Medrol

Pfizer

Kortikosteroid.

ATC-nr.: H02A B04

  



TABLETTER 4 mg og 16 mg: Hver tablett inneh.: Metylprednisolon 4 mg, resp. 16 mg, laktose 80 mg, resp. 159 mg, sukrose, hjelpestoffer.


Indikasjoner: 

Primært til behandling av akutte lidelser hvor antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes. Allergiske og revmatoide tilstander. Også ved visse kollagenoser og visse hud-, øye-, gastrointestinale-, respiratoriske-, hematologiske- og neoplastiske sykdommer. Enkelte ødematøse tilstander.

Dosering:

Initialdosen kan variere avhengig av sykdommen som behandles og av pasientens respons. Initialdosen bør tilpasses inntil en får en tilfredsstillende respons. Hvis en ikke oppnår tilfredsstillende klinisk respons etter en viss tid, bør pasienten overføres til annen passende terapi. Ved enkelte sykdommer kan en med fordel gi vedlikeholdsdosen som dobbelt dagsdose udelt en gang annen hver dag om morgenen. Revmatiske lidelser: Initialt 4-16 mg. Vedlikeholdsdose: 4-12 mg. Allergiske lidelser: Initialt: 12-40 mg. Vedlikeholdsdose: 4-16 mg. Doseringen bør ofte økes før, under og etter stress-situasjoner. Pasienter bør informeres om at dosen bør økes ved feber. Reduksjon av døgndosen bør skje trinnvis, ikke mer enn 2-4 mg hver 3.-7. dag til lavest mulig vedlikeholdsdose oppnås, eller til terapien helt kan seponeres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosetilpasning nødvendig ved nyresvikt, se Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner: 

Systemiske soppinfeksjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk av levende eller svekkede vaksiner hos immunsupprimerte pasienter.

Forsiktighetsregler: 

Komplikasjoner avhenger av dose og behandlingsvarighet, og nytte-risikovurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle. Lavest mulig effektive dose skal gis. Ved ev. dosereduksjon skal dette gjøres gradvis. Immunosuppressive/infeksiøse: Preparatet kan undertrykke binyrebarkfunksjonen og medføre fare for insuffisiens ved for rask seponering, spesielt etter langtidsbehandling. Ved stress kan dette føre til livstruende situasjoner, og seponering bør bare forekomme etter forutgående reduksjon av dosen. Øk dosering av hurtigvirkende kortikosteroider før, under og etter uvanlige stressituasjoner hos pasienter som behandles med kortikosteroider. Preparatet kan øke mottakeligheten for infeksjoner, maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. F.eks. kan vannkopper og meslinger få et mer alvorlig, og av og til dødelig utfall hos ikke-immuniserte barn og voksne som bruker kortikosteroider. Pasienten bør derfor observeres nøye, og antibakteriell behandling innsettes ved infeksjon. Brukes med stor forsiktighet ved kjente eller mistenkte parasittære infeksjoner som f.eks. rundorm (Strongyloides). Kortikosteroidindusert immunsuppresjon kan føre til Strongyloides hyperinfeksjon med stor spredning av larver, ofte fulgt av alvorlig enterokolitt og potensielt dødelig gramnegativ septikemi. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Kaposis sarkom er sett, og seponering av behandlingen kan gi klinisk remisjon. Bruk ved septisk sjokk er omstridt, se SPC. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Sjeldne tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er sett ved parenteral behandling. Nødvendige forholdsregler bør tas før administrering, spesielt ved tidligere kjent allergi. Endokrine: Langtidsbehandling med kortikosteroider kan hemme HPA-aksen (sekundær binyrebarksvekkelse). Grad og varighet av binyrebarksvekkelse varierer hos den enkelte pasient, og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering, samt behandlingsvarighet. Binyrebarksvikt kan minimaliseres ved å gi dobbel dagsdose 1 gang annenhver morgen. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan i tillegg oppstå ved rask seponering, men kan reduseres ved gradvis dosenedtrapping. Denne typen relativ svekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering. Hormonbehandling bør derfor gjenopptas dersom det oppstår stressituasjoner i løpet av perioden. Salt og/eller et mineralkortikoid bør gis samtidig, da utskillelsen av mineralkortikoider kan være svekket. Ved brå seponering av glukokortikoider kan et steroid-seponeringssyndrom oppstå, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvekkelse. Syndromet gir symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap og/eller hypotensjon. Unngås ved Cushings syndrom, da glukokortikoider kan utløse eller forverre tilstanden. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Langtidsbehandling kan øke blodglukose, forverre eksisterende diabetes og disponere for diabetes mellitus. Pasienter med diabetes kan få økt behov for insulin eller perorale blodsukkersenkende medisiner. Psykiske: Psykiske forstyrrelser kan opptre (varierende fra eufori, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer og alvorlig depresjon, til åpenbare psykotiske manifestasjoner). Emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser forverres. Potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå, vanligvis i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste reaksjonene forsvinner etter dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. De bør også være oppmerksomme på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosereduksjon/seponering. Nevrologiske: Gis med forsiktighet til pasienter som lider av krampeanfall og hos pasienter med myasthenia gravis. Øye: Brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær herpes simplex, pga. mulig corneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre subkapsulær katarakt (grå stær), nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus, eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med mulig skade på synsnerven. Mulighet for økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner. Sentral serøs chorioretinopati, som kan føre til netthinneavløsning, har forekommet. Hjerte/kar: Pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan være disponert for kardiovaskulære tilleggseffekter grunnet bivirkninger som dyslipidemi og hypertensjon, ved langtidsbruk av høye doser. Risikoreduksjon og ytterligere hjerteovervåkning kan være nødvendig. Lav dose og alternerende dosering kan redusere forekomsten av komplikasjoner. Systemiske kortikosteroider bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, og kun hvis strengt nødvendig ved hjertesvikt. Gastrointestinale: Kan maskere symptomer på magesår, slik at perforasjon eller blødning kan oppstå uten betydelig smerte. Brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt dersom det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktiv eller latent magesår. Lever/galle: Høye doser kan føre til akutt pankreatitt. Kortikosteroider vil ha en forsterket effekt hos pasienter med cirrhose. Muskel-skjelettsystemet: Akutt myopati er sett ved høye doser, spesielt hos pasienter med nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks. myasthenia gravis), eller hos pasienter som får samtidig behandling med antikolinergika (som nevromuskulære blokkere, f.eks. pankuron). Dette kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og kan gi kvadriparese. Forhøyet kreatinkinase kan oppstå. Klinisk bedring eller opphør av symptomene kan ta uker eller år etter seponering. Langvarig bruk av høye doser glukokortikoider kan føre til utvikling av osteoporose. Nyre/urinveier: Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Moderate eller høye doser kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og væskeretensjon, samt økt utskillelse av kalium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Kortikosteroider gir økt utskillelse av kalsium. Høye doser skal ikke brukes til behandling av hodetraumer. Barn: Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig bruk. Veksthemming kan forekomme hos barn på langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser. Slik behandling skal kun brukes dersom strengt nødvendig. Bivirkningene kan vanligvis unngås eller minimaliseres ved dosering annenhver dag, med dobbel dagsdose. Spedbarn og barn som er under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt. Øvrige: Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta preparatet pga. innehold av laktose. Pasienter med feokromocytom har økt risiko for hypertensiv krise. Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser eller tretthet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner: 

Metylprednisolon er et cytokrom P-450-enzym (CYP)-substrat, og metaboliseres hovedsakelig via CYP 3A4. Ved samtidig bruk av CYP 3A4-hemmere (f.eks. isoniazid, aprepitant, fosaprepitant, itrakonazol, ketokonazol, diltiazem, etinyløstradiol, noretindron, grapefruktjuice, ciklosporin, klaritromycin, erytromycin, troleandomycin, hiv-proteasehemmere som indinavir og ritonavir) bør metylprednisolondosen titreres for å unngå steroidtoksisitet. Samtidig administrering av CYP 3A4-induktorer (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, johannesurt) kan nødvendiggjøre doseøkning av metylprednisolon for å oppnå ønsket resultat. Ved samtidig bruk av andre CYP 3A4-substrater, kan hepatisk clearance av metylprednisolon påvirkes, med påfølgende behov for dosejustering. Bivirkninger som sees ved bruk av hvert enkelt legemiddel separat vil kunne ha en høyere forekomst ved samtidig administrering. Koagulasjonsparametere bør monitoreres ved samtidig bruk av perorale antikoagulantia. Kortikosteroider kan påvirke effekten av antikolinergika. Høydose NSAIDs kan gi økt forekomst av GI-blødninger og -sårdannelse. Samtidig bruk av acetylsalisylsyre kan føre til økt risiko for salisylattoksisitet ved seponering av metylprednisolon. Samtidig bruk av kaliumsparende midler (diuretika) samt amfotericin B, xantiner eller beta2-agonister kan gi økt risiko for hypokalemi. Aminoglutetimidindusert binyrebarksuppresjon kan gi ytterligere endokrine forandringer ved langvarig bruk av glukokortikoider. Steroider kan gi redusert effekt av antikolinesteraser ved myasthenia gravis. Dosejustering ved samtidig bruk av antidiabetika kan være nødvendig, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivået.
Vis interaksjoner for H02A B04

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Går over i placenta. Ingen økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Langvarig behandling med kortikosteroider hos gravide har vist redusert fødsels- og placentavekt, risiko for katarakt og/eller binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Ingen kjent effekt på fødselsveer eller forløsning. Amming: Går over i morsmelk. Metylprednisolon kan hemme vekst og forstyrre endogen glukokortikoidproduksjon hos spedbarn som ammes. Amming frarådes. Fertilitet: Ukjent. Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser og amenoré er rapportert etter behandling. Menn: Langvarig behandling kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædceller), men endring i fertilitet er ikke rapportert. Nytte/risiko av behandlingen vurderes.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse, binyrebarkatrofi. Gastrointestinale: Magesår (med mulig perforasjon og blødning). Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hudatrofi, akne. Infeksiøse: Infeksjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, veksthemming. Psykiske: Affektive forstyrrelser (inkl. depresjon og eufori). Stoffskifte/ernæring: Væske- og natriumretensjon. Undersøkelser: Hypokalemi. Øye: Bakre subkapsulære katarakter. Øvrige: Svekket sårtilheling. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Økt koagulasjonstendens kan gi trombosekomplikasjoner. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Endokrine: Nedsatt hypofysefunksjon, steroid-seponeringssyndrom. Gastrointestinale: Tarmperforasjon, magesår, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, oppblåst mage, øsofagitt, magesmerte, diaré, dyspepsi, kvalme. Hjerte/kar: Hjertesvikt (hos mottakelige pasienter), hypotensjon. Hud: Erytem, angioødem, kløe, urticaria, ekkymose, petekkier, utslett, hirsutisme, hyperhidrose, striae. Immunsystemet: Hypersensitivitet (legemiddelindusert), inkl. anafylaktisk og anafylaktoid reaksjon. Nedsatt respons på hudtester. Infeksiøse: Opportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose). Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser. Luftveier: Hikke. Muskel-skjelettsystemet: Patologiske frakturer, osteonekrose, muskelatrofi, nevropatisk artropati, myopati, osteoporose, artralgi, myalgi. Nevrologiske: Kramper, godartet økt intrakranielt trykk (med papillødem), hukommelsestap, kognitive forstyrrelser, svimmelhet, hodepine, epidural lipomatose. Psykiske: Psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og forverring av schizofreni). Psykotisk oppførsel, affektive forstyrrelser (inkl. økt sårbarhet, psykologisk avhengighet, selvmordstanker), psykiske forstyrrelser, personlighetsforandringer, humørsvingninger, forvirring, unormal oppførsel, angst, søvnløshet, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemisk alkalose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum). Diabetes mellitus kan forverres og latent diabetes bli manifest, økt appetitt (som kan føre til vektøkning), hyperglykemi, glukosuri. Undersøkelser: Økt intraokulært trykk, redusert karbohydrattoleranse, økning i ALAT/ASAT/alkalisk fosfatase, økt kalsium i urinen. Øre: Vertigo. Øye: Glaukom, eksoftalmus, sentral serøs chorioretinopati. Øvrige: Utmattelse, utilpasshet. Senerupturer, spesielt i akillessenen. Kompresjonsfrakturer i virvler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Sjeldne tilfeller av akutt toksisitet og/eller død. Frekvente, gjentatte doser (daglig eller flere ganger pr. uke) over en lengre periode kan resultere i en Cushingoid tilstand. Bradyarytmier er observert etter i.v. administrering av høye doser. Behandling: Støttende og symptomatisk behandling bør gis. Kan utskilles ved hemodialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger for metylprednisolon: Glukokortikoider H02A B.

Egenskaper:

Klassifisering: Syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Har større antiinflammatorisk effekt enn prednisolon og minst 5 ganger hydrokortisonets glukokortikoide effekt. Samtidig er den mineralkortikoide (saltretinerende) og væskeretinerende effekten minimal. Virkningsmekanisme: Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever. Varighet av den biologiske effekten er ca. 11/2 døgn. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 1,5-2,3 timer. Biologiske tilgjengelighet 82-89%. Proteinbinding: Ca. 77%. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum ca. 1,4 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1,8-5,2 timer. Total clearance: Ca. 5-6 ml/minutt/kg. Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP 3A4. Hovedmetabolittene er 20α-hydroksymetylprednisolon og 20β-hydroksymetylprednison. Kan også være substrat for ABC- (ATP-bindende kassett) transportører, p-glykoprotein. Utskillelse: Hovedsakelig via urinen som frie og konjugerte metabolitter, noe også i feces og galle.

Sist endret: 24.03.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

06.01.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Medrol, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
4 mg100 stk. (glassbeholder) 174284
Byttegruppe
162,70CH02AB04_2SPC_ICON
16 mg50 stk. (glassbeholder) 499772
Byttegruppe
244,70CH02AB04_2SPC_ICON

1 Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

2 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

3Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. Det kan søkes om Individuell refusjon for pakninger som ikke har forhåndsgodkjent refusjon.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

Abscess (Verkebyll): Byll fylt med puss.

Absorpsjon: Opptak av stoffer i kroppen. Legemidler må absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan bl.a. skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Agonist: Et stoff som har egenskapen å påvirke, slik at noe forandres. I legemiddelsammenheng menes et legemiddel som kan forsterke eller påvirke visse aktiviteter som skjer i kroppens celler. Dette gjør legemiddelet ved å binde seg til noe i eller på en celle som kalles reseptor. Når legemiddelet er bundet til bindingsstedet (reseptoren) påvirkes eller forsterkes en aktivitet i cellen.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Akne eller acne vulgaris. Den vanlige formen for kviser.

ALAT (Alaninaminotransferase): Et enzym som blant annet finnes i lever og muskel. Ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse, stiger ALAT i blodet. Mengden ALAT kan finnes ved å ta en blodprøve og verdien kan brukes for å stille diagnoser.

Alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodet pH stiger over 7,45.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning): Når menstruasjonen uteblir i flere måneder.

Angioødem: Opphovning i huden, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Angioødem kan forekomme ved allergi, men også f.eks. varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Noen ganger oppstår angioødem ved legemiddelbruk.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

ASAT (Aspartataminotransferase): Aspartataminotransferase er et enzym som hovedsakelig fins i lever- og hjerteceller. Forhøyede nivåer av enzymet i blodet kan sees hos pasienter med en skadet lever eller hjerte.

Binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

Cirrhose: Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoiderfra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, sukkersyke, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP (Cytokrom P-450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med ev. overflødig vann. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk. De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt: Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

Dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Erytem: Diffus rødhet i huden.

Eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoid (Kortikosteroid): Glukokortikoider/kortikosteroider er såkalte steroidhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. De påvirker blant annet stoffskifte og betennelse. Glukokortikoider fins også som medisin, og brukes blant annet mot astma.

Glukosuri: Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Hiv: Hiv står for humant immunsviktvirus, et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

Hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperhidrose (Overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk.

Immunsuppressiv: Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Osteoporose (Benskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Petekkier: Små punktformede hudblødninger.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.