Methotrexate

Pfizer (Pfizer AS)


Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

L04A X03 (Metotreksat)



TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Metotreksat 2,5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Aktiv revmatoid artritt hos voksne som ikke kan kontrolleres med antiinflammatoriske midler (NSAID), antimalariamidler, sulfasalazin, penicillamin eller gullpreparat, eller når det foreligger kontraindikasjoner for bruk av disse midlene. Utbredt kronisk psoriasis der annen terapi ikke har ført frem.

Dosering

Bør kun forskrives av lege med ekspertise i bruk av metotreksat og grundig forståelse for risikoer ved behandling. Viktig advarsel: Ved behandling av revmatoid artritt og psoriasis, skal metotreksat tas kun 1 gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Les doseringsavsnittet svært nøye. Fatal toksisitet i forbindelse med utilsiktet daglig dosering i stedet for ukentlig dosering er sett, spesielt hos eldre. Forskriver bør påse at pasient​/​omsorgspersoner er i stand til å overholde behandlingsplanen med ukentlig dosering. Forskrivende lege bør angi på resepten hvilken ukedag dosen skal tas.
Psoriasis
Anbefalt initial dose: 1 enkeltdose på 7,5 mg 1 gang i uken, alternativt 2,5 mg 3 ganger i løpet av 24 timer med 12 timers intervaller 1 gang i uken.
Revmatoid artritt
Initialdose: 7,5 mg 1 gang i uken.
Gjeldende for begge indikasjoner
Terapeutisk effekt nås vanligvis innen 6 uker, og pasientens tilstand bedres vanligvis de neste 12 ukene eller lengre. Hvis ikke behandlingseffekt nås innen 6-8 uker, og ingen toksiske reaksjoner forekommer, kan dosen økes trinnvis med 2,5 mg​/​uke. Optimal ukedose er vanligvis ca. 7,5-15 mg, og bør ikke overstige 20 mg​/​uke. Bør seponeres hvis ingen behandlingseffekt sees innen 8 uker på maks. dose. Ved nådd behandlingseffekt, skal dosen reduseres til lavest mulig vedlikeholdsdose. Optimal behandlingsvarighet er fortsatt ukjent, men preliminære data indikerer at den initiale effekten kan vare i minst 2 år ved vedlikeholdsbehandling. Ved seponering kan symptomer returnere innen 3-6 uker.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet. Dosen justeres på følgende måte:

    Kreatininclearance (ml/minutt)

    % av dosen som skal administreres

    >60

    100

    30-59

    50

    <30

    Skal ikke gis

  • Barn: Kun godkjent til voksne, bruk hos barn er ikke relevant.
  • Eldre: Pga. svekket lever-​/​nyrefunksjon i tillegg til reduserte folsyredepoter, bør relativt lave doser vurderes. Pasienten bør overvåkes nøye for tidlige toksisitetstegn.
Tilberedning​/​Håndtering Advarsel til personale​/​omsorgspersoner som håndterer legemidlet: Kan være skadelig ved innånding eller kontakt med hud, og engangshansker skal brukes. Vask hender før og etter håndtering. Se pakningsvedlegg og spesiallitteratur, f.eks. «Medikamentell kreftbehandling: Cytostatikaboken» samt Arbeidstilsynets forskrifter.
Administrering Dosen skal tas 1 gang i uken, og på samme ukedag hver uke. Skal svelges hele med rikelig væske​/​vann. Kan tas med eller uten mat hos voksne. Skal ikke knuses. Har delestrek, men skal ikke deles. Se pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Revmatoide lungeforandringer eller lungesykdom. Ved høydosebehandling: Ascites og omfattende pleuraeksudat. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt). Graviditet. Amming. Alkoholisme. Nedsatt leverfunksjon. Åpenbare eller laboratoriebekreftede immunsviktsyndromer. Eksisterende blodsykdommer, slik som benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller betydelig anemi.

Forsiktighetsregler

Dødsfall er sett ved bruk mot maligniteter, psoriasis og revmatoid artritt. Pga. risiko for alvorlige toksiske bivirkninger skal det informeres om risiko ved behandling, og det skal overvåkes kontinuerlig (se Laboratoriekontroll). Toksiske effekter: Frekvens og grad av toksiske effekter kan relateres til dose eller doseringshyppighet, men toksisitet er sett ved alle doser og kan opptre når som helst under behandling. Ved toksiske reaksjoner skal doseringen reduseres eller avbrytes, og passende tiltak bør iverksettes. Ved ev. gjenopptatt behandling, skal stor forsiktighet utvises sammen med adekvat vurdering av fortsatt legemiddelbehov og med stor årvåkenhet for tilbakefall av toksisitet. Doseringsdag: Foreskrivende lege skal angi hvilken ukedag dosen skal inntas, sikre at pasienten forstår at metotreksat kun skal tas 1 gang i uken, og viktigheten av å følge denne instruksen. Feilaktig daglig inntak av anbefalt ukedose har medført dødsfall. Akkumulering: Sakte eliminasjon fra «tredjeromskompartment» (f.eks. pleuraeffusjon, ascites) gir forlenget terminal t1/2 og mulig toksisitet. Ved signifikant «tredjeroms»-akkumulering, anbefales væskedrenering før behandling og overvåkning av metotreksatnivåer i plasma. Tumorlysesyndrom: Ved raskt voksende tumorer kan tumorlysesyndrom induseres. Egnet understøttende og farmakologiske tiltak kan forhindre eller lette komplikasjonen. Stråling: Samtidig bruk med strålebehandling kan øke risiko for bløtdels- og benvevsnekroser. Malignt lymfom: Kan oppstå ved lavdosebehandling, men kan reverseres etter behandlingsslutt. Seponer først metotreksat, og hvis ikke lymfomet går tilbake skal adekvat behandling igangsettes. Andre tilstander: Uventet alvorlig, inkl. fatal, benmargssuppresjon, aplastisk anemi og gastrointestinal toksisitet er sett ved samtidig bruk av metotreksat (vanligvis i høye doser) og NSAID. Lever: Metotreksat kan forårsake akutt hepatitt og kronisk levertoksisitet (fibrose og cirrhose). Kronisk toksisitet kan være fatal, og oppstår oftest etter langtidsbruk (≥2 år) og etter total kumulativ dose på minst 1,5 g. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon eller forverring av hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon, inkl. fatale tilfeller, kan forekomme. Enkelte tilfeller av HBV-reaktivering etter avsluttet behandling er sett. Ved tidligere HBV- eller HCV-infeksjon, bør klinisk og laboratorieevaluering utføres for å vurdere pre-eksisterende leversykdom. Leverfunksjonstester: Behandlingen bør ikke startes eller bør seponeres ved vedvarende​/​signifikante unormale abnormiteter i leverfunksjonstester, i andre ikke-invasive undersøkelser av leverfibrose eller i leverbiopsier. Midlertidig økte transaminaser på 2-3 × ULN med frekvens på 13-20% er sett. Vedvarende økning av leverenzymer og​/​eller reduksjon i serumalbumin kan tyde på alvorlig levertoksisitet. Ved vedvarende økning av leverenzymer skal dosereduksjon​/​seponering vurderes. Histologiske endringer, fibrose og levercirrhose innledes ikke alltid av unormale leverfunksjonstester. Tilfeller av cirrhose med normale transaminaser kan forekomme. Ikke-invasive diagnostiske metoder for overvåkning av levertilstand bør derfor vurderes i tillegg til leverfunksjonstester. Leverbiopsi bør vurderes individuelt mht. komorbiditeter, anamnese og risiko knyttet til biopsi. Risikofaktorer for levertoksisitet inkluderer tidligere stort alkoholforbruk, vedvarende økning av leverenzymer, tidligere leversykdom, arvelige leversykdommer, diabetes mellitus, fedme og tidligere eksponering for levertoksiske legemidler eller kjemikalier og langvarig metotreksatbehandling. Andre levertoksiske legemidler skal ikke gis med mindre det er helt nødvendig. Alkohol bør unngås. Nærmere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler. Økt forsiktighet bør utvises ved insulinavhengig diabetes mellitus, da det under metotreksatbehandling i isolerte tilfeller er utviklet levercirrhose uten økning i transaminaser. GI: Diaré og ulcerativ stomatitt krever seponering, ellers kan hemoragisk enteritt og dødsfall pga. intestinal perforering oppstå. Ved peptisk magesår eller ulcerøs kolitt skal stor forsiktighet utvises. Ved oppkast, diaré eller stomatitt som gir dehydrering, skal behandlingen avsluttes inntil dette opphører. Hematologisk toksisitet: Hematopoesen kan hemmes og medføre anemi, aplastisk anemi, pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og​/​eller trombocytopeni. Ved psoriasis og revmatoid artritt skal behandlingen avbrytes umiddelbart ved signifikant reduksjon i celletall. Infeksjon eller immunologiske tilstander: Bør brukes med stor forsiktighet ved aktiv infeksjon, og er vanligvis kontraindisert ved immunsviktsyndrom som er åpenbar eller påvist ved laboratorietester. Har immunsuppressiv aktivitet. Pneumoni (som kan føre til respirasjonssvikt) er sett. Potensielt fatale, opportunistiske infeksjoner, inkl. Pneumocystis carinii-pneumoni, er sett og P. carinii skal vurderes ved pulmonære symptomer. Immunisering: Vaksinasjon kan ha dårligere immunologisk effekt ved samtidig bruk med metotreksat. Immunisering med levende virusvaksiner anbefales vanligvis ikke. Disseminerte vaksineinfeksjoner etter koppevaksinering er sett under metotreksatbehandling. Lunger: Metotreksatindusert lungesykdom, inkl. akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt og pleuraeffusjon, kan oppstå når som helst under behandlingen og er sett ved lave doser. Tilstanden er ikke alltid fullstendig reversibel og dødsfall er sett. Pulmonale tegn​/​symptomer, f.eks. tørr, ikke-produktiv hoste, feber, brystsmerter, dyspné, hypoksemi og et infiltrat på lungerøntgen, eller ikke-spesifikk pneumonitt som oppstår under behandlingen, kan indikere en potensielt farlig lesjon, og krever seponering og nøye undersøkelser. Pulmonale lesjoner kan oppstå uavhengig av dosert metotreksatmengde. Infeksjoner, inkl. pneumoni, må utelukkes. Lungefunksjonstester bør utføres ved opplevd redusert lungekapasitet og​/​eller lungesymptomer. Ved revmatologiske og relaterte indikasjoner er pulmonal alveolær blødning sett, og umiddelbar undersøkelse bør vurderes for å bekrefte diagnosen. Nyrer: Metotreksat utskilles hovedsakelig via nyrene, og økte konsentrasjoner kan derfor gi alvorlige bivirkninger ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved nyrefunksjonsprøver og urinanalyser. Hvis serumkreatininnivåer er økt, bør dosen reduseres. Ved mulig nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre) bør overvåkning foretas med kortere mellomrom, spesielt ved kombinasjon av legemidler som påvirker metotreksateliminasjonen, forårsaker nyreskade (f.eks. NSAID) eller som kan gi hematopoetisk svekkelse. Ved risikofaktorer som nedsatt nyrefunksjon, inkl. lett nedsatt nyrefunksjon, anbefales ikke samtidig bruk av NSAID. Dehydrering kan forsterke toksiske virkninger av metotreksat. Samtidig bruk av protonpumpehemmere (PPI) og høye doser metotreksat bør unngås, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Kan forårsake nyreskade som kan føre til akutt nyresvikt. Det anbefales nøye overvåkning av renale funksjoner som adekvat hydrering, alkalisering av urinen og målinger av metotreksat i serum og nyrefunksjon. Hud: Alvorlige, inkl. fatale, hudreaksjoner, som toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme, er sett etter noen dagers peroral, i.v. eller intratekal behandling. Psoriasislesjoner kan forverres ved samtidig eksponering for ultrafiolett stråling. Strålingsdermatitt og solbrenthet kan returnere. CNS: Leukoencefalopati er sett. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Er rapportert, hovedsakelig ved samtidig bruk av andre immunsuppressive legemidler. Kan være fatalt og bør overveies i differensialdiagnostikken hos immunsupprimerte pasienter med nyoppståtte eller forverrede nevrologiske symptomer. Laboratoriekontroll: Undersøkelse før behandling (baseline) bør inkludere fullstendig blodstatus med differensial- og trombocyttall, leverenzymer, test for HBV- eller HCV-infeksjon, test av nyrefunksjon og røntgen thorax. Under behandling av revmatoid artritt og psoriasis, anbefales overvåkning av følgende: Hematologi minst 1 gang​/​måned, leverenzymnivåer og nyrefunksjon hver 1-2 måned. Initiering eller endring av dose eller under perioder med økt risiko for økt metotreksatnivå i blodet (f.eks. dehydrering), kan også kreve hyppigere målinger. Generelt: Ved tegn til leukopeni bør behandlingen avsluttes eller dosen reduseres. Benmargsbiopsi bør utføres ved behov. Tilstander med folatmangel kan øke metotreksattoksisitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

NSAID: NSAID og salisylater gir redusert tubulær metotreksatsekresjon, som gir økt toksisitet. Ved lavdosebehandling bør forsiktighet utvises og nyrefunksjon kontrolleres. Som hovedregel bør kombinasjonen unngås. Protonpumpehemmere (PPI): Kombinasjon med PPI kan redusere metotreksatclearance og øke toksisitetssymptomer. Samtidig bruk av PPI og høye doser metotreksat bør unngås, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Leflunomid: Kombinasjon med leflunomid kan øke risiko for pancytopeni. Toksisitet: Bindes delvis til serumalbumin, og toksisiteten kan øke pga. fortrenging av andre legemidler med høy bindingsgrad, som f.eks. salisylater, fenylbutazon, fenytoin og sulfonamider, antibiotika som penicilliner, tetrasyklin, pristinamycin, probenecid og kloramfenikol. Nitrogenoksidanestesi: Dinitrogenoksid øker effekten av metotreksat på folatmetabolismen og gir økt toksisitet som alvorlig, uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Selv om effekten kan reduseres ved bruk av kalsiumfolinat, bør samtidig bruk unngås. Antibiotika: Penicilliner og sulfonamider kan hemme tubulær sekresjon av metotreksat og gi økt hematologisk og gastrointestinal toksisitet. Ciprofloksacin hemmer renal tubulær transport av metotreksat, og samtidig bruk bør overvåkes nøye. Perorale antibiotika, f.eks. tetrasykliner, kloramfenikol og ikke-absorberbare bredspektrede antibiotika, kan redusere intestinal absorpsjon av metotreksat eller interferere med enterohepatisk sirkulasjon. Bruk av trimetoprim​/​sulfametoksazol etter metotreksatbehandling er sjeldent sett å øke benmargssuppresjon, sannsynligvis via nedsatt tubulær sekresjon og​/​eller additiv antifolateffekt. Midler mot protozoer: Kombinasjon med pyrimetamin øker metotreksattoksisitet pga. additiv antifolateffekt. Probenecid: Kan hemme tubulær metotreksatsekresjon og gi økt toksisitet. Samtidig bruk må overvåkes nøye. PUVA: Ved psoriasis eller mycosis fungoides er tilfeller av hudkreft sett når metotreksat gis i kombinasjon med PUVA-behandling. Teofyllin: Kan hemme metabolismen/redusere clearance av teofyllin. Ved samtidig bruk bør plasmanivå av teofyllin overvåkes og dosen ev. reduseres. Diuretika: Benmargsuppresjon og redusert folatnivå er sett ved samtidig bruk av triamteren. Retinoider: Samtidig bruk av etretinat eller andre retinoider bør overvåkes nøye pga. mulig økt risiko for levertoksisitet. Kjemoterapi: Økt nefrotoksisitet kan sees når høye doser gis i kombinasjon med et potensielt nefrotoksisk kjemoterapeutikum (f.eks. cisplatin). Cisplatin og metotreksat hemmer hverandres renale sekresjon. Samtidig strålebehandling kan gi økt risiko for bløtdels- og benvevsnekroser. Samtidig bruk av cytarabin kan øke risikoen for alvorlige nevrologiske bivirkninger som hodepine, paralyse, koma og slaglignende episoder. L-asparaginase kan motvirke effekten av metotreksat. Metotreksat øker plasmanivåer av merkaptopurin, og kombinasjon kan kreve dosejustering. Levertoksisitet: Levertoksisitet ved samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler er sett. Kombinasjon med f.eks. leflunomid, azatioprin, sulfasalazin eller retinoider bør overvåkes ofte for mulig økt levertoksisitet. Vitaminer: Preparater som inneholder folsyre eller dets derivater, kan redusere responsen på systemisk administrert metotreksat. Høye doser av kalsiumfolinat kan redusere effekten av intratekalt administrert metotreksat.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert ved ikke-onkologiske indikasjoner. Ved graviditet under og inntil 6 måneder etter endt behandling, bør medisinsk rådgivning gis om risiko for skadelige effekter på barnet. Ultralydundersøkelser må utføres for å bekrefte normal fosterutvikling. Reproduksjonstoksisitet er vist i dyrestudier, spesielt under 1. trimester. Kraftig fosterskadelig effekt på mennesker er vist. Fosterdød, spontanabort, intrauterin veksthemming og​/​eller medfødte misdannelser (f.eks. kraniofaciale, kardiovaskulære, sentralnervøse og i ekstremiteter) er sett. Begrensede data for metotreksateksponering på >30 mg​/​uke under graviditet, men økt forekomst av spontanabort og medfødte misdannelser forventes. Når bruk av metotreksat avbrytes før unnfangelse, er det sett normale svangerskap. Fertile kvinner​/​prevensjon hos kvinner: Graviditet skal unngås under behandling. Effektiv prevensjon skal brukes under og minst 6 måneder etter endt behandling. Før behandlingsstart skal informasjon om risiko for misdannelser gis, og graviditet skal utelukkes. Under behandling skal graviditetstester gjentas når klinisk indisert. Skal veiledes om prevensjon og familieplanlegging. Prevensjon hos menn: Overgang i sædvæske er ukjent. Gentoksisk effekt på sædceller kan ikke utelukkes. Seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere anbefales å bruke sikker prevensjon under og minst 3 måneder etter endt behandling. Sæddonasjon under og inntil 3 måneder etter endt behandling bør unngås.
AmmingKontraindisert. Utskilles i morsmelk. Barn som ammes kan skades.
FertilitetNedsatt fertilitet, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og amenoré hos mennesker er sett under behandling og i en kort periode etter seponering, hvilket påvirker spermatogenese og oogenese under behandlingsperioden. Effektene ser oftest ut til å være reversibel ved seponering.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Sees vanligvis ved peroral og intratekal bruk, men i.v. og i.m. overdosering er også sett. Tilfeller av peroral overdose, inkl. fatale, er sett pga. feilaktig daglig i stedet for ukentlig inntak.
SymptomerVanligste bivirkninger inkluderer hematologiske og gastrointestinale reaksjoner, f.eks. leukopeni, trombocytopeni, anemi, pancytopeni, benmargssuppresjon, mukositt, stomatitt, oral ulcerasjon, kvalme, oppkast, gastrointestinal ulcerasjon, gastrointestinal blødning. I noen tilfeller ble ingen symptomer sett. I fatale tilfeller ble også tilstander som sepsis eller septisk sjokk, nyresvikt og aplastisk anemi sett.
BehandlingAntidot: Kalsiumfolinat. Se Kalsiumfolinat «Pfizer». Administrering av antidot bør initieres raskest mulig, da effektivitet i å motvirke toksisiteten avtar over tid. Overvåkning av serumnivået av metotreksat er viktig for å kunne avgjøre optimal kalsiumfolinatdose og behandlingsvarighet. Ved massiv overdosering, kan hydrering og alkalisering av urin være nødvendig for å hindre utfelling av metotreksat og​/​eller dets metabolitter i renale tubuli. Effektiv clearance av metotreksat er sett med akutt intermitterende hemodialyse ved bruk av høypermeabel dialysemembran. Peritoneal dialyse har ikke vist økt metotreksateliminasjon.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAntimetabolitt og analog til folsyre. Kommer inn i celler via aktivt transportsystem for reduserte folater og pga. relativ irreversibel binding. Hemmer dihydrofolatreduktase som omdanner folsyre til tetrahydrofolat som er nødvendig for DNA-syntese og celledeling. Metotreksat er S-fase-spesifikt. Affinitet til dihydrofolatreduktase er langt større enn affinitet for fol- og dihydrofolsyre. Selv store mengder folsyre gitt samtidig vil derfor ikke reversere effektene av metotreksat. Metotreksat antas å gi økt intracellulær deoksyadenosintrifosfat, hvilket kan hemme ribonukleotidreduksjon og polynukleotidligase. Aktivt prolifererende vev som maligne celler, benmarg, føtale celler, hudepitel, bukkal og intestinal mucosa, er generelt mest sensitivt. Pga. økt celleproliferasjon kan metotreksat svekke malign vekst uten irreversibel skade på normalt vev.
AbsorpsjonCmax etter peroral bruk er noe lavere enn etter i.m. injeksjon, og nås innen 1-5 timer. Betydelige inter- og intraindividuelle variasjoner, særlig ved gjentatt dosering. Metning av peroral absorpsjon skjer ved doseringer >30 mg​/​m2.
ProteinbindingCa. 50%.
FordelingDiffunderer lett inn i vev. Høyest konsentrasjon i lever, galleblære, milt, hud og nyre. Små eller ubetydelige mengder metotreksat går over i cerebrospinalvæsken ved terapeutiske doser. Små mengder finnes i spytt og morsmelk. Krysser placentabarrieren.
HalveringstidTrefasisk; 0,75 timer, 2-3 timer og 10 timer. Terminal t1/2 ved lave doser (<30 mg​/​m2) er ca. 3-10 timer. Ved høydose er terminal t1/2 8-15 timer.
MetabolismeMetaboliseres delvis av tarmflora.
UtskillelseHovedsakelig renal. Total clearance 10,08 liter​/​time, men stor interindividuell variasjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Methotrexate, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
2,5 mg 100 stk. (blister)
163646

Blå resept

387,70 C

Individuell refusjon

Metotreksat
Legemidler: Methotrexate tabletter
Indikasjon: Crohns sykdom – hos barn og ungdom (til og med 17 år). Uveitt (iridosyklitt, chorioretinal betennelse) - hos barn og ungdom (til og med 17 år). Tilleggsbehandling – ved behandling med adalimumab eller infliksimab. Atopisk eksem/dermatitt - hos barn og ungdom (til og med 17 år).


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Methotrexate TABLETTER 2,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

22.05.2023


Sist endret: 29.06.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)