ACE-hemmer.

ATC-nr.: C09A A05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C09A A05
Ramipril
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 141,90694 kg
Miljørisiko: Bruk av ramipril gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ramipril har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ramipril er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 29.11.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Ramipril 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,5 mg og 5 mg: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

- Behandling av hypertensjon. - Kardiovaskulær profylakse: Reduksjon av kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos pasienter med: Manifest aterotrombotisk kardiovaskulær sykdom (tidligere diagnostisert koronar hjertesykdom, slag eller perifer vaskulær sykdom) eller diabetes med tillegg av minst én kardiovaskulær risikofaktor. - Behandling av nyresykdom: Begynnende glomerulær diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse av mikroalbuminuri, manifest glomerulær diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse av makroproteinuri hos pasienter med minst én kardiovaskulær risikofaktor, manifest glomerulær ikke-diabetisk nefropati definert ved tilstedeværelse av makroproteinuri >3 g/dag. - Behandling av symptomatisk hjertesvikt. - Sekundærprofylakse etter akutt hjerteinfarkt: Reduksjon av mortalitet under den akutte fasen av hjerteinfarkt hos pasienter med kliniske symptomer på hjertesvikt med oppstart >48 timer etter akutt hjerteinfarkt.

Dosering

Avsnittet inneholder doseringsinformasjon for 1,25 mg ramipril som ikke finnes for Triatec. Det kan finnes andre legemidler tilgjengelig for denne styrken.
Hypertensjon: Voksne: Individuell dosering iht. pasientprofil og blodtrykkskontroll. Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med andre typer antihypertensiver. Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Ev. gradvis dosejustering etter 2-4 uker. Maks. 10 mg 1 gang daglig. Ved sterkt aktivert renin-angiotensin-aldosteronsystem anbefales startdose 1,25 mg, og oppstart under medisinsk overvåking.
Kardiovaskulær forebygging: Voksne: Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Ev. dosejustering etter 1-2 uker, deretter etter 2-3 uker. Anbefalt vedlikeholdsdose er 10 mg 1 gang daglig.
Diabetes og mikroalbuminuri: Voksne: Anbefalt startdose er 1,25 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 2,5 mg etter 2 uker, deretter 5 mg etter ytterligere 2 uker.
Diabetes og minst én kardiovaskulær risikofaktor: Voksne: Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 5 mg etter 1-2 uker, deretter 10 mg etter ytterligere 2-3 uker. Anbefalt vedlikeholdsdose er 10 mg 1 gang daglig.
Ikke-diabetisk nefropati definert ved makroproteinuri ≥3 g/dag: Voksne: Anbefalt startdose er 1,25 mg 1 gang daglig. Anbefalt dosejustering er 2,5 mg etter 2 uker, deretter 5 mg etter ytterligere 2 uker.
Symptomatisk hjertesvikt: Voksne: Hos pasienter stabilisert på diuretika er anbefalt startdose 1,25 mg daglig. Titreres ved dobling av dosen hver 1-2 uker til maks. 10 mg daglig. Det anbefales å fordele dosen på 2 daglige administreringer.
Sekundærprofylakse etter akutt myokardinfarkt og med hjertesvikt: Voksne: 48 timer etter et hjerteinfarkt hos en klinisk og hemodynamisk stabil pasient er startdosen 2,5 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Hvis 2,5 mg ikke tolereres, gis 1,25 mg 2 ganger daglig i 2 dager, før økning til 2,5 mg og 5 mg 2 ganger daglig. Ramipril seponeres hvis dosen ikke kan økes til 2,5 mg 2 ganger daglig. Daglig dose økes til vedlikeholdsdosen på 5 mg 2 ganger daglig ved dobling av dosen i intervaller på 1-3 dager. Vedlikeholdsdosen gis om mulig som 2 daglige administreringer. Ramipril seponeres dersom vedlikeholdsdosen ikke kan økes til 2,5 mg 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Behandling skal kun initieres under tett medisinsk overvåking. Maks. daglig dose er 2,5 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Dosering baseres på ClCR iht. tabellen nedenfor:

ClCR
(ml/minutt)

Startdose
(mg)

Maks. dose
(mg)

≥60

2,5

10

30-60

2,5

5

10-30

1,25

5

Hemodialysepasienter (ramipril gis noen timer etter hemodialyse)

1,25

5

Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Eldre: Startdose bør være lavere og påfølgende dosetitrering bør skje mer gradvis pga. økt bivirkningsrisiko, spesielt hos svært gamle og svake pasienter. En lavere startdose på 1,25 mg skal vurderes. Diuretikabehandlede pasienter: Risiko for hypotensjon. Forsiktighet må utvises da disse pasientene kan ha væske- eller saltmangel. Diuretikabehandlingen skal om mulig avbrytes 2-3 dager før ramiprilbehandling innledes. Hvis diuretikabehandlingen ikke kan avbrytes skal 1,25 mg ramipril gis initialt. Nyrefunksjon og serumkalium skal kontrolleres. Dosen bør deretter avpasses etter blodtrykksverdien.
Administrering: Tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges med væske. Skal ikke tygges eller knuses. Kan deles i 2 like deler (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Angionevrotisk ødem (arvelig, idiopatisk eller forårsaket av ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister). Ekstrakorporal behandling med kontakt mellom blod og negativt ladde overflater. Signifikant bilateral nyrearteriestenose eller nyrearteriestenose i den ene fungerende nyren. Graviditet i 2. og 3. trimester. Hypotensive eller hemodynamisk ustabile tilstander. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Samtidig bruk av sakubitril/valsartan, da dette øker risikoen for angioødem. Behandling med ramipril skal ikke påbegynnes før 36 timer etter siste dose med sakubitril/valsartan. Sakubitril/valsartan skal ikke påbegynnes før 36 timer etter siste dose med ramipril.

Forsiktighetsregler

Ramiprilbehandling krever regelmessig medisinsk oppfølging. Pasienter med sterkt aktivert renin-angiotensin-aldosteronsystem (RAAS): Forsiktighet bør utvises ved sterkt aktivert RAAS, f.eks. ved alvorlig hypertensjon, dekompensert hjertesvikt med stuvning, hemodynamisk relevant hindring av venstre ventrikkels inflow eller outflow (f.eks. aorta- eller mitralklaffstenose), unilateral nyrearteriestenose hos pasienter som har en annen fungerende nyre, væske- eller saltmangel, eller hvor slik tilstand kan utvikles, levercirrhose og/eller ascites, større kirurgiske inngrep eller under anestesi med legemidler som kan gi hypotensjon), pga. økt risiko for akutt blodtrykksfall og nedsatt nyrefunksjon, spesielt ved behandlingsstart og dosejustering av ramipril eller diuretikum. Dehydrering, hypovolemi eller saltmangel korrigeres før behandlingsstart (ved hjertesvikt må imidlertid dette veies mot risiko for overbelastning). Hos pasienter som har risiko for hjerte- eller hjerneiskemi ved akutt hypotensjon, krever den første behandlingsfasen spesiell medisinsk overvåkning. Kirurgi: Det anbefales at behandling med ACE-hemmere som ramipril om mulig seponeres 1 dag før operasjon. Kontroll av nyrefunksjon: Nyrefunksjonen bør vurderes før og under behandling og dosen justeres, spesielt i de første behandlingsukene. Særlig nøye overvåkning er påkrevd ved nedsatt nyrefunksjon (økt risiko hos pasienter med kongestiv hjertesvikt etter nyretransplantasjon). Angioødem: Ved angioødem skal ramipril seponeres. Akuttbehandling skal iverksettes umiddelbart. Pasienten skal holdes under nøye observasjon i minst 12-24 timer, og ikke utskrives før symptomfrihet. Intestinal angioødem er rapportert ved ACE-hemmerbehandling inkl. ramipril. Disse pasientene hadde abdominalsmerter (med eller uten kvalme og oppkast). Anafylaktiske reaksjoner under desensitivisering: Sannsynlighet for, og alvorlighet av, anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner på insektgift eller andre allergener øker under ACE-hemming. Midlertidig ramiprilseponering bør vurderes før desensitivisering. Hyperkalemi: Er sett hos noen pasienter behandlet med ACE-hemmere inkl. ramipril. Risikofaktorer for å utvikle hyperkalemi inkluderer nedsatt nyrefunksjon, alder >70 år, ukontrollert diabetes mellitus, bruk av kaliumsalter, kaliumsparende diuretika eller andre legemidler som øker plasmakalium, dehydrering, akutt hjertedekompensasjon, metabolsk acidose. Hvis samtidig behandling med legemidlene nevnt over er vurdert hensiktsmessig, anbefales regelmessig måling av serumkalium. Hyponatremi: SIADH (uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon) med påfølgende hyponatremi er sett. Regelmessig måling av serumnatriumnivå anbefales hos eldre og andre med risiko for å utvikle hyponatremi. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose samt trombocytopeni og anemi er sett i sjeldne tilfeller. Benmargssuppresjon er også rapportert. Det anbefales å måle hvite blodceller for å oppdage mulig leukopeni. Mer hyppig måling er anbefalt ved behandlingsstart og ved nedsatt nyrefunksjon, samtidig kollagensykdom (f.eks. lupus erythematosus eller skleroderma), og ved behandling med andre legemidler som kan forårsake forandringer i blodbildet. Etniske forskjeller: ACE-hemmere forårsaker oftere angioødem hos pasienter av afrikansk opprinnelse enn i andre pasientgrupper. Som med andre ACE-hemmere, kan ramipril være mindre effektiv som antihypertensiv hos pasienter av afrikansk opprinnelse enn hos andre pasientgrupper, mulig pga. høyere prevalens av lav-reninstatus hos hypertensive pasienter av afrikansk opprinnelse. Hoste: Er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Hosten er ikke produktiv, vedvarende og stopper etter seponering. ACE-hemmerindusert hoste bør brukes som differensialdiagnose for hoste. Bilkjøring og bruk av maskiner: Man bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner på flere timer etter 1. dose eller 1. doseøkning, pga. risiko for symptomer på hypotensjon (f.eks. svimmelhet) og svekket konsentrasjons- og reaksjonsevne.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09A A05
Dobbel blokade av RAAS ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister (AIIRA) eller aliskiren anbefales ikke, pga. økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt. Hvis dobbel blokade er absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og AIIRA bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati. Kaliumsalter, heparin, kaliumsparende diuretika og andre legemidler som øker plasmakalium (inkl. AIIRA, trimetoprim med eller uten sulfametoksazol, takrolimus, ciklosporin): Hyperkalemi kan oppstå og nøye kontroll av serumkalium er derfor nødvendig. Antihypertensiver (f.eks. diuretika) og andre preparater med antihypertensivt potensiale (f.eks. nitrater, trisykliske antidepressiver, anestetika, akutt alkoholinntak, baklofen, alfuzosin, doksazosin, prazosin, tamsulosin, terazosin): Økt risiko for hypotensjon. Sympatomimetika som gir vasokonstriksjon (f.eks. isoproterenol, dobutamin, dopamin, adrenalin): Redusert antihypertensiv effekt. Blodtrykkskontroll er anbefalt. Allopurinol, immunsuppressiver, kortikosteroider, prokainamid, cytostatika og andre preparater som kan forandre blodbildet: Økt sannsynlighet for hematologiske reaksjoner. Litiumsalter: Redusert litiumutskillelse. Serumlitium bør kontrolleres regelmessig. Antidiabetika (inkl. insulin): Hypoglykemiske reaksjoner kan oppstå. Kontroll av blodglukose anbefales. NSAID og ASA: Nedsatt antihypertensiv effekt, ev. ytterligere nedsatt nyrefunksjon og økt kalemi. Samtidig bruk av mTOR-hemmere, vildagliptin eller NEP-hemmere (som racekadotril) kan gi økt risiko for angioødem.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Går over i placenta. Skal ikke gis til gravide. Uklart om eksponering utelukkende i 1. trimester er skadelig for fosteret. Preparatet skal likevel seponeres snarest hvis graviditet konstateres. Eksponering i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion, redusert bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ultralydundersøkelse av nyrer og hodeskalle er anbefalt. Nyfødte eksponert for ACE-hemmere in utero skal observeres nøye for hypotensjon, oliguri og hyperkalemi.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Anbefales ikke til ammende. Bruk et behandlingsalternativ med en bedre etablert sikkerhetsprofil.
Ramipril

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeEosinofili
SjeldneErytropeni, hemoglobinreduksjon, redusert antall hvite blodceller (inkl. nøytropeni eller agranulocytose), redusert platetall
Svært sjeldneBenmargssvikt, hemolytisk anemi, pancytopeni
Endokrine
Svært sjeldneSIADH
Gastrointestinale
VanligeDiaré, dyspepsi, forstyrrelser i fordøyelsen, gastrointestinal inflammasjon, kvalme, mageubehag, oppkast
Mindre vanligeAngioødem i tynntarm, forhøyede pankreasenzymverdier, pankreatitt (fatale tilfeller er rapportert i uvanlige tilfeller med ACE-hemmere), øvre abdominalsmerte (inkl. gastritt, forstoppelse, munntørrhet)
SjeldneGlossitt
Svært sjeldneAftøs stomatitt
Generelle
VanligeBrystsmerter, tretthet (fatigue)
Mindre vanligeFeber
SjeldneAsteni
Hjerte
VanligeSynkope
Mindre vanligeArytmi, hjerteiskemi (inkl. angina pectoris eller hjerteinfarkt), palpitasjoner, perifert ødem, takykardi
Hud
VanligeUtslett (særlig makulopapuløst)
Mindre vanligeAngioødem (i svært sjeldne tilfeller kan luftveisobstruksjonen som skyldes angioødem ha et fatalt utfall), hyperhidrose, pruritus
SjeldneEksfoliativ dermatitt, onykolyse, urticaria
Svært sjeldneAlopesi, erythema multiforme, forverring av psoriasis, fotosensitivitetsreaksjon, pemfigoid eller lichenoid eksem eller enantem, pemfigus, psoriasislignende dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Svært sjeldneAnafylaktisk eller anafylaktoid reaksjon, økte antinukleære antistoff
Kar
VanligeHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Mindre vanligeAnsiktsrødme
SjeldneHypoperfusjon, vaskulitt, vaskulær stenose
Svært sjeldneRaynauds fenomen
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeForbigående erektil dysfunksjon, nedsatt libido
Svært sjeldneGynekomasti
Lever/galle
Mindre vanligeForhøyede leverenzymverdier og/eller konjugert bilirubin
SjeldneHepatocellulær skade, kolestatisk gulsott
Svært sjeldneAkutt leversvikt, kolestatisk eller cytolytisk hepatitt (unntaksvis fatalt)
Luftveier
VanligeBronkitt, dyspné, sinusitt, tørrhoste
Mindre vanligeBronkospasme (inkl. forverret astma), tett nese
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelkramper, myalgi
Mindre vanligeArtralgi
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
Mindre vanligeAgeusi, dysgeusi, parestesi, vertigo
SjeldneBalanseforstyrrelse, tremor
Svært sjeldneCerebral iskemi (inkl. iskemisk slag og transitoriske iskemiske attakk), parosmi, svekkede psykomotoriske evner, svie
Nyre/urinveier
Mindre vanligeForverring av allerede eksisterende proteinuri, nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), polyuri, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
Psykiske
Mindre vanligeAngst, nedstemthet, nervøsitet, rastløshet, søvnforstyrrelse (inkl. somnolens)
SjeldneForvirring
Svært sjeldneEndret oppmerksomhet
Stoffskifte/ernæring
VanligeØkt serumkalium
Mindre vanligeAnoreksi, nedsatt appetitt
Svært sjeldneRedusert serumnatrium
Øre
SjeldneHørselstap, tinnitus
Øye
Mindre vanligeSynsforstyrrelse (inkl. tåkesyn)
SjeldneKonjunktivitt
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, forstyrrelser i fordøyelsen, gastrointestinal inflammasjon, kvalme, mageubehag, oppkast
GenerelleBrystsmerter, tretthet (fatigue)
HjerteSynkope
HudUtslett (særlig makulopapuløst)
KarHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
LuftveierBronkitt, dyspné, sinusitt, tørrhoste
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper, myalgi
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringØkt serumkalium
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili
GastrointestinaleAngioødem i tynntarm, forhøyede pankreasenzymverdier, pankreatitt (fatale tilfeller er rapportert i uvanlige tilfeller med ACE-hemmere), øvre abdominalsmerte (inkl. gastritt, forstoppelse, munntørrhet)
GenerelleFeber
HjerteArytmi, hjerteiskemi (inkl. angina pectoris eller hjerteinfarkt), palpitasjoner, perifert ødem, takykardi
HudAngioødem (i svært sjeldne tilfeller kan luftveisobstruksjonen som skyldes angioødem ha et fatalt utfall), hyperhidrose, pruritus
KarAnsiktsrødme
Kjønnsorganer/brystForbigående erektil dysfunksjon, nedsatt libido
Lever/galleForhøyede leverenzymverdier og/eller konjugert bilirubin
LuftveierBronkospasme (inkl. forverret astma), tett nese
Muskel-skjelettsystemetArtralgi
NevrologiskeAgeusi, dysgeusi, parestesi, vertigo
Nyre/urinveierForverring av allerede eksisterende proteinuri, nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), polyuri, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
PsykiskeAngst, nedstemthet, nervøsitet, rastløshet, søvnforstyrrelse (inkl. somnolens)
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, nedsatt appetitt
ØyeSynsforstyrrelse (inkl. tåkesyn)
Sjeldne
Blod/lymfeErytropeni, hemoglobinreduksjon, redusert antall hvite blodceller (inkl. nøytropeni eller agranulocytose), redusert platetall
GastrointestinaleGlossitt
GenerelleAsteni
HudEksfoliativ dermatitt, onykolyse, urticaria
KarHypoperfusjon, vaskulitt, vaskulær stenose
Lever/galleHepatocellulær skade, kolestatisk gulsott
NevrologiskeBalanseforstyrrelse, tremor
PsykiskeForvirring
ØreHørselstap, tinnitus
ØyeKonjunktivitt
Svært sjeldne
Blod/lymfeBenmargssvikt, hemolytisk anemi, pancytopeni
EndokrineSIADH
GastrointestinaleAftøs stomatitt
HudAlopesi, erythema multiforme, forverring av psoriasis, fotosensitivitetsreaksjon, pemfigoid eller lichenoid eksem eller enantem, pemfigus, psoriasislignende dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktisk eller anafylaktoid reaksjon, økte antinukleære antistoff
KarRaynauds fenomen
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Lever/galleAkutt leversvikt, kolestatisk eller cytolytisk hepatitt (unntaksvis fatalt)
NevrologiskeCerebral iskemi (inkl. iskemisk slag og transitoriske iskemiske attakk), parosmi, svekkede psykomotoriske evner, svie
PsykiskeEndret oppmerksomhet
Stoffskifte/ernæringRedusert serumnatrium

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Uttalt perifer vasodilatasjon (med alvorlig hypotensjon, sjokk), bradykardi, elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt.
Behandling: Nøye overvåking. Symptomatisk og understøttende behandling. Det anbefales primær detoksifisering (mageskylling, tilførsel av adsorbenter) og tiltak for å gjenopprette hemodynamisk stabilitet, inkl. administrering av α1-adrenerg agonist eller angiotensin II (angiotensinamid). Ramiprilat, den aktive metabolitten av ramipril, dialyseres i liten grad.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C09A A05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ramiprilat, den aktive metabolitten av ramipril (prodrug), hemmer enzymet dipeptidylkarboksypeptidase I (ACE). ACE katalyserer omdannelse av angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II, samt nedbrytning av den aktive vasodilatatoren bradykinin. Dette fører til vasodilatasjon. Da angiotensin II også stimulerer frisettingen av aldosteron, fører ramiprilat til redusert aldosteronsekresjon. Hos hypertensive pasienter gir ramipril senkning av blodtrykket i liggende og stående stilling, uten kompensatorisk økt hjertefrekvens. Blodtrykkssenkende effekt sees i løpet av 1-2 timer, maks. effekt oppnås etter 3-6 timer og varer i minst 24 timer ved anbefalte doser. Maks. antihypertensiv effekt ved fortsatt behandling inntrer vanligvis etter 3-4 uker. Det er vist at den antihypertensive effekten opprettholdes ved langtidsterapi som har pågått i 2 år. Brå seponering gir ikke en rask og voldsom rebound blodtrykksøkning. Ramipril gir en markant redusert perifer arteriell motstand. Vanligvis forekommer ingen større forandringer i renal plasmastrøm eller i glomerulær filtrasjonshastighet. Effekt ved hjertesvikt: I tillegg til konvensjonell behandling med diuretika og ev. tillegg av hjerteglykosider, har ramipril vist å være effektiv hos pasienter i NYHA-klasse II-IV. Ramipril har en positiv effekt på hjertets hemodynamikk (redusert trykk ved fylling av venstre og høyre kammer, redusert total perifer vaskulær motstand, økt effekt og forbedret hjerteindeks). Nevroendokrin aktivitet er også redusert.
Absorpsjon: Ramiprilat: Biotilgjengelighet 45%. Cmax etter 2-4 timer. Absorpsjon og biotilgjengelighet påvirkes ikke av samtidig matinntak.
Proteinbinding: Ramipril ca. 73%, ramiprilat ca. 56%.
Halveringstid: Effektiv t1/2 for ramiprilat etter gjentatt dosering 1 gang daglig er 13-17 timer ved dosering 5-10 mg og lengre ved dosering 1,25-5 mg. Steady state nås etter ca. 4 døgn.
Metabolisme: Ramipril blir nesten fullstendig metabolisert til ramiprilat og til andre metabolitter. Ved nedsatt leverfunksjon kan dannelsen av aktivt ramiprilat bli forsinket og plasmakonsentrasjonene av ramipril bli høyere.
Utskillelse: Hovedsakelig renalt. Pga. sterk og mettet binding til ACE, samt langsom dissosiasjon, utviser ramiprilat en lang terminal eliminasjonsfase ved veldig lave plasmakonsentrasjoner.

Sist endret: 10.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.07.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Triatec, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg98 stk. (blister)
116509
Blå resept
Byttegruppe
110,40 (trinnpris 110,40)CSPC_ICON
5 mg98 stk. (blister)
116749
Blå resept
Byttegruppe
121,80 (trinnpris 121,80)CSPC_ICON
10 mg98 stk. (blister)
116772
Blå resept
Byttegruppe
179,40 (trinnpris 179,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diabetisk nefropati (diabetesnefropati): Nyreskader forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følelsans er vanlig, spesilet nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

raas (renin-angiotensin-aldosteronsystemet): En prosess som foregår i nyrene og er svært viktig i blodtrykksreguleringen og for salt- og vannreguleringen i kroppen.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.