Bavencio

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Avelumab 20 mg, mannitol, eddiksyre, polysorbat 20, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Metastatisk merkelcellekarsinom (MCC): Monoterapi hos voksne med MCC. Lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom (UC): Monoterapi som førstelinjebehandling hos voksne med UC som ikke er progrediert etter platinabasert kjemoterapi. Avansert nyrecellekarsinom (RCC): I kombinasjon med aksitinib som førstelinjebehandling hos voksne med RCC.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. Behandlingen skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen kreftbehandling.
Monoterapi: Anbefalt dose som monoterapi er 800 mg administrert i.v. over 60 minutter hver 2. uke. Administrering skal fortsette iht. anbefalt tidsplan frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.
Kombinasjonsbehandling: Anbefalt dose i kombinasjon med aksitinib er 800 mg administrert i.v. over 60 minutter hver 2. uke og aksitinib 5 mg oralt 2 ganger daglig (hver 12. time), med eller uten mat, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Se preparatomtale for aksitinib for informasjon om dosering.
Premedisinering: Pasienten må premedisineres med et antihistamin og paracetamol før de 4 første infusjonene. Dersom 4. infusjon fullføres uten infusjonsrelaterte reaksjoner, kan premedisinering for etterfølgende doser administreres etter legens skjønn.
Behandlingsmodifikasjoner: Doseøkning eller dosereduksjon anbefales ikke. Det kan være nødvendig å utsette administreringen eller seponere preparatet basert på individuell sikkerhet og toleranse. Retningslinjer for utsettelse eller seponering:

Behandlingsrelaterte bivirkninger	Alvorlighetsgrad¹	Behandlingsmodifikasjon
Infusjonsrelaterte reaksjoner	Grad 1	Reduser infusjonshastigheten med 50%.
	Grad 2	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0‑1. Start infusjonen på nytt med 50% lavere hastighet.
	Grad 3 eller 4	Seponer permanent.
Pneumonitt	Grad 2	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.
Pneumonitt	Grad 3 eller 4 eller tilbakevendende grad 2	Seponer permanent.
Hepatitt (avelumab i kombinasjon med aksitinib, se nedenfor)	ASAT/ALAT >3 og opptil 5 × øvre normalverdi (ULN) eller total bilirubin >1,5 og opptil 3 × ULN	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.
	ASAT/ALAT >5 × ULN eller total bilirubin >3 × ULN	Seponer permanent.
Kolitt	Grad 2 eller 3 kolitt eller diaré	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.
Kolitt	Grad 4 kolitt eller diaré eller tilbakevendende grad 3 kolitt	Seponer permanent.
Pankreatitt	Mistenkt pankreatitt	Vent
	Bekreftet pankreatitt	Seponer permanent
Myokarditt	Mistenkt myokarditt	Vent
	Bekreftet myokarditt	Seponer permanent
Endokrinopatier (hypotyreose, hypertyreose, binyreinsuffisiens, hyperglykemi)	Grad 3 eller 4	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.
Nefritt og nedsatt nyrefunksjon	Serumkreatinin >1,5 og opptil 6 × ULN	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.
Nefritt og nedsatt nyrefunksjon	Serumkreatinin >6 × ULN	Seponer permanent.
Hudreaksjoner	Grad 3 utslett	Vent til bivirkningene går tilbake til grad 0-1
Hudreaksjoner	Grad 4 eller tilbakevendende grad 3 utslett eller bekreftet Stevens-Johnsons syndrom (SJS) eller toksisk epidermal nekrolyse (TEN)	Seponer permanent
Andre immunrelaterte bivirkninger (inkl. myositt, nedsatt hypofysefunksjon, uveitt, myasthenia gravis, myastenisk syndrom, Guillain‑Barrés syndrom)	For enten: Grad 2 eller 3 kliniske symptomer på en immunrelatert bivirkning som ikke er beskrevet ovenfor. For enten: - Livstruende eller grad 4 bivirkninger (bortsett fra endokrinopatier som er kontrollert med hormonerstatning) - Tilbakevendende grad 3 immunrelaterte bivirkninger - Nødvendig med minst 10 mg prednisolon eller tilsv. pr. dag i >12 uker - Vedvarende grad 2 eller 3 immunmedierte bivirkninger som varer i ≥12 uker	Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1. Seponer permanent.

¹Toksisitetsgradering iht. NCI-CTCAE v4.03.
Behandlingsmodifikasjoner ved samtidig bruk med aksitinib: Hvis ALAT eller ASAT er ≥3 × ULN, men <5 ×ULN eller total bilirubin er ≥1,5 × ULN, men <3 × ULN, skal det ventes med både avelumab og aksitinib til disse bivirkningene går tilbake til grad 0-1. Vedvarer det >5 dager, skal det vurderes behandling med kortikosteroider med prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping. Reintroduksjon med avelumab eller aksitinib, eller sekvensiell reintroduksjon med både avelumab og akisitinib etter bedring bør vurderes. Dosereduksjon iht. preparatomtalen for aksitinib bør vurderes dersom aksitinib reintroduseres. Hvis ALAT eller ASAT er ≥5 × ULN eller >3 × ULN samtidig med total bilirubin ≥2 × ULN eller total bilirubin ≥3 × ULN, bør både avelumab og aksitinib seponeres permanent og behandling med kortikosteroider vurderes. Dosejustering av aksitinib: Se preparatomtalen for aksitinib.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Data mangler ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Data mangler ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Hvis nedkjølt, la hetteglassene og/eller de i.v. posene nå romtemperatur før bruk. Fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske eller med natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%) injeksjonsvæske. Fortynnet oppløsning skal ikke fryses eller ristes. Se pakningsvedlegg eller SPC for ytterligere informasjon.

Administrering: Kun til i.v. infusjon. Administreres ved bruk av et sterilt, ikke‑pyrogent, lavt proteinbindende 0,2 µm in‑line- eller tilleggsfilter. Skal ikke administreres som i.v. trykk- eller bolusinjeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Infusjonsrelaterte reaksjoner: Kan være alvorlige. Pasienten skal overvåkes for symptomer på infusjonsrelaterte reaksjoner inkl. feber, erytem, frysninger, hypotensjon, dyspné, hvesende pust, ryggsmerter, abdominalsmerter og urticaria. Ved grad 3 eller 4 skal infusjonen stoppes og preparatet seponeres permanent. Ved grad 1 skal infusjonshastigheten reduseres med 50%. Ved grad 2 skal infusjonen seponeres midlertidig inntil grad 1 eller til reaksjonen går tilbake, deretter skal infusjonen startes på nytt med en 50% langsommere infusjonshastighet. Ved tilbakefall av grad 1 eller 2 kan pasienten fortsette å motta avelumab under nøye overvåkning, etter hensiktsmessig endring av infusjonshastigheten og premedisinering med paracetamol og antihistamin. Immunrelaterte bivirkninger: De fleste immunrelaterte bivirkninger er reversible og kan håndteres med midlertidig eller permanent seponering, administrering av kortikosteroider og/eller støttebehandling. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger skal en adekvat evaluering gjennomføres for å bekrefte etiologi eller utelukke andre årsaker. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkningen skal avelumab tilbakeholdes og kortikosteroider administreres. Ved bruk av kortikosteroider for å behandle en bivirkning, skal en nedtrappingsperiode på minst 1 måned innledes ved bedring. For pasienter som ikke kan kontrolleres ved bruk av kortikosteroider, kan andre systemiske immunsuppressiver vurderes. Immunrelatert pneumonitt: Kan forekomme. Dødsfall er rapportert. Pasienten skal overvåkes for symptomer på immunrelatert pneumonitt, og andre årsaker enn immunrelatert pneumonitt skal utelukkes. Mistenkt pneumonitt skal bekreftes med røntgen. Kortikosteroider skal administreres for grad ≥2‑hendelser (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Fortsatt behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 inntil bedring og seponeres permanent ved grad 3, grad 4 eller tilbakevendende grad 2. Immunrelatert hepatitt: Kan forekomme. Dødsfall er rapportert. Pasienten skal overvåkes for endringer i leverfunksjon og symptomer, og andre årsaker skal utelukkes. Kortikosteroider skal administreres for grad ≥2‑hendelser (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 inntil bedring og seponeres permanent ved grad 3 eller 4. Immunrelatert kolitt: Er rapportert. Pasienten skal overvåkes for symptomer, og andre årsaker skal utelukkes. Kortikosteroider skal administreres for grad ≥2‑hendelser (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 eller 3 inntil bedring, og seponeres permanent ved grad 4 eller tilbakevendende grad 3. Immunrelatert pankreatitt: Er rapportert. Dødsfall er rapportert i kombinasjon med aksitinib. Pasienten skal overvåkes for symptomer. Hos symptomatiske pasienter skal gastroenterolog konsulteres og laboratorieundersøkelser gjennomføres (inkl. bildediagnostikk) for å sikre igangsetting av passende tiltak på et tidlig tidspunkt. Kortikosteroider skal administreres (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Ved mistanke om immunrelatert pankreatitt skal behandling med avelumab utsettes. Seponeres permanent hvis immunrelatert pankreatitt bekreftes. Immunrelatert myokarditt: Er rapportert. Dødsfall er rapportert i kombinasjon med aksitinib. Pasienten skal skal overvåkes for symptomer. Hos symptomatiske pasienter skal kardiolog konsulteres og laboratorieundersøkelser gjennomføres for å sikre igangsetting av passende tiltak på et tidlig tidspunkt. Kortikosteroider skal administreres (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Hvis det ikke observeres bedring innen 24 timer, skal ytterligere immunsuppresjon (f.eks. mykofenolat, infliksimab, antitymocyttglobulin) vurderes. Ved mistanke om immunrelatert myokarditt skal behandling med avelumab utsettes. Seponeres permanent hvis immunrelatert myokarditt bekreftes. Immunrelaterte endokrinopatier: Immunrelaterte forstyrrelser i skjoldkjertelen, immunrelatert binyreinsuffisiens og diabetes mellitus type 1 er rapportert. Pasienten skal overvåkes for kliniske symptomer på endokrinopatier. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 3 eller 4 endokrinopatier inntil bedring. Skjoldkjertelforstyrrelser (hypotyreose/hypertyreose): Kan forekomme når som helst under behandling. Pasienten skal overvåkes for endringer i skjoldkjertelfunksjonen (ved oppstart, periodevis under behandlingen og ved behov basert på klinisk evaluering) og for symptomer på forstyrrelser i skjoldkjertelen. Hypotyreose skal behandles med substitusjonsbehandling og hypertyreose med antithyreoideapreparater, etter behov. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 3 eller 4 skjoldkjertelforstyrrelser. Binyreinsuffisiens: Pasienten skal overvåkes for symptomer under og etter behandling. Kortikosteroider skal administreres (1-2 mg/kg/dag prednisolon i.v. eller oralt) for grad ≥3 binyreinsuffisiens etterfulgt av nedtrapping til en dose på ≤10 mg/dag. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 3 eller 4 binyreinsuffisiens. Diabetes mellitus type 1: Avelumab kan forårsake diabetes mellitus type 1, inkl. diabetisk ketoacidose. Pasienten skal overvåkes for hyperglykemi eller symptomer på diabetes. Start behandling med insulin for diabetes mellitus type 1. Videre behandling med avelumab skal utsettes, og antihyperglykemisk behandling gis ved grad ≥3 hyperglykemi. Behandling med avelumab skal gjenopptas når metabolsk kontroll er oppnådd med substitusjonsbehandling med insulin. Immunrelatert nefritt og nedsatt nyrefunksjon: Kan forekomme. Pasienten skal overvåkes for forhøyet serumkreatinin før og regelmessig under behandling. Kortikosteroider (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolon eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid) skal administreres ved nefritt grad ≥2. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 eller 3 nefritt, inntil bedring til grad ≤1 og seponeres permanent ved nefritt grad 4. Andre immunrelaterte bivirkninger: Myositt, nedsatt hypofysefunksjon, uveitt, myasthenia gravis, myastenisk syndrom og Guillain‑Barrés syndrom er rapportert. Ved mistenkte immunrelaterte bivirkninger må det sørges for adekvat evaluering for å bekrefte etiologien eller for å utelukke andre årsaker. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkningen skal videre behandling med avelumab utsettes og kortikosteroider skal administreres. Avelumab skal gjenopptas når den immunrelaterte bivirkningen går tilbake til grad ≤1 etter en nedtrapping av kortikosteroid. Avelumab skal seponeres permanent for alle grad 3 som oppstår på nytt, og for grad 4. Levertoksisitet (ved kombinasjon med aksitinib): Er sett med høyere frekvens enn forventet av grad 3 og 4 av forhøyet ALAT og ASAT, sammenlignet med avelumab alene. Pasienten bør overvåkes hyppigere for endringer i leverfunksjon og symptomer ved kombinasjonsbehandlingen. Avelumab skal utsettes ved grad 2 levertoksisitet inntil bedring og seponeres permanent ved grad 3 eller 4 levertoksisitet. Kortikosteroider bør vurderes ved tilfeller av grad ≥2. Natriuminnhold: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Avelumab metaboliseres hovedsakelig gjennom katabolisme, og farmakokinetiske interaksjoner med andre legemidler forventes ikke.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Kvinner i fertil alder frarådes å bli gravide, og skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 måned etter siste dose. I murine dyremodeller er det vist at blokkering av PD-L1-signalveien forstyrrer toleransen til fosteret, og gir økt fosterdød. Fosterskader hos mennesker kan derfor ikke utelukkes, inkl. økt hyppighet av abort eller dødfødsel. Kan potensielt overføres fra mor til foster. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden gjør behandling nødvendig.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Antistoffer kan skilles ut i morsmelk, og risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Kvinner som ammer skal rådes til å ikke amme under behandlingen og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ukjent effekt.

Bivirkninger

Avelumab er assosiert med immunrelaterte bivirkninger. De fleste av disse, inkl. alvorlige reaksjoner, går tilbake etter egnet medisinsk behandling eller seponering.

Bivirkninger sett ved avelumab som monoterapi

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi
Vanlige	Lymfopeni, trombocytopeni
Mindre vanlige	Eeosinofili²
Endokrine
Vanlige	Hypertyreoidisme¹, hypotyreoidisme¹
Mindre vanlige	Autoimmun hypotyreoidisme¹, autoimmun tyreoiditt¹, binyreinsuffisiens¹, tyreoiditt¹
Sjeldne	Akutt binyrebarkinsuffisiens, hypopituitarisme
Gastrointestinale
Svært vanlige	Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Munntørrhet
Mindre vanlige	Kolitt¹
Sjeldne	Autoimmun kolitt¹, autoimmun pankreatitt¹, enteritt¹, enterokolitt¹, pankreatitt, proktitt¹
Generelle
Svært vanlige	Fatigue, feber, infusjonsrelatert reaksjon, perifert ødem
Vanlige	Asteni, frysninger, influensalignende sykdom
Sjeldne	Systemisk inflammatorisk responssyndrom¹
Hjerte
Sjeldne	Myokarditt¹
Hud
Vanlige	Kløe¹, makulopapuløst utslett¹, tørr hud, utslett¹
Mindre vanlige	Dermatitt, eksem, erytem¹, erytematøst utslett¹, generalisert utslett¹, kløende utslett¹, makuløst utslett¹, papuløst utslett¹, psoriasis¹
Sjeldne	Eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme¹, generalisert kløe¹, legemiddelutslett¹, lichen planus¹, pemfigoid¹, psoriasislignende dermatitt¹, purpura¹, vitiligo¹
Immunsystemet
Mindre vanlige	Legemiddeloverfølsomhet, overfølsomhet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet type I
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Mindre vanlige	Flushing, hypotensjon
Lever/galle
Mindre vanlige	Autoimmun hepatitt¹
Sjeldne	Akutt leversvikt¹, hepatitt¹, leversvikt¹
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, hoste
Vanlige	Pneumonitt¹
Sjeldne	Interstitiell lungesykdom¹
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, ryggsmerter
Vanlige	Myalgi¹
Mindre vanlige	Myositt¹, revmatoid artritt¹
Sjeldne	Artritt¹, oligoartritt¹, polyartritt
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanlige	Myastenisk syndrom², myasthenia gravis²
Sjeldne	Guillain-Barrés syndrom¹, Miller Fisher-syndrom¹
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Nefritt¹, nyresvikt¹
Sjeldne	Tubulointerstitiell nefritt¹
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt
Vanlige	Hyponatremi
Mindre vanlige	Hyperglykemi¹
Sjeldne	Diabetes mellitus (inkl. type 1)¹
Undersøkelser
Svært vanlige	Redusert vekt
Vanlige	Økt ALP, økt amylase, økt kreatinin i blod, økt lipase, økt γ-GT
Mindre vanlige	Økt ALAT¹, økt ASAT¹, økt CK¹
Sjeldne	Redusert fritt tyroksin¹, økt TSH, økte transaminaser¹
Øye
Sjeldne	Uveitt¹

Bivirkninger sett ved avelumab som monoterapi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Fatigue, feber, infusjonsrelatert reaksjon, perifert ødem
Luftveier	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, ryggsmerter
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Undersøkelser	Redusert vekt
Vanlige
Blod/lymfe	Lymfopeni, trombocytopeni
Endokrine	Hypertyreoidisme¹, hypotyreoidisme¹
Gastrointestinale	Munntørrhet
Generelle	Asteni, frysninger, influensalignende sykdom
Hud	Kløe¹, makulopapuløst utslett¹, tørr hud, utslett¹
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Pneumonitt¹
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi¹
Nevrologiske	Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring	Hyponatremi
Undersøkelser	Økt ALP, økt amylase, økt kreatinin i blod, økt lipase, økt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Eeosinofili²
Endokrine	Autoimmun hypotyreoidisme¹, autoimmun tyreoiditt¹, binyreinsuffisiens¹, tyreoiditt¹
Gastrointestinale	Kolitt¹
Hud	Dermatitt, eksem, erytem¹, erytematøst utslett¹, generalisert utslett¹, kløende utslett¹, makuløst utslett¹, papuløst utslett¹, psoriasis¹
Immunsystemet	Legemiddeloverfølsomhet, overfølsomhet
Kar	Flushing, hypotensjon
Lever/galle	Autoimmun hepatitt¹
Muskel-skjelettsystemet	Myositt¹, revmatoid artritt¹
Nevrologiske	Myastenisk syndrom², myasthenia gravis²
Nyre/urinveier	Nefritt¹, nyresvikt¹
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi¹
Undersøkelser	Økt ALAT¹, økt ASAT¹, økt CK¹
Sjeldne
Endokrine	Akutt binyrebarkinsuffisiens, hypopituitarisme
Gastrointestinale	Autoimmun kolitt¹, autoimmun pankreatitt¹, enteritt¹, enterokolitt¹, pankreatitt, proktitt¹
Generelle	Systemisk inflammatorisk responssyndrom¹
Hjerte	Myokarditt¹
Hud	Eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme¹, generalisert kløe¹, legemiddelutslett¹, lichen planus¹, pemfigoid¹, psoriasislignende dermatitt¹, purpura¹, vitiligo¹
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet type I
Lever/galle	Akutt leversvikt¹, hepatitt¹, leversvikt¹
Luftveier	Interstitiell lungesykdom¹
Muskel-skjelettsystemet	Artritt¹, oligoartritt¹, polyartritt
Nevrologiske	Guillain-Barrés syndrom¹, Miller Fisher-syndrom¹
Nyre/urinveier	Tubulointerstitiell nefritt¹
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus (inkl. type 1)¹
Undersøkelser	Redusert fritt tyroksin¹, økt TSH, økte transaminaser¹
Øye	Uveitt¹

¹Immunrelatert bivirkning basert på medisinsk evaluering.

²Estimert frekvens

Bivirkninger sett ved avelumab i kombinasjon med aksitinib

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, trombocytopeni
Mindre vanlige	Eosinofili, lymfopeni
Endokrine
Svært vanlige	Hypopituitarisme
Vanlige	Binyreinsuffisiens, hypertyreoidisme, tyreoiditt
Mindre vanlige	Autoimmun tyreoiditt, hypofysitt
Gastrointestinale
Svært vanlige	Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Kolitt, munntørrhet
Mindre vanlige	Autoimmun kolitt, autoimmun pankreatitt, enterokolitt, ileus, nekrotiserende pankreatitt
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue, feber, frysninger, infusjonsrelatert reaksjon
Vanlige	Influensalignende sykdom, perifert ødem
Hjerte
Mindre vanlige	Myokarditt
Hud
Svært vanlige	Kløe, utslett
Vanlige	Akneiform dermatitt, dermatitt, eksem, erytem, erytematøst utslett, generalisert kløe, generalisert utslett, kløende utslett, makulopapuløst utslett, makuløst utslett, papuløst utslett
Mindre vanlige	Erythema multiforme, legemiddelutslett, psoriasis
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet
Infeksiøse
Mindre vanlige	Pustuløst utslett
Kar
Svært vanlige	Hypertensjon
Vanlige	Flushing, hypotensjon
Lever/galle
Vanlige	Unormal leverfunksjon
Mindre vanlige	Hepatitt, hepatotoksisitet, immunmediert hepatitt, leversykdom
Luftveier
Svært vanlige	Dysfoni, dyspné, hoste
Vanlige	Pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, svimmelhet
Vanlige	Perifer nevropati
Mindre vanlige	Myastenisk syndrom, myasthenia gravis
Nyre/urinveier
Vanlige	Akutt nyreskade
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt
Vanlige	Hyperglykemi
Mindre vanlige	Diabetes mellitus (inkl. type 1)
Undersøkelser
Svært vanlige	Redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT
Vanlige	Redusert TSH i blod, økt CK, økt alkalisk fosfatase i blod, økt amylase, økt kreatinin i blod, økt lipase, økt γ-GT, økte transaminaser
Mindre vanlige	Økt leverfunksjonstest

Bivirkninger sett ved avelumab i kombinasjon med aksitinib

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Endokrine	Hypopituitarisme
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni, fatigue, feber, frysninger, infusjonsrelatert reaksjon
Hud	Kløe, utslett
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dysfoni, dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Undersøkelser	Redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, trombocytopeni
Endokrine	Binyreinsuffisiens, hypertyreoidisme, tyreoiditt
Gastrointestinale	Kolitt, munntørrhet
Generelle	Influensalignende sykdom, perifert ødem
Hud	Akneiform dermatitt, dermatitt, eksem, erytem, erytematøst utslett, generalisert kløe, generalisert utslett, kløende utslett, makulopapuløst utslett, makuløst utslett, papuløst utslett
Immunsystemet	Overfølsomhet
Kar	Flushing, hypotensjon
Lever/galle	Unormal leverfunksjon
Luftveier	Pneumonitt
Nevrologiske	Perifer nevropati
Nyre/urinveier	Akutt nyreskade
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi
Undersøkelser	Redusert TSH i blod, økt CK, økt alkalisk fosfatase i blod, økt amylase, økt kreatinin i blod, økt lipase, økt γ-GT, økte transaminaser
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Eosinofili, lymfopeni
Endokrine	Autoimmun tyreoiditt, hypofysitt
Gastrointestinale	Autoimmun kolitt, autoimmun pankreatitt, enterokolitt, ileus, nekrotiserende pankreatitt
Hjerte	Myokarditt
Hud	Erythema multiforme, legemiddelutslett, psoriasis
Infeksiøse	Pustuløst utslett
Lever/galle	Hepatitt, hepatotoksisitet, immunmediert hepatitt, leversykdom
Nevrologiske	Myastenisk syndrom, myasthenia gravis
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus (inkl. type 1)
Undersøkelser	Økt leverfunksjonstest

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Behandling: Pasienten skal overvåkes nøye for symptomer på bivirkninger. Behandlingen skal rettes mot håndtering av symptomer.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Humant immunglobulin (IgG₁) monoklonalt antistoff rettet mot programmert celledød‑ligand‑1 (PD-L1). Avelumab binder PD-L1 og blokkerer interaksjonen mellom PD-L1 og reseptorene for programmert celledød‑1 (PD-1) og B7-1. Dette fjerner de suppressive effektene av PD-L1 på cytotoksisk CD8⁺ T‑celler og potenserer antitumor T‑cellerespons. Induserer naturlige drepeceller (NK)-cellemediert direkte tumorcellenedbrytning via antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC).

Fordeling: Vd_ss 4,72 liter.

Halveringstid: 6,1 dager ved anbefalt dose.

Oppbevaring og holdbarhet

Før fortynning: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter åpning og fortynning: Bør av mikrobiologiske hensyn brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og oppbevaringsforhold brukerens ansvar.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Bavencio, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/ml	10 ml (hettegl.) 477913		- -	11541,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 11.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.01.2021

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

Binyrebarkinsuffisiens (Binyrebarksvikt): Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

CK (Kreatinkinase, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Enteritt (Tarminflammasjon, Tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsinflammasjon, Tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Guillain-Barrés syndrom (Akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, AIDP): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Revmatoid artritt (RA, Leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og ev. lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

SJS (Stevens-Johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

TEN (Toksisk epidermal nekrolyse, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

TSH: Thyreoideastimulerende hormon.

Tyreoiditt (Skjoldkjertelbetennelse): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

Tyroksin (T4, Tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

ULN: Øvre normalgrense (Upper Limit of the Normal range).

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Uveitt: Betennelse/inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea).

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).