Ifirmacombi

KRKA (KRKA Sverige AB)


Angiotensin II-reseptor (type AT1)-blokker og tiaziddiuretikum.

C09D A04 (Irbesartan, Hydroklortiazid)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg/12,5 mg, 300 mg/12,5 mg og 300 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Irbesartan 150 mg, resp. 300 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 25 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 150 mg​/​12,5 mg og 300 mg​/​25 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 300 mg​/​12,5 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon. Fastdosekombinasjonen er indisert hos voksne hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med irbesartan eller hydroklortiazid alene.
Norsk legemiddelhåndbok: Hypertensjon

Dosering

Voksne, inkl. eldre
Tas 1 gang daglig. Dosetitrering med de enkelte komponentene (irbesartan og hydroklortiazid) kan anbefales. Når det anses klinisk hensiktsmessig, kan direkte skifte fra monoterapi til fast kombinasjon vurderes: 150/12,5 mg kan gis til pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med hydroklortiazid eller irbesartan 150 mg alene. 300/12,5 mg kan gis til pasienter som ikke er tilfredsstillende kontrollert med irbesartan 300 mg eller 150/12,5 mg. 300/25 mg kan gis til pasienter som ikke er tilfredsstillende kontrollert med 300/12,5 mg. Doser >300/25 mg 1 gang daglig anbefales ikke. Kan, hvis nødvendig, gis sammen med et annet antihypertensivt legemiddel.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Tiazider bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, da mindre endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan utløse hepatisk koma. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplanterte: Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales periodisk kontroll av kalium, kreatinin og urinsyre i serum. Ingen erfaring ved bruk til pasienter med nylig gjennomgått nyretransplantasjon. Tiaziddiuretisk azotemi kan opptre ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon med ClCR ≥30 ml​/​minutt, men forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >30-<60 ml​/​minutt). Pga. hydroklortiazidkomponenten anbefales ikke preparatet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt). Loopdiuretika bør velges fremfor tiazider til disse pasientene.
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
Administrering Dosen bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges med tilstrekkelig mengde væske, f.eks. 1 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamidderivater. 2. og 3. trimester av graviditet. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt). Refraktær hypokalemi. Hyperkalsemi. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose og kolestase. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Hypotensjon: Symptomatisk hypotensjon, spesielt etter 1. dose, kan opptre hos pasienter som er volum- og​/​eller natriumdepleterte etter intens diuretikabehandling, saltrestriksjon, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandlingsstart. Renal arteriestenose: Økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til én fungerende nyre behandles med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorblokkere. Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplanterte: Se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Aorta- og mitralstenose: Forsiktighet må utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Primær aldosteronisme: Pasienter med primær aldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiver som virker via hemming av renin-angiotensinsystemet, og preparatet anbefales derfor ikke. Metabolske og endokrine effekter: Tiazidbehandling kan nedsette glukosetoleransen. Latent diabetes mellitus kan bli manifest. Irbesartan kan indusere hypoglykemi, spesielt hos diabetikere. Overvåkning av blodglukose bør vurderes ved insulin- eller antidiabetikabehandling, og dosejustering av insulin​/​antidiabetika kan være nødvendig. Hyperurikemi kan opptre, og symptomatisk urinsyregikt kan utløses ved tiazidbehandling. Elektrolyttforstyrrelser: Hydroklortiazid kan gi væske- og​/​eller elektrolyttforstyrrelse (hypokalemi, hyponatremi og hypokloremisk alkalose). Risikoen for hypokalemi er størst ved levercirrhose, rask diurese, inadekvat oralt inntak av elektrolytter og ved samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Hyperkalemi kan oppstå pga. irbesartankomponenten, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og​/​eller hjertesvikt og diabetes mellitus. Overvåkning av serumkalium hos risikopasienter anbefales. Tiazider kan redusere utskillelsen av kalsium og øke utskillelsen av magnesium i urin. Betydelig hyperkalsemi kan være tegn på maskert hyperparatyreoidisme. Tiazider bør seponeres før det utføres tester for paratyreoideafunksjon. Angioødem i tarmen: Er sett ved irbesartanbehandling, med magesmerter, kvalme, oppkast og diaré som symptomer. Symptomene forsvant etter seponering. Adekvat overvåkning bør initieres inntil symptomene er helt borte. Generelt: Hos pasienter hvor vaskulær tonus og nyrefunksjon avhenger hovedsakelig av aktiviteten i renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) (f.eks. ved alvorlig kongestiv hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose), er behandling med andre legemidler som påvirker RAAS assosiert med akutt hypotensjon, azotemi, oliguri eller sjeldnere også akutt nyresvikt. Hos pasienter med iskemisk kardiomyopati eller iskemisk kardiovaskulær sykdom, vil en svært kraftig blodtrykksreduksjon kunne resultere i hjerteinfarkt eller hjerneslag. Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå, med størst sannsynlighet ved allergi eller bronkialastma i anamnesen. Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus er rapportert ved behandling med tiaziddiuretika. Hvis fotosensitivitetsreaksjoner (av hydroklortiazid) oppstår under behandling anbefales seponering. Hvis readministrering anses nødvendig, bør utsatte områder beskyttes mot sol og kunstig UVA. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundær akutt trangvinkelglaukom: Sulfonamider​/​sulfonamidderivater kan gi idiosynkratiske reaksjoner som resulterer i koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, forbigående myopati og akutt trangvinkelglaukom. Selv om hydroklortiazid er et sulfonamid, er kun isolerte tilfeller av akutt trangvinkelglaukom rapportert. Symptomer inkluderer akutt innsettende redusert synsskarphet eller okulær smerte, og oppstår vanligvis i løpet av timer til uker etter oppstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan føre til permanent synstap. Preparatet seponeres så raskt som mulig, og umiddelbar medisinsk​/​kirurgisk behandling vurderes. Risikofaktorer er sulfonamid- eller penicillinallergi. Ikke-melanom hudkreft: Økt risiko for ikke-melanom hudkreft (basal- og epitelcellekarsinom) er sett ved høy kumulativ hydroklortiaziddose, muligens pga. fotosensitiserende effekt. Pasienten bør informeres om risiko, samt rådes til å sjekke huden regelmessig for nye lesjoner, og kontakte lege raskt ved mistenkelige hudforandringer. Forebyggende tiltak er begrenset eksponering for sol og UV-stråling. Ved eksponering for sol og UV bør pasienten bruke tilstrekkelig beskyttelse. Mistenkelige hudforandringer bør undersøkes umiddelbart, om nødvendig med histologisk undersøkelse av biopsi. Ved ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør bruk av hydroklortiazid revurderes. Akutt respiratorisk toksisitet: Svært sjeldne, alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS), er rapportert etter bruk av hydroklortiazid. Lungeødem utvikles vanligvis innen minutter til timer etter inntak. Debutsymptomer inkluderer dyspné, feber, nedsatt lungefunksjon og hypotensjon. Ved mistanke om ARDS bør preparatet seponeres. Hydroklortiazid skal ikke gis til pasienter som tidligere har fått ARDS etter inntak av hydroklortiazid. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke sannsynlig at preparatet påvirker evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Det bør likevel tas i betraktning at svimmelhet eller tretthet kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Andre hypertensiver: Kan forsterke den hypotensive effekten av preparatet. Irbesartan og hydroklortiazid er trygt blitt gitt sammen med andre antihypertensiver som betablokkere og langtidsvirkende kalsiumkanalblokkere. Forutgående behandling med høye diuretikadoser kan gi volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når irbesartanbehandling med​/​uten tiaziddiuretika initieres. Aliskiren eller ACE-hemmere: Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av irbesartan​/​hydroklortiazid og ACE-hemmer, angiotensin II-reseptorblokker eller aliskiren anbefales ikke pga. økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Ev. dobbel blokade må kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye kontroll av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati. Litium: Ved samtidig behandling med litium og irbesartan er reversibel økning i serumlitium og toksisitet rapportert svært sjeldent. Ved samtidig bruk av litium og hydroklortiazid kan risikoen for litiumtoksisitet øke. Kombinasjonen anbefales ikke. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye overvåkning av serumlitium. Legemidler som påvirker kalium: Den kaliumsenkende effekten av hydroklortiazid reduseres av den kaliumsparende effekten til irbesartan. Imidlertid forventes det at denne effekten av hydroklortiazid på serumkalium vil bli potensert av andre legemidler som kan gi kaliumtap og hypokalemi, f.eks. kaliuretiske diuretika, laksantia, amfotericin, karbenoxolon og penicillin G. Samtidig behandling med kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. heparin), kan gi økning av serumkalium. Overvåkning av serumkalium anbefales hos risikopasienter. Legemidler som påvirkes av serumkaliumforstyrrelser: Regelmessig kontroll av serumkalium anbefales ved samtidig bruk med legemidler som påvirkes av forstyrrelser i serumkalium (f.eks. digitalisglykosider, antiarytmika). NSAID: Irbesartans antihypertensive effekt kan reduseres av NSAID. Samtidig bruk av NSAID kan gi forverring av nyrefunksjon, ev. akutt nyresvikt og økning i serumkalium, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, spesielt hos eldre. Pasienten må få nok væske og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes, både etter behandlingsstart og deretter regelmessig. Repaglinid: Irbesartan har potensial til å hemme OATP1B1. Dosejustering av antidiabetika, som repaglinid, kan være nødvendig. Øvrige: Irbesartan metaboliseres primært via CYP2C9 og i mindre grad via glukuronidering. Ingen signifikante farmakokinetiske eller -dynamiske interaksjoner er sett ved samtidig behandling med irbesartan og warfarin, som også metaboliseres via CYP2C9. Effekten på irbesartans farmakokinetikk av CYP2C9-induktorer som rifampicin er ikke vurdert. Digoksins farmakokinetikk endres ikke ved samtidig behandling med irbesartan. Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan utløse digitalisindusert hjertearytmi. Samtidig alkoholinntak kan føre til potensering av ortostatisk hypotensjon. Økt dosering av urinsyregiktmidler (f.eks. probenecid, sulfinpyrazon) kan bli nødvendig da hydroklortiazid kan øke serumurinsyrenivået. Tap av elektrolytter kan bli forsterket ved samtidig bruk av kortikosteroider og ACTH. Samtidig behandling med tiaziddiuretika kan øke forekomsten av overfølsomhetsreaksjoner mot allopurinol. Effekten av ikke-depolariserende skjelettmuskelrelakserende midler (f.eks. tubokurarin) kan potenseres. Ved samtidig inntak av kalsiumsupplement eller kalsiumsparende midler bør serumkalsiumnivået overvåkes og kalsiumdosen justeres i samsvar med dette, da serumkalsiumutskillelsen kan nedsettes. Tiazider kan forsterke den hyperglykemiske effekten av betablokkere og diazoksid. Antikolinerge stoffer (f.eks. atropin, beperiden) kan øke biotilgjengeligheten av tiazider ved å redusere gastrointestinal motilitet og ventrikkelens tømmingshastighet. Tiazider kan øke risikoen for bivirkninger som skyldes amantadin, og potensere den myelosuppressive effekten av cytotoksiske midler (f.eks. syklofosfamid, metotreksat) ved å redusere renal utskillelse. Absorpsjonen av hydroklortiazid hemmes av anionbyttende resiner (f.eks. kolestyramin, kolestipol) og Ifirmacombi bør tas minimum 1 time før eller 4 timer etter disse. Samtidig bruk av karbamazepin og hydroklortiazid gir risiko for symptomatisk hyponatremi. Elektrolytter bør overvåkes. En annen klasse av diuretika bør brukes hvis mulig. Effekten av pressoraminer (f.eks. noradrenalin) kan bli nedsatt.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
GraviditetBør ikke brukes i 1. trimester. Irbesartan: Kontraindisert i 2. og 3. trimester pga. risiko for føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion, skallehypoplasi) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Pasienter som planlegger graviditet bør bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved graviditet bør irbesartan seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Fosterets hode og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for irbesartan in utero bør observeres nøye for hypotensjon. Hydroklortiazid: Begrenset erfaring med bruk under graviditet, spesielt under 1. trimester. Dyrestudier er utilstrekkelige. Passerer placenta. Basert på virkningsmekanismen kan bruk under 2. og 3. trimester påvirke placentaperfusjon og føre til føtal eller neonatal ikterus, elektrolyttforstyrrelser og trombocytopeni. Skal ikke brukes ved svangerskapsødem, svangerskapshypertensjon, preeklampsi eller essensiell hypertensjon hos gravide, bortsett fra i sjeldne tilfeller når sykdomsutviklingen tilsier det og ingen annen behandling kan gis.
AmmingIrbesartan: Overgang i morsmelk er ukjent. Hydroklortiazid: Gjenfinnes i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Bruk av Ifirmacombi er ikke anbefalt ved amming (spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn).

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerVed overdosering med irbesartan forventes hypotensjon og takykardi, og bradykardi kan også opptre. Overdosering med hydroklortiazid kan gi elektrolyttap (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering pga. økt diurese.
BehandlingPasienten bør overvåkes nøye. Symptomatisk og støttende behandling bør gis. Tiltak inkluderer induksjon av brekning og​/​eller ventrikkelskylling og medisinsk kull. Serumelektrolytter og kreatinin bør kontrolleres hyppig. Ved hypotensjon bør pasienten legges ned og gis hurtig tilførsel av salt- og volumerstatning. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse. Effekt av hemodialyse på eliminasjon av hydroklortiazid er ukjent.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeIrbesartan blokkerer selektivt angiotensin II (AT1)-reseptorer, med økt renin- og angiotensin II-nivå og redusert aldosteronnivå som følge. Serumkalium påvirkes ikke signifikant ved anbefalte doser. Hemmer ikke ACE. Hydroklortiazid er et tiaziddiuretikum og antihypertensiv som øker utskillelsen av natrium og klor, reduserer plasmavolumet, øker plasmareninaktiviteten, og øker aldosteronutskillelsen, med påfølgende økning i urinutskillelsen av kalium og bikarbonat, samt reduksjon i serumkalium. Samtidig irbesartanbehandling tenderer å reversere kaliumtapet assosiert med hydroklortiazid. Samtidig administrering av irbesartan og hydroklortiazid gir additiv blodtrykkssenkende effekt. Maks. blodtrykksreduksjon oppnås 3-6 timer etter inntak, og antihypertensiv effekt opprettholdes i minst 24 timer. Hydroklortiazid starter diuresen i løpet av 2 timer og maks. effekt opptrer etter ca. 4 timer. Blodtrykkssenkende effekt er merkbar allerede etter første dose, med maks. effekt etter 6-8 uker. Antihypertensiv effekt beholdes ved kontinuerlig behandling. Etter seponering går blodtrykket gradvis tilbake til utgangsnivået.
AbsorpsjonRaskt. Biotilgjengelighet: Irbesartan: 60-80%. Hydroklortiazid: 50-80%. Uavhengig av matinntak. Irbesartan har lineær og doseproporsjonal farmakokinetikk i doseringsområdet 10-600 mg. Tmax: Irbesartan: 11/2-2 timer. Hydroklortiazid: 1-21/2-timer.
ProteinbindingIrbesartan: Ca. 96%. Hydroklortiazid: 68%.
FordelingVd: Irbesartan: 53-93 liter. Hydroklortiazid: 0,83-1,14 liter​/​kg.
HalveringstidIrbesartan: 11-15 timer. Hydroklortiazid: 5-15 timer.
MetabolismeHovedmetabolitten til irbesartan er irbesartanglukuronid (ca. 6%). Irbesartan oksideres primært av CYP2C9. Hydroklortiazid metaboliseres ikke.
UtskillelseIrbesartan: Via galle og nyrer. Hydroklortiazid utskilles hurtig via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

 

Pakninger, priser og refusjon

Ifirmacombi, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
150 mg/12,5 mg 90 stk. (blister)
101684

Blå resept

 501,20 (trinnpris 214,80) C
300 mg/12,5 mg 90 stk. (blister)
381211

Blå resept

 517,40 (trinnpris 258,60) C
300 mg/25 mg 90 stk. (blister)
029502

Blå resept

 526,50 (trinnpris 258,60) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Ifirmacombi TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg/12,5 mg

Ifirmacombi TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/12,5 mg

Ifirmacombi TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg/25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.07.2023


Sist endret: 22.09.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)