Efexor Depot

Upjohn EESV (Viatris AS)


Antidepressiv, serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer.

N06A X16 (Venlafaksin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DEPOTKAPSLER, harde 75 mg og 150 mg: Hver depotkapsel inneh.: Venlafaksinhydroklorid 84,85 mg, resp. 169,7 mg tilsv. venlafaksin 75 mg, resp. 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depressive episoder. Profylaktisk mot tilbakefall av depressive episoder. Generalisert angstlidelse (GAD). Sosial angstlidelse (SAD). Panikklidelse, med eller uten agorafobi.
Norsk legemiddelhåndbok: Angstlidelser
Norsk legemiddelhåndbok: Depresjoner
Norsk legemiddelhåndbok: Spenningshodepine

Dosering

Laveste effektive dose bør opprettholdes. Doseøkning gjøres etter klinisk vurdering pga. risiko for doserelaterte bivirkninger. Pasienten bør behandles i tilstrekkelig lang periode, vanligvis i flere måneder eller lengre. Revurder behandlingen med jevne mellomrom.
Depressive episoder
Voksne: Anbefalt startdose 75 mg 1 gang daglig. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg​/​dag, kan dosen økes opptil maks. dose 375 mg​/​dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker. Hvis klinisk berettiget pga. symptomenes alvorlighetsgrad, kan hyppigere doseøkninger foretas, men ikke <4 dager. Langtidsbehandling kan være profylaktisk mot tilbakefall av nye depressive episoder («major depressive episodes» - MDE). Ofte er anbefalt dose for å forebygge tilbakefall av nye MDE-episoder tilsv. dosen brukt under nåværende episode. Behandling med antidepressiver bør fortsette i minst 6 måneder etter remisjon.
Generalisert angstlidelse
Voksne: Anbefalt startdose 75 mg 1 gang daglig. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg​/​dag, kan dosen økes opptil maks. dose 225 mg​/​dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Sosial angstlidelse
Voksne: Anbefalt dose 75 mg 1 gang daglig. Høyere doser har ikke vist ekstra fordeler. Ved responsmangel på innledende behandling med 75 mg​/​dag, kan imidlertid doseøkning opptil maks. dose 225 mg​/​dag vurderes. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
Panikklidelse
Voksne: Anbefalt dose 37,5 mg​/​dag i 7 dager. Dosen bør så økes til 75 mg​/​dag. Ved responsmangel ved 75 mg​/​dag, kan dosen økes opptil maks. dose 225 mg​/​dag. Doseøkninger kan foretas med intervaller på ≥2 uker.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Unngå brå seponering. Dosen reduseres gradvis over minst 1-2 uker for å redusere risiko for seponeringsreaksjoner. Tiden som kreves for nedtrapping og dosereduksjon avhenger av dose, behandlingsvarighet og pasienten. Noen kan ha behov for gradvis seponering over flere måneder eller lengre. Hvis utålelige symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved behandlingsslutt, kan ev. siste forskrevne dose gjenopptas. Dosereduksjon kan deretter fortsette, men med en mer gradvis hastighet. Individuell dosejustering kan være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ved lett og moderat nedsatt leverfunksjon bør vanligvis en 50% dosereduksjon vurderes. Pga. interindividuell variasjon i clearance kan individualisering av dosen være ønskelig. Begrensede data fra bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet anbefales og dosereduksjon på >50% bør vurderes. Potensielle fordeler skal veies opp mot risikoen ved behandling.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet tilrådes selv om doseendring ikke er nødvendig ved GFR 30-70 ml​/​minutt. Hos hemodialysepasienter og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml​/​minutt), bør dosen reduseres med 50%. Pga. interindividuell variasjon i clearance kan individualisering av dosen være ønskelig.
  • Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Studier har ikke vist effekt ved depresjon. Effekt og sikkerhet for andre indikasjoner er ikke fastslått.
  • Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig basert på alder alene. Forsiktighet utvises. Laveste effektive dose brukes, og pasienten overvåkes nøye ved doseøkning.
Administrering Tas til ca. samme tid hver dag. Bør tas med mat. Skal svelges hele sammen med væske. Skal ikke deles, knuses, tygges eller oppløses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med MAO-hemmer, pga. risiko for serotonergt syndrom.

Forsiktighetsregler

Barn og ungdom <18 år: Ikke påvist terapeutisk effekt. Oftere sett fiendtlighet og selvmordsrelaterte bivirkninger som selvmordstanker og selvmordsforsøk. Hvis behandling likevel velges, bør pasienten overvåkes nøye mht. selvmordssymptomer. Selvmord​/​selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon øker risikoen for selvmordstanker, selvskading og selvmord, og risiko vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene, bør pasienten følges opp nøye inntil bedring inntrer. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Slike lidelser kan opptre i forbindelse med depresjon. Pasienter som får venlafaksin, særlig de med høy risiko, skal observeres nøye for klinisk forverring og selvmordsrelatert atferd, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendring. Serotonergt syndrom: Serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand, kan oppstå, spesielt ved samtidig bruk av andre midler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet, se Interaksjoner. Symptomer kan inkludere endret mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner og koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, ustabilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære avvik (f.eks. hyperrefleksi, inkoordinasjon) og​/​eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Den alvorligste formen for serotonergt syndrom kan ligne på malignt nevroleptikasyndrom (NMS), som inkluderer hypertermi, muskelrigiditet, autonomisk ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, samt endret mental status. Hvis samtidig bruk med andre legemidler som kan påvirke de serotonerge og​/​eller dopaminerge nevrotransmittersystemene er klinisk indisert, anbefales nøye overvåkning, spesielt ved behandlingsstart og doseøkninger. Samtidig bruk av serotoninforløpere (f.eks. tryptofantilskudd) anbefales ikke. Trangvinkelglaukom: Mydriasis kan forekomme. Nøye overvåkning anbefales ved økt intraokulært trykk med risiko for akutt trangvinkelglaukom. Blodtrykk og hjertet: Kan gi blodtrykksstigning. Eksisterende hypertensjon bør være under kontroll før behandlingsstart. Kontroller blodtrykket jevnlig ved behandlingsstart og etter doseøkning. Økt hjertefrekvens kan forekomme, spesielt ved høyere doser. Brukes med forsiktighet ved underliggende lidelser som kan påvirkes av økt hjertefrekvens og økt blodtrykk. Nytte-​/​risikoforholdet bør vurderes ved høy risiko for alvorlig hjertearytmi eller QTC-forlengelse, da tilfeller av QTC-forlengelse, torsades de pointes, ventrikulær takykardi og fatal hjertearytmi er sett, spesielt ved overdosering eller ved andre risikofaktorer for QTC-forlengelse​/​torsades de pointes. Kramper: Kan oppstå. Ved tidligere kramper introduseres venlafaksin forsiktig, og pasienten overvåkes nøye. Hyponatremi: Hyponatremi og​/​eller SIADH kan oppstå, spesielt hos eldre og ved samtidig bruk med diuretika. Blødning: Risiko kan øke. Blødninger relatert til bruk av SSRI og SNRI rangerer fra ekkymose, hematom, neseblødning og petekkier til gastrointestinale og livstruende blødninger, og økt risiko for postpartumblødning. Forsiktighet utvises ved predisposisjon for blødninger, herunder samtidig bruk av antikoagulantia og blodplatehemmere. Serumkolesterol: Klinisk relevante økninger er sett. Vurder målinger ved langtidsbehandling. Mani​/​hypomani: Kan oppstå hos en liten andel pasienter med humørlidelser som har fått antidepressiver. Brukes med forsiktighet ved kjent eller disposisjon for bipolar lidelse. Vekttap: Sikkerhet og effekt ved kombinasjon med preparater som bidrar til vekttap, inkl. fentermin, er ukjent, og samtidig bruk anbefales ikke. Venlafaksin er ikke indisert for vekttap. Aggresjon: Er sett ved oppstart, doseendring og seponering. Forsiktighet utvises ved tidligere aggresjon. Seksuell dysfunksjon: SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon med vedvarende symptomer etter seponering av SSRI/SNRI er sett. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Venlafaksin er forbundet med akatisi, kjennetegnet av subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for bevegelse ofte etterfulgt av manglende evne til å sitte eller stå rolig. Størst sannsynlighet i de første behandlingsukene. Doseøkning kan være skadelig ved utvikling av slike symptomer. Munntørrhet: Sett hos 10%, og kan øke risiko for karies. Pasienten bør informeres om viktigheten av dentalhygiene. Diabetes: SSRI kan endre glykemisk kontroll, og dosejustering av insulin og​/​eller oralt antidiabetikum kan være nødvendig. Interaksjon med laboratorietester: Kan gi falske positive resultater ved test av fencyklidin (PCP) og amfetamin i urin pga. at screeningtestene ikke er spesifikke nok. Falske testresultater kan sees i flere dager etter behandlingsslutt. Gasskromatografi​/​massespektrometri kan skille venlafaksin fra PCP og amfetamin. Seponering: Seponeringssymptomer er vanlig, særlig ved brå seponering, og kan være langvarige og alvorlige. Selvmordstanker og aggresjon er sett ved doseringsendring. Pasienter skal overvåkes nøye ved dosereduksjon eller under seponering. Symptomene er lette til moderate, men kan være intense (se Bivirkninger). Gradvis dosereduksjon anbefales. Hjelpestoffer: Depotkapsler 150 mg: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. kapsel, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Psykoaktive legemidler kan svekke vurderingsevne, tankeevne og motoriske ferdigheter. Pasienten bør derfor advares mhp. evnen til å kjøre bil eller bruke farlige maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Unngå bruk med ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer. Venlafaksinbehandling skal ikke startes før minst 14 dager etter seponering av ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer. Venlafaksin skal være seponert i minst 7 dager før behandling med ikke-selektiv irreversibel MAO-hemmer startes. Kombinasjon med reversibel selektiv MAO-hemmer som moklobemid, anbefales ikke pga. risiko for serotonergt syndrom. Linezolid, et antibiotikum, er en svak reversibel ikke-selektiv MAO-hemmer, og bør ikke gis samtidig. Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk med legemidler som kan påvirke det serotonerge nevrotransmittersystemet (inkl. triptaner, SSRI, SNRI, trisykliske antidepressiver, amfetamin, litium, sibutramin, johannesurt (prikkperikum), opioider (f.eks. buprenorfin, fentanyl og -analoger, tramadol, dekstrometorfan, tapentadol, petidin, metadon og pentazocin)) med legemidler som påvirker serotoninmetabolismen (som MAO-hemmere f.eks. metylenblått), med serotoninforløpere (som tryptofantilskudd) eller med antipsykotika eller andre dopamin-antagonister. Pasienten bør overvåkes nøye ved samtidig bruk, særlig ved behandlingsstart og doseøkning. Samtidig bruk av serotoninforløpere (som tryptofantilskudd) anbefales ikke. Risikoen ved bruk av venlafaksin sammen med andre CNS-aktive substanser er ikke systematisk vurdert, og forsiktighet anbefales. Pasienten frarådes inntak av alkohol. Samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QTC-intervallet bør unngås (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid, tioridazin, erytromycin, enkelte antihistaminer, moksifloksacin), pga. økt risiko for QTC-forlengelse og​/​eller ventrikulær arytmi (f.eks. torsades de pointes). Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmer. Venlafaksin og diazepam påvirker ikke hverandres farmakokinetikk og -dynamikk. Interaksjon med andre benzodiazepiner er ukjent. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av imipramin. Ved samtidig bruk påvirkes farmakokinetikken til haloperidol, risperidon, metoprolol og indinavir, og forsiktighet bør utvises. Klinisk signifikans er ukjent. Venlafaksin er en relativt svak hemmer av CYP2D6, men hemmer ikke CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9 eller CYP2C19. Interaksjon med hormonelle antikonseptiva er ukjent.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetData mangler. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Brukes kun ved graviditet hvis fordel oppveier mulig risiko. Seponeringssymptomer kan oppstå hos nyfødte ved bruk før fødsel. Nyfødte eksponert sent i 3. trimester har utviklet komplikasjoner som krever sondemating, respirasjonshjelp eller forlenget sykehusopphold. Slike komplikasjoner kan oppstå umiddelbart etter fødsel. Data indikerer økt risiko for postpartumblødning ved eksponering for SSRI/SNRI siste måned før fødsel. Epidemiologiske data kan tyde på at bruk av SSRI under graviditet, spesielt sent, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Sammenhengen mellom PPHN og venlafaksin er ikke undersøkt, og mulig økt risiko kan ikke utelukkes.
AmmingVenlafaksin og O-desmetylvenlafaksin går over i morsmelk. Diende spedbarn som gråter, er irriterte og har uvanlig søvnrytme er sett. Symptomer i overensstemmelse med venlafaksinseponering er også sett etter at amming opphørte. Bør ikke brukes under amming annet enn etter nøye overveielse.
FertilitetRedusert fertilitet er sett hos rotter eksponert for O-desmetylvenlafaksin. Human relevans er ukjent.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Primært sett sammen med alkohol og​/​eller andre legemidler. Alvorlige forgiftningssymptomer kan forekomme hos voksne etter inntak av ca. 3 gram venlafaksin.
SymptomerTakykardi, koma, mydriasis, kramper og oppkast er sett oftest. EKG-endringer (forlenget QT-intervall, grenblokk, QRS-forlengelse), ventrikulær takykardi, bradykardi, hypotensjon, hypoglykemi, vertigo og dødsfall er også sett.
BehandlingGenerelle støttende og symptomatiske tiltak anbefales. Alvorlig forgiftning kan kreve kompleks akuttbehandling og overvåkning.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEffekten av venlafaksin og dets aktive hovedmetabolitt O-desmetylvenlafaksin oppnås i hovedsak gjennom hemming av reopptak av serotonin og noradrenalin i CNS, men også en svak hemming av dopaminreopptak kan sees. Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin reduserer følsomheten hos beta-adrenerge reseptorer både ved korttids- og langtidsbehandling. Venlafaksin og O-desmetylvenlafaksin er ekvipotente mht. reopptakhemming av nevrotransmittorer og reseptorbinding. Venlafaksin har ingen affinitet til kolinerge- (muskarin), histamin- eller α1-adrenerge reseptorer. Venlafaksin har ingen MAO-hemmende aktivitet.
AbsorpsjonCmax av venlafaksin nås etter ca. 6 timer og av O-desmetylvenlafaksin etter 9 timer.
ProteinbindingVenlafaksin: 27%. O-desmetylvenlafaksin: 30%.
HalveringstidVenlafaksin: 5 ± 2 timer. O-desmetylvenlafaksin: 11 ± 2 timer.
MetabolismeI lever.
UtskillelsePrimært via nyrene. 87% av dosen gjenfinnes i urinen innen 48 timer. Den farmakologiske profilen hos eldre skiller seg ikke fra den hos yngre, forutsatt at det ikke foreligger nedsatt lever-​/​nyrefunksjon. Depotkapslene inneholder sfærer som gradvis frisetter legemiddel til fordøyelsessystemet. Den uløselige delen av disse sfærene blir utskilt og kan sees i avføringen.

 

Pakninger, priser og refusjon

Efexor Depot, DEPOTKAPSLER, harde:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
75 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
438432

Blå resept

 299,60 (trinnpris 142,60) C
150 mg 98 stk. (kalenderpakn.)
438457

Blå resept

 563,00 (trinnpris 237,60) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Efexor Depot DEPOTKAPSLER, harde 75 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Efexor Depot DEPOTKAPSLER, harde 150 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

26.03.2024


Sist endret: 05.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)