FELLESKATALOGEN
PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg og 10 mg: Hvert hetteglass inneh.: Idarubicinhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, laktose 50 mg, resp. 100 mg.
Indikasjoner
Akutt myelogen leukemi (AML) hos pasienter <55 år. Induksjonsbehandling i kombinasjon med cytarabin ved AML hos tidligere ubehandlede barn.Dosering
Doseringsanbefalingene er generelle, det henvises til individuelle protokoller for nøyaktig dosering. Forsiktighet tilrådes ved kumulative doser >100 mg/m2 pga. kardiotoksisk effekt.
Voksne (<55 år)
12 mg/m2 daglig i 3 dager, kombinert med cytarabin, eller 8 mg/m2 daglig i 5 dager, alene eller i kombinasjon.
Barn
10-12 mg/m2 daglig i 3 dager, kombinert med cytarabin.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Dosen reduseres etter følgende tabell:
Det må utvises forsiktighet ved betydelig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Før og under behandlingen anbefales kontroll av lever- og nyrefunksjon.
Serumbilirubin
Serumkreatinin
Anbefalt dose
21-34 μmol/liter
106-177 μmol/liter
1/2 normaldose
Tilberedning/Håndtering Pulver til injeksjonsvæske 5 mg, resp. 10 mg løses i 5 ml, resp. 10 ml sterilt vann. Preparatet kan gi skader på ubeskyttet hud, bruk beskyttelseshansker. Hvis oppløsningen kommer i øynene, skyll med vann eller steril natriumkloridoppløsning og kontakt lege. Uforlikelighet: Skal ikke blandes med alkaliske oppløsninger, da dette medfører hurtig nedbryting. Skal ikke blandes med heparin, da dette medfører utfelling. Anbefales ikke å blandes med andre legemidler. Ferdig tilberedt oppløsning: Har pH 5-7. Oppløsningen kan inaktiveres med 1% natriumhypoklorittoppløsning eller fosfatbuffer (pH >8).
Administrering Gis som langsom i.v. injeksjon, i løpet av 10 minutter samtidig med infusjon av natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml. Preparatet er ytterst vevstoksisk og ekstravasasjon skal unngås, se Forsiktighetsregler.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, andre antrasykliner eller antracenedioner. Alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Alvorlig kardiomyopati. Nylig hjerteinfarkt. Alvorlige arytmier. Vedvarende myelosuppresjon. Systemisk infeksjon. Pasienter tidligere behandlet med maks. kumulativ dose idarubicinhydroklorid og/eller andre antrasykliner og antracenedioner. Amming.Forsiktighetsregler
Skal kun administreres under oppsyn av lege med erfaring med cytostatikabehandling for å sikre øyeblikkelig og effektiv behandling ved alvorlige komplikasjoner. Pasienten bør ha kommet seg etter akutt toksisitet fra tidligere cytostatikabehandling før behandlingsstart. Hjertefunksjon: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med hjertesykdom i anamnesen pga. risiko for kardiotoksisitet (akutt eller forsinket). Hjertet må spesielt overvåkes ved langtidsbehandling. Forsinket kardiotoksisitet utvikles vanligvis sent i behandlingsforløpet, eller i løpet av 2-3 måneder etter seponering, men senere bivirkninger flere måneder eller år etter seponering er også sett. Livstruende CHF er den alvorligste formen for antrasyklinindusert kardiomyopati, og representerer den kumulative dosebegrensende toksisiteten for legemidlet. Før behandlingsstart bør hjertefunksjon (LVEF) undersøkes (f.eks. med EKG, MUGA-skanning eller ekkokardiografi), særlig ved økt risiko for kardiotoksisitet og ved høye kumulative doser, og overvåkes under hele behandlingen for å minimere risiko for alvorlig nedsatt hjertefunksjon. Hjertefunksjon må overvåkes spesielt nøye hos pasienter som mottar høye kumulative doser og de som har risikofaktorer (aktiv/latent kardiovaskulær sykdom, tidligere eller samtidig strålebehandling av mediastinalt/perikardialt område, tidligere behandling med andre antrasykliner eller antracenedioner, og samtidig bruk av andre legemidler som kan hemme hjertets kontraktilitet, eller kardiotoksiske legemidler (f.eks. trastuzumab)). Kardiotoksisitet kan likevel forekomme ved lavere kumulative doser, også når risikofaktorer ikke er tilstede. Seponer preparatet umiddelbart ved første tegn på nedsatt hjertefunksjon. Langvarig periodisk evaluering av hjertefunksjon utføres hos barn da de ser ut til å være mer mottakelig for antrasyklinindusert kardiotoksisitet. Hematologisk toksisitet: Forsiktighet hos pasienter med nedsatt benmargsfunksjon pga. tidligere behandling med antrasykliner eller strålebehandling mot mediastinum. I kliniske studier har en, sammenlignet med daunorubicin, sett en økt forekomst av antallet forventede tilfeller av aplastisk død hos pasienter >55 år. Preparatet er en potent hemmer av benmarg. Alvorlig myelosuppresjon vil forekomme hos alle pasienter som får terapeutisk dose av preparatet (dette er viktig for å fjerne leukemiske celler). Hematologisk profil skal evalueres før og under hver behandlingssyklus, inkl. differensialtelling av hvite blodceller. Preparatets hematologiske toksisitet manifesterer seg overveiende som en doseavhengig, reversibel leukopeni og/eller granulocytopeni (nøytropeni), som er den vanligste akutte dosebegrensende toksisiteten ved preparatet. En nøye kontroll av leukocytter, erytrocytter og trombocytter kreves. Maks. myelosuppresjon inntreffer etter ca. 10-14 dager etter administrering. Blodbildet normaliseres vanligvis i løpet av den 3. uken. Feber, infeksjoner, sepsis/septikemi, septisk sjokk, blødning, vevshypoksi og dødsfall pga. infeksjon og/eller blødninger kan oppstå ved alvorlig myelosuppresjon. I.v. antibiotika bør gis i tilfelle febril nøytropeni. Dosereduksjon eller forlengelse av doseintervallet skal foretas om blodbildet ikke normaliseres. Sekundær leukemi: Kan oppstå opptil 1-3 år etter behandling, spesielt i kombinasjon med andre DNA-skadelige midler, eller ved økte doser. Gastrointestinalt: Mukositt (vanligvis stomatitt, sjeldnere øsofagitt) kan oppstå raskt etter administrering og kan, hvis det er alvorlig, utvikles til slimhinneulcerasjon i løpet av få dager, men de fleste opplever bedring i løpet av 3. behandlingsuke. Ved aktive gastrointestinale sykdommer med økt risiko for blødning eller perforasjon, må fordeler med preparatet vurderes opp mot risiko. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Reaksjoner ved injeksjonsstedet: Flebosklerose kan oppstå fra en injeksjon inn i et lite blodkar eller gjentatte injeksjoner i samme vene. Etterlevelse av anbefalte administreringsprosedyrer kan redusere risikoen for flebitt/tromboflebitt på injeksjonsstedet. Ekstravasasjon: Ekstravasasjon av preparatet under i.v. injeksjon kan forårsake lokal smerte, alvorlige vevslesjoner (vesikler, alvorlig cellulitt) og nekrose. For å minske risikoen for ekstravasal injeksjon som resulterer i vevsskader, bør preparatet gis under pågående væskeinfusjon. Unngå å sette drypp på håndryggen, nær ledd, sener eller store blodkar og nervestrenger da ekstravasale skader som regel er vanskeligere å håndtere her. Ved tegn/symptomer på ekstravasasjon skal infusjonen stanses umiddelbart. Preparatet er ytterst vevstoksisk og kan gi nekroser som er meget vanskelig å behandle og med stor infeksjonsrisiko. Deksrazoksan kan brukes for å hindre eller redusere vevsskader. En har forsøkt å lindre pasientens plager gjennom å nedkjøle området og holde det nedkjølt i 24 timer. Akutt eksisjon av det idarubicinhydroklorid-infiltrerte området bør overveies. Kontakt umiddelbart kirurg for å avgjøre ev. kirurgisk intervensjon. Følg pasienten nøye etterpå, da nekroser kan opptre flere uker senere. Nekrotiske sår eksideres. Tumorlysesyndrom (TLS): Preparatet kan indusere hyperurikemi pga. TLS. Urinsyrenivåer i blod, kalium, kalsiumfosfat og kreatinin bør evalueres etter behandlingsoppstart. Hydrering, urinalkalisering og profylakse med allopurinol kan minimere potensielle komplikasjoner av TLS. Immunsuppressive effekter/økt mottakelighet for infeksjoner: Det må utvises forsiktighet med behandlingen ved pågående ubehandlet infeksjon. Vaksinering: Se Interaksjoner. Tromboflebitt og tromboemboliske fenomener, inkl. lungeemboli: Er rapportert. Urin: Pasienten bør informeres om at urinen kan bli rødfarget i 1-2 dager etter behandlingen.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetBegrensede data på bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal kun brukes under graviditet hvis fordel hos mor oppveier mulig risiko for foster. Pasienten bør informeres om mulig fare for fosteret. Kvinner skal rådes til ikke å bli gravide under behandlingen, samt benytte adekvat prevensjon under behandling og i minst 6,5 måneder etter siste dose. Pasienter som ønsker barn etter behandling bør snakke med egnet spesialist først.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes under amming og i minst 14 dager etter avsluttet behandling pga. potensielle alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn.
FertilitetEffektiv prevensjon skal brukes av menn under behandling og i minst 3,5 måneder etter avsluttet behandling pga. mulig mutagenitet og kromosomskader i spermier. Kvinner og menn bør søke råd om bevaring av fertilitet før behandling. Menn bør søke råd om kryokonservering av sæd før behandlingsstart pga. risiko for irreversibel infertilitet.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
KlassifiseringCytotoksisk antibiotikum av antrasyklintypen.
VirkningsmekanismeIkke fullstendig klarlagt. Interkaleres i DNA og stabiliserer DNA-topoisomerase II-komplekset med påfølgende hemming av DNA- og RNA-syntesen. Trigger kløyving av DNA. Reagerer med CYP450-reduktase under dannelse av celledestruktive frie radikaler. Interagerer med cellemembraner og påvirker funksjonen til disse.
ProteinbindingIdarubicinhydroklorid 97%, idarubicinol 95%.
FordelingIdarubicinhydroklorid har et stort Vd på 1500-2500 liter/m2, antakelig som følge av høyt vevsopptak. Konsentrasjon av idarubicinhydroklorid og idarubicinol i kjerneholdige blod- og benmargsceller er >100 × større enn plasmakonsentrasjonen. Idarubicinhydroklorid, og idarubicinol i enda høyere grad, passerer blod-hjerne-barrieren.
HalveringstidEtter i.v. tilførsel skjer en trefasisk eliminasjon fra plasma med en terminal t1/2 på 11-25 timer. Hovedmetabolitten idarubicinol: 40-70 timer hos voksne og 28-131 timer (median 44 timer) hos barn. Plasmanivåene av idarubicinol overstiger de for idarubicinhydroklorid med en faktor 2-8.
UtskillelseVia lever og nyrer, primært i form av idarubicinol. Totalclearance for idarubicinhydroklorid hos voksne er målt til 70-100 liter/time/m2, noe lavere hos barn. Ca. 30% av gitt dose er funnet utskilt. Nedsatt lever- eller nyrefunksjon kan føre til høyere plasmanivåer.
Pakninger, priser og refusjon
Zavedos, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 5 mg | 1 stk. (hettegl.) 080564 |
- |
1 358,80 | C |
| 10 mg | 1 stk. (hettegl.) 080820 |
- |
2 642,80 | C |
SPC (preparatomtale)
Zavedos PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg |
Zavedos PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
10.01.2024
Sist endret: 18.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)