmedetomidin 375 μg/m² i.m./i.v.		Deksmedetomidin 500 μg/m² i.m.
(kg)	(μg/kg)	(ml)	(μg/kg)	(ml)	(μg/kg)	(ml)
2-3	9,4	0,04	28,1	0,12	40	0,15
3-4	8,3	0,05	25	0,17	35	0,2
4-5	7,7	0,07	23	0,2	30	0,3
5-10	6,5	0,1	19,6	0,29	25	0,4
10-13	5,6	0,13	16,8	0,38	23	0,5
13-15	5,2	0,15	15,7	0,44	21	0,6
15-20	4,9	0,17	14,6	0,51	20	0,7
20-25	4,5	0,2	13,4	0,6	18	0,8
25-30	4,2	0,23	12,6	0,69	17	0,9
30-33	4	0,25	12	0,75	16	1
33-37	3,9	0,27	11,6	0,81	15	1,1
37-45	3,7	0,3	11	0,9	14,5	1,2
45-50	3,5	0,33	10,5	0,99	14	1,3
50-55	3,4	0,35	10,1	1,06	13,5	1,4
55-60	3,3	0,38	9,8	1,13	13	1,5
60-65	3,2	0,4	9,5	1,19	12,8	1,6
65-70	3,1	0,42	9,3	1,26	12,5	1,7
70-80	3	0,45	9	1,35	12,3	1,8
>80	2,9	0,47	8,7	1,42	12	1,9

I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg) for dyp sedasjon og analgesi: 300 μg/m² i.m. Kombinasjonen gir sedasjon og analgesi i løpet av 15 minutter. Maks. sedativ og analgetisk effekt oppnås innen 30 minutter. Sedasjon varer i minst 120 minutter og analgesi i minst 90 minutter. Spontan oppvåkning skjer innen 3 timer.

	For dyp sedasjon og analgesi med butorfanol
Hundens vekt	Deksmedetomidin 300 μg/m² i.m.
(kg)	(μg/kg)	(ml)
2-3	24	0,12
3-4	23	0,16
4-5	22,2	0,2
5-10	16,7	0,25
10-13	13	0,3
13-15	12,5	0,35
15-20	11,4	0,4
20-25	11,1	0,5
25-30	10	0,55
30-33	9,5	0,6
33-37	9,3	0,65
37-45	8,5	0,7
45-50	8,4	0,8
50-55	8,1	0,85
55-60	7,8	0,9
60-65	7,6	0,95
65-70	7,4	1
70-80	7,3	1,1
>80	7	1,2

Katt: Premedikasjon, sedasjon og analgesi: 40 μg/kg kroppsvekt i.m. (tilsv. 0,08 ml/kg). Ved bruk som premedikasjon reduseres mengden induksjonsmiddel betraktelig (propofol med ca. 50%). Alle anestetika gis til ønsket klinisk effekt. 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt, kan anestesi innledes med i.m. administrering av ketamin 5 mg/kg eller i.v. administrering av propofol til ønsket effekt oppnås.

	Premedikasjon, sedasjon og analgesi
Kattens vekt	Deksmedetomidin 40 μg/kg i.m.
(kg)	(μg/kg)	(ml)
1-2	40	0,1
2-3	40	0,2
3-4	40	0,3
4-6	40	0,4
6-7	40	0,5
7-8	40	0,6
8-10	40	0,7

Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter, og varer i opptil 60 minutter. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol, men tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin. Tilberedning/Håndtering: Proppen bør ikke perforeres >30 ganger. Skal ikke blandes med andre preparater, pga. manglende forlikelighetsstudier. Administrering: Hund: I.v. eller i.m. bruk. Katt: I.m. bruk. Det anbefales å bruke en passende gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder. Preparatet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.

Overdosering/Forgiftning

Atipamezol reverserer effekten av deksmedetomidin raskt, og forkorter oppvåkningsperioden. Dyrene er normalt våkne og kan stå på bena innen 15 minutter. Ved overdosering, eller hvis virkningene av deksmedetomidin blir potensielt livstruende, gis atipamezol. Hund: 10 × startdosen av deksmedetomidin (i μg/kg eller μg/m²), som ved en atipamezolkonsentrasjon på 5 mg/ml tilsvarer samme doseringsvolum som ble gitt av deksmedetomidin, uavhengig av administreringsvei. Katt: 5 × startdosen av deksmedetomidin (i μg/kg). Etter overdosering med tredobbel (3 ×) dose deksmedetomidin gitt sammen med ketamin 15 mg/kg, kan anbefalt dose atipamezol administreres for å reversere effektene av deksmedetomidin. Dosevolumet av atipamezol 5 mg/ml tilsvarer halvparten av mengden deksmedetomidin som ble gitt til katten.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager.

Pakninger

Dexdormostart vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Dyreart	Pakning	Varenr	R.gr.
0,5 mg/ml	hund og katt	10 ml (hettegl.)	191531	C

SPC (preparatomtale)

Dexdormostart vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

31.01.2025

Sist endret: 11.02.2025