Venlafaxin Krka

Forsiktighetsregler

Barn og ungdom <18 år: Ikke påvist terapeutisk effekt. Oftere sett fiendtlighet og selvmordsrelaterte bivirkninger som selvmordstanker og -forsøk. Hvis behandling likevel velges, bør pasienten overvåkes nøye mht. selvmordssymptomer. Dessuten mangler langtidsdata for sikkerhet hos barn og ungdom vedrørende vekst, modning og kognitiv og atferdsmessig utvikling. Overdose: Pasienten bør rådes til å ikke bruke alkohol mtp. effektene på sentralnervesystemet, potensialet for klinisk forverring av psykiatriske tilstander samt potensialet for uønskede interaksjoner. Overdosering med venlafaksin (inkl. fatal) er hovedsakelig rapportert i kombinasjon med alkohol og​/​eller andre legemidler. For å redusere risikoen for overdosering bør mengden forskrevet venlafaksin være så lav som mulig, men fortsatt oppfylle kravene til god og praktikabel behandling av pasienten. Selvmord​/​selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon øker risikoen for selvmordstanker, selvskading og selvmord, og risiko vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene, bør pasienten følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Slike lidelser kan opptre i forbindelse med depresjon. Pasienter som får venlafaksin, særlig de med høy risiko, skal observeres nøye for klinisk forverring og selvmordsrelatert atferd, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendring. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Serotonergt syndrom: Serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand, kan oppstå, spesielt ved samtidig bruk av andre midler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet, se Interaksjoner. Symptomer kan inkludere endret mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner og koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, ustabilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære avvik (f.eks. hyperrefleksi, inkoordinasjon) og​/​eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Den alvorligste formen for serotonergt syndrom kan ligne på malignt nevroleptikasyndrom (NMS), som inkluderer hypertermi, muskelrigiditet, autonom ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, samt endret mental status. Hvis samtidig bruk med andre legemidler som kan påvirke de serotonerge og​/​eller dopaminerge nevrotransmittersystemene er klinisk indisert, anbefales nøye overvåkning, spesielt ved behandlingsstart og doseøkning. Samtidig bruk av serotoninforløpere (f.eks. tryptofantilskudd) anbefales ikke. Trangvinkelglaukom: Mydriasis kan forekomme. Nøye overvåkning anbefales ved økt intraokulært trykk med risiko for akutt trangvinkelglaukom. Blodtrykk og hjerte: Kan gi blodtrykksstigning. Eksisterende hypertensjon bør være under kontroll før behandlingsstart. Kontroller blodtrykket jevnlig ved behandlingsstart og etter doseøkning. Økt hjertefrekvens kan forekomme, spesielt ved høyere doser. Brukes med forsiktighet ved underliggende lidelser som kan påvirkes av økt hjertefrekvens og økt blodtrykk. Nytte-​/​risikoforholdet bør vurderes ved høy risiko for alvorlig hjertearytmi eller QT_C-forlengelse, da tilfeller av QT_C-forlengelse, torsades de pointes, ventrikulær takykardi og fatal hjertearytmi er sett, spesielt ved overdosering eller ved andre risikofaktorer for QT_C-forlengelse​/​torsades de pointes. Kramper: Kan oppstå. Ved tidligere kramper introduseres venlafaksin forsiktig, og pasienten overvåkes nøye. Hyponatremi: Hyponatremi og​/​eller SIADH kan oppstå, spesielt hos eldre og ved samtidig bruk med diuretika. Dette er hyppigst rapportert blant pasienter med lavt blodvolum eller hos dehydrerte pasienter. Blødning: Risiko kan øke. Blødninger relatert til bruk av SSRI og SNRI rangerer fra ekkymose, hematom, neseblødning og petekkier til gastrointestinale og livstruende blødninger, og økt risiko for postpartumblødning. Forsiktighet utvises ved predisposisjon for blødninger, herunder samtidig bruk av antikoagulantia og blodplatehemmere. Serumkolesterol: Klinisk relevant økning er sett. Vurder målinger ved langtidsbehandling. Mani​/​hypomani: Kan oppstå hos en liten andel pasienter med humørlidelser som har fått antidepressiver. Brukes med forsiktighet ved kjent eller disposisjon for bipolar lidelse. Vekttap: Sikkerhet og effekt ved kombinasjon med preparater som bidrar til vekttap, inkl. fentermin, er ukjent, og samtidig bruk anbefales ikke. Venlafaksin er ikke indisert for vekttap. Aggresjon: Er sett ved oppstart, doseendring og seponering. Forsiktighet utvises ved tidligere aggresjon. Seksuell dysfunksjon: SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon med vedvarende symptomer etter seponering av SSRI/SNRI er sett. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Venlafaksin er forbundet med akatisi, kjennetegnet av subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for bevegelse ofte etterfulgt av manglende evne til å sitte eller stå rolig. Størst sannsynlighet i de første behandlingsukene. Doseøkning kan være skadelig ved utvikling av slike symptomer. Munntørrhet: Sett hos 10%, og kan øke risiko for karies. Pasienten bør informeres om viktigheten av dentalhygiene. Diabetes: SSRI kan endre glykemisk kontroll, og dosejustering av insulin og​/​eller oralt antidiabetikum kan være nødvendig. Interaksjon med laboratorietester: Kan gi falske positive resultater ved test av fencyklidin (PCP) og amfetamin i urin pga. at screeningtestene ikke er spesifikke nok. Falske testresultater kan sees i flere dager etter behandlingsslutt. Gasskromatografi​/​massespektrometri kan skille venlafaksin fra PCP og amfetamin. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlig, særlig ved brå seponering, og kan være langvarige og alvorlige. Selvmordstanker og aggresjon er sett ved doseringsendring. Pasienter skal overvåkes nøye ved dosereduksjon eller under seponering. Symptomene er lette til moderate, men kan være intense (se Bivirkninger). Risikoen for seponeringssymptomer kan påvirkes av flere faktorer, inkl. behandlingsvarighet og dosering samt hastighet av dosereduksjon. Gradvis dosereduksjon anbefales. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved medfødt fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Psykoaktive legemidler kan svekke vurderingsevne, tankeevne og motoriske ferdigheter. Pasienten bør derfor advares mhp. evnen til å kjøre bil eller bruke farlige maskiner.