Neupogen

Amgen

Kolonistimulerende faktor.

ATC-nr.: L03A A02

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning/konsentrat til infusjonsvæske 0,6 mg/ml og 0,96 mg/ml: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Filgrastim. human. biosynth. (r-metHuG-CSF) 0,3 mg (30 mill. IE), resp. 0,48 mg (48 mill. IE), polysorbat. 80 20 μg, acid. acet. 0,295 mg et natr. hydroxid. q.s. ad pH 4, aqua ad iniect. ad 0,5 ml. Hver ml inneh. 0,0015-0,0023 mmol (0,035-0,052 mg) natrium og 50 mg sorbitol (E 420).


Indikasjoner: 

Reduksjon i varigheten av nøytropeni og forekomsten av febril nøytropeni hos pasienter behandlet med standard cytotoksisk kjemoterapi for malignitet (med unntak av kronisk myelogen leukemi og myelodysplastiske syndromer), og for å redusere varigheten av nøytropeni hos pasienter som får myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon, og som antas å ha økt risiko for langvarig alvorlig nøytropeni. Sikkerhet og effekt av Neupogen er lik hos voksne og barn behandlet med cytotoksisk kjemoterapi. Mobilisering av perifere stamceller (PBPC). Hos pasienter, barn eller voksne, med alvorlig kongenital, syklisk eller idiopatisk nøytropeni med en ANC på ≤0,5 × 109/liter, og tidligere alvorlige eller gjentatte infeksjoner, er langvarig bruk av Neupogen indisert for å øke de nøytrofile verdiene og redusere forekomsten og varigheten av infeksjonsrelaterte hendelser. Behandling av kronisk nøytropeni (ANC ≤1 × 109/liter) hos pasienter med fremskreden hiv-infeksjon, for å redusere risikoen for bakterielle infeksjoner når andre behandlingsmuligheter for nøytropeni er uegnet.

Dosering: 

Cytostatikabehandling: Anbefalt dosering er 5 µg (0,5 MU)/kg/dag. Første dose gis tidligst 24 timer etter avsluttet cytostatikabehandling. Gis daglig, enten som s.c. injeksjon eller i.v. infusjon fortynnet i 5% (50 mg/ml) glukoseoppløsning gitt i løpet av 30 minutter. S.c. injeksjon er å foretrekke i de fleste tilfeller. En enkeltdose-studie tyder på at i.v. dosering kan redusere varigheten av virkningen. Det er ikke klarlagt hvilken klinisk relevans dette funnet har for administrering ved gjentatte doser. Valg av administreringssmåte må avgjøres på bakgrunn av individuelle kliniske forhold. Behandling bør pågå til den forventede risikoen for nøytropeni er over og antall nøytrofile granulocytter har nådd normalt nivå. I etterkant av standard kjemoterapi ved solide tumorer, lymfomer og lymfoid leukemi, er forventet vanlig behandlingstid 14 dager for solide tumorer, mens for akutt myelogen leukemi vil behandlingstiden være betraktelig lengre (opptil 38 dager), avhengig av type og doseringsintensitet av det aktuelle cytostatikaregimet. Hos pasienter som får cytotoksisk kjemoterapi ser man typisk en forbigående økning i konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter 1-2 dager etter at filgrastimbehandlingen er satt i gang. For å oppnå en varig respons på behandlingen bør imidlertid ikke behandlingen avsluttes før den forventede nadir er passert og antall nøytrofile granulocytter har nådd normalt nivå. Hos pasienter som får myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon: Anbefalt startdose er 10 µg (1 MU)/kg/dag gitt over 30 minutter eller som 24-timers i.v. infusjon, eller 10 µg (1 MU)/kg/dag gitt som kontinuerlig 24-timers s.c. infusjon. Neupogen skal fortynnes i 20 ml glukoseoppløsning 50 mg/ml. Den første filgrastimdosen bør ikke administreres <24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi og innen 24 timer etter benmargsinfusjon. Så snart den nøytrofile nadir er passert, titreres døgndosen av filgrastim mot den nøytrofile responsen på følgende måte:

Nøytrofiltall

Dosejustering

>1 × 109/liter i 3 påfølgende dager

Reduser til 0,5 µg/kg/dag

Deretter, hvis ANC forblir på
>1 × 109/liter i 3 påfølgende dager

Seponer filgrastimbehandlingen

Dersom ANC synker til <1 × 109/liter i behandlingsperioden, økes filgrastimdosen trinnvis iht. skjemaet ovenfor

ANC = absolutt nøytrofil verdiFor mobilisering av perifere stamceller (PBPC) hos pasienter som får myelosuppressiv eller myeloablativ behandling etterfulgt av autolog transplantasjon av perifere stamceller: Anbefalt dose for PBPC-mobilisering når filgrastim brukes alene, er 10 µg (1 MU)/kg/dag som kontinuerlig 24-timers s.c. infusjon eller s.c. injeksjon 1 gang daglig i 5-7 påfølgende dager. For infusjoner fortynnes Neupogen i 20 ml glukoseoppløsning 50 mg/ml. Tidspunkt for leukaferese: 1 eller 2 leukafereser på dag 5 og 6 er ofte tilstrekkelig. Under andre forhold kan det være nødvendig med flere leukafereser. Filgrastimdoseringen bør vedlikeholdes til siste leukaferese. Anbefalt dosering av filgrastim for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi er 5 µg (0,5 MU)/kg/dag gitt daglig ved s.c. injeksjon fra første dag etter avsluttet kjemoterapi, til den forventede nøytrofile nadir er passert og antall nøytrofile granulocytter er tilbake i normalområdet. Leukaferese bør utføres når ANC øker fra <0,5 × 109/liter til >5 × 109/liter. For pasienter som ikke har fått omfattende kjemoterapi, er én leukaferese ofte tilstrekkelig. Under andre forhold anbefales flere leukafereser. For mobilisering av perifere stamceller (PBPCer) hos normale donorer i forkant av allogen transplantasjon av perifere stamceller: For PBPC-mobilisering i normale donorer administreres 10 µg/kg/dag s.c. i 4-5 påfølgende dager. Leukaferese bør starte på dag 5 og fortsette til dag 6 ved behov for å samle 4 × 106 CD34+-celler/kg mottakers kroppsvekt. Hos pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni: Kongenital nøytropeni: Anbefalt startdose er 12 µg (1,2 MU)/kg/dag s.c. som enkeltdose eller fordelt på flere doser. Idiopatisk eller syklisk nøytropeni: Anbefalt startdose er 5 µg (0,5 MU)/kg/dag s.c. som enkeltdose eller fordelt på flere doser. Dosejustering: Administreres daglig ved s.c. injeksjon til konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter har nådd og kan opprettholdes på >1,5 × 109/liter. Når responsen er oppnådd, må man finne den minste effektive vedlikeholdsdose. Daglig administrering over lengre tid er påkrevd for å opprettholde en tilfredsstillende konsentrasjon av nøytrofile granulocytter. Etter 1 eller 2 ukers behandling kan startdosen dobles eller halveres avhengig av pasientens respons. Etter dette kan dosen justeres individuelt i intervaller på 1-2 uker for å opprettholde den gjennomsnittlige konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter mellom 1,5 × 109/liter og 10 × 109/liter. En raskere doseøkning kan vurderes hos pasienter med alvorlige infeksjoner. Langsiktig sikkerhet er ikke dokumentert ved filgrastim-administrering på >24 µg/kg/dag til pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni. Andre opplysninger: Behandling bør kun gis i samarbeid med et onkologisenter som har erfaring med G-CSF-behandling og hematologi og har de nødvendige diagnostiske fasilitetene. Prosedyrene for mobilisering og aferese bør utføres i samarbeid med et senter for onkologi-hematologi med akseptabel erfaring på dette feltet, hvor monitoreringen av hematopoetiske stamceller kan utføres på korrekt måte. Studier av filgrastim hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon viser lignende farmakokinetisk og farmakodynamisk profil som hos normale individer. Det er ikke nødvendig å justere doseringen under disse forholdene. Pediatrisk bruk ved alvorlig kronisk nøytropeni (SCN) og cancer: 65% av pasientene som ble studert i SCN-testprogrammet var <18 år. Effekten av behandlingen var klarlagt for denne aldersgruppen, som omfattet flest pasienter med kongenital nøytropeni. Det var ingen forskjeller i sikkerhetsprofilene for pediatriske pasienter behandlet for alvorlig kronisk nøytropeni. Anbefalt dosering hos pediatriske pasienter er den samme som for voksne som får myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi. Pasienter med hiv-infeksjon: For reversering av nøytropeni: Anbefalt startdose er 1 µg/kg/dag gitt daglig ved s.c. injeksjon med titrering opp til maks. 4 µg/kg/dag til en normal konsentrasjon av nøytrofile granulocytter er oppnådd og kan opprettholdes (ANC >2 × 109/liter). Opprettholdelse av normale konsentrasjoner av nøytrofile granulocytter: Når nøytropenien er reversert, må man finne den minste effektive vedlikeholdsdose for å opprettholde en normal konsentrasjon av nøytrofile granulocytter. Det anbefales å justere startdosen til dosering annenhver dag med 300 µg/dag ved s.c. injeksjon. Det kan bli behov for ytterligere dosejusteringer, avhengig av pasientens ANC, for å opprettholde konsentrasjonen av nøytrofile granulocytter på >2 × 109/liter. Administrering over lengre tid kan være nødvendig for å opprettholde ANC >2 × 109/liter.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Bør ikke brukes til å øke dosen av cytotoksisk kjemoterapi utover etablert regime. Må ikke administreres til pasienter med alvorlig kongenital nøytropeni (Kostmanns syndrom) med unormal cytogenetikk.

Forsiktighetsregler: 

Skal ikke brukes til å øke dosen av cytotoksisk kjemoterapi utover etablert regime. Skal ikke administreres til pasienter med alvorlig kongenital nøytropeni som får leukemi eller som viser tegn til leukemisk utvikling. Malign cellevekst: Granulocytt-kolonistimulerende faktor kan stimulere veksten av myeloide celler in vitro, og lignende virkninger kan sees på enkelte ikke-myeloide celler in vitro. Sikkerhet og effekt ved myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi er ikke dokumentert. Preparatet er ikke indisert ved slike tilstander. Spesiell forsiktighet bør utvises for å skille diagnosen blastcelletransformasjon ved kronisk myelogen leukemi fra akutt myelogen leukemi. Pga. begrensede data om sikkerhet og effekt ved sekundær AML, bør preparatet administreres med forsiktighet. Sikkerhet og effekt hos de novo AML-pasienter <55 år med god cytogenetikk (t(8;21), t(15;17), og inv(16)) er ikke dokumentert. Andre spesielle forsiktighetsregler: Monitorering av bentetthet kan være indisert ved underliggende osteoporotiske sykdommer og filgrastimbehandling i >6 måneder sammenhengende. Det er rapportert pulmonære bivirkninger, særlig interstitiell pneumoni, etter administrering av G-CSF. Pasienter som nylig har hatt lungeinfiltrater eller lungebetennelse kan være utsatt for høyere risiko. Debut av pulmonale symptomer som hoste, feber og dyspné i forbindelse med radiologiske funn som lungeinfiltrater og svekket lungefunksjon, kan være tidlige tegn på akutt lungesviktsyndrom hos voksne (ARDS). Preparatet bør seponeres og egnet behandling gis. Beskyttelsesdekselet på den ferdigfylte sprøyten inneholder tørr naturgummi (et derivat av lateks) som kan forårsake allergiske reaksjoner. Spesielle forsiktighetsregler hos cancerpasienter: Leukocytose: En konsentrasjon av hvite blodlegemer på ≥100 × 109/liter er observert hos <5% av pasientene som får filgrastimdoser >3 µg/kg/dag. Det er ikke rapportert om noen bivirkninger som har direkte sammenheng med denne graden av leukocytose. Med tanke på de potensielle risikoene forbundet med alvorlig leukocytose bør imidlertid konsentrasjonen av hvite blodlegemer kontrolleres regelmessig mens filgrastimbehandlingen pågår. Dersom leukocyttverdiene overstiger 50 × 109/liter etter forventet nadir, må filgrastimbehandlingen avsluttes umiddelbart. I perioden med filgrastimadministrering for PBPC-mobilisering skal filgrastimbehandlingen avsluttes eller doseringen reduseres dersom leukocyttverdiene stiger til >70 × 109/liter. Risiko forbundet med økte doser kjemoterapi: Det bør utvises særlig forsiktighet ved behandling av pasienter med høydose kjemoterapi, da forbedret tumorresultat ikke er dokumentert og økte doser av kjemoterapeutiske virkestoffer kan føre til økt toksitet, inkl. virkninger på lunge- og hjertefunksjonen, nervesystemet og huden (se preparatomtalen for de spesifikke kjemoterapeutiske virkestoffene som brukes). Behandling med filgrastim alene utelukker ikke trombocytopeni og anemi som følge av myelosuppressiv kjemoterapi. Pga. muligheten for å få høyere doser kjemoterapi (f.eks. fulle doser for det foreskrevne regimet) kan pasienten være utsatt for større risiko for trombocytopeni og anemi. Regelmessig kontroll av platetall og hematokrit anbefales. Vær spesielt forsiktig ved administrering av enkle eller kombinerte kjemoterapeutiske virkestoffer som kan forårsake alvorlig trombocytopeni. Det er påvist at bruk av filgrastimmobiliserte PBPCer kan redusere graden og varigheten av trombocytopeni etter myelosuppressiv eller myeloablativ kjemoterapi. Andre spesielle forsiktighetsregler: Effekten hos pasienter med vesentlig redusert antall myeloide stamceller er ikke studert. Filgrastim virker primært på nøytrofile forløpere for å øke de nøytrofile verdiene. Ved redusert antall forløpere kan derfor den nøytrofile responsen bli svakere (som hos pasienter behandlet med omfattende radioterapi eller kjemoterapi, eller som har benmargsinfiltrasjon av tumor). Det er rapportert om GvHD (Graft versus Host Disease) og dødsfall hos pasienter som mottar G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon. Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som respons på vekstfaktorbehandling er assosiert med transiente abnormale funn ved billed-diagnostikk av skjelettet. Dette skal tas i betraktning ved tolking av billed-diagnostikk av skjelettet. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter som gjennomgår mobilisering av perifere stamceller: Mobilisering: Det finnes ingen prospektive, randomiserte sammenligninger av de anbefalte mobiliseringsmetodene (filgrastim alene, eller i kombinasjon med myelosuppressiv kjemoterapi) innenfor samme pasientpopulasjon. Graden av variasjon mellom individuelle pasienter og mellom laboratorieanalyser av CD34+-celler betyr at det er vanskelig å foreta en direkte sammenligning mellom ulike studier. Det er derfor vanskelig å anbefale en optimal metode. Valg av mobiliseringsmetode må vurderes i sammenheng med de overordnede målene i behandlingen av den enkelte pasienten. Tidligere eksponering for cytotoksiske midler: Pasienter som tidligere har gjennomgått svært omfattende myelosuppressiv behandling vil kanskje ikke vise tilstrekkelig mobilisering av PBPC til å oppnå anbefalt minimum resultat (≥2 × 106 CD34+-celler/kg) eller samme grad av akselerasjon i økningen av platetallet. Enkelte cytotoksiske virkestoffer viser en viss toksisk effekt på hematopoetiske stamceller, og kan ha en uheldig påvirkning på mobiliseringen. Virkestoffer som melfalan, karmustin (BCNU) og karboplatin kan redusere stamcelletallet dersom de administreres over lengre perioder i forkant av forsøk på stamcellemobilisering. Bruk av melfalan, karboplatin eller BCNU sammen med filgrastim har imidlertid vist seg å ha en positiv effekt på mobiliseringen av stamceller. Når en transplantasjon av perifere stamceller planlegges, anbefales det å planlegge prosedyren for stamcellemobilisering på et tidlig stadium av behandlingen. Det bør vies særlig oppmerksomhet til antall stamceller som er mobilisert hos slike pasienter før det gis høydose kjemoterapi. Dersom resultatene ikke er tilstrekkelige, målt etter kriteriene ovenfor, bør det vurderes andre behandlingsformer som ikke krever stamcellestøtte. Vurdering av stamcelleresultater: Ved vurdering av antallet stamceller som er høstet hos pasienter behandlet med filgrastim, bør det legges særlig vekt på den kvantitative metoden. Resultatene av den cytometriske flytanalysen av CD34+-celletall varierer avhengig av hvilken metode som brukes, og anbefalinger med hensyn til tall basert på studier utført i andre laboratorier må tolkes med forsiktighet. Statistisk analyse av forholdet mellom antall CD34+-celler som ble re-infusert og økningen i platetallet etter høydose kjemoterapi indikerer et komplekst, men vedvarende forhold. Anbefalingen om et minimumsresultat på ≥2 × 106 CD34+-celler/kg er basert på publiserte erfaringer som har resultert i tilstrekkelig hematologisk rekonstitusjon. Resultater som er høyere enn dette later til å sammenfalle med en raskere bedring, mens lavere tall sammenfaller med en langsommere bedring. Spesielle forsiktighetsregler hos normale donorer som gjennomgår mobilisering av perifere stamceller: Mobilisering av PBPC gir ikke direkte kliniske fordeler for normale donorer og bør kun vurderes med tanke på allogen stamcelletransplantasjon. PBPC-mobilisering bør kun vurderes hos donorer som tilfredsstiller normale kliniske og laboratorietekniske utvelgelseskriterier for stamcelledonasjon, med spesiell vekt på hematologiske verdier og smittsomme sykdommer. Sikkerhet og effekt av filgrastim hos normale donorer <16 år eller >60 år er ikke vurdert. Forbigående trombocytopeni (platetall <100 × 109/liter) etter bruk av filgrastim og leukaferese ble observert hos 35% av studiesubjektene. Blant disse ble det rapportert om 2 tilfeller med platetall <50 × 109/liter som følge av leukafereseprosedyren. Dersom det er behov for mer enn én leukaferese, bør man være spesielt oppmerksom på donorer med platetall <100 × 109/liter før leukaferese. Generelt skal aferese ikke utføres ved platetall <75 × 109/liter. Leukaferese bør ikke utføres hos donorer som står på antikoagulantia eller som har koagulasjonsforstyrrelser. Filgrastimbehandling bør seponeres eller doseringen reduseres dersom leukocytt-tallet stiger til >70 × 109/liter. Donorer som mottar G-CSFer for PBPC-mobilisering bør monitoreres til de hematologiske verdiene går tilbake til det normale. Transiente cytogenetiske abnormaliteter er observert hos normale donorer etter bruk av G-CSF. Signifikansen av disse endringer er ukjent. Det pågår langsiktig sikkerhetsoppfølging av donorer. Det kan ikke utelukkes at det er en risiko for stimulering av malign myeloid kloning. Det anbefales at aferesesenteret utfører systematisk registrering og sporing av stamcelledonorene i minimum 10 år, for å sikre monitorering av langtidsvirkningene. Vanlige, men generelt asymptomatiske tilfeller av splenomegali samt svært sjeldne tilfeller av miltruptur er rapportert hos friske donorer (og pasienter) etter administrering av granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSFer). En del tilfeller av miltruptur har hatt dødelig utgang. Derfor bør miltens størrelse monitoreres nøye (klinisk undersøkelse, ultralyd). Diagnosen miltruptur bør vurderes hos donorer og/eller pasienter som rapporterer om smerter i øvre del av venstre mageregion eller smerter ytterst på skulderen. Hos normale donorer er det rapportert om svært sjeldne tilfeller av pulmonale bivirkninger (hemoptyse, blødninger i lungene, lungeinfiltrater, dyspné og hypoksi) etter at produktet kom på markedet. Ved mistanke om eller bekreftede pulmonale bivirkninger, bør seponering vurderes og egnet medisinsk behandling gis. Spesielle forsiktighetsregler hos mottakere av allogene perifere stamceller mobilisert med filgrastim: Tilgjengelige data indikerer at immunologisk interaksjon mellom allogen PBPC-transplantat og mottakere kan ha sammenheng med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD sammenlignet med benmargstransplantasjon. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN): Platetall: Platetallet bør monitoreres nøye, særlig de første ukene av behandlingen. Det bør vurderes midlertidig stans eller reduksjon i filgrastimdosen hos pasienter som utvikler trombocytopeni, dvs. platetall som ligger konsekvent <100 000/mm3. Andre blodcelleforandringer kan forekomme, inkl. anemi og forbigående økning av antallet myeloide stamceller, og dette krever nøye monitorering av blodbildet. Transformasjon til leukemi eller myelodysplastisk syndrom: Det bør utvises spesiell forsiktighet ved diagnostisering av alvorlig kronisk nøytropeni for å skille dette fra andre hematopoetiske lidelser som aplastisk anemi, myelodysplasi og myeloid leukemi. Telling av leukocytter med differensialtelling, platetall og evaluering av benmargsmorfologi og karyotype bør gjøres før behandling. Det var en lav forekomst (ca. 3%) av myelodysplastiske syndromer (MDS) eller leukemi hos kliniske testpasienter med alvorlig kronisk nøytropeni behandlet med filgrastim. Denne observasjonen er kun gjort hos pasienter med kongenital nøytropeni. MDS og leukemi er naturlige komplikasjoner forbundet med sykdommen og en ev. sammenheng med filgrastimbehandlingen er ikke fastslått. En undergruppe på ca. 12% av pasientene som hadde normale cytogenetiske evalueringer ved baseline viste seg senere ved rutinekontroller å ha abnormiteter, inkl. monosomi 7. Det er foreløpig usikkert om langtidsbehandling ved alvorlig kronisk nøytropeni vil predisponere for cytogenetiske abnormiteter, MDS eller leukemisk transformasjon. Det anbefales å utføre morfologisk og cytogenetisk benmargsundersøkelse av pasientene med jevne mellomrom (ca. 1 gang i året). Andre spesielle forsiktighetsregler: Årsaker til forbigående nøytropeni, som virusinfeksjoner, må utelukkes. Splenomegali er en direkte følge av filgrastimbehandlingen. Det er dokumentert at 31% av pasientene i studiene hadde palperbar splenomegali. Økt volum, målt radiografisk, forekom tidlig i filgrastimbehandlingen og tenderte til å flate ut. Dosereduksjoner viste seg å forsinke eller stoppe utviklingen av miltforstørrelsen, og hos 3% måtte milten fjernes. Miltens størrelse bør evalueres regelmessig. Abdominal palpasjon skulle være tilstrekkelig til å oppdage unormale økninger i miltvolum. Hematuri/proteinuri forekom hos et lite antall pasienter. Det bør foretas regelmessige urinanalyser for å monitorere dette. Sikkerhet og effekt hos nyfødte og pasienter med autoimmun nøytropeni er ikke dokumentert. Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med hiv-infeksjon: Blodcelleverdier: Absolutte nøytrofile verdier (ANC) bør monitoreres nøye, særlig de første ukene av filgrastimbehandlingen. Enkelte pasienter kan reagere svært raskt på den første dosen, og kan få en betydelig økning i de nøytrofile verdiene. Det anbefales at ANC måles daglig de første 2-3 dagene. Deretter anbefales det at ANC måles minst 2 ganger i uken de første 2 ukene, og så 1 gang i uken eller 1 gang annenhver uke under vedlikeholdsbehandlingen. Under periodisk dosering med 300 µg/dag, kan pasientens ANC variere sterkt over tid. For å fastslå en pasients nadir anbefales det at det blir tatt blodprøver med tanke på ANC-måling umiddelbart før planlagt filgrastimdosering. Risiko forbundet med økt dosering av myelosuppressiv behandling: Behandling med bare filgrastim utelukker ikke trombocytopeni og anemi som følge av myelosuppressive legemidler. Pga. muligheten for å få høyere doser eller et større antall av disse legemidlene med filgrastimbehandling, kan pasienten ha økt risiko for å utvikle trombocytopeni og anemi. Regelmessig monitorering av blodbildet anbefales (se ovenfor). Infeksjoner og malignitet som forårsaker myelosuppresjon: Nøytropeni kan skyldes benmargsinfiltrerende opportunistiske infeksjoner som Mycobacterium avium-kompleks eller malign cancer som f.eks. lymfom. For pasienter med kjente benmargsinfiltrerende infeksjoner eller malignitet vurderes egnet behandling for den underliggende tilstanden i tillegg til administrering av filgrastim. Effekten av filgrastim på nøytropeni grunnet benmargsinfiltrerende infeksjon eller malignitet er ikke godt dokumentert. Spesielle forsiktighetsregler ved sigdcelleanemi: Hemolytisk krise, i noen tilfeller dødelig, er rapportert ved behandling av pasienter med sigdcelleanemi. Leger skal vise forsiktighet når de vurderer bruk av filgrastim til pasienter med sigdcelleanemi. Filgrastim skal bare gis etter grundig evaluering av potensiell risiko og fordeler. Alle pasienter: Neupogen inneholder sorbitol, og pasienter med sjelden arvelig fruktoseintoleranse bør ikke ta dette legemidlet. For forbedret sporbarhet av de granulocyttkolonistimulerende faktorene, må handlesnavnet oppgis tydelig i pasientjournalen.

Interaksjoner: 

Sikkerheten og effekten av filgrastim gitt samme dag som myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi er ikke fullstendig dokumentert. Filgrastim anbefales derfor ikke gitt i intervallet 24 timer før og 24 timer etter kjemoterapi pga. raskt delende myeloiske cellers følsomhet for myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi. Foreløpige resultater fra et lite antall pasienter som ble behandlet samtidig med filgrastim og 5-fluorouracil viser at graden av nøytropeni kan forverres. Mulig interaksjon med andre hematopoetiske vekstfaktorer og cytokiner er ikke undersøkt i kliniske studier. Da litium fremmer antallet av nøytrofile granulocytter er det sannsynlig at litium kan forsterke effekten av filgrastim. Det er ikke vist at en slik interaksjon er skadelig selv om denne interaksjonen ikke har vært spesielt undersøkt.
Vis DRUID-interaksjoner for L03A A02 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Transplacental overgang av filgrastim hos gravide er påvist. Studier av rotter og kaniner viser ingen indikasjoner på at filgrastim er teratogent. Økt forekomst av embryotap er observert hos kaniner, men det er ikke observert noen misdannelser. Ved graviditet må potensiell risiko for fosteret veies opp mot det forventede behandlingsresultatet. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke klarlagt om preparatet kan ha skadelig effekt på barn som ammes. Bør derfor ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Cancerpasienter: I kliniske studier er de vanligste bivirkningene mild eller moderat muskel-skjelettsmerte (forekommer hos 10%), og alvorlig muskel-skjelettsmerte (hos 3%). Smerte i muskel-skjelettsystemet kontrolleres vanligvis med vanlige analgetika. Mindre hyppige bivirkninger inkluderer urinveisproblemer, særlig mild eller moderat dysuri. I randomiserte, placebo-kontrollerte kliniske studier, førte ikke filgrastim til en økning i forekomsten av bivirkninger forbundet med cytotoksisk kjemoterapi. Bivirkninger rapportert med samme hyppighet hos pasienter behandlet med filgrastim/kjemoterapi og placebo/kjemoterapi inkluderte kvalme og oppkast, alopesi, diaré, utmattelse, anoreksi, mucosainflammasjon, hodepine, hoste, utslett, brystsmerter, asteni, faryngolaryngeale smerter, forstoppelse og smerte. Reversibel, doseavhengig og vanligvis mild eller moderat økning av laktatdehydrogenase, alkalisk fosfatase, urinsyre og gammaglutamyltransferase forekom hos hhv. ca. 50%, 35%, 25% og 10% av pasientene. Det har av og til vært rapportert om en forbigående senking av blodtrykket som ikke krever klinisk behandling. Det er rapportert om GvHD og dødsfall hos pasienter som mottar G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon. Vaskulære problemer, inkl. veno-okklusiv sykdom og forstyrrelser i væskedistribusjon har tidvis vært rapportert hos pasienter som gjennomgår høydose kjemoterapi etterfulgt av autolog benmargstransplantasjon. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme/Oppkast. Lever/galle: Forhøyet GGT. Stoffskifte/ernæring: Forhøyet alkalisk fosfatase, forhøyet LDH, forhøyet urinsyre. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré. Hud: Alopesi, uslett. Luftveier: Hoste, faryngolaryngeale smerter. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i muskel-skjelettsystem. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Utmattelse, asteni, brystsmerter, mucosainflammasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øvrige: Smerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Angiopati. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Luftveier: Lungeinfiltrater. Nyre/urinveier: Urinveisproblemer. Mobilisering av perifere stamceller hos normale donorer: De bivirkningene som oftest rapporteres er mild til moderat forbigående smerte i muskel-skjelettsystemet. Leukocytose (WBC >50 × 109/liter) ble observert hos 41% av donorene og forbigående trombocytopeni (platetall <100 × 109/liter) etter filgrastim og leukaferese ble observert hos 35% av donorene. Forbigående, mindre økninger i alkalisk fosfatase, laktase-dehydrogenase, aspartat-aminotransferase og urinsyre er rapportert hos normale donorer som får filgrastim. Disse var uten kliniske følger. Forverring av artrittiske symptomer er observert i svært sjeldne tilfeller. Hodepine som antas å være forårsaket av filgrastim er rapportert i studier av PBPC-donorer. Vanlige men generelt asymptomatiske tilfeller av splenomegali samt svært sjeldne tilfeller av miltruptur er rapportert hos friske donorer og pasienter etter administrering av granulocytt-kolonistimulerende faktorer (G-CSFer). Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukocytose, trombocytopeni. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i muskel-skjelettsystem. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Stoffskifte/ernæring: Forhøyet alkalisk fosfatase, forhøyet LDH. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Miltsykdom. Muskel-skjelettsystemet: Revmatisk artritt forverret. Stoffskifte/ernæring: Forhøyet aspartat-aminotransferase, hyperurikemi. Pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN): Bivirkninger knyttet til filgrastimbehandling hos SCN-pasienter tenderer for enkelte å oppstå mindre hyppig med tiden. De vanligste bivirkningene var smerter i knokler og generell muskel-skjelettsmerte. Andre bivirkninger inkluderer splenomegali, som kan være progressiv i et mindretall av tilfellene, og trombocytopeni. Hodepine og diaré er rapportert kort tid etter behandlingsoppstart, hos <10% av pasientene. Anemi og epistakse er også rapportert. Det er observert forbigående økninger uten kliniske symptomer av serumurinsyre, laktatdehydrogenase og alkalisk fosfatase. Forbigående, moderate reduksjoner i ikke-fastende blodglukose er også observert. Reaksjon ved injeksjonsstedet, hodepine, hepatomegali, artralgi, alopesi, osteoporose og utslett oppstår hos <2% av SCN-pasientene. Ved lengre tids bruk er det rapportert om kutan vaskulitt hos 2% av SCN-pasientene. Det har vært svært få tilfeller av proteinuri/hematuri. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, splenomegali. Luftveier: Epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i muskel-skjelettsystem. Stoffskifte/ernæring: Redusert blodglukose, forhøyet alkalisk fosfatase, forhøyet LDH, hyperurikemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré. Hud: Alopesi, kutan vaskulitt, smerte på injeksjonssted, utslett. Lever/galle: Hepatomegali. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Miltsykdom. Nyre/urinveier: Hematuri, proteinuri. Pasienter med hiv: De eneste bivirkningene som i kliniske studier konsekvent ble vurdert som relatert til Neupogen-administrering var smerte i muskel-skjelettsystemet, særlig mild til moderat skjelettsmerte og myalgi. Forekomsten av disse hendelsene lignet det som er rapportert hos cancerpasienter. Det er rapportert splenomegali hos <3% av pasientene. I alle tilfellene viste denne seg å være mild eller moderat ved undersøkelse, og det kliniske forløpet var godartet. Ingen pasienter fikk diagnosen hypersplenisme og ingen pasienter gjennomgikk splenektomi. Siden splenomegali er et vanlig funn hos pasienter med hiv-infeksjon og er til stede i varierende grad i de fleste pasienter med aids, er sammenhengen med filgrastimbehandlingen uklar. Svært vanlige (≥1/10): Muskel-skjelettsystemet: Smerte i muskel-skjelettsystemet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Miltsykdom. Erfaringer etter markedsføring: Cancerpasienter: Det er rapportert kutan vaskulitt, tilfeller av Sweets syndrom (akutt febril dermatose), individuelle tilfeller av forverret revmatisk artritt og pulmonære bivirkninger, inkl. interstitiell pneumoni, pulmonærødem og tilfeller av lungeinfiltrater, som i noen få tilfeller førte til respirasjonssvikt eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS), som kan være dødelig. Allergilignende reaksjoner, inkl. anafylakse, utslett, urticaria, angioødem, dyspné og hypotensjon som har oppstått både ved innledende behandling og vedlikeholdsbehandling, er rapportert. Slike rapporter var generelt mer vanlige etter i.v. administrering. I noen tilfeller har symptomene gjenoppstått ved gjentatt administrering, hvilket tyder på en mulig årsakssammenheng. Filgrastimbehandlingen skal avsluttes hos pasienter som får alvorlige allergiske reaksjoner. Isolerte tilfeller av hemolytisk krise er rapportert hos pasienter med sigdcelle-anemi. Pseudogikt er rapportert. Normale donorer: Anafylaktiske reaksjoner og svært sjeldne tilfeller av pulmonale bivirkninger (hemoptyse, blødninger i lungene, lungeinfiltrater, dyspné og hypoksi) er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Effekten av overdose er ikke dokumentert. Dersom filgrastimbehandlingen seponeres, reduseres vanligvis de sirkulerende nøytrofilene med 50% innen 1-2 dager, og vender tilbake til normalt nivå innen 1-7 dager. Se Giftinformasjonens anbefalinger L03A A02.

Egenskaper:

Virkningsmekanisme: Humant G-CSF er et glykoprotein som regulerer produksjon og frisetting av nøytrofile granulocytter fra benmarg. Neupogen som inneholder r-metHuG-CSF (filgrastim) forårsaker en markert økning i antall perifere nøytrofile granulocytter i blodet innen 24 timer og en liten økning i antall monocytter. Hos enkelte pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni kan filgrastim også indusere en mindre økning i antall sirkulerende eosinofiler og basofiler i forhold til baseline. Noen av disse pasientene kan ha eosinofili eller basofili allerede før behandlingen. Økningen av antallet nøytrofile granulocytter er doseavhengig ved anbefalt dosering. Nøytrofile granulocytter som er produsert som respons på filgrastim viser normal eller forsterket funksjon som demonstrert i tester av kjemotaktisk og fagocytisk funksjon. Etter avsluttet filgrastimbehandling reduseres sirkulerende nøytrofile granulocytter med 50% innen 1-2 dager og til normalt nivå innen 1-7 dager. Bruk av filgrastim hos pasienter som får cytotoksisk kjemoterapi fører til betydelig reduksjon av forekomst, alvorlighetsgrad og varighet av nøytropeni og febril nøytropeni. Behandling med filgrastim gir betydelig redusert varighet av febril nøytropeni, bruk av antibiotika og sykehusopphold etter induksjonskjemoterapi for akutt myelogenøs leukemi eller myeloablativ terapi etterfulgt av benmargstransplantasjon. Forekomsten av feber og dokumenterte infeksjoner ble ikke redusert under noen av forholdene. Feberens varighet ble ikke redusert hos pasienter som gjennomgikk myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon. Bruk av filgrastim, enten alene eller etter kjemoterapi, mobiliserer hematopoetiske stamceller i perifert blod. Disse autologe perifere stamcellene (PBPCer) kan høstes og infuseres etter høydose cytotoksisk behandling, enten i stedet for eller i tillegg til benmargstransplantasjon. Infusjon av PBPCer øker den hematopoetiske forbedringen og reduserer varigheten av risikoen for hemoragiske komplikasjoner og behovet for platetransfusjoner. Mottakere av allogen perifer stamcellemobilisering med filgrastim, erfarte en signifikant raskere hematologisk forbedring som førte til en signifikant reduksjon i tid for ustøttet forbedring av platetallet sammenlignet med allogen benmargstransplantasjon. En retrospektiv europeisk studie som evaluerte bruk av G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon hos pasienter med akutt leukemi antydet en økning i risiko for GvHD, behandlingsrelatert mortalitet (TRM) og mortalitet ved administrering av G-CSF. I en separat retrospektiv internasjonal studie hos pasienter med akutt og kronisk myelogen leukemi, ble det ikke sett effekt på risiko for GvHD, TRM og mortalitet. Studier viser ingen effekt på risiko for akutt GvHD, kronisk GvHD eller tidlig behandlingsrelatert mortalitet. Bruk av filgrastim hos pasienter, barn eller voksne, med alvorlig kronisk nøytropeni (alvorlig kongenital, syklisk og idiopatisk nøytropeni) induserer en vedvarende økning i absolutte nøytrofile granulocytter i perifert blod og en reduksjon i infeksjoner og relaterte hendelser. Bruk av filgrastim ved hiv-infeksjon vedlikeholder normalt antall nøytrofile granulocytter slik at planlagt dosering av antiviral og/eller annen myelosuppressiv medisinering kan opprettholdes. Det finnes ingen dokumentasjon som tyder på at pasienter med hiv-infeksjon som behandles med filgrastim får økt hiv-replikasjon. I likhet med andre hematopoetiske vekstfaktorer har G-CSF vist in vitro-stimulerende egenskaper på humane endoteliale celler.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Kjemisk og fysisk stabilitet for den fortynnede infusjonsvæsken under bruk er demonstrert i 24 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes med en gang, har brukeren ansvaret for oppbevaringstider og forhold før bruk, som normalt ikke skal være >24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen har foregått under kontrollerte og godkjente aseptiske forhold. Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Utilsiktet eksponering for temperaturer under frysepunktet har ingen uheldig påvirkning på stabiliteten.

Andre opplysninger: 

Ved behov kan preparatet fortynnes i glukoseoppløsning 50 mg/ml. Fortynning til en sluttkonsentrasjon <2 µg (0,2 MU)/ml anbefales ikke. Oppløsningen skal undersøkes visuelt før bruk. Bruk kun klar væske uten partikler. For pasienter som behandles med filgrastim som er fortynnet til konsentrasjoner <15 µg (1,5 MU)/ml, tilsettes humant serumalbumin (HSA) til en sluttkonsentrasjon på 2 mg/ml. Eksempel: I et endelig injeksjonsvolum på 20 ml, skal doser med filgrastim som totalt er <300 µg (30 MU) gis med et tillegg av 0,2 ml 20% humant albumin-oppløsning Ph. Eur. Preparatet inneholder ikke konserveringsmiddel. Med tanke på den potensielle risikoen for mikrobiell kontaminasjon, skal de ferdigfylte sprøytene kun brukes én gang. Når preparatet er fortynnet med glukoseoppløsning 50 mg/ml er det kompatibelt med glass og en rekke plasttyper, inkl. PVC, polyolefin (en kopolymer av polypropylen og polyetylen) og polypropylen. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Sist endret: 04.07.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Neupogen, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning/konsentrat til infusjonsvæske:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
0,6 mg/ml5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte) 014728kr 4399,50-SPC
0,96 mg/ml5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte) 014739kr 6723,90-SPC