Rimactan

Sandoz

Halvsyntetisk antibiotikum.

ATC-nr.: J04A B02

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utlevering | Pakninger, priser og refusjon

KAPSLER 150 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.: Rifampicin. 150 mg, resp. 300 mg, lactos., const. q.s. Fargestoff: 150 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 300 mg: Rødt, gult og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Tuberkulose.

Dosering: 

Voksne: <50 kg: 450 mg daglig. ≥50 kg: 600 mg daglig. Spedbarn og barn: 10-20 mg/kg daglig. Maks. daglig dose skal ikke overskride 600 mg. Ved overgang fra intermitterende til daglig behandling skal dosen økes gradvis. 75-150 mg gis første dag, og terapeutisk dose bør nås innen 3-4 dager. Administrering: For å sikre optimal absorpsjon skal rifampicin inntas på fastende mage, dvs. minst ½ time før måltid.

Kontraindikasjoner: 

Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Ikterus. Samtidig bruk av vorikonazol og proteasehemmere, unntatt ritonavir, når det gis full dose eller 600 mg 2 ganger daglig.

Forsiktighetsregler: 

Alle tuberkuløse pasienter må ha forhåndsmålinger av leverfunksjon. Behandling med daglige doser av rifampicin tåles bedre enn intermitterende behandling. «Flu»-syndromet som sees ved intermitterende behandling kan være et forstadium til alvorlige komplikasjoner som trombocytopeni, purpura, hemolytisk anemi, dyspné og astmalignende anfall, sjokk og nyresvikt. Muligheten for å bytte over til daglig behandling bør i tilfelle vurderes. Ved ev. overgang fra intermitterende til daglig dosering eller ved gjenopptakelse av behandlingen etter lengre opphold bør nyrefunksjonen overvåkes nøye. Leverfunksjonsprøver bør utføres under behandlingen, spesielt hos pasienter der man på forhånd kan mistenke leversykdom. Rifampicin må seponeres ved signifikante kliniske endringer i leverfunksjonen. Ved tilstedeværelse av alvorlig leversvikt eller gulsott kan dosen måtte reduseres. Ved langvarig behandling og ved leversykdom, bør blod- og leverfunksjonstester utføres periodevis, og ved «baseline». Må brukes med største forsiktighet og kun på de strengeste indikasjoner til premature og nyfødte spedbarn, da leveren ennå ikke fungerer med full effektivitet. Rifampicin har enzyminduserende egenskaper som kan forsterke metabolismen av endogene substrater, inkl. hormoner fra binyrer og skjoldkjertel, og vitamin D.

Interaksjoner: 

Antacida, opiater, antikolinerge legemidler, ketokonazol og PAS-preparater som inneholder bentonit reduserer biotilgjengeligheten av rifampicin når de gis peroralt samtidig. For å unngå disse interaksjonene bør rifampicin administreres få timer før disse preparatene. Bruk av følgende legemidler samtidig med rifampicin er kontraindisert: Vorikonazol og proteasehemmere, unntatt ritonavir, når det gis full dose eller 600 mg 2 ganger daglig. Bruk av følgende legemidler samtidig med rifampicin anbefales ikke: Nevirapin, simvastatin, p-piller og ritonavir (når de gis i lave doser som en booster kan en markert reduksjon av plasmakonsentrasjonen forekomme). Bruk av følgende legemidler samtidig med rifampicin krever at forsiktighet utvises ved å overvåke spesifikke parametre eller ved klinisk overvåkning: Analgetika (f.eks. metadon, narkotiske analgetika, morfin, etorikoksib, rofekoksib), antiarytmika (disopyramid, meksiletin, kinidin, propafenon, tokainid, lorkainid), antibakterielle midler (f.eks. kloramfenikol, klaritromycin, dapson, doksysyklin, fluorokinoloner, telitromycin, linezolid, p-aminosalisylsyre), antikoagulanter (f.eks. kumariner), antidiabetika, antiepileptika (f.eks. fenytoin, tiagabin, karbamazepin), antisoppmidler (f.eks. flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, vorikonazol, terbinafin), antipsykotika (f.eks. haloperidol, klozapin, aripiprazol), antivirale midler (f.eks. sakinavir, indinavir, efavirenz, amprenavir, nilfinavir, atazanavir, lopinavir, nevirapin, zidovudin), anxiolytika og hypnotika (f.eks. diazepam, benzodiazepiner, buspiron, zopiklon, zolpidem, zaleplon), atovakvon, barbiturater (f.eks. heksobarbital), betablokkere (f.eks. bisoprolol, propranolol, metoprolol, carvedilol (pga. bruk ved hjertesvikt og sin lave terapeutiske margin ved denne indikasjonen)), kalsiumkanalblokkere (f.eks. diltiazem, nifedipin, verapamil, nimodipin, isradipin, nikardipin, nisoldipin), kortikosteroider (addisonpasienter kan utvikle krise, forverring av pemfigus kan forekomme, behandling av kortikosteroidavhengig astma kan vanskeliggjøres eller bli umulig), hjerteglykosider (digitoksin, digoksin), cimetidin, klofibrat, cytotostatika (f.eks. imatinib, gefitinib, irinotecan), diuretika (f.eks. eplerenon), østrogen, progestogener, fexofenadin, hormonantagonister (antiøstrogener f.eks. tamoksifen, toremifen, gestrinon), immunsuppressiver (f.eks. ciklosporin, sirolimus, takrolimus, leflunomid, azatioprin), losartan, imidapril, enalapril, prazikvantel, kinin, selektive 5-HT3-reseptorantagonister (f.eks. ondansetron, tropisetron), statiner metabolisert av CYP 3A4 (f.eks. simvastatin), fluvastatin, systemiske hormonelle p-piller, teofyllin, thyreoideahormoner (f.eks. levotyroksin). Selv om samtidig behandling med isoniazid, pyrazinamid og rifampicin er vanlig og terapeutisk verdifullt, kan det øke risikoen for hepatisk toksisitet. Rifampicin kan forsinke galleutskillelsen av kontrastmiddel brukt ved røntgen av galleblæren.
Vis DRUID-interaksjoner for J04A B02 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter, som indikerer en mulig risiko for humane foster. Data fra et begrenset antall gravide som har brukt preparatet indikerer ikke økt forekomst av misdannelser. Det er ikke tilgjengelig andre relevante epidemiologiske data. Rifampicin gitt i svangerskapets siste uker kan forårsake postnatale blødninger hos mor og barn, noe som nødvendiggjør behandling med vitamin K. Preparatet skal ikke brukes ved graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Rifampicin går over i morsmelk i små mengder, med melk:plasmaforhold på 0,2. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.

Bivirkninger:

Rifampicin kan gi rødlig misfarging av kroppsvæsker og iblant også andre kroppssekreter, f.eks. urin, opphostet slim, tårevæske, feces, spytt, svette. Kan gi permanent misfarging av myke kontaktlinser. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, magesmerter, oppblåsthet. Hud: Rødming, kløe (med eller uten utslett), urticaria. Lever/galle: Asymptomatisk økning i leverenzymer. Nevrologiske: Tretthet, døsighet, hodepine, ørhet, svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Forbigående leukopeni, eosinofili, agranulocytose. Trombocytopeni og trombocytopenisk purpura blir sett hyppigere ved intermitterende behandling enn ved kontinuerlig daglig behandling, der det kun oppstår i svært sjeldne tilfeller. Når rifampicinadministrering fortsetter etter forekomst av purpura, er det rapportert hjerneblødning og død. Hemolyse, hemolytisk anemi. Endokrine: Induksjon av Addison-krise. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, erosiv gastritt, pseudomembranøs kolitt, pankreatitt. Hud: Overfølsomhetsreaksjoner i huden (f.eks. eksfoliativ dermatitt, Lyells syndrom og pemfigoide reaksjoner). Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser. Lever/galle: Introduksjon av porfyri, hepatitt eller gulsott, herunder også levertoksisitet fra kjemoterapeutika, så som isoniazid, som brukes i kombinasjon med rifampicin. Alvorlige livstruende hepatiske reaksjoner som leversvikt og akutt fulminant hepatitt. Dødelig utgang er rapportert. Nevrologiske: Ataksi, mental forvirring, muskelsvakhet. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, nyreinsuffisiens og akutt nyresvikt. Øye: Synsforstyrrelser, eksudativ konjunktivitt. Øvrige: Kollaps, sjokk, ødem. Ukjent: Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon. Muskel-skjelettsystemet: Myopati. Psykiske: Psykose. Øvrige: Hos pasienter som ikke mottar daglig behandling med rifampicin, eller hos pasienter som starter en ny behandling etter et midlertidig avbrudd, kan et influensalignende syndrom («flu»-syndrom) oppstå.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Rød-brun eller oransje misfarging av huden, spytt, tårevæske, svette, feces («red man»-syndrom), kvalme, brekninger, magesmerter, forstørret lever, gulsott, forhøyede leverenzymnivåer, mulig akutt lungeødem, slapphet, omtåkethet, kramper. Behandling: Magetømming sammen med kullsuspensjon via mageslangen, generell behandling for å ivareta vitale funksjoner, diurese, hemodialyse, drenering av galle hvis nødvendig ved nedsatt leverfunksjon. Se Giftinformasjonens anbefalinger J04A B02.

Egenskaper:

Klassifisering: Halvsyntetisk antibiotikum av rifampicingruppen. Baktericid virkning på ekstra- og intracellulært lokaliserte Mycobacterium tuberculosis samt en rekke grampositive mikroorganismer i lave konsentrasjoner og også på gramnegative mikroorganismer i høyere konsentrasjoner. Primær resistens overfor rifampicin hos Mycobacterium tuberculosis er sjelden, og kryssresistens med andre tuberkulostatika forekommer ikke. Virkningsmekanisme: Spesifikk hemning av RNA-syntesen. Absorpsjon: God; maks. plasmakonsentrasjon nås etter 2-3 timer når preparatet tas på fastende mage. Proteinbinding: Ca. 84-91%. Fordeling: Høy vevsaffinitet, rask overgang til de fleste vev og alle kroppsvæsker. Distribusjonsvolum er ca. 1,6 liter/kg hos voksne og 1,1 liter/kg hos barn. Halveringstid: Ca. 3 timer. Doseavhengig. Synker ved langtidsbehandling grunnet enzyminduksjon. Metabolisme: I leveren med det biologisk aktive deacetyl-rifampicin som hovedmetabolitt. Utskillelse: Hovedsakelig via gallen, men også gjennom nyrene. Ved fullstendig bortfall av nyrefunksjonen skjer all utskillelse via gallen.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Kapslene oppbevares <30°C.

Andre opplysninger: 

Mikrobiologiske metoder til bestemmelse av serumkonsentrasjoner, av folsyre og vitamin B12 vil ikke kunne benyttes hos pasienter som behandles med rifampicin. Rifampicin forårsaker midlertidig kompetitiv hemming av bromsulftaleinutskillelsen. For å unngå falskt positivt resultat bør bromsulftaleintesten utføres om morgenen før inntak av rifampicin.

Utlevering: 

Til sykehus. Se Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr, § 4.

Sist endret: 26.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

17.04.2012

  

Rimactan, KAPSLER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
150 mg100 stk. (boks) 519160kr 510,60-SPC
300 mg100 stk. (boks) 457494kr 744,60-SPC