TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg: Hver tablett inneh.: Ibuprofen 400 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

  • Milde til moderate smerter.
  • Feber.
  • Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet.
  • Dysmenoré.
  • Smerter i forbindelse med mindre operative inngrep, f.eks. tannekstraksjoner.
  • Revmatoid artritt og artroser.
  • Juvenil revmatoid artritt.
Reseptfri bruk Voksne, ungdom og barn >20 kg (≥6 år):
  • Korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter, lette muskel- og leddsmerter.
  • Febernedsettende f.eks. ved forkjølelse og influensa. Ved høy feber må lege kontaktes.

Dosering

Det bør brukes lavest mulig effektive dose i kortest mulig tidsperiode.
Voksne
Dosen bør tilpasses sykdomstilstand og individuell respons. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende avhengig av pasientens plager. Analgetisk effekt oppnås med en døgndose på 800-1200 mg, fordelt på 3-4 doser. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet: 1. dose: 1200 mg (raskest mulig etter ev. skade), deretter 1800-2400 mg daglig fordelt på 3-4 doser i 3-10 dager. Sikker antiinflammatorisk effekt kan kreve døgndoser på 2400 mg eller mer. Pasienter på døgndose 1800-2400 mg daglig behandles enklest med 600 mg 3-4 ganger daglig. Dysmenoré: 400-800 mg initialt, deretter 400 mg hver 6.-8. time etter behov.
Ungdom og barn >20 kg (≥6 år)
20-30 mg/kg​/​døgn:

Vekt >40 kg (≥12 år)

200-400 mg hver 4.-6. time. Maks. 1200 mg​/​døgn.

Vekt 30-40 kg (9-12 år)

200 mg hver 4.-6. time. Maks. 800 mg​/​døgn.

Vekt 20-29 kg (6-9 år)

200 mg hver 6.-8. time. Maks. 600 mg​/​døgn.

Tablettene er ikke egnet til barn <20 kg (<6 år) da tabletten ikke kan deles i lavere doser enn 200 mg. For barn <6 år finnes formuleringer fra andre produsenter som er bedre egnet, som f.eks. mikstur.
Gjeldende for reseptfri pakning
Barn og ungdom ≥6-18 år: Lege skal oppsøkes dersom symptomene forverrer seg eller vedvarer >3 dager.
Administrering Kan tas med eller uten mat, alt ettersom det ønskes hurtig eller mer gradvis innsettende og mer langvarig effekt. Det anbefales at pasienter med følsom mage tar ibuprofen med mat. Kan knuses. Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere gastrointestinale blødninger eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (≥2 påviste hendelser) med magesår​/​-blødning. Skal ikke gis dersom acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket astma, urtikaria eller rhinitt. Alvorlig hjertesvikt (NYHA IV). Alvorlig nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30 ml​/​minutt). Alvorlig leversvikt. Tilstander med økt blødningstendens. Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid. Eldre: Økende alder medfører økt risiko for bivirkninger. Eldre har høyere frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger, dette gjelder særlig gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Gastrointestinale: Økende alder medfører økt risiko for bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatalt. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risikoen øker med økt dose, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning og perforasjon. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt ved behandlingsoppstart. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Alvorlige kutane bivirkninger (SCARs): SCARs, inkl. eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN), legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), og akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), som kan være livstruende eller fatale, er sett i forbindelse med bruk av ibuprofen. De fleste av disse reaksjonene oppstod innen den 1. måneden. Hvis tegn​/​symptomer på slike reaksjoner oppstår, skal ibuprofen øyeblikkelig seponeres og en alternativ behandling vurderes (etter behov). Varicella: Det anbefales å unngå bruk av ibuprofen ved varicella, da varicella kan gi alvorlige hud- og bløtvevsinfeksiøse komplikasjoner, hvor NSAID kan ha en medvirkende rolle i forverring av infeksjonene. Synsforstyrrelser: Hvis tåkesyn oppstår, skal nøye oftalmologisk kontroll foretas. Periodiske oftalmologiske kontroller er ønskelig ved langtidsbehandling. I de få tilfellene hvor toksisk amblyopi utvikles, må ibuprofen seponeres. Koagulasjonsdefekter: Ibuprofen kan gi reversibel hemming av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Brukes derfor med forsiktighet ved koagulasjonsdefekter. Barn: Erfaringer med behandling av barn med ibuprofen er begrenset. Behandling bør derfor institueres av spesialist i revmatologi eller pediatri. Risiko for nedsatt nyrefunksjon hos dehydrerte barn og unge. Det er mulig at behandling over lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling. Det er videre mulig at artroser kan vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH): Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache), bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres i samråd med lege. Hjerte​/​kar: Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og​/​eller mild til moderat hjertesvikt. Spesielt ved høye doser (2400 mg​/​dag) kan ibuprofen være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag). Samlet vurdert tyder epidemiologiske studier på at ibuprofen ved lave doser (f.eks. ≤1200 mg​/​dag) ikke er assosiert med en økt risiko for arterielle trombotiske hendelser. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og​/​eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering, og høye doser (2400 mg​/​dag) bør unngås. Grundig vurdering må også legges til grunn før oppstart av langtidsbehandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking), spesielt ved behov for høye doser av ibuprofen (2400 mg​/​dag). Tilfeller av Kounis syndrom er sett blant pasienter som brukte ibumetin. Kounis syndrom har blitt definert som kardiovaskulære symptomer som følge av en allergisk hypersensitivitetsreaksjon med innsnevring av koronararteriene som kan føre til myokardinfarkt. Nyrefunksjon: NSAID kan forårsake nefrotoksisitet i ulike former; interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom og nyresvikt. Forsiktighet må utvises ved nyre-, hjerte- eller leverinsuffisiens, siden NSAID kan resultere i forverring av nyrefunksjonen. Ved nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon bør lavest mulig effektiv dose brukes i kortest mulig tid, og nyrefunksjonen bør overvåkes, spesielt ved langtidsbehandling. Renal toksisitet er også sett hos pasienter hvor renale prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i vedlikehold av nyrenes gjennomstrømning. Hos disse pasientene kan NSAID gi doseavhengig reduksjon i prostaglandinsyntesen og sekundært i nyrenes blodgjennomstrømning, noe som kan medføre renal dekompensasjon. Pasienter med svekket nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som behandles med diuretika eller ACE-hemmere har størst risiko for denne reaksjonen. Etter at behandlingen med NSAID opphører, normaliseres vanligvis tilstanden. Langtidsbruk kan gi renale patologiske endringer. Hos sterkt dehydrerte pasienter må forsiktighet utvises når ibuprofen gis. Risiko for nedsatt nyrefunksjon, spesielt hos dehydrerte barn og ungdom. Lupus o.l. bindevevssykdom: Forsiktighet må utvises ved systemisk lupus erythematosus (SLE). Sjeldne tilfeller av aseptisk meningitt er sett, sannsynligvis med høyere risiko hos pasienter med lupus og lignende bindevevssykdom. Luftveier: Forsiktighet må utvises ved kjent eller tidligere bronkialastma, kronisk rhinitt eller allergiske sykdommer pga. risiko for bronkospasmer, urtikaria eller angioødem. Maskering av symptomer på underliggende infeksjon: Ibuprofen kan maskere symptomer på infeksjon, noe som kan føre til forsinket oppstart av riktig behandling og dermed forverre følgene av infeksjonen. Dette er sett ved bakteriell samfunnservervet lungebetennelse og bakterielle komplikasjoner til varicella. Når ibuprofen brukes til lindring av feber og smerter relatert til infeksjon, anbefales overvåkning av infeksjonen. Ved behandling utenfor sykehus skal pasienten kontakte lege dersom symptomer vedvarer eller forverres. Alkohol: Samtidig inntak av alkohol kan forsterke bivirkninger, spesielt de som rammer mage-tarmkanalen eller CNS. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, slik at reaksjonsevnen nedsettes (gjelder i større grad ved samtidig alkoholinntak).

Interaksjoner

Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker risikoen for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia, SSRI eller midler med platehemmende effekt. Samtidig bruk med ASA øker risiko for bivirkninger (f.eks. gastrointestinal blødning) og anbefales ikke. Ibuprofen kan utkonkurrere og dermed hemme effekten av lave doser ASA på blodplateaggregering, og det kan ikke utelukkes at jevnlig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser ASA. NSAID hemmer trombocyttaggregasjon og skader slimhinnen i mage-tarmkanalen. Dette kan gi økt risiko for gastrointestinale blødninger hos pasienter på antikoagulantia, spesielt ved samtidig behandling med et dikumarolpreparat (warfarin). Begge preparater metaboliseres via CYP2C9. NSAID hemmer metabolismen og forsterker warfarinets effekter på blødningstiden. Kombinasjonen bør unngås. NSAID øker effekten av antidiabetika ved å hemme metabolismen. NSAID bør ikke kombineres med tiklopidin pga. additiv hemming av trombocyttfunksjonen. Samtidig bruk av etanol og ibuprofen gir økt blødningsrisiko. Pasienter som tar NSAID og kinoloner kan ha økt risiko for kramper. NSAID kan forsterke hjertesvikt, redusere glomerulusfiltrasjonen og øke plasmanivået av digoksin. NSAID-blødningsrisiko kan forsterkes av ginko biloba. Mulig økt risiko for nefrotoksisitet når NSAID gis sammen med takrolimus. Økt risiko for blodforgiftning når NSAID gis sammen med zidovudin. NSAID kan potensere effekten av sulfonamider. Samtidig administrering av ibuprofen og CYP2C9-hemmere kan øke eksponeringen av ibuprofen (CYP2C9-substrat). Reduksjon i ibuprofendosen skal vurderes når potente CYP2C9-hemmere gis samtidig, særlig når høydose ibuprofen gis sammen med vorikonazol eller flukonazol. Interaksjoner forekommer eller kan forekomme ved samtidig behandling med diuretika, betablokkere, metotreksat, ciklosporin, litium, ACE-hemmere, ciprofloksacin, probenecid, kolestyramin eller aminoglykosider. Diuretika kan øke risikoen for nefrotoksisitet.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIbuprofen hemmer prostaglandinsyntesen og dette kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløpet og​/​eller embryonal​/​føtal utvikling. Studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser er økt fra <1% til 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk av ibuprofen etter svangerskapsuke 20 kan gi for lite fostervann (oligohydramnion) pga. renal dysfunksjon hos fosteret. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart, men vil vanligvis reverseres ved seponering. I tillegg er det rapportert innsnevring av ductus arteriosus etter behandling i 2. trimester, de fleste tilfeller ble reversert ved seponering. Ibuprofen skal ikke brukes under 1. og 2. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Dersom ibuprofen brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Det skal vurderes om fostervannsmengden og innsnevring av ductus arteriosus bør overvåkes dersom ibuprofen brukes over flere dager etter svangerskapsuke 20. Ibuprofen skal seponeres dersom redusert mengde fostervann eller innsnevring av ductus arteriosus blir påvist. Bruk i 3. trimester er kontraindisert, da bruk kan gi kardiopulmonal toksisitet, renal dysfunksjon, mulig forlenget blødningsperiode eller hemming av rieaktivitet og dermed forsinket​/​forlenget fødsel.
AmmingKonsentrasjonen i morsmelk er <1% av konsentrasjonen i plasma. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
FertilitetKan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Toksisk dose varierer og er individuell. Barn: Ved inntak av doser >200 mg/kg bør barn observeres på sykehus. Voksne: Ved inntak av doser >8-10 g bør voksne observeres på sykehus.
SymptomerDe fleste som inntar betydelige mengder vil vise symptomer innen 4 timer. Hyppigst rapporterte symptomer er kvalme, oppkast og magesmerter. CNS-effekter omfatter sløvhet, døsighet, hodepine, tinnitus, svimmelhet, tåkesyn og diplopi. Takykardi og hypotensjon er sett. Ved alvorlig forgiftning er kraftige og vedvarende CNS-symptomer som koma og kramper sett. Respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser og sirkulasjonssvikt kan forekomme. Nyre- og leverpåvirkning kan oppstå. Nyrepåvirkning kan forekomme ved relativt lave doser, selv ved få eller ingen andre symptomer, spesielt hos risikopasienter. Langvarig bruk av høyere doser enn anbefalt eller overdose kan føre til renal tubulær acidose og hypokalemi.
BehandlingPasienter med kjent stort inntak eller symptomer utover magesymptomer og lett CNS-påvirkning bør observeres på sykehus og behandles symptomatisk etter behov. Blodtrykk, glukose, elektrolytter, syre-basestatus, nyre- og leverfunksjon, koagulasjon, CBC og EKG følges opp ved alvorlige symptomer. Behandle med væske for å opprettholde god diurese og for å behandle hypotensjon. Ved behov kan vasopressor vurderes. Ventrikkeltømming etter vanlige retningslinjer. Aktivt kull bør vurderes etter inntak av en potensiell toksisk mengde. Kramper behandles med diazepam. Antacida kan gis ved kraftige gastrointestinale symptomer (ev. kan PPI eller H2-reseptorantagonister forsøkes). Om nødvendig korrigeres metabolsk acidose og elektrolyttforstyrrelser. Observer sirkulasjon, bevissthetsnivå og respirasjon.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer prostaglandinsyntesen. Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt.
AbsorpsjonRaskt og nesten fullstendig. Cmax innen 1/2-2 timer.
ProteinbindingCa. 99% i det terapeutiske konsentrasjonsområde.
FordelingKonsentrasjonen i synovialvæsken er ca. 0,4 i forhold til serumkonsentrasjonen. Vd: Ca. 0,15 liter​/​kg.
HalveringstidCa. 2 timer i serum.
Terapeutisk serumkonsentrasjon10-40 μg​/​ml.
Metabolisme60-90% av dosen metaboliseres (ved hydroksylering og alkyloksidasjon) til inaktive forbindelser.
UtskillelseIbuprofen og metabolittene utskilles i urinen (ca. 95%), hvorav ca. halvparten i konjugert form, og i galle og feces (5%).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Pakninger uten resept

20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

 

Pakninger, priser og refusjon

Ibumetin, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
400 mg 20 stk. (blister)
018475

-

* F

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Ibumetin TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

23.03.2026


Sist endret: 21.04.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)