Paracetamol Fresenius Kabi

Analgetikum. Antipyretikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk

Miljørisiko i Norge

N02B E01

Paracetamol

PNEC: 46 μg/liter

Salgsvekt: 242 293,8796 kg

Miljørisiko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 07.02.2019) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Paracetamol 10 mg, cystein, mannitol, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Klar og svakt gul oppløsning. Oppløsningen er iso-osmotisk. pH 5-7.

Indikasjoner

Kortvarig behandling av moderate smerter, spesielt etter kirurgi, og kortvarig behandling av feber, når i.v. administrering er klinisk begrunnet pga. et akutt behov for å behandle smerte eller temperaturforhøyelse og/eller når andre administreringsveier ikke er mulig.

Dosering

Minimumsintervall mellom hver administrering må være minst 4 timer. Det skal ikke gis >4 doser i løpet av 24 timer. 100 ml hettegl. er kun til bruk hos voksne, ungdom og barn >33 kg. 50 ml hettegl. er kun til bruk hos fullbårne nyfødte, spedbarn, småbarn og barn ≤33 kg. Vis forsiktighet ved forskrivning og administrering av preparatet for å unngå feildosering pga. forveksling mellom mg og ml, noe som kan forårsake utilsiktet overdosering og død. Sørg for at riktig dose blir kommunisert og utlevert. Ved utstedelse av resepter, inkluder både total dose i mg og total dose i volum. Pass på å sikre at dosen måles og gis nøyaktig. Det anbefales å bruke en passende oral analgetisk behandling, så snart denne administreringsveien er mulig.

Pasientens vekt	Dose pr. admini- strering	Volum pr. admini- strering	Maks. volum pr. administrering basert på øvre vektgrense i gruppen (ml)^c	Maks. daglig dose^b
≤10 kg^a	7,5 mg/kg	0,75 ml/kg	7,5 ml	30 mg/kg
>10-≤33 kg	15 mg/kg	1,5 ml/kg	49,5 ml	60 mg/kg, ikke overskrid 2 g
>33-≤50 kg	15 mg/kg	1,5 ml/kg	75 ml	60 mg/kg, ikke overskrid 3 g
>50 kg med andre risikofaktorer for levertoksisitet	1 g	100 ml	100 ml	3 g
>50 kg uten andre risikofaktorer for levertoksisitet	1 g	100 ml	100 ml	4 g

^aIngen sikkerhets- og effektdata hos premature nyfødte spedbarn finnes (se SPC). ^bMaks. daglige dose angitt i tabellen gjelder for pasienter som ikke får andre legemidler som inneholder paracetamol, og skal justeres deretter mht. slike legemidler. ^cPasienter som veier mindre vil kreve mindre volum.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Maks. daglig dose skal ikke overstige 3 g (se Forsiktighetsregler) hos voksne med hepatocellulær insuffisiens, kronisk alkoholisme, kronisk feilernæring (lave reserver av hepatisk glutation) eller dehydrering. Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR ≤30 ml/minutt) må minimumsintervallet mellom hver administrering være minst 6 timer.

Tilberedning/Håndtering: Kan fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml opptil 1:10 (1 volumenhet paracetamol 10 mg/ml infusjonsvæske til 9 volumenheter fortynningsvæske). Fortynnet oppløsning skal inspiseres visuelt og skal ikke brukes ved forekomst av opaliserende, synlige partikler eller utfellinger. Kun til engangsbruk. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Ubrukt oppløsning skal kastes.

Administrering: Gis som i.v. infusjon over 15 minutter. Nøye overvåkning er nødvendig, særlig ved infusjonsslutt for å unngå luftemboli. Barn ≤10 kg: Hetteglasset eller posen med infusjonsvæske skal ikke henges som en infusjon, pga. det lave volumet av legemiddel. Volumet som skal administreres trekkes opp av hetteglasset eller posen og fortynnes (se Tilberedning/Håndtering) og gis over 15 minutter. En sprøyte à 5 eller 10 ml skal brukes for å måle opp dosen egnet for barnets vekt. Volumet skal imidlertid aldri overskride 7,5 ml pr. dose, se tabell ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for propacetamolhydroklorid eller noen av innholdsstoffene. Alvorlig hepatocellulær insuffisiens (Child-Pugh >9).

Forsiktighetsregler

Risiko for feilmedisinering: Vis forsiktighet for å unngå feildosering, se Dosering. Samtidig bruk av andre legemidler som inneholder paracetamol eller propacetamolhydroklorid: Se Interaksjoner. Doser større enn anbefalt: Kan gi svært alvorlig leverskade, se Overdosering/Forgiftning. Skal brukes med forsiktighet ved: Unormal leverfunksjon og hepatocellulær insuffisiens (Child-Pugh >9), hepatobiliære sykdommer, Gilbert-Meulengrachts syndrom (familiær ikke-hemolytisk gulsott), alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR ≤30 ml/minutt), kronisk alkoholisme, kronisk feilernæring (små reserver av hepatisk glutation), behandling med total parenteral ernæring (TPN), bruk av enzyminduserende substanser, bruk av hepatotoksiske substanser, til pasienter med genetisk mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (hvor hemolytisk anemi kan oppstå), og ved dehydrering. Påvirkning av laboratorieundersøkelser: Paracetamol kan påvirke tester for urinsyre der det brukes fosforwolframsyre samt tester for blodsukker der det brukes glukose-oksidase-peroksidase.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B E01
Probenecid gir en nesten 2 × reduksjon i paracetamolclearance ved å hemme konjugering med glukuronsyre, og ved samtidig bruk skal reduksjon i paracetamoldosen overveies. Salisylamid kan forlenge t_¹/₂ for paracetamol. Paracetamolmetabolismen er nedsatt ved bruk av enzyminduserende legemidler som rifampicin, barbiturater, TCA og noen antiepileptika (karbamazepin, fenytoin, fenobarbital, primidon). Uventet hepatotoksisitet er sett ved inntak av alkohol eller enzyminduserende legemidler. Samtidig bruk med kloramfenikol kan forlenge virkningen av kloramfenikol. Samtidig bruk med zidovudin øker tendensen til nøytropeni. Samtidig bruk med orale antikonseptiva kan redusere t_¹/₂ for paracetamol. Samtidig bruk av paracetamol (4 g daglig i minst 4 dager) og orale antikoagulantia kan gi små INR-variasjoner, og INR bør monitoreres hyppigere, under og i 1 uke etter avsluttet paracetamolbehandling. Samtidig bruk av andre legemidler som inneholder paracetamol eller propacetamolhydroklorid: Skal unngås pga. overdoseringsrisiko.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: En stor mengde data hos gravide indikerer hverken misdannelser eller føto/neonatal toksisitet. Epidemiologiske studier på nevroutvikling hos barn utsatt for paracetamol i livmoren har ikke gitt entydige resultater. Hvis klinisk nødvendig kan paracetamol brukes under graviditet, men det bør brukes laveste effektive dose i kortest mulig tid og til lavest mulig frekvens.

Amming: Utskilles i morsmelk i små mengder etter oral administrering. Det er ikke rapportert om bivirkninger hos barn som ammes. Kan brukes hos ammende.

Paracetamol

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Agranulocytose, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Generelle
Sjeldne	Malaise
Hjerte
Ukjent frekvens	Takykardi
Hud
Svært sjeldne	Alvorlig hudreaksjon
Ukjent frekvens	Erytem, flushing, kløe
Immunsystemet
Svært sjeldne	Bronkospasme, overfølsomhet (alt fra ukomplisert hudutslett eller urticaria til anafylaktisk sjokk, som krever øyeblikkelig seponering av behandlingen)
Kar
Sjeldne	Hypotensjon
Undersøkelser
Sjeldne	Økte transaminaser

Frekvens	Bivirkning
Sjeldne
Generelle	Malaise
Kar	Hypotensjon
Undersøkelser	Økte transaminaser
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Hud	Alvorlig hudreaksjon
Immunsystemet	Bronkospasme, overfølsomhet (alt fra ukomplisert hudutslett eller urticaria til anafylaktisk sjokk, som krever øyeblikkelig seponering av behandlingen)
Ukjent frekvens
Hjerte	Takykardi
Hud	Erytem, flushing, kløe

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Risiko for leverskade (inkl. fulminant hepatitt, leversvikt, kolestatisk hepatitt, cytolytisk hepatitt) spesielt hos eldre, små barn, ved leversykdom, kronisk alkoholisme, kronisk feilernæring og ved samtidig bruk av enzyminduserende legemidler. I slike tilfeller kan overdosering være fatal.

Symptomer: Oppstår vanligvis innen de første 24 timene og omfatter kvalme, oppkast, anoreksi, blekhet og magesmerter. ≥7,5 g paracetamol som engangsdose til voksne og 140 mg paracetamol/kg til barn som engangsdose gir levercellenekrose, som kan føre til fullstendig og irreversibel nekrose, med hepatocellulær insuffisiens, metabolsk acidose og encefalopati, og etterfølgende koma, i enkelte tilfeller med fatalt utfall. Økte nivåer av levertransaminaser (ASAT, ALAT), laktatdehydrogenase og bilirubin sammen med reduserte protrombinnivåer er sett 12-48 timer etter administrering. Kliniske symptomer på leverskade viser seg normalt etter 2 dager og når maksimum etter 4-6 dager.

Behandling: Umiddelbar sykehusinnleggelse. Før behandling påbegynnes skal paracetamolnivået i plasma måles. Behandlingen omfatter oral eller i.v. administrering av antidotet N-acetylcystein, om mulig innen 10 timer. N-acetylcystein kan imidlertid gi en viss grad av beskyttelse også etter 10 timer, men i slike tilfeller kreves langvarig behandling. Symptomatisk behandling. Leverfunksjonstester skal utføres ved behandlingsoppstart og skal gjentas hver 24. time.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02B E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Eksakt virkningsmekanisme er ikke klarlagt. Sentral og perifer virkning er sannsynlig. Gir smertelindring innen 5-10 minutter etter administrering. Maks. analgetisk effekt oppnås etter 1 time, og effekten varer normalt i 4-6 timer. Gir febernedsettelse innen 30 minutter etter administrering, og effekten varer i minst 6 timer.

Absorpsjon: C_max ved slutten av en 15 minutters i.v. infusjon på 500 mg og 1 g er hhv. ca. 15 µg/ml og 30 µg/ml.

Proteinbinding: Ca. 10%.

Fordeling: Vd: Ca. 1 liter/kg. Signifikante konsentrasjoner (ca. 1,5 µg/ml) er sett i cerebrospinalvæsken 20 minutter etter infusjon av 1 g.

Halveringstid: I plasma: 2,7 timer. Total clearance: 18 liter/time. Hos spedbarn og barn er t_¹/₂ i plasma noe kortere (1,5-2 timer). Hos nyfødte er t_¹/₂ lengre enn hos spedbarn, ca. 3,5 timer. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 10-30 ml/minutt), er utskillelsen noe forsinket med en t_¹/₂ som varierer fra 2-5,3 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever ved konjugering med glukuronsyre og svovelsyre.

Utskillelse: Hovedsakelig renalt. 90% av dosen utskilles i løpet av 24 timer, primært som glukuronid- (60-80%) og sulfatkonjugater (20-30%). <5% utskilles uforandret. Nyfødte, spedbarn og barn opp til 10 år utskiller betraktelig mindre glukuronid- og mer sulfatkonjugater enn voksne. For glukuronid- og sulfatkonjugater er elimineringshastigheten 3 × lavere ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Etter anbrudd: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 24 timer ved romtemperatur. Skal brukes umiddelbart fra et mikrobiologisk synspunkt. Hvis preparatet ikke brukes umiddelbart, er bruker ansvarlig for oppbevaringstid- og betingelser før bruk, som normalt ikke bør overskride 24 timer, med mindre åpning og oppbevaring er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Etter fortynning: Fortynnet oppløsning skal brukes umiddelbart, og skal ikke oppbevares i >6 timer (inkl. infusjonstiden).

Sist endret: 08.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.06.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Paracetamol Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg/ml	10 × 50 ml (hettegl.) 453117	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	147,90	C
10 mg/ml	10 × 100 ml (hettegl.) 054157	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	177,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for levertoksisitet ved stort etanolforbruk. Små til moderate engangsinntak av etanol øker ikke nivået av den levertoksiske paracetamolmetabolitten NAPQI i faretruende grad. Interaksjonsmekanisme Etanol (langtidsbruk) induserer CYP1A2, noe som fører til økt produksjon av den levertoksiske paracetamolmetabolitten NAPQI. Eventuelt også additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienter med stort alkoholforbruk/relegmessig alkoholinntak bør informeres om den økte risikoen for leversakde og opfordres til måtehold med alkohol. Alkoholikere bør tilbys behandling. Legemiddelalternativer NSAID-preparater er ikke nødvendigvis noe godt alternativ hos individer med et høyt/regelmessig alkoholinntak på grunn av den økte risikoen for ventrikkelerosjoner og -blødning. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Edwards R, Oliphant J. Paracetamol toxicity in chronic alcohol abusers – a plea for greater consumer awareness. N Z Med J 1992; 105: 174–5. Zimmerman HJ, Maddrey WC. Acetaminophen (paracetamol) hepatotoxicity with regular intake of alcohol: analysis of instances of therapeutic misadventure. Hepatology 1995; 22: 767–73.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av paracetamol i lever, både til inaktive metabolitter og til den levertoksiske metabolitten NAPQI. Dosetilpasning Selv om effekten av paracetamol kan bli dårligere, bør paracetamoldosen ikke økes tilsvarende, da dette kan medføre økt risiko for levertoksiske effekter. Ved paracetamol-overdosering bør antidot gis ved lavere paracetamoldoser og -konsetrasjoner enn hos pasienter som ikke bruker enzyminduktorer samtidig. Legemiddelalternativer NSAID-preparater kan ev. være et alternativ. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Miners JO, Attwood J, Birkett DJ. Determinants of acetaminophen metabolism: effect of inducers and inhibitors of drug metabolism on acetaminophen’s metabolic pathways. Clin Pharmacol Ther 1984; 35: 480–6. Perucca E, Richens A. Paracetamol disposition in normal subjects and in patients treated with antiepileptic drugs. Br J Clin Pharmacol 1979; 7: 201–6. Prescott LF, Critchley JAJH, Balali-Mood M et al. Effects of microsomal enzyme induction on paracetamol metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1981; 12: 149–53.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av paracetamol i lever, både til inaktive metabolitter og til den levertoksiske metabolitten NAPQI. Dosetilpasning Selv om effekten av paracetamol kan bli dårligere, bør paracetamoldosen ikke økes tilsvarende, da dette kan medføre økt risiko for levertoksiske effekter. Ved paracetamol-overdosering bør antidot gis ved lavere paracetamoldoser og -konsetrasjoner enn hos pasienter som ikke bruker enzyminduktorer samtidig. Legemiddelalternativer NSAID-preparater kan ev. være et alternativ. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Miners JO, Attwood J, Birkett DJ. Determinants of acetaminophen metabolism: effect of inducers and inhibitors of drug metabolism on acetaminophen’s metabolic pathways. Clin Pharmacol Ther 1984; 35: 480–6. Perucca E, Richens A. Paracetamol disposition in normal subjects and in patients treated with antiepileptic drugs. Br J Clin Pharmacol 1979; 7: 201–6. Prescott LF, Critchley JAJH, Balali-Mood M et al. Effects of microsomal enzyme induction on paracetamol metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1981; 12: 149–53.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Isoniazid J04A C01 - Isoniazid J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt metabolisme av paracetamol til den levertoksiske metabolitten NAPQI, mulig risiko for leverskade allerede ved paracetamoldoser på 4 g/dag. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Muligens økt produksjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI på grunn av induksjon av CYP2E1 når konsentrasjonen av ioniazid er synkende/lav, som etter seponering og sent i doseintervallet hos raske acetylatører (ca. 50 % i befolkningen). Obs. at kombinasjon med rifampicin kan øke denne effekten ytterligere. Dosetilpasning Paracetamoldosen bør ikke overstige 3 gram per døgn. Legemiddelalternativer NSAID-preparater kan ev. være et alternativ. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Chien JY, Peter RM, Nolan CM et al. Influence of polymorphic N-acetyltransferase phenotype on the inhibition and induction of acetaminophen bioactivation with long-term isoniazid. Clin Pharmacol Ther 1997; 61: 24–34. Moulding TS, Redeker AG, Kanel GC. Acetaminophen, isoniazid, and hepatic toxicity. Ann Intern Med 1991 114; 431.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av paracetamol i lever, både til inaktive metabolitter og til den levertoksiske metabolitten NAPQI. Dosetilpasning Selv om effekten av paracetamol kan bli dårligere, bør paracetamoldosen ikke økes tilsvarende, da dette kan medføre økt risiko for levertoksiske effekter. Ved paracetamol-overdosering bør antidot gis ved lavere paracetamoldoser og -konsetrasjoner enn hos pasienter som ikke bruker enzyminduktorer samtidig. Legemiddelalternativer NSAID-preparater kan ev. være et alternativ. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Miners JO, Attwood J, Birkett DJ. Determinants of acetaminophen metabolism: effect of inducers and inhibitors of drug metabolism on acetaminophen’s metabolic pathways. Clin Pharmacol Ther 1984; 35: 480–6. Perucca E, Richens A. Paracetamol disposition in normal subjects and in patients treated with antiepileptic drugs. Br J Clin Pharmacol 1979; 7: 201–6. Prescott LF, Critchley JAJH, Balali-Mood M et al. Effects of microsomal enzyme induction on paracetamol metabolism in man. Br J Clin Pharmacol 1981; 12: 149–53.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Liksisenatid A10B J03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroralt inntak av paracetamol. Klinisk konsekvens Forsinket absorpsjon av paracetamol når midlet tas 1-4 timer etter administrasjon av lisexenatid. Interaksjonsmekanisme Forsinket ventrikkeltømming er en forventet farmakologisk effekt av lixisenatid. Monitorering Pasienten bør gjøres oppmerksom på at det tar lengre tid enn vanlig (inntil 2 timer) før paracetamol virker når det inntas de første timene etter administrasjon av lixisenatid. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Lyxumia
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av paracetamol, usikkert hvorvidt konsentrasjonen av den levertoksiske metabolitten NAPQI øker. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av paracetamol i lever til inaktive metabolitter (glukuronider), det er usikkert om metabolismen til den levertoksiske metabolitten NAPQI øker. En kasusrapport med levertoksistet etter oppstart med rifampicin hos en pasient som brukte paracetamol fast er beskrevet, men rifampicin kan også i seg selv forårsake levertoksisitet (hepatitt). Dosetilpasning Selv om effekten av paracetamol kan bli dårligere, bør paracetamoldosen ikke økes tilsvarende, da dette eventuelt kan medføre økt risiko for levertoksiske effekter. Ved paracetamol-overdosering bør antidot gis ved lavere paracetamoldoser og -konsentrasjoner enn hos pasienter som ikke bruker enzyminduktorer samtidig. Legemiddelalternativer Ved mangelfull effekt av paracetamol får andre analgetika overveies. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bock KW, Wiltfang J, Blume R et al. Paracetamol as a test drug to determine glucuronide formation in man. Effects of inducers and of smoking. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 677–83. Manyike PT, Kharasch ED, Kalhorn TF et al. Contribution of CYP2E1 and CYP3A to acetaminophen reactive metabolite formation. Clin Pharmacol Ther 2000; 67: 275–82. Stephenson I, Qualie M, Wiselka MJ. Hepatic failure and encephalopathy attributed to an interaction between acetaminophen and rifampicin. Am J Gastroenterol 2001; 96: 1310–1.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved paracetmoldoser på 3 g/døgn eller mer over flere dager. Klinisk konsekvens Økt effekt av warfarin for paracetamol, økt INR. Ved bruk av paracetamol 1 g x 4 i 3-4 dager øker INR med i gjennomsnitt med 0,5 enheter; ingen klar effekt på INR ved bruk av paracetamol over kortere tid. Det er usikkert hvor tydelig dose-effekt-sammenhengen er: En studie viste at bruk over flere dager gir den samme effekten på INR ved doser på 1,5 g daglig som ved doser på 3 g daglig, mens andre studier har funnet at en høy døgndose av paracetamol gir større økning i INR enn en lav døgndose. Interaksjonsmekanisme Skyldes mest trolig at paracetamol reduserer konsentrasjonen av visse koagulasjonsfaktorer. Legemiddelalternativer Til tross for denne interaksjonen, er det langt sikrere å bruke paracetamol enn å bruke NSAIDs hos pasienter som behandles med warfarin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Gadisseur APA, van der Meer FJM, Rosendaal FR. Sustained intake of paracetamol (acetaminophen) during oral anticoagulant therapy with coumarins does not cause clinically important INR changes: a randomized double-blind clinical trial. J Thromb Haemost 2003; 1: 714–7. Hylek EM, Heiman H, Skates SJ et al. Acetaminophen and other risk factors for excessive warfarin anticoagulation. JAMA 1998; 279: 657–62. Johnsen SP, Sorensen HT, Mellemkjoer L et al. Hospitalisation for upper gastrointestinal bleeding associated with the use of oral anticoagulants. Thromb Haemost 2001; 86: 563–8. Mahé I, Bertrand N, Drouet L et al. Interaction between paracetamol and warfarin in patients: a double-blind, placebo-controlled, randomized study. Haematologica 2006 91; 1621–7. Mahé I, Bertrand N, Drouet L et al. Paracetamol: a haemorrhagic risk factor in patients on warfarin. Br J Clin Pharmacol 2005; 59: 371–4. Shek KLA, Chan L-N, Nutescu E. Warfarin-acetaminophen drug interaction revisited. Pharmacotherapy 1999; 19: 1153–8.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Kloramfenikol J01B A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens I en studie er økt konsentrasjon av kloramfenikol påvist, i en annen studie er nedsatt konsentrasjon påvist. Begge studiene er imidlertid kraftig kritisert på metodologisk grunnlag, og funnene er svært usikre. Andre studier påviser ingen interaksjon. Interaksjonsmekanisme Hvis interaksjonen i det hele tatt eksisterer, er mekanismen ukjent. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Buchanan N, Moodley GP. Interaction between chloramphenicol and paracetamol. BMJ 1979; 2: 307–8. Kearns GL, Bocchini JA, Brown RD et al. Absence of a pharmacokinetic interaction between chloramphenicol and acetaminophen in children. J Pediatr 1985; 107: 134–9. Spika JS, Davis DJ, Martin SR et al. Interaction between chloramphenicol and acetaminophen. Arch Dis Child 1986; 61: 1121–4. Stein CM, Thornhill DP, Neill P et al. Lack of effect of paracetamol on the pharmacokinetics of chloramphenicol. Br J Clin Pharmacol 1989; 27: 262–4.
	Paracetamol N02B E01 Røyking ZV80 AA01 - Tobakksrøyk ZV80 AA02 - Sigarettrøyk ZV80 AA03 - Røyking ZV80 AA04 - Sigarettrøyking ZV80 AA05 - Sigaretter ZV80 AA06 - Sigar ZV80 AA07 - Tobakk Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av paracetamol hos storrøykere (i størrelesesorden 40 sigaretter per dag) sammenliknet med hos de som røyker mindre (inntil 20-35 sigaretter per dag) og ikke-røykere. Mulig økt toksisitet ved paracetamoloverdose hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig kan røyking indusere metabolismen av paracetamol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bock KW, Wiltfang J, Blume R et al. Paracetamol as a test drug to determine glucuronide formation in man. Effects of inducers and of smoking. Eur J Clin Pharmacol 1987; 31: 677–83. Miners JO, Attwood J, Birkett DJ. Determinants of acetaminophen metabolism: effect of inducers and inhibitors of drug metabolism on acetaminophen’s metabolic pathways. Clin Pharmacol Ther 1984; 35: 480–6. Scavone JM, Greenblatt DJ, LeDuc BW et al. Differential effect of cigarette smoking on antipyrine oxidation versus acetaminophen conjugation. Pharmacology 1990; 40: 77–84. Schmidt LE, Dalhoff K. The impact of current tobacco use on the outcome of paracetamol poisoning. Aliment Pharmacol Ther 2003; 18: 979–85.
	Paracetamol N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02B E01 - Paracetamol N02B E05 - Propacetamol N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika Serotonin (5HT3) antagonister A04A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av paracetamol Interaksjonsmekanisme En av paracetamols virkningsmekanismer er foreslått å være stimulering av smertehemmende serotonerge baner i CNS. Det er mulig at denne effekten hemmes av 5-HT3-antagonister. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Pickering G, Loriot M-A, Libert F et al. Analgesic effect of acetaminophen in humans: first evidence of a central serotonergic mechanism. Clin Pharmacol Ther 2006; 79: 371–8.