Plaquenil
Antimalariamiddel, antirevmatikum, 4-aminokinolin.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Hydroksyklorokinsulfat 200 mg tilsv. hydroksyklorokin 155 mg, laktose 35 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Voksne: Malariaterapi og -profylakse. Revmatoid artritt. Lupus erythematosus. Sjøgrens syndrom. Lysdermatoser. Barn >31 kg: Malariaterapi og -profylakse.Norsk legemiddelhåndbok: Revmatoid artritt (RA)
Norsk legemiddelhåndbok: Systemisk lupus erythematosus (SLE)
Dosering
- Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Forsiktighet utvises, ev. vurder dosereduksjon. Dosereduksjon kan være nødvendig hos pasienter som tar andre medisiner som kan påvirke disse organene.
Plaquenil «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 200 mg
Merking 1: | 200 |
---|---|
Merking 2: | HCQ |
Form: | Rund |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.7x9.7 mm |
Farge: | Hvit |
Kontraindikasjoner
Psoriasis. Nedsatt syn og hørsel. Overfølsomhet for innholdsstoffene, kinin og 4-aminokinolin.Forsiktighetsregler
Barn <6 år eller <31 kg: Bør ikke gis pga. fare for utilsiktet overdosering ettersom tablettene ikke er tilpasset denne kroppsvekten. Små barn er særlig følsomme for toksiske effekter av 4-aminokinoliner, og tablettene skal oppbevares utenfor barns rekkevidde. Ved langtidsbehandling: Øyekontroll for synsskarphet, det sentrale synsfeltet, fargesyn og fundusundersøkelse ved oftalmoskopi før oppstart og minst 2 ganger årlig bør gjøres. Risiko for retinopati er doseavhengig. Hyppig øyekontroll gjøres ved daglig dose >6,5 mg/kg, etter totaldose på 200-300 g, ved nyresvikt og hos eldre. Behandlingsopphold på 2-3 måneder pr. år, helst i den varme årstiden, kan nedsette risiko. Pasienten advares mot direkte sollys. Samtidig behandling med andre substanser med melaninaffinitet unngås. Seponeres ved minste tegn på retinaskade/synsforstyrrelser. Forandringer i retina kan forverres etter seponering. Samtidig bruk med hydroksyklorokin og legemidler kjent for å indusere retinatoksisitet (som tamoksifen) er ikke anbefalt. Regelmessige undersøkelser mht. muskelfunksjon og dype senereflekser og preparatet bør seponeres ved svakhet. Generelt: Stor forsiktighet ved glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel, gastrointestinale- eller nevrologiske sykdommer, blodsykdommer og porfyri. Pga. liten risiko for benmargsdepresjon bør blodceller telles regelmessig og behandlingen seponeres ved unormale verdier. Ikke effektivt mot klorokinresistente stammer av P. falciparum. Ikke aktivt mot eksoerytrocytte former av P. vivax, P. ovale og P. malariae. Hverken profylakse eller forebyggelse av tilbakefall kan påregnes ved infeksjon av klorokinresistente stammer eller eksoerytrocytte former. Forverrede symptomer på myasthenia gravis (generell svakhet inkl. kortpustethet, dysfagi, diplopi, ptose osv.) er sett. Seponer behandlingen ved mistanke om forverrede symptomer på dette. Kan gi alvorlig hypoglykemi som kan være livstruende. Pasienten advares om hypoglykemirisiko og informeres om kliniske tegn. Ved symptomer bør blodsukkernivået sjekkes, og behandlingen ev. gjennomgås. Selvmordsrelatert atferd og psykiske lidelser er rapportert, vanligvis i 1. behandlingsmåned. Kan oppstå også uten tidligere psykiske lidelser. Pasienter bør rådes til å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart ved psykiske symptomer. Klinisk monitorering for tegn på kardiomyopati anbefales. Bør seponeres ved kardiomyopati. Kronisk toksisitet mistenkes ved ledningsforstyrrelser og biventrikulær hypertrofi. Hydroksyklorokin kan gi QT-forlengelse og skal brukes med forsiktighet ved påvist eller kjent risiko for QT-forlengelse. Alvorlige hudbivirkninger (SCARs): SCARs, inkl. DRESS, AGEP, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (som kan være livstruende eller fatale) er sett. Seponer preparatet umiddelbart ved symptomer og vurder alternativ behandling. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Legemiddelindusert fosfolipidose: Er sett. Kan oppstå i ulike organsystemer som hjerte, nyrer eller muskler. Overvåkning for toksisitet anbefales. Behandling skal seponeres dersom det mistenkes hjerte-, nyre- eller muskeltoksisitet forårsaket av legemiddelindusert fosfolipidose eller dersom dette bekreftes ved biopsi. Hepatotoksisitet: Alvorlige tilfeller av legemiddelindusert leverskade, inkl. hepatocellulær skade, kolestatisk leverskade, akutt hepatitt, blandet leverskade og fulminant leversvikt (inkl. fatal) er rapportert. Risikofaktorer inkluderer allerede eksisterende leversykdom eller predisponerende tilstander som uroporfyrinogen dekarboksylasemangel eller samtidig bruk av hepatotoksiske legemidler. Rask klinisk evaluering og leverfunksjonstester bør utføres ved symptomer som kan gi mistanke om leverskader. Ved betydelige leverfunksjonsavvik skal legen vurdere nytte/risiko ved fortsatt behandling. Reaktivering av infeksjoner: Reaktivering av hepatitt B-virus, varicella zoster-virus og tuberkulose er rapportert ved bruk av hydroksyklorokin i kombinasjon med andre immunsuppressiver. Hjelpestoffer: Bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. I preparatomtalen til citalopram er kombinasjon med alle andre legemidler som øker QT-tiden i EKG kontraindisert.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. I preparatomtalen til escitalopram er kombinasjon med alle andre legemidler som øker QT-tiden i EKG kontraindisert.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. I preparatomtalen til klorprotiksen er kombinasjon med alle andre legemidler som øker QT-tiden i EKG kontraindisert.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons.
Interaksjonsmekanisme
Antimalariamidler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antimalariamidler "er kontraindisert".
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av hydroksyklorokin (20-50 % reduksjon er vist for klorokin).
Interaksjonsmekanisme
Kompleksbinding i tarmen med redusert absorpsjonen av hydroksyklorokin.
Justering av doseringstidspunkt
Ved tilsvarende interaksjoner er det tilstrekkelig å separere inntak med 2-3 timer. I dette tilfellet anbefaler en produsent av hydroksyklorokin at midlene bør tas med minst 4 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Særlig oppfølging nødvendig ved intravenøs administrasjon av azitromycin. Ved peroral administrasjon av azitromycin er pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi) mest utsatt.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ciklosporin (opptil 3-4 ganger, vist for klorokin), risiko for nefrotoksisitet
Dosetilpasning
Dosebehovet av ciklosporin vil anslagsvis kunne være inntil 80% lavere i kombinasjon med hydroksyklorokin. Interaksjonsgrad vil variere mye og fullblodkonsentrasjonen av ciklosporin bør monitoreres.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin i serum og ciklosporin i fullblod.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (70-80 % hos to pasienter i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer, men fortrening fra vevsbindingen til digoksin i perifere vev er også en mulighet.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Særlig oppfølging nødvendig ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Ved peroral administrasjon av erytromycin er pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi) mest utsatt.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av hydroksyklorokin.
Interaksjonsmekanisme
Lantanumkarbonat øker pH i magesekken. Dermed vil midler som er avhenig av lav pH i magesekken for optmial løselighet få sin absorpsjon redusert.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01B A01 - Metotreksat
L04A X03 - Metotreksat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metotreksat (i gjennomsnitt 50 % i en studie; ingen forskjell i en populasjonsfarmakokinetisk studie).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosereduksjon etter måling av blodverdiene.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodverdier.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler og kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01C X01 - Pentamidinisetionat
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Atovakvon og trimetreksat påvirker ikke QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av hydroksyklorokin (nedsatt effekt påvist i en kasuistikk med rifampicin). Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig økt metabolisme av hydroksyklorokin eller økt ut-transport av hydroksyklorokin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på redusert klinisk effekt av hydroksyklorokin. I den aktuelle kasuistikken med rifampicin kom effekten tilbake etter at dosen av hydroksyklorokin ble fordoblet.
Legemiddelalternativer
Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A B02 - Metoprolol
C07B B02 - Metoprolol og tiazider
C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner
C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metoprolol (60-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Hydroksyklorokin hemmer metablolismen av metoprolol via CYP2D6.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av penicillamin (30-50 %, vist for klorokin)
Interaksjonsmekanisme
Klorokin er vist å hemme metabolismen til penicillamin, dette gjelder trolig også for hydroksyklorokokin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Hydroksyklorokin (MM-kategori 2, 3)
Overgang til morsmelk er liten.Ved malariaprofylakse: Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten ved terapeutiske doser gitt én gang ukentlig. Amming mens mor bruker hydroksyklorokin, gir ikke barnet adekvat malariaprofylakse. Se også Antimalariamidler Ved revmatiske lidelser: Forsiktighet må utvises ved daglig bruk av hydroksyklorokin pga. risiko for akkumulering og toksiske effekter i barnet
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Ukjent frekvens | Agranulocytose, anemi, aplastisk anemi, benmargssuppresjon, leukopeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerter, kvalme1 |
Vanlige | Diaré, oppkast1 |
Hjerte | |
Ukjent frekvens | Forlenget QT-tid ved samtidige risikofaktorer for arytmi (torsades de points, ventrikkeltakykardi), kardiomyopati (som kan føre til hjertesvikt inkl. fatal) |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett |
Mindre vanlige | Alopesi, forandringer i hårfarge, pigmenteringsforandringer i hud og slimhinner |
Ukjent frekvens | Akutt febril nøytrofil dermatose, alvorlige hudbivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, DRESS, AGEP)3, bulløse lidelser (inkl. erythema multiforme), eksfoliativ dermatitt, fotosensitivitet |
Immunsystemet | |
Ukjent frekvens | Angioødem, bronkospasme, urtikaria |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Unormal leververdi |
Ukjent frekvens | Legemiddelindusert leverskade (inkl. hepatocellulær skade, kolestatisk leverskade, akutt hepatitt, blandet leverskade og fulminant leversvikt) |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Sensorimotorisk lidelse |
Ukjent frekvens | Reduserte senereflekser, skjelettmuskelmyopati og nevromyopati4, unormal nerveledningsundersøkelse |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine |
Mindre vanlige | Svimmelhet |
Ukjent frekvens | Ekstrapyramidale forstyrrelser (som dystoni, dyskinesi, tremor), krampeanfall |
Psykiske | |
Vanlige | Affektlabilitet |
Mindre vanlige | Nervøsitet |
Ukjent frekvens | Agitasjon, angst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, mani, psykose, selvmordsatferd, søvnforstyrrelse, vrangforestilling |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Anoreksi |
Ukjent frekvens | Forverring av porfyri, fosfolipidose5, hypoglykemi |
Øre | |
Mindre vanlige | Tinnitus, vertigo |
Ukjent frekvens | Hørselstap |
Øye | |
Vanlige | Tåkesyn pga. akkommodasjonsforstyrrelser (doseavhengig, reversibel) |
Mindre vanlige | Retinopati (med forandringer i pigmentering og synsfeltdefekter)2 |
Ukjent frekvens | Korneaforandringer (inkl. ødem og uklarheter i kornea)6, makulopatier og makuladegenerasjon (kan være irreversible) |
1Forsvinner vanligvis umiddelbart ved dosereduksjon eller seponering.
2Tilsynelatende reversibelt ved tidlig seponering. Retinaforandringer kan initialt være asymptomatiske, eller kan gi skotomatøst syn med parasentrale, perisentrale ringer, forbigående skotom, unormalt fargesyn.
3AGEP må skilles fra psoriasis, selv om hydroksyklorokin kan gi psoriasisanfall. Feber og hyperleukocytose kan forekomme samtidig. Utfallet er vanligvis positivt etter seponering.
4Gradvis svakhet, atrofi av proksimale muskelgrupper. Myopati kan være reversibelt ved seponering, bedring kan ta måneder.
5Kan oppstå i ulike organsystemer, slik som hjerte, nyrer, eller muskler, og gi toksisitet.
6Kan være asymptomatiske eller gi opphav til synsforstyrrelser som regnbuesyn, tåkesyn og fotofobi. Kan være forbigående og er reversible ved avslutning av behandling.
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, kvalme1 |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, oppkast1 |
Hud | Kløe, utslett |
Nevrologiske | Hodepine |
Psykiske | Affektlabilitet |
Stoffskifte/ernæring | Anoreksi |
Øye | Tåkesyn pga. akkommodasjonsforstyrrelser (doseavhengig, reversibel) |
Mindre vanlige | |
Hud | Alopesi, forandringer i hårfarge, pigmenteringsforandringer i hud og slimhinner |
Lever/galle | Unormal leververdi |
Muskel-skjelettsystemet | Sensorimotorisk lidelse |
Nevrologiske | Svimmelhet |
Psykiske | Nervøsitet |
Øre | Tinnitus, vertigo |
Øye | Retinopati (med forandringer i pigmentering og synsfeltdefekter)2 |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Agranulocytose, anemi, aplastisk anemi, benmargssuppresjon, leukopeni, trombocytopeni |
Hjerte | Forlenget QT-tid ved samtidige risikofaktorer for arytmi (torsades de points, ventrikkeltakykardi), kardiomyopati (som kan føre til hjertesvikt inkl. fatal) |
Hud | Akutt febril nøytrofil dermatose, alvorlige hudbivirkninger (inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, DRESS, AGEP)3, bulløse lidelser (inkl. erythema multiforme), eksfoliativ dermatitt, fotosensitivitet |
Immunsystemet | Angioødem, bronkospasme, urtikaria |
Lever/galle | Legemiddelindusert leverskade (inkl. hepatocellulær skade, kolestatisk leverskade, akutt hepatitt, blandet leverskade og fulminant leversvikt) |
Muskel-skjelettsystemet | Reduserte senereflekser, skjelettmuskelmyopati og nevromyopati4, unormal nerveledningsundersøkelse |
Nevrologiske | Ekstrapyramidale forstyrrelser (som dystoni, dyskinesi, tremor), krampeanfall |
Psykiske | Agitasjon, angst, depresjon, forvirring, hallusinasjon, mani, psykose, selvmordsatferd, søvnforstyrrelse, vrangforestilling |
Stoffskifte/ernæring | Forverring av porfyri, fosfolipidose5, hypoglykemi |
Øre | Hørselstap |
Øye | Korneaforandringer (inkl. ødem og uklarheter i kornea)6, makulopatier og makuladegenerasjon (kan være irreversible) |
1Forsvinner vanligvis umiddelbart ved dosereduksjon eller seponering.
2Tilsynelatende reversibelt ved tidlig seponering. Retinaforandringer kan initialt være asymptomatiske, eller kan gi skotomatøst syn med parasentrale, perisentrale ringer, forbigående skotom, unormalt fargesyn.
3AGEP må skilles fra psoriasis, selv om hydroksyklorokin kan gi psoriasisanfall. Feber og hyperleukocytose kan forekomme samtidig. Utfallet er vanligvis positivt etter seponering.
4Gradvis svakhet, atrofi av proksimale muskelgrupper. Myopati kan være reversibelt ved seponering, bedring kan ta måneder.
5Kan oppstå i ulike organsystemer, slik som hjerte, nyrer, eller muskler, og gi toksisitet.
6Kan være asymptomatiske eller gi opphav til synsforstyrrelser som regnbuesyn, tåkesyn og fotofobi. Kan være forbigående og er reversible ved avslutning av behandling.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Plaquenil, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
200 mg | 100 stk. (blister) 166157 |
153,60 | C |
Hydroksyklorokinsulfat
Legemidler: Plaquenil tabletter
Indikasjon: Porfyria cutanea tarda.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
Medisinbytte
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Plaquenil TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
25.03.2025
Sist endret: 07.04.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma):
Agitasjon:
Agranulocytose:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Anemi (Blodmangel):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Anoreksi:
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihistamin:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Biotilgjengelighet:
CYP2C8:
CYP2D6:
CYP2D6-hemmer:
CYP3A4:
CYP3A4-induktor:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diaré (Løs mage):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer):
Dysfagi (Svelgevansker):
Dyskinesi:
Dystoni:
EMA (The European Medicines Agency):
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hypertrofi:
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Lupus:
Lysdermatose (Fotodermatose, Lysutslett):
Makuladegenerasjon (Degenerasjon av den gule flekk):
Makulopati:
Malaria:
MAO (Monoaminoksidase):
Metabolisme:
Myasthenia gravis:
Opioid:
Porfyri:
Pris (kr):
Ptose (Øyelokksptose, Blefaroptose):
R.gr.:
Refusjon:
Retinopati:
Revmatoid artritt (Leddgikt, RA):
Sjøgrens syndrom:
Skotom (Synsfeltutfall):
SSRI:
Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere):
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
TCA (Trisyklisk antidepressiv):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Torsades de pointes:
Trombocytopeni (Trombopeni):
Tuberkulose (TB):
Urtikaria (Elveblest):
Varicella (Vannkopper):