MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml til katt: 1 ml inneh.: Itrakonazol 10 mg, sorbitol 70% (ikke-krystalliserende oppløsning), propylenglykol, karamell, sakkarinnatrium, natriumhydroksid, konsentrert saltsyre, hydroksypropyl-b-syklodekstrin, renset vann. Kirsebærsmak.


Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk bredspektret triazolantimykotikum med høy aktivitet mot dermatofytter (Trichophyton spp., Microsporum spp.), sopp (Candida spp., Malassezia spp.), forskjellige dimorfe sopper, zygomycetes og eumycetes (ekskl. Aspergillus spp.).
Virkningsmekanisme: Hemmer soppens ergosterolsyntese, påvirker enzymfunksjonen og gir defekter i cellemembranen.
Absorpsjon: Cmax nås ca. 2 timer etter en enkeltdose på 5 mg​/​kg.
Proteinbinding: >99 %.
Halveringstid: Ca. 12 timer etter enkeltdose på 5 mg​/​kg, øker til 36 timer etter administrering av 5 mg/kg​/​dag i 1 uke.
Utskillelse: Primært via feces.

Indikasjoner 

Katt: Dermatofytose forårsaket av Microsporum canis.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Svekket lever- eller nyrefunksjon. Drektige eller lakterende hunnkatter.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1​/​10): Oppkast, diaré, anoreksi, salivasjon, nedstemthet og apati. Disse er vanligvis milde og forbigående. Svært sjeldne (<1/10 000): Forbigående økning i leverenzymer (er svært sjeldent satt i sammenheng med gulsott). Hvis det utvikles kliniske tegn som tyder på leverdysfunksjon, skal behandlingen avbrytes umiddelbart.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Noen dermatofytosetilfeller er vanskelige å kurere, spesielt når det gjelder katterier. Behandlede katter kan fortsatt smitte andre katter med M. canis, såfremt de ikke er mykologisk helbredet. Det anbefales derfor at en minimerer risikoen for ny infeksjon eller infeksjonsspredning ved å holde friske dyr (inkl. hunder) helt atskilt fra dyr som er under behandling. Rengjøring og desinfisering av omgivelsene med passende fungicide produkter anbefales sterkt, særlig når det gjelder problemer i en gruppe. Ved pelsklipping hos infiserte katter skal veterinær rådføres først. Nedklipping av pels anses som nyttig fordi det fjerner infiserte hår, stimulerer ny pelsvekst og gir raskere bedring. Det er sterkt anbefalt at pelsklippingen utføres av veterinær. I tilfeller med begrensede lesjoner kan klippingen begrenses til selve lesjonen, men i tilfeller av generell dermatofytose anbefales nedklipping av hele pelsen. En bør være forsiktig slik at huden under pelsen ikke skades under klipping. Bruk av engangs beskyttelsestøy og -hansker anbefales ved klipping av smittede dyr. Klippingen skal foregå i et rom med god ventilasjon, som også kan desinfiseres etterpå. Hårene skal kastes på forsvarlig måte og alle instrumenter, klippemaskiner osv. desinfiseres. Behandling av dermatofytose skal ikke begrenses bare til infiserte dyr, men bør også inkludere desinfeksjon av omgivelsene med passende fungicide produkter, ettersom sporer av M. canis kan overleve i miljøet i opptil 18 måneder. Andre tiltak, som f. eks. hyppig støvsuging, desinfeksjon av kammer, børster o.l. samt fjerning av alt potensielt kontaminert materiale som ikke kan desinfiseres, vil minimere risiko for ny infeksjon eller smittespredning. Desinfeksjon og støvsuging bør fortsette i lengre tid etter at katten er klinisk frisk, men støvsuging bør begrenses til flater som ikke kan rengjøres med en fuktig klut. Alle andre steder skal rengjøres med fuktig klut. Enhver klut som er brukt til rengjøring skal vaskes og desinfiseres eller kastes, og den brukte støvsugerposen skal også kastes. Forholdsregler for å forhindre innføring av M. canis i grupper av katter kan bl. a. være isolasjon av nye katter og katter som kommer tilbake fra utstillinger eller avl, ikke ta imot besøk og periodisk overvåkning med Woods lampe eller dyrking for å undersøke om M. canis er tilstede. I refraktære tilfeller må muligheten for underliggende sykdom vurderes. Resistens: Hyppig og gjentatt bruk av antimykotiske midler kan ofte føre til resistens ovenfor antimykotiske stoffer av samme klasse. Øvrige: Katter med dermatofytose som i tillegg har nedsatt allmenntilstand og​/​eller tilleggssykdommer eller immunrespons kan være mer følsomme for ev. bivirkninger og disse skal overvåkes nøye. Oppstår en alvorlig bivirkning, skal behandlingen seponeres og støttebehandling (væsketerapi) om nødvendig gis. Det er svært viktig å overvåke leverenzymer hos dyr som viser tegn på leverdysfunksjon. Katter med hjertesykdom overvåkes nøye og behandlingen seponeres ved kliniske tegn til forverring. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Dersom en mistenkelig lesjon skulle forekomme hos menneske skal lege konsulteres. M. canis dermatofytose er en zoonose. Derfor skal det brukes latekshansker ved all pelsklipping hos infiserte katter, håndtering av katten under behandling og ved vask av sprøyten. Vask hender og annen eksponert hud etter bruk. Ved utilsiktet kontakt med øynene skal det skylles grundig med vann. Ved smerte eller irritasjon søk medisinsk hjelp. Ved utilsiktet inntak skal munnen skylles med vann.

Interaksjoner 

Oppkast, lever- og nyresykdommer ble sett etter samtidig behandling med cefovecin. Symptomer som manglende koordinasjon, manglende avføring og dehydrering ble sett etter samtidig behandling med tolfenaminsyre. Samtidig bruk med disse medisinene, uten data om kattene, bør unngås. I fravær av data, skal samtidig bruk med følgende legemidler unngås: I humanmedisinen er det sett interaksjoner mellom itrakonazol og visse andre legemidler, som et resultat av interaksjoner med cytokrom P450 og P-glykoproteiner. Dette kan gi økte plasmakonsentrasjoner av f.eks. oral midazolam, ciklosporin, digoksin, kloramfenikol, ivermektin eller metylprednisolon, noe som i sin tur kan forlenge varigheten av både effekter og bivirkninger. Itrakonazol kan gi økt serumnivå av orale antidiabetika, noe som kan gi hypoglykemi. Noen legemidler, f.eks. barbiturater eller fenytoin, kan øke metaboliseringshastigheten av itrakonazol, noe som vil redusere biotilgjengeligheten og dermed redusere effekten. Itrakonazol trenger et surt miljø for å kunne absorberes maksimalt; samtidig bruk av antacida vil derfor gi en markert reduksjon i absorpsjonen. Samtidig bruk av erytromycin kan øke plasmakonsentrasjonen av itrakonazol. Samtidig bruk med kalsiumantagonister kan ha en additiv negativ inotrop effekt på hjertet.

Drektighet​/​Laktasjon

Skal ikke brukes til drektige og lakterende hunnkatter. Misdannelser og fosterresorpsjon har forekommet i overdosestudier på laboratoriedyr.

Dosering 

Daglig oral dose er 0,5 ml/kg​/​dag (5 mg/kg​/​dag) i 7 dager, etterfulgt av 7 dager uten behandling. Samme regime gjentas 2 ganger. I tilfeller hvor det fortsatt er vekst ved dyrking 4 uker etter avsluttet behandling, skal behandlingen gjentas en gang til med samme regime angitt ovenfor. Dersom slike katter også har immunsuppressiv sykdom skal dette behandles i tillegg. Tilberedning​/​Håndtering: Doseringssprøyten har graderinger pr. 0,1 kg kroppsvekt. Fyll sprøyten ved å dra i stempelet til kattens korrekte kroppsvekt vises. Til kattunger <0,5 kg bør det brukes en 1 ml-sprøyte og anbefalt dose skal ikke overskrides. Administrering: Gis oralt med vedlagte doseringssprøyte. Bør gis mellom måltidene. Sprøyte væsken sakte og forsiktig inn i munnen, se pakningsvedlegget. Pass på at katten svelger preparatet.

Overdosering​/​Forgiftning

Etter 5 × anbefalt dose gjennom 6 uker kunne følgende reversible bivirkninger konstateres: Lurvet pels, minsket matinntak, redusert kroppsvekt, og det ble sett en liten økning i segmenterte nøytrofile og en liten nedgang i lymfocytter. 3 × anbefalt dose gjennom 6 uker har ikke vist kliniske bivirkninger. Reversible forandringer i serumparametre (økt ALAT, ALP, bilirubin og ASAT) ble sett ved begge overdoseringer.

Oppbevaring og holdbarhet 

Oppbevares <25°C, beholderen skal holdes tett lukket. Etter anbrudd skal innholdet brukes innen 5 uker.

 

Pakninger

Itrafungol, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
10 mg/ml katt 52 ml (glassflaske) 186446 C

SPC (preparatomtale)

Itrafungol MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

15.09.2021


Sist endret: 21.07.2022