Meropenem Fresenius Kabi

Antibiotikum.

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg og 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Meropenemtrihydrat tilsv. vannfritt meropenem 500 mg, resp. 1 g, natriumkarbonat.

Indikasjoner

Voksne og barn >3 måneder: Alvorlig pneumoni, inkl. sykehus- og ventilatorassosiert pneumoni. Pneumoni, inkl. pneumoni ervervet utenfor sykehus og nosokomial pneumoni. Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose. Kompliserte urinveisinfeksjoner. Kompliserte intraabdominale infeksjoner. Infeksjoner under og etter fødsel. Kompliserte infeksjoner i hud og bløtvev. Akutt bakteriell meningitt. Behandling av pasienter med bakteriemi som oppstår i sammenheng med, eller er mistenkt å ha en sammenheng med noen av infeksjonene listet opp ovenfor. Preparatet kan brukes i behandlingen av febrile nøytropenier som antas å skyldes bakteriell infeksjon. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler.

Dosering

I tabellene nedenfor angis generelle anbefalinger for dosering. Dose og behandlingsvarighet må bestemmes ut fra infeksjonstype, inkl. alvorlighetsgrad, og klinisk respons. Én dose på opptil 2 g 3 ganger daglig hos voksne og ungdom, og én dose på opptil 40 mg/kg 3 ganger daglig hos barn, kan være særlig velegnet ved behandling av enkelte infeksjonstyper, f.eks. infeksjoner forårsaket av mindre følsomme bakteriearter (f.eks. Enterobacteriaceae, Pseudomonas aeruginosa eller Acinetobacter spp.) eller svært alvorlige infeksjoner.
Voksne og ungdom:

Infeksjon	Dose som administreres hver 8. time
Alvorlig pneumoni, inkl. sykehus- og ventilatorassosiert pneumoni	500 mg eller 1 g
Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose	2 g
Kompliserte urinveisinfeksjoner	500 mg eller 1 g
Kompliserte intraabdominale infeksjoner	500 mg eller 1 g
Infeksjoner under og etter fødsel	500 mg eller 1 g
Kompliserte infeksjoner i hud og bløtvev	500 mg eller 1 g
Akutt bakteriell meningitt	2 g
Behandling av febrile nøytropene pasienter	1 g

Barn: Barn <3 måneder: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, og optimal dosering ikke klarlagt. Begrensede farmakokinetiske data antyder imidlertid at 20 mg/kg hver 8. time kan være egnet. Barn 3 måneder-11 år, kroppsvekt opptil 50 kg:

Infeksjon	Dose som administreres hver 8. time
Alvorlig pneumoni, inkl. sykehus- og ventilatorassosiert pneumoni	10 eller 20 mg/kg
Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose	40 mg/kg
Kompliserte urinveisinfeksjoner	10 eller 20 mg/kg
Kompliserte intraabdominale infeksjoner	10 eller 20 mg/kg
Kompliserte infeksjoner i hud og bløtvev	10 eller 20 mg/kg
Akutt bakteriell meningitt	40 mg/kg
Behandling av febrile nøytropene pasienter	20 mg/kg

Barn med kroppsvekt >50 kg: Dosering som til voksne.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen for voksne og ungdom skal justeres ved Cl_CR <51 ml/minutt, som vist i tabell. Begrensede data støtter dosejustering ved enkeltdoser på 2 g. Erfaring hos barn foreligger ikke.

Kreatininclearance (ml/minutt)	Dose (basert på doseområde i enheter på 500 mg, 1 g eller 2 g, se tabell ovenfor)	Frekvens
26-50	dose med én enhet	hver 12. time
10-25	dose på en halv enhet	hver 12. time
<10	dose på en halv enhet	hver 24. time

Meropenem elimineres ved hemodialyse og hemofiltrering. Påkrevd dose skal gis etter fullført hemodialyse. Ingen etablerte doseanbefalinger for pasienter som får peritoneal dialyse. Eldre: Ingen dosejustering ved normal nyrefunksjon eller Cl_CR >50 ml/minutt.

Tilberedning/Håndtering: Standard aseptisk teknikk skal brukes ved tilberedning og administrering. Oppløsningen skal ristes før bruk. Injeksjon: En oppløsning for bolusinjeksjon lages ved å oppløse legemidlet i vann til injeksjonsvæsker til en sluttkonsentrasjon på 50 mg/ml. Infusjon: En oppløsning for infusjon lages ved å oppløse legemidlet i enten 0,9% natriumklorid infusjonsvæske eller 5% glukose infusjonsvæske, til en sluttkonsentrasjon på 1-20 mg/ml.

Administrering: Voksne og ungdom: Gis vanligvis som i.v. infusjon over ca. 15-30 minutter. Alternativt kan doser på opptil 1 g gis som i.v. bolusinjeksjon over ca. 5 minutter. Begrensede sikkerhetsdata foreligger til støtte for administrering av i.v. bolusdose på 2 g hos voksne. Barn: Gis vanligvis som i.v. infusjon over ca. 15-30 minutter. Alternativt kan doser på opptil 20 mg/kg gis som i.v. bolusinjeksjon over ca. 5 minutter. Begrensede sikkerhetsdata foreligger til støtte for administrering av i.v. bolusdose på 40 mg/kg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre karbapenemer. Kraftig overfølsomhet (f.eks. anafylaktisk reaksjon, alvorlig hudreaksjon) for betalaktamantibiotika (f.eks. penicilliner eller cefalosporiner).

Forsiktighetsregler

Ved valg av meropenem til behandling av enkeltpasienter, bør det vurderes hvor godt egnet antibiotika av typen karbapenemer er. Vurderingen bør baseres på faktorer som infeksjonens alvorlighetsgrad, resistens mot andre egnede antibiotika og risikoen for karbapenemresistente bakterier. Resistensen mot penemer i Enterobacteriaceae, Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter spp. varierer innenfor EU, og dette bør det tas hensyn til. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige og enkelte fatale overfølsomhetsreaksjoner er rapportert. Pasienter med tidligere overfølsomhet for karbapenemer, penicilliner eller andre betalaktamantibiotika kan også være overfølsomme for meropenem. Før behandlingsstart må grundig undersøkelse for tidligere overfølsomhetsreaksjoner mot betalaktamantibiotika utføres. Ved alvorlige allergiske reaksjoner skal preparatet seponeres, og egnede tiltak igangsettes. Antibiotikaassosiert og pseudomembranøs kolitt: Rapportert for nesten alle antibakterielle midler, inkl. meropenem, og kan være mild til livstruende. Det er viktig å vurdere diagnosen ved diaré under/etter administrering av meropenem. Seponering av meropenem og spesifikk behandling mot Clostridium difficile bør overveies. Peristaltikkhemmende midler skal ikke gis. Kramper: Sjeldne rapporter foreligger under behandling med karbapenemer, inkl. meropenem. Levertoksisitet: Leverfunksjonen skal overvåkes nøye under behandling pga. fare for levertoksisitet (leverdysfunksjon med kolestase og cytolyse). Coombs-test: Positiv direkte eller indirekte Coombs-test kan forekomme under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder 2 og 4 mEq natrium hhv. pr. 500 mg og 1 g dose, noe det bør tas hensyn til ved saltfattig diett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det bør tas hensyn til at hodepine, parestesi og konvulsjoner er rapportert for preparatet.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen spesifikke interaksjonsstudier med andre legemidler er utført, med unntak av probenecid. Probenecid konkurrerer med meropenem om aktiv tubulær sekresjon, og hemmer dermed nyreutskillelsen av meropenem, som gir økt t_¹/₂ og plasmakonsentrasjon. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk. Redusert valproinsyrenivå i blod er rapportert ved samtidig bruk av karbapenemer. Samtidig bruk av valproinsyre/natriumvalproat/valpromid med karbapenemer bør unngås. Antibiotika kan forsterke antikoagulerende effekt av warfarin. Det anbefales at INR overvåkes ofte, både under og rett etter samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen eller begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. For sikkerhets skyld bør bruk under graviditet unngås.

Amming: Utskillelse av små mengder meropenem i morsmelk er rapportert. Bør ikke brukes under amming med mindre potensiell nytte for mor oppveier mulig risiko for barnet.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Trombocytose
Mindre vanlige	Agranulocytose, eosinofili, hemolytisk anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
Generelle
Vanlige	Inflammasjon, smerte
Mindre vanlige	Smerte på injeksjonsstedet, tromboflebitt
Hud
Vanlige	Kløe, utslett
Mindre vanlige	Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Ukjent frekvens	DRESS
Immunsystemet
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon¹, angioødem
Infeksiøse
Mindre vanlige	Antibiotikaassosiert kolitt², oral og vaginal candidiasis
Lever/galle
Vanlige	Økt ALP, økt LDH i blod, økte transaminaser
Mindre vanlige	Økt bilirubin
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Mindre vanlige	Parestesi
Sjeldne	Krampeanfall²
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Trombocytose
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
Generelle	Inflammasjon, smerte
Hud	Kløe, utslett
Lever/galle	Økt ALP, økt LDH i blod, økte transaminaser
Nevrologiske	Hodepine
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Agranulocytose, eosinofili, hemolytisk anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Generelle	Smerte på injeksjonsstedet, tromboflebitt
Hud	Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon¹, angioødem
Infeksiøse	Antibiotikaassosiert kolitt², oral og vaginal candidiasis
Lever/galle	Økt bilirubin
Nevrologiske	Parestesi
Nyre/urinveier	Økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
Sjeldne
Nevrologiske	Krampeanfall²
Ukjent frekvens
Hud	DRESS

¹Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.

²Se Forsiktighetsregler.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Relativ overdosering er mulig ved nedsatt nyrefunksjon hvis dosen ikke justeres, se Dosering.

Behandling: Symptomatisk behandling bør vurderes. Ved normal nyrefunksjon skjer eliminasjonen i nyrene raskt. Meropenem og metabolitter elimineres via hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Baktericid effekt ved å hemme bakteriell celleveggsyntese hos grampositive og -negative bakterier, via binding til penicillinbindende proteiner (PBPer). For resistensmekanisme, brytningspunkter og vanligvis følsomme arter, se SPC.

Proteinbinding: Ca. 2%, uavhengig av konsentrasjonen.

Fordeling: Vd ca. 0,25 liter/kg (11-27 liter).

Halveringstid: Ca. 1 time. Gjennomsnittlig clearance er 287 ml/minutt ved 250 mg, som synker til 205 ml/minutt ved 2 g.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Doser på 500, 1000 og 2000 mg gitt ved infusjon over 30 minutter gir gjennomsnittlige C_max-verdier på hhv. ca. 23, 49 og 115 μg/ml. Tilsv. AUC-verdier er hhv. 39,3, 62,3 og 153 μg × time/ml. Etter infusjon i 5 minutter er C_max-verdiene 52 og 112 μg/ml etter doser på hhv. 500 og 1000 mg.

Utskillelse: Primært uendret via nyrene; ca. 70% (50-75%) i løpet av 12 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke fryses. Ferdiglaget oppløsning til bolusinjeksjon: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist å være 3 timer ved høyst 25°C eller 12 timer ved nedkjøling (2-8°C). Ferdiglaget oppløsning til infusjon: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk av natriumklorid 0,9% infusjonsvæske er vist å være 3 timer ved høyst 25°C eller 24 timer ved nedkjøling (2-8°C). Ved bruk av glukose 5% infusjonsvæske er kjemisk og fysisk stabilitet vist å være 1 time ved høyst 25°C eller 8 timer ved nedkjøling (2-8°C). Generelt: Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart med mindre metode for åpning/rekonstituering/fortynning utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom den ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstider og -betingelser for ferdiglaget oppløsning brukers ansvar. Ferdigblandede oppløsninger skal ikke fryses.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Meropenem Fresenius Kabi, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
500 mg	10 stk. (hettegl.) 407740		Blå resept Byttegruppe	1045,30	C
1 g	10 stk. (hettegl.) 438641		Blå resept Byttegruppe	1925,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 08.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.05.2019

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Bakteriell meningitt: Bakteriell hjernhinnebetennelse. Vanlige symptomer er brekninger og høy feber samt hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfintlighet.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemofiltrering: Metode som brukes til å rense blodet når nyrene ikke selv er i stand til å gjøre det, for eksempel ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasientens blod føres gjennom et filter i et apparat der avfallsstoffer filtreres ut og fjernes fra blodet.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kreatininclearance (ClCR): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytose (Trombocytemi): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.