INJEKSJONSVÆSKE 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Enoksaparin 100 mg/10 000
IE anti-Xa, sterilt vann til 1 ml.
INJEKSJONSVÆSKE 100 mg/ml
med konserveringsmiddel: 1 ml inneh.: Enoksaparin 100 mg/10 000
IE anti-Xa, benzylalkohol 15 mg, sterilt vann til 1 ml.
INJEKSJONSVÆSKE 150 mg/ml: 1 ml inneh.: Enoksaparin 150 mg/15 000
IE anti-Xa, sterilt vann til 1 ml.
Indikasjoner:
Tromboseprofylakse ved kirurgi. Langtidsprofylakse
ved hoftekirurgi. Profylakse hos pasienter med kraftig økt risiko
for venøs tromboembolisme og som er immobilisert pga. akutte medisinske
tilstander som f.eks. ved hjertesvikt, respirasjonssvikt eller alvorlige
infeksjoner. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. Akutt
dyp venetrombose og lungeemboli, når trombolytisk behandling eller
kirurgi ikke er indisert. Tilleggsbehandling av ustabil angina og
myokardinfarkt uten Q-takk.
100 mg/ml: Akutt hjerteinfarkt
med ST-segmentelevasjon (STEMI), inkl. pasienter som behandles medikamentelt
eller med perkutan koronar intervensjon (PCI).
Dosering:
Pga. høy biotilgjengelighet, er det generelt
ikke nødvendig å gi preparatet i.v. Må ikke gis i.m.
Tromboseprofylakse
ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi: Som tromboseprofylakse
pre- og postoperativt gis enoksaparin s.c. som 1 daglig injeksjon
à 20 mg. Første injeksjon bør settes ca. 2 timer før operasjonen.
Til pasienter med større risiko for tromboembolier og spesielt ved
ortopedisk kirurgiske inngrep gis enoksaparin s.c. som 1 daglig injeksjon
à 40 mg. Ved slike inngrep settes første dose 12 timer før operasjonen.
Behandlingens varighet er 7-10 dager eller til mobilisering. Ved hoftekirurgi
kan anbefales langtidsprofylakse, dvs. en behandlingstid på ytterligere
3 uker med dosering 40 mg 1 gang daglig. De ferdigfylte sprøytene
er egnet til hjemmebehandling hos utskrevne pasienter.
Profylakse
hos pasienter med akutte medisinske tilstander: 40 mg s.c.
1 gang daglig i minimum 6 dager og inntil pasienten er oppegående,
maks. 14 dager.
Akutt dyp venetrombose og lungeemboli, når
trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert: Enoksaparin
kan administreres s.c. enten som 1 injeksjon med 1,5 mg/kg daglig
eller som 2 injeksjoner med 1 mg/kg daglig. Hos pasienter med kompliserte
tromboemboliske tilstander er det anbefalt å gi 2 injeksjoner med
1 mg/kg daglig. Behandling med oralt antikoagulasjonspreparat (vitamin
K-antagonist) startes vanligvis samtidig med Klexane. Behandling med
enoksaparin skal fortsette inntil terapeutisk antikoagulasjonseffekt
er oppnådd (Internasjonal Normaliserings Ratio 2-3). Pasienter med
stor risiko for blødning, lever- eller nyresvikt kan kreve laboratoriemessig
overvåking av behandlingen, fortrinnsvis ved måling av anti-Xa plasmanivå.
Behandling med Klexane bør fortsette til nivåene av protrombinkompleksets
faktorer (FII, FVII, FIX, FX) har sunket til terapeutisk nivå, vanligvis
minst 5 døgn.
Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon: Ved kronisk intermitterende hemodialyse gis 0,5-1 mg/kg i den arterielle
delen av dialyseenheten ved begynnelsen av behandlingen. Dette rekker
normalt for 4 timers dialyse. Hvis det oppstår fibrindannelse kan
en gi 0,5-1 mg/kg som fornyet injeksjon avhengig av tidspunkt for
avslutning av dialysen. Til pasienter med stor risiko for blødning
(pre- og postoperativ dialyse), eller med progressive blødningsforstyrrelser,
kan en dosere med 0,5 mg/kg (dobbel vaskulær adgang), eller 0,75 mg/kg
(enkel vaskulær adgang).
Tilleggsbehandling av ustabil angina
og myokardinfarkt uten Q-takk: S.c. injeksjon av 1 mg/kg
hver 12. time administrert samtidig med 100-325 mg ASA gitt oralt.
Behandlingsvarighet: Vanligvis 2-8 dager, minimum 2 dager.
Akutt hjerteinfarkt med ST-segmentelevasjon: 30 mg gis som
i.v. bolusdose, med tillegg av s.c. dose 1 mg/kg, etterfulgt av s.c.
dose 1 mg/kg hver 12. time (maks. 100 mg for de første 2 doser, deretter
1 mg/kg for de gjenværende doser). Flerdosehetteglass brukes for i.v.
administrering. Enoksaparin administreres da via i.v. tilgang. Enoksaparin
kan administreres sammen med fysiologisk saltvann (0,9%) eller med
5% glukoseoppløsning. For å unngå mulig blanding av enoksaparin med
andre legemidler skal i.v. tilgang skylles med tilstrekkelig mengde
fysiologisk saltvann eller glukoseoppløsning før og etter. Ved samtidig
administrering med trombolytika (fibrin eller ikke-fibrinspesifikk)
bør enoksaparin gis 15 minutter før og 30 minutter etter at fibrinolytisk
terapi er startet. Alle pasienter bør få acetylsalisylsyre (ASA) så
snart STEMI er konstatert, og deretter oppfølgingsbehandling med ASA
75-325 mg 1 gang daglig, dersom ASA ikke er kontraindisert. Behandlingsvarighet:
8 dager eller inntil utskriving fra sykehus, avhengig av hva som inntreffer
først. For pasienter som behandles med perkutan koronar intervensjon
(PCI): Hvis siste s.c. dose av enoksaparin ble gitt <8 timer før
ballongen blåses opp, behøves ingen ytterligere dose. Hvis siste s.c.
dose gis >8 timer før ballongen blåses opp bør 0,3 mg/kg enoksaparin
gis i.v.
Eldre og pasienter med redusert nyrefunksjon: Det er ikke nødvendig med dosejustering hos eldre ved andre indikasjoner
enn STEMI, med mindre nyrefunksjonen er svekket. Nøye klinisk overvåking
er imidlertid anbefalt, særlig for de som er 80 år eller eldre. Ved
STEMI hos eldre >75 år brukes ikke i.v. bolus som startdose. Start
med 0,75 mg/kg s.c. hver 12. time (maks. 75 mg for de første 2 doser,
deretter 0,75 mg/kg for de gjenværende doser).
Vekt: Kvinner med lav vekt (<45 kg) og menn med lav vekt (<57 kg)
vil ved profylaktiske doser (ikke vektjusterte) ha økt risiko for
blødning ved enoksaparinbehandling. Nøye klinisk overvåkning anbefales.
Nedsatt nyrefunksjon: Ved Cl
CR <30 ml/minutt
reduseres dosen etter følgende tabeller: Følgende dosejusteringer
anbefales ved terapeutiske doser:
Standarddosering | Alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon |
1 mg/kg s.c. 2 ganger daglig
| 1 mg/kg s.c. 1 gang daglig |
1,5 mg/kg s.c.1 gang daglig
| 1 mg/kg s.c. 1 gang daglig |
I.v. bolus 30 mg med tillegg
av 1 mg/kg s.c., etterfulgt av 1 mg/kg s.c. 2 ganger daglig
| I.v. bolus 30 mg med tillegg
av 1 mg/kg s.c., etterfulgt av 1 mg/kg s.c. 1 gang daglig |
Eldre ≥75 år (kun for akutt STEMI-indikasjonen) |
0,75 mg mg/kg s.c. 2 ganger
daglig uten bolus som startdose | 1 mg/kg s.c. 1 gang daglig
uten bolus som startdose |
Følgende dosejusteringer anbefales ved profylaktiske
doser:
Standarddosering | Alvorlig grad av nedsatt nyrefunksjon |
40 mg s.c. 1 gang daglig | 20 mg s.c. 1 gang daglig |
20 mg s.c. 1 gang daglig | 20 mg s.c. 1 gang daglig |
De anbefalte dosejusteringene gjelder ikke
følgende indikasjon: Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon.
Det foreligger ikke anbefaling om dosejustering ved mild eller moderat
grad av nedsatt nyrefunksjon, men nøye klinisk overvåking tilrådes.
Barn: Sikkerhet og effekt hos barn er ikke klarlagt.
Redusert leverfunksjon: Pga. manglende farmakokinetiske
data bør enoksaparin gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt
leverfunksjon.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for enoksaparin, heparin og heparinderivater,
inkl. andre lavmolekylære hepariner, eller trombocytopeni forårsaket
av enoksaparin. Blødninger og ulcererende prosesser med blødningstendens.
Nylig hjerneblødning. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Septisk
endokarditt. Nylige skader og operasjoner i sentralnervesystemet,
øyet og øret. Ved Klexanebehandling av akutt dyp venetrombose er spinal
og epidural anestesi kontraindisert. Hypersensitivitet for benzylalkohol
(gjelder hetteglasset). Hetteglassene skal ikke brukes til nyfødte
eller for tidlig fødte barn.
Forsiktighetsregler:
Lavmolekylære hepariner bør ikke brukes om
hverandre pga. ulikheter i farmakokinetikk og biologisk aktivitet,
f.eks. anti-IIa-aktivitet og blodplateinteraksjon. Forsiktighet anbefales
i forbindelse med trombocytopeni og trombocyttfunksjonsforstyrrelser.
Forsiktighet må utvises ved lever- og nyreinsuffisiens, samt ved høydosebehandling
av nyopererte pasienter. Ved blødning må årsaken undersøkes og behandling
iverksettes. Perkutan koronar revaskularisering: For å redusere risiko
for blødning etter vaskulære inngrep ved behandling av ustabil angina,
myokardinfarkt uten Q-takk og akutt hjerteinfarkt med ST-segmentelevasjon,
må de anbefalte doseringsintervallene følges nøye. Det er viktig å
oppnå hemostase ved innstikkstedet etter PCI. I de tilfeller en lukkemekanisme
brukes kan innføringshylsen fjernes med en gang. Hvis manuell kompresjonsmetode
brukes skal innføringshylsen fjernes 6 timer etter siste i.v./s.c.
enoksaparindose. Hvis enoksaparinbehandlingen fortsetter skal neste
dose ikke gis før 6-8 timer etter at innføringshylsen er fjernet.
Prosedyrestedet bør observeres for å kunne oppdage tegn til blødninger
eller hematomdannelse. Forsiktighet utvises ved tilstander som øker
blødningsfaren, som svekket hemostase, tidligere magesår, nylig iskemisk
slag, ukontrollert alvorlig arteriell hypertensjon, diabetes retinopati,
nylig gjennomgått nevrokirurgi eller øyeoperasjoner, eller samtidig
behandling med andre legemidler som påvirker hemostasen. Økt blødningsrisiko
hos personer med lav vekt. Laboratorietester: For monitorering av
effekt anbefales anti-Xa-metoden, fordi APTT og hemming av trombin
kun påvirkes i liten grad ved terapeutiske doser. Ved høyere doser
kan APTT og ACT øke. Denne økningen er ikke lineært korrelert med
økning av antitrombotisk aktivitet og derfor uegnet til å måle enoksaparinaktivitet.
Heparin og lavmolekylære hepariner må ikke administreres i.m. Brukes
med ekstrem forsiktighet hos pasienter med heparinindusert trombocytopeni
med eller uten trombose i anamnesen. Risiko for antistoffmediert heparinindusert
trombocytopeni kan vedvare i flere år, og er også tilstede med lavmolekylære
hepariner. Slik trombocytopeni oppstår vanligvis mellom 5. og 21.
dag etter start av enoksaparinbehandlingen. Det er derfor anbefalt
å bestemme antall trombocytter før og jevnlig under behandlingen.
Ved fall i platetallet på 30-50% av initial verdi, må behandlingen
umiddelbart avbrytes og pasienten settes på annen terapi. Det er rapportert
enkelttilfeller av intraspinale hematomer ved samtidig bruk av enoksaparin
og spinal-/epiduralanestesi som resulterte i langtids eller permanent
paralyse. Risikoen antas å være høyere ved bruk av postoperativt inneliggende
epiduralkatetre eller ved samtidig bruk av legemidler som påvirker
hemostasen som NSAIDs, klopidogrel eller acetylsalisylsyre. Risikoen
er økt ved traumatisk eller repetert spinal punksjon. Brukes med forsiktighet
som profylakse hos pasienter med kunstige hjerteklaffer. Hetteglassene
inneholder benzylalkohol som konserveringsmiddel, og skal ikke benyttes
hos nyfødte eller for tidlig fødte barn pga. fare for «gasping
syndrome».
Interaksjoner:
Stoffer som interfererer med hemostasemekanismen.
Økning av antikoagulasjonseffekten med K-vitaminantagonister, trombocytthemmende
midler, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, dekstran, probenecid,
etakrynsyre i.v. Reduksjon av antikoagulasjonseffekten med antihistaminer,
digitalisglykosider, tetrasyklin og askorbinsyre.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Risiko ved bruk under graviditet og amming
er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske
effekter. Anbefales ikke til gravide med kunstige hjerteklaffer.
Bivirkninger:
Blødningsrisiko øker ved høy dosering. Større
blødninger inkl. retroperitoneal og intrakraniell blødning er blitt
rapportert, hvorav noen dødelige. Enkelte tilfeller av moderat trombocytopeni
er beskrevet. Reaksjoner i huden (bulløse erupsjoner) og systemiske
allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktoide, sees sjelden. Osteoporose
ved langtidsbehandling er ikke observert, men kan sannsynligvis forekomme.
Hematom og hudnekrose på injeksjonsstedet sees sjelden. Svært sjeldne
tilfeller av hypersensitiv vaskulitt i huden. Enkelttilfeller av intraspinale
hematomer ved samtidig bruk av enoksaparin og spinal-/epiduralanestesi
og postoperativt inneliggende katetre er rapportert, som har ført
til varierende grad av nevrologisk skade inkl. langtids eller permanent
paralyse.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Store doser enoksaparin kan gi blødninger.
Effekten kan nøytraliseres med protaminsulfat som i.v. injeksjon.
1 mg protaminsulfat nøytraliserer antikoagulasjonseffekten av 1 mg
enoksaparin hvis enoksaparin er gitt innen 8 timer tidligere. Hvis
enoksaparin er gitt mer enn 8 timer tidligere, eller ved behov for
gjentatt dosering av protaminsulfat, gis 0,5 mg protaminsulfat pr.
1 mg enoksaparin. Selv ved høye doser protaminsulfat, kan anti-Xa-aktiviteten
aldri fullstendig nøytraliseres (maks. 60%). Ved stort peroralt inntak
av enoksaparin (aldri rapportert) forventes ingen komplikasjoner,
pga. meget liten gastrointestinal absorpsjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A B05.
Egenskaper:
Klassifisering: Lavmolekylært heparin, fremstilt ved depolymerisering
av ufraksjonert svineheparin. Relativ gjennomsnittlig molekylmasse
3800-5000 dalton, med en karakteristisk verdi på ca. 4500 dalton.
Virkningsmekanisme:
Virker antitrombotisk først og fremst ved å
akselerere hemmingen av aktiverte koagulasjonsfaktorer gjennom kompleksbinding
til antitrombin. Hemmer blodets koagulasjon via hemning av visse aktiverte
koagulasjonsfaktorer, først og fremst faktor Xa. Koagulasjonstider,
f.eks. APTT og hemming av trombin påvirkes bare i liten grad. Enoksaparin
har en relativt liten effekt på trombocyttfunksjon og -adhesivitet
sammenlignet med tradisjonelt heparin, og derfor liten effekt på primær
hemostase. I dyrestudier har forskjellige lavmolekylære hepariner
vist ulik effekt på blødningstendens. Biologisk tilgjengelighet: Etter
subkutan injeksjon tilnærmet 100% basert på anti-Xa-aktivitet.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet er omtrent 5 liter målt
ved anti-Xa-aktivitet.
Halveringstid:
Ca. 4-7 timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjon:
Maks. aktivitet sees etter ca. 3-5 timer etter
en enkelt s.c. injeksjon og tilsvarer 0,2, 0,4, 1,0 og 1,3 anti-Xa
IE/ml etter respektive doser på 20 mg, 40 mg, 1 mg/kg og 1,5 mg/kg.
I.v. bolus på 30 mg umiddelbart fulgt av s.c. dose 1 mg/kg hver 12.
time gir initiale anti-Xa toppnivåer på 1,16 IE/ml (n=16) og gjennomsnittlig
eksponering tilsv. 88% av nivået ved steady state. Steady state oppnås
etter 2 dager med behandling. Kinetikken til enoksaparin er lineær
i det anbefalte doseområdet.
Metabolisme:
Inaktiveres hovedsakelig i leveren.
Utskillelse:
Små mengder utskilles uendret via nyrene. Ved
Cl
CR <30 ml/minutt er AUC signifikant økt.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares <25°C. Ferdigfylte sprøyter
kan oppbevares i kjøleskap ved behov. Må ikke fryses. Flerdose hetteglass
med benzylalkohol må ikke oppbevares i mer enn 28 dager etter at det
er tatt i bruk.
Andre opplysninger:
S.c. injeksjon: Må ikke blandes med andre legemidler.
Intravenøs (bolus) injeksjon (kun for indikasjonen akutt STEMI): Enoksaparin
kan administreres sammen med fysiologisk saltvann (0,9%) eller med
5% glukoseoppløsning.
Sist endret: 15.02.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)