FELLESKATALOGEN
MIKSTUR, suspensjon 60 mg/ml: 1 ml inneh.: Okskarbazepin 60 mg, propyl- og metylparahydroksybenzoat (E 216 og E 218), sakkarinnatrium, sorbinsyre (E 200), makrogolstearat, askorbinsyre, mikrokrystallinsk cellulose, propylenglykol, sorbitol, etanol 0,8 mg, renset vann. Plomme- og sitronsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg, 300 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Okskarbazepin 150 mg, resp. 300 mg og 600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Epilepsi: Behandling av partielle anfall med eller uten sekundære generaliserte tonisk-kloniske anfall, som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne og barn >6 år.Dosering
I tilfeller der okskarbazepin skal erstatte andre antiepileptika, bør dosen av disse reduseres gradvis når okskarbazepinbehandlingen starter. Ved tilleggsbehandling kan det være nødvendig å redusere dosen av de andre antiepileptika og/eller øke okskarbazepindosen langsommere pga. økt total antiepileptisk legemiddelbelastning hos pasienten. Overvåkning av plasmanivåer av okskarbazepin eller den aktive metabolitten MHD (10-monohydroksyderivat) kreves ikke, men kan vurderes for å utelukke manglende compliance eller i situasjoner hvor endringer i MHD-clearance forventes, inkl. endringer i nyrefunksjon, ved graviditet eller ved samtidig bruk med enzyminduserende legemidler. I slike situasjoner kan dosen justeres (basert på plasmanivåer målt etter 2-4 timer) for å opprettholde en Cmax av MHD i plasma som ikke overstiger 35 mg/liter.
Mikstur og tabletter
Mikstur og tabletter kan brukes om hverandre i like doser (se tabell nedenfor). Voksne: Både ved monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 600 mg/døgn (8-10 mg/kg/døgn) fordelt på 2 doser. Hvis klinisk indisert, kan dosen økes gradvis med maks. 600 mg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, inntil ønsket klinisk effekt nås. Terapeutisk effekt sees ved doser mellom 600-2400 mg/døgn. Barn: Anbefales til barn ≥6 år. Ved både monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 8-10 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Lavere initialdoser kan imidlertid overveies når dette er hensiktsmessig. Anbefalt vedlikeholdsdose ved tilleggsbehandling er 30-46 mg/kg/døgn og bør oppnås over 2 uker. Ved tilleggsbehandling er terapeutisk effekt sett ved en median vedlikeholdsdose på ca. 30 mg/kg/døgn. Dosen kan økes gradvis med maks. 10 mg/kg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, til ønsket klinisk respons nås. Maks. dose 46 mg/kg/døgn.
Mikstur
Dosering bør forskrives i ml (se omregningstabellen nedenfor). Forskrevet dose avrundes til nærmeste 0,5 ml. Dosen fordeles på 2 daglige doser.
Dose i mg |
Dose i ml |
|---|---|
45-75 |
1 |
76-105 |
1,5 |
106-135 |
2 |
136-165 |
2,5 |
166-195 |
3 |
196-225 |
3,5 |
226-255 |
4 |
256-285 |
4,5 |
286-315 |
5 |
316-345 |
5,5 |
346-375 |
6 |
376-405 |
6,5 |
406-435 |
7 |
436-465 |
7,5 |
466-495 |
8 |
496-525 |
8,5 |
526-555 |
9 |
556-585 |
9,5 |
586-615 |
10 |
616-645 |
10,5 |
646-675 |
11 |
676-705 |
11,5 |
706-735 |
12 |
736-765 |
12,5 |
766-795 |
13 |
796-825 |
13,5 |
826-855 |
14 |
856-885 |
14,5 |
886-915 |
15 |
916-945 |
15,5 |
946-975 |
16 |
976-1005 |
16,5 |
1006-1035 |
17 |
1036-1065 |
17,5 |
1066-1095 |
18 |
1096-1125 |
18,5 |
1126-1155 |
19 |
1156-1185 |
19,5 |
1186-1215 |
20 |
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering
Gradvis seponering anbefales for å minimalisere potensialet for økt anfallsfrekvens.
Gradvis seponering anbefales for å minimalisere potensialet for økt anfallsfrekvens.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent, og forsiktighet bør utvises. Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ved ClCR <30 ml/minutt bør initialdosen halveres (300 mg/døgn). Deretter økes dosen trinnvis, med minst 1 ukes mellomrom, til ønsket klinisk respons nås.
Administrering Tas med eller uten mat. Mikstur: Rist flasken godt i minst 10 sekunder umiddelbart før dosen trekkes opp. Trekk opp forskrevet dose med den vedlagte doseringssprøyten. Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten eller blandes i et lite glass vann rett før inntak. Tabletter: Kan deles for å lette svelging (delestrek), men ikke for å dele i 2 like doser.
Forsiktighetsregler
Overfølsomhet: Klasse I hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. utslett, kløe, urtikaria, angioødem og anafylakse er sett. Tilfeller av anafylakse og angioødem i larynks, glottis, lepper og øyelokk er sett etter 1. eller påfølgende doser. Ved overfølsomhet skal legemidlet seponeres og alternativ behandling initieres. Ca. 25-30% av pasienter med hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av karbamazepin kan oppleve hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av okskarbazepin (f.eks. alvorlige hudreaksjoner). Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. multiorgan-hypersensitivitetsreaksjoner, kan også oppstå hos andre pasienter. Slike reaksjoner kan påvirke hud, lever, blod, lymfesystem eller andre organer, enten individuelt eller med en systemisk reaksjon. Generelt skal preparatet seponeres straks tegn og symptomer på overfølsomhet utvikles. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og erythema multiforme (både barn og voksne), er sett i svært sjeldne tilfeller. Reaksjonene kan være livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatale, og sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Hudreaksjoner oppstår etter ca. 19 dager (mediantid). Isolerte tilfeller av tilbakefall er sett etter gjenopptatt behandling. Pasienter som utvikler hudreaksjoner bør undersøkes straks, og okskarbazepin seponeres umiddelbart med mindre hudreaksjonen tydelig ikke kan tilskrives legemidlet. Ved seponering bør forskrivning av et alternativt antiepileptikum vurderes for å unngå behandlingsavbrudd, og okskarbazepinbehandlingen bør ikke gjenopptas. Genetisk variasjon: HLA-B*1502 og HLA-A*3101 allelene kan gi økt risiko for hudreaksjoner, inkl. svært alvorlige reaksjoner. Forekomsten av disse allelene varierer mye mellom etniske grupper, se SPC for mer informasjon. Anfallsforverring: Er sett, særlig hos barn, men også hos voksne. Ved forverring bør preparatet seponeres. Hyponatremi: Serumnatriumnivåer <125 mmol/liter er sett hos opptil 2,7% av pasientene, er vanligvis asymptomatiske og krever ingen dosejustering. Serumnivået normaliseres ved dosereduksjon eller seponering, eller ved konservativ behandling (f.eks. begrenset væskeinntak). Hos pasienter med nyreforandringer forbundet med lavt natriumnivå eller hos pasienter som samtidig behandles med eller som skal starte behandling med legemidler som reduserer natriumnivået (f.eks. diuretika, desmopressin), såvel som NSAID (f.eks. indometacin), bør natriumnivået måles før behandlingsstart. Serumnatriumnivået bør deretter måles etter ca. 2 uker og deretter månedlig de første 3 behandlingsmånedene, eller iht. behov. Disse risikofaktorene gjelder spesielt eldre pasienter. Måling av serumnatrium bør vurderes ved symptomer på hyponatremi. Hos alle andre pasienter bør serumnatriummåling inngå i rutinemessige laboratorieundersøkelser. Ved hjerteinsuffisiens og sekundær hjertesvikt bør vekten måles jevnlig for å fastslå ev. væskeretensjon. Dersom væskeretensjon oppstår eller hjertetilstanden forverres, bør serumnatrium kontrolleres. Pasienter med tidligere forstyrrelser i hjertets ledningsevne (f.eks. AV-blokk, arytmi) bør overvåkes nøye, da okskarbazepin i svært sjeldne tilfeller kan medføre nedsatt ledningsevne. Hypotyreose: Er en bivirkning, og siden thyreoideahormoner er viktig for barns utvikling anbefales monitorering av thyreoideafunksjonen hos barn. Lever: Svært sjeldne tilfeller av hepatitt er sett. Ved mistanke om leverpåvirkning bør leverfunksjonen evalueres og seponering vurderes. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nyre: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), spesielt mht. startdose og doseøkning. Blod: Sjeldne tilfeller av agranulocytose, aplastisk anemi og pancytopeni er sett. Vurder seponering ved tegn på utvikling av signifikant benmargsdepresjon. Alkohol: Utvis forsiktighet ved alkoholinntak, pga. mulig forsterket sedativ effekt. Selvmordstanker/-relatert adferd: Det er vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienter og pårørende bør tilrådes å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Sorbitol kan gi ubehag i mage-tarmkanalen og virke lett lakserende. Inneholder <23 mg natrium pr. ml, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet, søvnighet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn, synsforstyrrelser, hyponatremi og redusert bevissthet er sett, særlig under oppstart eller ved dosejusteringer (hyppigere ved doseøkning). Pasienten bør derfor utvise særlig aktsomhet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.Interaksjoner
Samtidig administrert antiepileptikum |
Innvirkning av okskarbazepin på andre antiepileptika |
Innvirkning av antiepileptika på MHD |
|---|---|---|
Karbamazepin |
0-22% nedgang (30% økning av karbamazepinepoxid) |
40% nedgang |
Klobazam |
Ikke undersøkt |
Ingen innvirkning |
Felbamat |
Ikke undersøkt |
Ingen innvirkning |
Lamotrigin |
Ingen innvirkning |
Ingen innvirkning |
Fenobarbital |
14-15% økning |
30-31% nedgang |
Fenytoin |
0-40% økning |
29-35% nedgang |
Valproinsyre |
Ingen innvirkning |
0-18% nedgang |
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetPasserer placenta. Risiko knyttet til epilepsi og antiepileptika: Prevalensen for misdannelser hos barn fra kvinner med epilepsi er 2-3 ganger høyere enn prevalensen hos den generelle befolkningen (3%). I hvilken grad behandlingen og/eller sykdommen er ansvarlig for dette er ukjent. Monoterapi er foretrukket siden behandling med flere antiepileptika kan være forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser. Risiko knyttet til okskarbazepin: Utilstrekkelige data. Behandling av gravide eller kvinner som planlegger graviditet, må revurderes nøye. Risiko for utviklingsforstyrrelser kan ikke utelukkes. Laveste effektive dose bør gis. Om mulig bør behandlingen gis som monoterapi, spesielt i 1. trimester. Pasienten bør informeres om mulig økt risiko for misdannelser og de bør få mulighet for antenatal screening, også der folsyretilskudd er tatt. Effektiv okskarbazepinbehandling bør ikke avbrytes i løpet av graviditeten, ettersom en sykdomsforverring er skadelig både for mor og foster. Folsyretilskudd anbefales før og under graviditeten, mens vitamin K bør gis i de siste ukene av graviditeten samt til den nyfødte. Plasmanivået av MHD kan reduseres gradvis i løpet av graviditeten. Nøye overvåkning av klinisk respons anbefales under graviditeten for å sikre adekvat anfallskontroll. Det bør vurderes om plasmakonsentrasjonsendringer av MHD skal måles, og om postpartum plasmanivåer av MHD skal monitoreres, spesielt hvis doseringen er økt under graviditet.
AmmingUtskilles i morsmelk. Til tross for lav eksponering kan ikke risiko for barnet utelukkes. En beslutning om å amme bør ta hensyn til nytten av ammingen og den potensielle risikoen for bivirkninger hos barnet. Barnet bør overvåkes for bivirkninger som døsighet og dårlig vektøkning.
FertilitetData mangler.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerHyponatremi, dobbeltsyn, forsnevring av pupillen, tåkesyn, kvalme, oppkast, hyperkinesi, tretthet (fatigue), redusert respirasjonsfrekvens, forlenget QTC, døsighet og søvnighet, svimmelhet, ataksi, nystagmus, tremor, koordinasjonsforstyrrelser, kramper, hodepine, koma, bevissthetstap, dyskinesi, aggresjon, agitasjon, forvirringstilstand, hypotensjon, dyspné.
BehandlingSymptomatisk og støttende behandling bør gis etter behov. Det bør vurderes magetømming og/eller inaktivering ved bruk av aktivt kull.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeDelvis ukjent. Okskarbazepin og metabolitten MHD blokkerer trolig spenningssensitive Na-kanaler. Dette resulterer i stabilisering av hypereksiterte nervemembraner, forhindrer gjentatt utladning og reduserer forplanting av synaptiske impulser. Kaliumkonduktans og modulering av høyspenningsaktiverte kalsiumkanaler medvirker også til antikonvulsiv effekt.
AbsorpsjonFullstendig. Cmax for MHD er 34 μmol/liter og Tmax 4,5 timer etter enkeltdose på 600 mg tabletter. Cmax for MHD er 24,9 μmol/liter og Tmax 6 timer for en enkeltdose på 600 mg mikstur.
ProteinbindingMHD: Ca. 40%, primært til albumin.
FordelingMHD: Vd 49 liter.
HalveringstidOkskarbazepin: 1,3-2,3 timer. MHD: Ca. 9,3 timer. Steady state av MHD ved 2 daglige doser nås innen 2-3 dager, farmakokinetikken er lineær og viser doseproporsjonalitet i området 300-2400 mg/døgn.
Utskillelse>95% i urin (<1% uomdannet), ca. 4% i feces.
Pakninger, priser og refusjon
Trileptal, MIKSTUR, suspensjon:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 60 mg/ml | 250 ml 004014 |
454,30 | C |
Trileptal, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 150 mg | 100 stk. (blister) 552901 |
219,00 | C | |
| 300 mg | 100 stk. (blister) 556936 |
333,20 | C | |
| 600 mg | 100 stk. (blister) 556951 |
535,40 | C |
SPC (preparatomtale)
Trileptal MIKSTUR, suspensjon 60 mg/ml |
Trileptal TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg |
Trileptal TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg |
Trileptal TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
15.09.2023
Sist endret: 29.09.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)