Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Andre forgiftningsagens


Huggormbitt

Toksisitet: Toksisiteten avhenger av injisert toksinmengde (varierer betydelig), bittstedets lokalisering og dyrets helsetilstand. Hund: Bitt i ekstremiteter eller hodeområde gir oftere alvorlig forgiftning. Perorale inntak av hel, død orm gir ikke forgiftning.

Klinikk: Lokale kliniske tegn kommer vanligvis innen 2 timer. Fravær av kliniske tegn 8-12 timer etter bitt tyder på ubetydelig giftinnsprøyting. GI-symptomer (hypersalivasjon, oppkast, anoreksi), ataksi, halthet, ødem (hemoragisk), letargi, CNS-depresjon, smerte, hypertermi, hypotensjon. Ved moderat til alvorlig forgiftning hjertepåvirkning (takykardi, bradykardi, arytmier), kollaps, respirasjonsbesvær, koagulopati, sjokk, akutt nyresvikt, leverskade, kramper, koma. Symptomfrihet vanligvis innen 5 dager etter bitt ved symptomatisk og støttende behandling.

Behandling: Dyret skal holdes mest mulig i ro. Bittstedet skal være i fred. Det anbefales å barbere bort pels i det aktuelle området med markering av randsone for ødem og hudforandringer, for evaluering av tegn på klinisk forverring. Observasjon i minst 12-24 timer etter bitt. Væskebehandling i.v. anbefales tidlig. Monitorer for kliniske tegn med fokus på temperatur, puls, respirasjon, smerte. EKG anbefales (kontinuerlig eller gjentas ved statussjekker så lenge hunden er under observasjon​/​behandling). Følg med på elektrolytter, organfunksjon og koagulasjonsverdier basert på klinikk. For asymptomatiske dyr (fravær av både lokale og systemiske tegn) 12 timer etter bitt kan behandling​/​observasjon trolig avsluttes. For symptomatiske dyr: Observasjon hos veterinær i 36-48 timer anbefales. Væskebehandling i.v. anbefales i minst 36 timer. Opioider ved smerter. NSAID er kontraindisert. Glukokortikoider anbefales ikke. Antibiotika er sjeldent indisert med mindre det er mistanke om alvorlig infeksjon. Vurder behov for blodprodukter. Symptomatisk behandling. Kontroller leukocytter med differensialtelling, CRP. Ved alvorlig forgiftning monitorer lever- og nyreparametre, og ny kontroll av blodverdier etter 2 uker. Dyreeier bør rådes til å holde dyret i ro frem til denne kontrollen er gjennomført. Hund: Antitoksin vurderes til alle med kliniske tegn på gifteksponering, og bør vurderes ved: 1) Alvorlig forgiftning med utbredt hevelse som spres forbi hoderegion eller ekstremitet med tydelige systemiske kliniske tegn (f.eks. arytmi, oppkast, diare, tegn på blødning, kollaps). 2) Moderat forgiftning med utbredt hevelse som sprer seg utover fra bittstedet eller milde systemiske kliniske tegn (f.eks. letargi, isolert episode oppkast). 3) Alle hunder med allmenn påkjenning. Antitoksin bør gis så raskt som mulig, og administrering senere enn 24 timer etter bitt gir trolig liten effekt. Ved systemiske reaksjoner vil også senere behandlingsstart anbefales. Viper venom antitoxin (BioMed, Polen, søknad om godkjenningsfritak): Begrenset erfaring til dyr. 1 ampulle fortynnes i 20-30 ml fysiologisk 0,9% NaCl. Gis som infusjon eller langsomt i.v., maks. 2 ml​/​minutt. Skal ikke gis i.m. Nøye observasjon. Katt: Begrenset erfaring med Viper venom antitoxin (BioMed, Polen, søknad om godkjenningsfritak), forsøksvis dosering som til hund. Kun 1 ampulle.