NexGard Spectra
TYGGETABLETTER 9 mg/2 mg til hund 2-3,5 kg: Hver tyggetablett inneh.: Afoksolaner 9,38 mg, milbemycinoksim 1,88 mg, fint soyaprotein, sitronsyremonohydrat (E 330), butylhydroksytoluen (E 321), hjelpestoffer. Biffsmak.
TYGGETABLETTER 19 mg/4 mg til hund >3,5-7,5 kg: Hver tyggetablett inneh.: Afoksolaner 18,75 mg, milbemycinoksim 3,75 mg, fint soyaprotein, sitronsyremonohydrat (E 330), butylhydroksytoluen (E 321), hjelpestoffer. Biffsmak.
TYGGETABLETTER 38 mg/8 mg til hund >7,5-15 kg: Hver tyggetablett inneh.: Afoksolaner 37,5 mg, milbemycinoksim 7,5 mg, fint soyaprotein, sitronsyremonohydrat (E 330), butylhydroksytoluen (E 321), hjelpestoffer. Biffsmak.
TYGGETABLETTER 75 mg/15 mg til hund >15-30 kg: Hver tyggetablett inneh.: Afoksolaner 75 mg, milbemycinoksim 15 mg, fint soyaprotein, sitronsyremonohydrat (E 330), butylhydroksytoluen (E 321), hjelpestoffer. Biffsmak.
TYGGETABLETTER 150 mg/30 mg til hund >30-60 kg: Hver tyggetablett inneh.: Afoksolaner 150 mg, milbemycinoksim 30 mg, fint soyaprotein, sitronsyremonohydrat (E 330), butylhydroksytoluen (E 321), hjelpestoffer. Biffsmak.
Egenskaper
Klassifisering: Afoksolaner er et insekticid og acaricid tilhørende
isoksazolinfamilien. Milbemycinoksim er et antiparasittært endektocid
tilhørende gruppen makrosykliske laktoner, og et fermenteringsprodukt
fra Streptomyces milbemycinicus.
Virkningsmekanisme: Afoksolaner virker som en antagonist på ligandstyrte
kloridkanaler, spesielt de GABA-styrte. Bindes til et distinkt, spesifikt
målsete i insekters GABA-Cl, og blokkerer dermed pre- og postsynaptisk
overføring av kloridioner over cellemembranen. Langvarig hypereksitasjon
gir ukontrollert aktivitet i sentralnervesystemet og død hos insekter/midd.
Selektiv toksisitet overfor insekter/midd i forhold til pattedyr kan
skyldes ulik følsomhet i GABA-reseptorer. Virker på voksne lopper
samt flere flåttarter (Rhipicephalus sanguineus, Dermacentor reticulatus,
D. variabilis, Ixodes ricinus, I. scapularis, Amblyomma americanum
og Haemaphysalis longicornis). Dreper lopper før eggproduksjon og
forebygger derfor kontaminering av husstanden. Kan brukes som del
av en behandlingsstrategi mot dermatitt forårsaket av loppeallergi
(FAD). Milbemycinoksim virker ved å hemme glutamatnevrotransmisjonen
hos virvelløse dyr. Det øker glutamatbinding med påfølgende økt kloridionstrøm
inn i celler. Dette gir hyperpolarisering av den nevromuskulære membran,
som medfører paralyse og død hos parasittene. Virksomt mot flere gastrointestinale
ormer (Toxocara canis, Toxascaris leonina, Ancylostoma caninum, Ancylostoma
braziliense, Ancylostoma ceylanicum, Trichuris vulpis), voksne og
umodne voksne stadier (L5) av fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum)
samt klassisk hjerteorm (Dirofilaria immitis larver).
Absorpsjon: Afoksolaner: Tmax 2-4 timer, biotilgjengelighet
88%. Milbemycinoksim: Tmax 1-2 timer, biotilgjengelighet
81% og 65% for hhv. A3- og A4-formen (20:80).
Fordeling: Vd: Afoksolaner: Ca. 2,6 liter/kg. Milbemycinoksim:
Ca. 2,7 og 2,6 liter/kg for hhv. A3- og A4-formen.
Halveringstid: Afoksolaner: Ca. 2 uker, clearance ca. 5 ml/time/kg.
Milbemycinoksim: Ca. 1,6 dager og 3,3 dager for hhv. A3- og A4-formen.
Clearance ca. 75 ml/time/kg og 41 ml/time/kg for hhv. A3- og A4-formen.
Indikasjoner
Til behandling av loppe- og flåttinfestasjon hos hund når samtidig forebygging av sykdom forårsaket av klassisk hjerteorm (Dirofilaria immitis larver), angiostrongylose (reduksjon i nivå av umodne voksne (L5) og voksne Angiostrongylus vasorum), øyeorm (voksne Thelazia callipaeda) og/eller behandling av gastrointestinal nematodeinfestasjon er indisert. Behandling av loppeinfestasjon (Ctenocephalides felis og C. canis) og flåttinfestasjon (Dermacentor reticulatus, Ixodes ricinus, Ixodes hexagonus, Rhipicephalus sanguineus) hos hund i hhv. 5 uker og 4 uker. Lopper og flått må feste seg til verten og begynne å spise for å bli eksponert for virkestoffet. Behandling av infestasjon med voksne gastrointestinale nematoder av følgende arter: Spolorm (Toxocara canis og T. leonina), hakeorm (Ancylostoma caninum, A. Braziliense og A. ceylanicum) og piskeorm (Trichuris vulpis). Behandling av demodikose (forårsaket av Demodex canis). Behandling av skabb (forårsaket av Sarcoptes scabiei var. canis). Forebygging av sykdom forårsaket av klassisk hjerteorm (Dirofilaria immitis larver) ved månedlig administrering. Forebygging av angiostrongylose (ved reduksjon af infeksjonsnivået av umodne voksne (L5) og voksne stadier av Angiostrongylus vasorum) ved månedlig administrering. Forebygging av etablering av øyeorminfeksjon (thelaziosis) (voksne Thelazia callipaeda øyeorminfeksjon) ved månedlig administrering.Bivirkninger
Mindre vanlige: Oppkast, diaré, letargi, anoreksi og kløe. Disse bivirkningene var vanligvis selvbegrensende og kortvarige. Svært sjeldne: Erytem og nevrologiske symptomer (kramper, ataksi og muskeltremor).Forsiktighetsregler
Lopper og flått må suge blod av verten for å bli eksponert for afoksolaner, og risiko for overføring av parasittbårne sykdommer kan ikke utelukkes. Resistens kan utvikles etter hyppig, gjentatt bruk, og bruk bør baseres på individuell vurdering samt lokale epidemiologiske opplysninger om følsomhet hos målarten, for å begrense fremtidig resistensseleksjon. For å begrense risikoen for resistensseleksjon hos Dirofilaria immitis ved bruk av milbemycin, anbefales det at hunder sjekkes for både sirkulerende antigener og mikrofilarier i blod i begynnelsen av hver sesong. Kun dyr med negativt resultat skal behandles. Behandling av valper <8 uker og/eller hunder <2 kg skal baseres på nytte-/risikovurdering av behandlende veterinær. Ingen terapeutisk effekt overfor adulte Dirofilaria immitis er fastslått. Hunder som bor i eller har vært på reise i områder hvor hjerteorm er endemisk, kan være infiserte med adulte hjerteormer. I slike tilfeller bør hunder >8 måneder testes for infestasjon før de behandles. Basert på veterinærens valg bør infiserte hunder behandles med et adulticid for å fjerne adulte hjerteormer. Ikke indisert til behandling av mikrofilarier. Kan medføre gastrointestinale forstyrrelser hos mennesker ved inntak. Oppbevar tablettene i blisterpakningen til de skal brukes. Ved utilsiktet inntak, spesielt hos barn, søk straks legehjelp og vis pakningsvedlegget/etiketten.Interaksjoner
Milbemycinoksim kan interagere med andre P-gp-substrater (f.eks. digoksin, doksorubicin) og andre makrosykliske laktoner. Samtidig bruk av andre P-gp-substrater kan medføre økt toksisitet.Dosering
Behandlingsplanen bør baseres på diagnose fra veterinær og lokal epidemiologisk situasjon. Loppe- og flåttinfestasjoner samt gastrointestinale nematoder: Kan brukes som del av sesongbasert loppe- og flåttbehandling (erstatte et monovalent loppe- og flåttpreparat) hos hunder diagnostisert med samtidig gastrointestinal nematodeinfestasjon. 1 enkeltbehandling har effekt på gastrointestinale nematoder. Etter behandling av nematodeinfestasjonen bør det fortsettes med loppe- og flåttbehandling med et monovalent preparat. Demodekose: Gis 1 gang i måneden inntil det er bekreftet 2 negative hudavskrap med 1 måneds intervall. Alvorlige tilfeller kan kreve fortsatt månedlig behandling. Det anbefales å behandle ev. underliggende sykdom. Skabb: Behandlingen gis 1 gang i måneden i 2 påfølgende måneder. Klinisk vurdering, inkl. hudavskrap, kan vise behov for fortsatte månedlige behandlinger. Hjerteorm: Dreper Dirofilaria immitis larver ≤1 måned etter overføring med mygg, og skal derfor tilføres regelmessig hver måned av året hvor det finnes vektorer, med oppstart måneden etter 1. forventede myggeksponering. Behandling skal fortsette til 1 måned etter siste myggeksponering. Det anbefales å bruke samme dag/dato hver måned. Ved erstatning av et annet hjerteormforebyggende preparat skal 1. behandling starte samme dato det forrige preparatet skulle vært gitt. I endemiske områder vil månedlig behandling med preparatet redusere infeksjonsnivået av umodne voksne (L5) og voksne Angiostrongylus vasorum i hjerte og lunger. Øyeorm: Månedlig behandling med preparatet forebygger etablering av infeksjon med voksne Thelazia callipaeda øyeorm. Administrering: Gis i en dose på 2,5-5,36 mg/kg av afoksolaner og 0,5-1,07 mg/kg av milbemycinoksim, dvs. 1 tyggetablett av styrken beregnet til hundens kroppsvekt iht. tabell:Hundens vekt | Antall og styrke av tablett som skal gis | ||||
|---|---|---|---|---|---|
9 mg/ | 19 mg/ | 38 mg/ | 75 mg/ | 150 mg/ | |
2-3,5 | 1 |
|
|
|
|
>3,5-7,5 |
| 1 |
|
|
|
>7,5-15 |
|
| 1 |
|
|
>15-30 |
|
|
| 1 |
|
>30-60 |
|
|
|
| 1 |
Overdosering/Forgiftning
Det er ikke sett bivirkninger hos 8 ukers valper etter 6 behandlinger med ≤5 × maks. dose.Sist endret: 20.02.2020
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
19.12.2019
Finn oss på Facebook