Alfax Multidose vet.

Anestetikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hund og katt: 1 ml inneh.: Alfaksalon 10 mg, etanol, klorkresol, benzetoniumklorid, hydroksypropylbetadeks, natriumklorid, vannfri dinatriumfosfat, kaliumdihydrogenfosfat, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Egenskaper

Klassifisering: Generelt anestetikum, nevroaktivt steroid.

Virkningsmekanisme: Primært modulering av kloridiontransport over nevronal cellemembran, indusert ved binding til GABA_A-celleoverflatereseptorer.

Fordeling: Vd 2,4 og 1,8 liter/kg hos hhv. hund og katt.

Halveringstid: Ca. 25 og 45 minutter hos hhv. hund og katt, plasmaclearance hhv. 59 og 25 ml/kg/minutt.

Metabolisme: I lever.

Utskillelse: Sannsynligvis via feces og urin.

Indikasjoner

Til induksjon av generell anestesi før inhalasjonsanestesi.
Som eneste anestetikum til induksjon og vedlikehold av anestesi ved undersøkelser eller kirurgiske prosedyrer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes i kombinasjon med andre i.v. anestetika.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Apné¹. Svært sjeldne (<1/10 000): Hyperaktivitet, vokalisering, bradykardi, hjertestans, kramper, myoklonus, forlenget anestesi, tremor, bradypné. ¹Sett etter induksjon i kliniske studier. Er sett hos hund (44%) og katt (19%), gjennomsnittsvarighet er hhv. 100 og 60 sekunder. Endotrakeal intubering og oksygentilskudd bør derfor anvendes.

Rapportering av bivirkninger

Forsiktighetsregler

Pga. begrensede analgetiske egenskaper skal passende perioperativ analgesi gis når prosedyrene forventes å være smertefulle. Sikkerhet hos dyr <12 uker er ikke klarlagt. Forbigående apné etter induksjon er vanlig, spesielt hos hunder. Endotrakeal intubering og oksygentilskudd bør anvendes. Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig. Spesielt ved høye doser kan doseavhengig respirasjonshemming oppstå. Oksygen og/eller intermitterende assistert ventilasjon bør gis for å motvirke mulig hypoksemi/hyperkapni. Dette er særlig viktig i risikofylte anestesitilfeller og ved anestesi over en lengre tidsperiode. Pasienten bør ha fastet før anestesi. Forsiktighet bør utvises ved nedsatt hjerte- eller respirasjonsfunksjon, og hos hypovolemiske eller svekkede dyr. Ekstra overvåkning anbefales, særlig av respiratoriske parametre hos eldre dyr, eller når det kan foreligge ytterligere fysiologisk belastning pga. tidligere patologi, sjokk eller keisersnitt. Hypoventilasjon kan oppstå, ventilasjon av lungene med oksygen bør vurderes hvis hemoglobinmetningen med oksygen (SpO₂%) faller <90% eller apné vedvarer i >60 sekunder. Hvis hjertearytmi oppdages, er respirasjon med oksygen første prioritet, etterfulgt av passende hjerteterapi eller intervensjon. Under restitusjon bør ikke dyret håndteres eller forstyrres, da dette kan føre til padlende bevegelser, mindre muskelrykninger eller kraftigere bevegelser (som bør unngås, men har ikke klinisk betydning). Restitusjon bør derfor foregå i egnede lokaler og under tilstrekkelig tilsyn. Bruk av et benzodiazepin som eneste premedisinering kan øke sannsynligheten for psykomotorisk eksitasjon. Særlige forholdsregler for personer som håndterer preparatet: Preparatet er et sedativ, utvis forsiktighet for å unngå utilsiktet selvinjeksjon. Bruk fortrinnsvis en nålebeskytter inntil injeksjonstidspunktet. Preparatet kan gi irritasjon hvis det kommer i kontakt med hud eller øyne. Skyll straks med vann.

Interaksjoner

Skal ikke brukes sammen med andre i.v. anestetika. Samtidig bruk av andre CNS-dempende midler forventes å forsterke preparatets dempende effekt, noe som krever opphør av administrering når ønsket anestesidybde er nådd. Bruk av 1 eller flere premedisineringsmidler reduserer ofte påkrevd dose. Premedisinering med α₂-agonister som xylazin og medetomidin kan i betydelig grad øke anestesiens varighet på en doseavhengig måte. For å forkorte restitusjonstiden kan det være aktuelt å reversere virkningen av disse premedisineringsmidlene. Benzodiazepiner bør ikke brukes som eneste premedisinering da kvaliteten på anestesien kan bli suboptimal. Kan brukes sammen med følgende premedisinering: Fentiaziner, antikolinergika, benzodiazepiner, α₂-agonister, opiater, NSAID.

Drektighet/Laktasjon

Drektighet: Skal bare brukes i samsvar med ansvarlig veterinærs nytte-/risikovurdering. Preparatet er sikkert ved induksjon til anestesi ved keisersnitt (se Dosering).

Dosering

Induksjon av anestesi: Dosene er veiledende og baseres på individuell respons.

	Hund		Katt
	Uten premedisinering	Premedisinert	Uten premedisinering	Premedisinert
mg/kg	3	2	5	5
ml/kg	0,3	0,2	0,5	0,5

Gis ved langsom i.v. injeksjon for å minimalisere muligheten for apné. Venekateter lagt inn på forhånd anbefales som beste praksis for anestesiprosedyrer. Doseringssprøyten skal være klargjort med angitt dose. Administrering skal fortsette til veterinæren finner anestesidybden tilstrekkelig for endotrakeal intubering, eller til hele dosen er gitt. Nødvendig injeksjonshastighet kan oppnås ved å gi ¹/₄ av dosen hvert 15. sekund, slik at total dose, hvis nødvendig, er gitt i løpet av 60 sekunder. Hvis intubering ennå ikke er mulig 60 sekunder etter fullført administrering av total induksjonsdose, kan det gis en ytterligere tilsv. dose. Induksjon til anestesi ved keisersnitt: Hund: Hunder i kliniske studier ble ikke premedisinert, en dose på 1-2 mg/kg ble trukket opp (dvs. noe lavere enn vanlig dose 3 mg/kg), og preparatet ble gitt som anbefalt, til oppnådd effekt.
Opprettholdelse av anestesi: Etter induksjon av anestesi kan dyret intuberes og holdes i anestesi med preparatet eller et inhalasjonsanestetikum. Vedlikeholdsdoser kan gis som supplerende boluser eller infusjon ved konstant hastighet. Preparatet er vist trygt og effektivt ved prosedyrer ≤1 time. Dosering må baseres på individuell respons.

	Hund		Katt
	Uten premedisinering	Premedisinert	Uten premedisinering	Premedisinert
Dose for infusjon ved konstant hastighet
mg/kg/time	8-9	6-7	10-11	7-8
mg/kg/minutt	0,13-0,15	0,1-0,12	0,16-0,18	0,11-0,13
ml/kg/minutt	0,013-0,015	0,01-0,012	0,016-0,018	0,011-0,013
Bolusdose for hvert 10. minutt med opprettholdelse
mg/kg	1,3-1,5	1-1,2	1,6-1,8	1,1-1,3
ml/kg	0,13-0,15	0,1-0,12	0,16-0,18	0,11-0,13

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Doseringsintervallet ved gjentatte bolusdoser kan måtte forlenges med >20% eller vedlikeholdsdosen ved i.v. infusjon reduseres >20% når leverens blodforsyning er svært redusert eller ved alvorlig leverskade. Nedsatt nyrefunksjon: Det kan være nødvendig å redusere dosen. Tilberedning/Håndtering: Bør ikke blandes med andre preparater, pga. manglende informasjon. Administrering: Gis i.v., se ovenfor, avhengig om det er induksjon eller opprettholdelse av anestesi.

Overdosering/Forgiftning

Det er vist toleranse for en akutt overdose ≤10 og ≤5 ganger anbefalt dose hos hhv. hund og katt. Disse høye dosene, gitt over 60 sekunder, gir apné og midlertidig reduksjon i gjennomsnittlig arterielt blodtrykk. Reduksjonen er ikke livstruende, og kompenseres ved endringer i hjertefrekvensen. Overdoserte dyr behandles med assistert ventilasjon (hvis nødvendig), fortrinnsvis med oksygen. Restitusjon skjer raskt og uten varige virkninger.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje: 62 dager.

Pakninger

Alfax Multidose vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Dyreart	Pakning	Varenr	R.gr.
10 mg/ml	hund og katt	10 ml (hettegl.)	388560	C
10 mg/ml	hund og katt	20 ml (hettegl.)	067533	C

SPC (preparatomtale)

Alfax Multidose vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

25.08.2025

Sist endret: 24.09.2025