INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon: 1 ml inneh.: Rekombinant hepatitt B-virus
overflateantigen (HBsAg) 20 μg, aluminiumhydroksid 0,95
mg, natriumklorid maks. 9 mg, dinatriumfosfatdihydrat 0,98 mg, natriumdihydrogenfosfatdihydrat
0,71 mg, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Profylakse mot hepatitt B-virusinfeksjon forårsaket
av alle kjente undergrupper hos ikke-immune personer. Hvilke grupper
innen befolkningen som skal vaksineres, baseres på offentlige anbefalinger.
Det kan forventes at vaksinen også forebygger mot hepatitt D, da hepatitt
D ikke forekommer i fravær av HBV-infeksjon.
Dosering:
Voksne f.o.m. 16 år og eldre: En dose på 20 μg (1 ml).
Barn t.o.m. 15 år, medregnet
nyfødte: En dose på 10 μg (0,5 ml). Hos barn f.o.m.
11 t.o.m. 15 år kan voksendosen på 20 μg gis som et 2-dose skjema
(ved 0 og 6 måneder) forutsatt at det er lav risiko for hepatitt B-infeksjon
i løpet av vaksinasjonsskjemaet og når det er helt sikkert at begge
dosene vil bli gitt. Dersom disse forutsetningene ikke kan garanteres
(f.eks. pasienter som gjennomgår hemodialysebehandling, reisende til
endemiske områder og nærkontakter til smittede personer), bør 3-dose
skjemaet eller det komprimerte skjemaet for vaksinen med 10 μg/dose
benyttes. Vaksinen gis etter følgende skjema:
| Initialt | Etter 1 måned | Etter 2 måneder | Etter 6 måneder | Etter 12 måneder |
Voksne f.o.m. 16 år og eldre1 | 20 μg | 20 μg | | 20 μg | |
(to ulike skjema kan brukes)2 | 20 μg | 20 μg | 20 μg | | 20 μg |
| | | | | |
Barn t.o.m. 15 år1 | 10 μg | 10 μg | | 10 μg | |
(to ulike skjema kan brukes)2 | 10 μg | 10 μg | 10 μg | | 10 μg |
| | | | | |
Nyfødte av HBsAg-positive
mødre3 | 10 μg | 10 μg | 10 μg | | 10 μg |
(to ulike skjema kan brukes) | 10 μg | 10 μg | | 10 μg | |
| | | | | |
Barn t.o.m. 15 år med nyresvikt | 10 μg | 10 μg | | 10 μg | |
inkl. pasienter som gjennomgår
hemodialysebehandling | | | | | |
(to ulike skjema kan brukes)4 | 10 μg | 10 μg | 10 μg | | 10 μg |
| | | | | |
Pasienter f.o.m. 16 år og
eldre | 40 μg | 40 μg | 40 μg | 40 μg | |
med nyresvikt inkl. pasienter som gjennomgår hemodialysebehandling5 | | | | | |
1Vaksinasjon ved 0, 1 og 6 måneder
gir optimal beskyttelse 7 måneder etter 1. dose og høye antistofftitre. 2Titeret etter 3. dose med 0, 1,
2 og 12 måneders skjemaet er lavere enn etter 0, 1 og 6 måneders skjemaet,
og det bør derfor gis en 4. dose etter 12 måneder for å sikre langtidsbeskyttelse.
Ved forhold der eksponering for HBV nylig har inntruffet, anbefales
vaksinasjon ved 0, 1, 2 og 12 måneder. Første dose vaksine kan gis
sammen med HBIg, men på separate injeksjonssteder. 3Vaksinering ved 0, 1, 2 og 12 måneder
gir raskest immunrespons. Når hepatitt B immunglobulin (HBIg) er tilgjengelig,
bør det gis samtidig med vaksinen på et separat injeksjonssted. 4Erfaringer fra vaksinasjon av voksne
tilsier at en høyere antigendose kan forbedre immunresponsen. Serologisk
testing bør vurderes etter vaksinasjon. 5Vaksinasjonsskjemaet bør ev. justeres
for å sikre at anti-HBs antistofftiteret holder seg over 10 IE/liter.Når en raskere induksjon av beskyttelse er
påkrevd hos voksne, kan et skjema med intramuskulære injeksjoner ved
0, 7 og 21 dager benyttes unntaksvis. I slike tilfeller anbefales
en ekstra dose 12 måneder etter den første dosen.
Boosterdose: Ingen behov for boosterdose hos immunkompetente personer som har
respondert etter gjennomføring av fullstendig primærvaksinasjonsskjema.
Personer med svekket immunforsvar (personer med kronisk nyresvikt,
hemodialysepasienter og hiv-positive) bør imidlertid gis boosterdoser
for å opprettholde et anti-HBs antistofftiter på eller over det aksepterte
beskyttende antistoffnivået på 10 IE/liter. Det anbefales at personer
med svekket immunforsvar testes hver 6-12 måned etter vaksinasjon.
Administrering: Vaksinen gis intramuskulært i deltoidregionen
hos voksne og barn eller anterolateralt i låret hos nyfødte, spedbarn
og småbarn. Vaksinen bør ikke gis intraglutealt eller intradermalt,
da dette kan resultere i lavere immunrespons. Vaksinen kan unntaksvis
gis subkutant til pasienter med trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser.
Må ikke gis intravenøst! Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av komponentene i vaksinen.
Tegn til overfølsomhet etter tidligere vaksinedose. Vaksinering bør
utsettes ved akutt sykdom med høy feber.
Forsiktighetsregler:
Pga. den lange inkubasjonstiden for HBV-infeksjon
er det mulig at en ikke-identifisert infeksjon kan foreligge ved vaksinasjonstidspunktet.
Det er mulig at vaksinen ikke beskytter mot HBV-infeksjon i slike
tilfeller. Vaksinen beskytter ikke mot infeksjoner forårsaket av andre
agens som hepatitt A, hepatitt C og hepatitt E og andre patogener
som er kjent for å gi hepatitt. Nedsatt immunrespons på hepatitt B-vaksiner
er knyttet til en rekke faktorer, blant annet høy alder, mannlig kjønn,
overvekt, røkevaner og hvordan vaksinen gis. Hos personer som responderer
dårlig på vaksinen, kan det vurderes å gi ytterligere doser. Pasienter
med kronisk leversykdom, hiv eller hepatitt C-bærere skal ikke utelukkes
fra vaksinasjon mot hepatitt B. Vaksinasjon anbefales da HBV-infeksjon
kan være alvorlig hos disse pasientene og bør vurderes av legen individuelt
for hver enkelt pasient. hiv-smittede pasienter, hemodialysepasienter
og personer med nedsatt immunforsvar oppnår kanskje ikke adekvat anti-HB
s antistofftiter etter primærvaksinasjon og kan derfor trenge
ytterligere vaksinedoser. Hensiktsmessig medisinsk behandling bør
alltid finnes tilgjengelig i tilfelle en sjelden anafylaktisk reaksjon
skulle oppstå etter administrering av vaksinen. Den potensielle risikoen
for apné og behovet for respiratorisk overvåkning i 48-72 timer bør
vurderes ved primærvaksinasjon av svært premature spedbarn (født ≤28.
uke i svangerskapet) og spesielt for de med en tidligere historie
av respiratorisk umodenhet. Siden fordelene med vaksinasjon er høy
for denne gruppen spedbarn, bør vaksinasjonen gjennomføres og ikke
utsettes.
Interaksjoner:
Samtidig injeksjon av vaksinen og standarddose
HBIg fører ikke til lavere anti-HB
s antistofftitre, forutsatt
at administreringen skjer på ulike injeksjonssteder. Vaksinen kan
gis samtidig med vaksine mot tuberkulose (BCG), hepatitt A, meslinger,
kusma, røde hunder, polio, Haemophilus influenzae type b, difteri,
tetanus og kikhoste, men på ulike injeksjonssteder. Vaksinen kan brukes
som boosterdose eller til å fullføre primærvaksinasjon som ble påbegynt
enten med plasmaderivert vaksine eller med annen hepatitt B-vaksine
fremstilt vha. rekombinant DNA-teknikk.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Effekten av vaksinen på fosterets utvikling
er ikke fastlagt. Vaksinering under graviditet bør derfor kun skje
dersom det er helt nødvendig og fordelen oppveier mulige risikoer
for fosteret.
Overgang i morsmelk: Opplysninger om utskillelse i morsmelk er ikke
tilgjengelig.
Bivirkninger:
Følgende bivirkninger er rapportert fra kliniske
studier med bruk av vaksineformuleringer som inneholdt tiomersal og
tiomersalfrie formuleringer. (Nåværende formulering av Engerix-B inneholder
ikke tiomersal).
Svært vanlige (≥1/10):
Nevrologiske: Hodepine (hos barn). Psykiske:
Irritabilitet. Øvrige: Smerte og rødhet på injeksjonsstedet, utmattelse.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Gastrointestinale symptomer
(som kvalme, oppkast, diaré, magesmerte). Nevrologiske: Tretthet,
hodepine (hos voksne). Stoffskifte/ernæring: Tap av matlyst. Øvrige:
Feber (≥37,5°C), utilpasshet, hevelse på injeksjonsstedet, reaksjoner
på injeksjonsstedet (som indurasjon).
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske:
Svimmelhet. Øvrige: Influensalignende symptomer.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Lymfadenopati. Hud: Urticaria,
kløe, utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Parestesi.
Etter markedsføring: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hjerte/kar: Vaskulitt,
hypotensjon. Hud: Erythema multiforme, angionevrotisk ødem, lichen
planus. Immunsystemet: Anafylaksi, allergiske reaksjoner inkl. anafylaktoide
reaksjoner og serumsykelignende symptomer. Infeksiøse: Meningitt.
Luftveier: Apné hos svært premature spedbarn (≤28 uker av svangerskapet).
Muskel-skjelettsystemet: Artritt, muskelsvakhet. Nevrologiske: Encefalitt,
encefalopati, krampeanfall, paralyse, nevritt (inkl. Guillain-Barrés
syndrom, optisk nevritt og multippel sklerose), nevropati, hypoestesi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Tilfeller av overdosering er rapportert. Bivirkningene
som er rapportert etter overdose er tilsvarende de som rapporteres
etter normal administrering av vaksinen.
Egenskaper:
Klassifisering: Hepatitt B-vaksine.
Virkningsmekanisme:
Vaksinen induserer spesifikke humorale antistoffer
mot HB
s Ag (anti-HB
s). Antistofftitre av anti-HB
s over 10 IE/liter korrelerer med beskyttelse mot HBV-infeksjon.
Beskyttelseseffekt i risikogrupper: Beskyttelse på 95-100% er funnet
hos nyfødte, barn og voksne med risiko for smitte. Beskyttelse på
95% er funnet hos spedbarn født av HB
sAg-positive mødre
ved vaksinering ved 0, 1, 2 og 12 måneder eller ved 0, 1 og 6 måneder
uten samtidig administrering av anti-HB immunglobulin (HBIg) ved fødsel.
Beskyttelse på 98% er funnet ved samtidig administrering av HBIg.
Beskyttelseseffekt hos friske individer: Ved vaksinering etter 0,
1, 6 måneders skjema er beskyttende antistofftiter funnet hos ≥96%
7 måneder etter 1. dose. Ved vaksinering etter 0, 1, 2, 12 måneders
skjema er beskyttende antistofftiter funnet hos 15% 1 måned etter
1. dose, 89% etter 3. dose og 95,8% etter 4. dose. Ved benyttelse
av 0, 7, 21-dagers primærskjema og en 4. dose etter 12 måneder, er
beskyttende antistofftiter funnet hos 65,2% og 76% hhv. 1 og 5 uker
etter fullført primærvaksinasjon, og hos 98,6% 1 måned etter 4. dose.
Ved vaksinering av friske personer i alderen 11 år t.o.m. 15 år med
en dose på 20 μg ved 0 og 6 måneder, er det målt beskyttende antistoffnivåer
hos 11,3% og 26,4% henholdsvis 2 og 6 måneder etter 1. dose, og hos
96,7% 1 måned etter 2. dose.
Oppbevaring og holdbarhet:
2-8°C. Må ikke fryses. Vaksinen destrueres
dersom den har vært utsatt for frost.
Andre opplysninger:
Under lagring kan et hvitt bunnfall og klar,
fargeløs supernatant oppstå. Vaksinen skal ristes godt til en lett
blakket hvit suspensjon før bruk. Før injeksjon inspiseres vaksinen
visuelt for fremmedpartikler og/eller farge. Vaksinen skal destrueres
dersom den ser annerledes ut. Skal ikke blandes med andre vaksiner
i samme sprøyte.
Sist endret: 05.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)