Fluanxol

Fluanxol Depot

Lundbeck

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A F01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 0,5 mg, 1 mg og 5 mg: Fluanxol: Hver tablett inneh.: Flupentixol. dihydrochlorid. aeqv. flupentixol. 0,5 mg, resp. 1 mg et 5 mg, lactos. Sacchar. color. obd. Fargestoff: Jernoksid (E 172). Sukkerdrasjert.


INJEKSJONSVÆSKE 100 mg/ml: Fluanxol Depot: 1 ml inneh.: Cis(z)-flupentixol. decan. 100 mg, triglycerid. saturat. media ad 1 ml.


Indikasjoner: 

Injeksjonsvæske: Vedlikeholdsbehandling av schizofreni og andre psykoser. Tabletter: Schizofreni og andre psykoser, spesielt i langtidsbehandlingen. Mani. Akutte psykoser. Adjuvans ved abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane. Som adjuvans til pasienter med psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende depresjons- og angstfølelse. Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming.

Dosering: 

Injeksjonsvæske: Voksne: Doseres individuelt. Injiseres dypt i.m. i glutealregionen. Initialt vanligvis 20-100 mg i.m. Avhengig av den 1. injeksjonens effekt og varighet, senest etter 4 uker, gis neste injeksjon. Justering av dose og intervall må tilpasses det individuelle behov. Vanlig dose i vedlikeholdsbehandlingen er 20-200 mg i.m. hver 2.-4. uke. Pasienter med uttalte produktive psykotiske symptomer krever vanligvis høyeste dosering, eldre pasienter lavere. Alvorlige psykotiske symptomer kontrolleres vanligvis godt i løpet av 4-6 måneder. Dosen kan så reduseres. Injeksjonsvolum over 2 ml fordeles på 2 injeksjonssteder. Overgang fra oral dosering: Injeksjonsvæsken gis hver 2. uke (alternativt hver 4. uke) i dose tilsvarende 4 ganger (alternativt 8 ganger) den orale dosen. Oral flupentiksol fortsettes den første uken, men i avtagende dose. For pasienter som bytter fra andre depotpreparater bør følgende være rettledende: 40 mg flupentiksoldekanoat ekvivalent med hhv. 25 mg flufenazindekanoat, 200 mg zuklopentiksoldekanoat og 50 mg haloperidoldekanoat. Tabletter: Voksne: Doseres individuelt og tilpasses klinisk tilstand. I lave doser 1-2 mg kan Fluanxol gis som engangs døgndose, fortrinnsvis om morgenen. Ved høyere doser bør døgndosen fordeles på 2 doser daglig. Ved langvarig behandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt tatt nødvendig. Ved tendens til ekstrapyramidale bivirkninger ved schizofreni og andre psykoser, bør man gi tillegg av antiparkinsonmidler eller øke doseringen mer forsiktig, ev. fordele døgndosen på 3 doser daglig. Schizofreni og andre psykoser: Rolige, apatiske pasienter: Vanligvis 3 mg pr. dag ev. økning med 1 mg hver 2.-3. dag. Ved behov for doser over 10 mg daglig kan man øke med 5 mg f.eks. hver 2.-3. dag inntil effekt. Pasienter med mer uttalte produktive psykotiske symptomer og ev. moderat uro: Initialt 15-50 mg daglig. Vedlikeholdsdose vanligvis 3-15 mg daglig, men av og til vesentlig høyere. Akutte psykoser og adjuvans ved abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane: 1. dose 4-8 mg. Deretter hurtig økning ut fra vurdering av symptomene ev. til ca. 100 mg daglig i få dager eller opptil 2 uker. Mani: 10-30 mg 1-4 ganger daglig. Respons på behandlingen avventes innen neste dose. Doseringsfrekvensen er høyest i starten av behandlingen (oftest 4 ganger daglig) og kan vanligvis reduseres i løpet av noen få dager til 3-2-1 gang daglig. Som adjuvans til pasienter med psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende depresjons- og angstfølelse: Initialt 1 mg daglig, ev. økning til 2-3 mg daglig. Ved tvangsnevroser og svære angstnevroser ev. økning til 5-6 mg daglig. Dosen bør reduseres hos eldre pasienter (0,5-1,5 mg daglig). Effekten inntrer vanligvis i løpet av 2-3 dager. Hvis ikke pasienten responderer etter 1 uke på maks. dose, skal preparatet seponeres. Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming: Initialt 1 mg daglig, ev. økning til 4 mg daglig.

Kontraindikasjoner: 

Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Sirkulatorisk kollaps. Malignt nevroleptikasyndrom. Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: 

Malignt nevroleptikasyndrom (hypertermi, muskelrigiditet, endret bevissthet, pulsøkning og endring i blodtrykk) kan oppstå, men risikoen er muligens større med mer potente midler. Pasienter med organisk hjerneskade, mental retardasjon, opiat- og alkoholmisbruk er overrepresentert blant fatale tilfeller. Antipsykotisk behandling seponeres og intensiv symptomatisk behandling bør institueres. Dantrolen og bromokriptin kan ha effekt. Symptomene kan vedvare i mer enn én uke etter behandling med orale nevroleptika, og enda lenger ved bruk av depotformuleringer. Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med krampetilstander, alvorlig lever-, hjerte- og kretsløpslidelser, myasthenia gravis. Kan forverre og motvirke behandling av parkinsonisme. Forsiktighet ved risiko for trangvinkelglaukom og urinretensjon. Ved lave doser kan preparatet forsterke symptomer hos oppstemte eller hyperaktive pasienter. Blodstrykksfall, spesielt hos eldre, kan oppstå. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, spesielt i tidlig fase av behandlingen. Dosereduksjon og/eller antikolinerge antiparkinsonmidler bedrer ofte symptomene. Ved dosering med stor risiko for ekstrapyramidale symptomer kan kortvarig bruk av profylaktisk antiparkinsonmiddel forsvares. Pasienter på langtidsbehandling, spesielt de på høye doser, bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned. Tardive dyskinesier kan forekomme hos noen pasienter på langtidsbehandling. Dosereduksjon eller seponering anbefales. Ved lave doser må det utvises forsiktighet ved store urotilstander. Søvnløshet og uro kan oppstå, spesielt ved overgang fra sedativt antipsykotikum. Flupentiksol kan gi QT-forlengelse. Vedvarende QT-forlengelse kan øke risikoen for alvorlige arytmier. Flupentiksol bør derfor brukes med forsiktighet hos disponerte pasienter (med hypokalemi, hypomagnesemi eller genetisk disponering) og hos pasienter med hjerte-karsykdommer, f.eks. QT-forlengelse, bradykardi (<50 slag /minutt), nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt eller hjertearytmier. Samtidig behandling med andre antipsykotika bør unngås. Venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Det er sett 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger hos demente pasienter som bruker atypiske antipsykotika. Virkningsmekanismen er ukjent. Økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Flupentiksol bør brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for hjerneslag. Observasjonsstudier viser at eldre med demens, som behandles med antipsykotika, har en liten økt risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Dataene er utilstrekkelige til å kvantifisere risikoen, og årsaken til økt risiko er ukjent. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Tablettene inneholder laktosemonohydrat og sakkarose. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, fruktoseintoleranse, lapp-laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke bruke dette legemiddelet. Evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner kan påvirkes. Initialt må det derfor utvises forsiktighet inntil reaksjonen på behandlingen er kjent. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke undersøkt.

Interaksjoner: 

Kan øke den sedative effekten av alkohol, og effektene av barbiturater og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av høye doser antipsykotika og litium øker risikoen for nevrotoksisitet. Kan redusere effekten av levodopa og adrenerge legemidler. Samtidig bruk av metoklopramid øker risikoen for ekstrapyramidale bivirkninger. Kan øke serumnivåer av trisykliske antidepressiver, antiepileptika, antihypertensiver, betablokkere og antikoagulantia. Barbiturater og karbamazepin kan redusere serumnivå av antipsykotika. Antacida kan motvirke absorpsjon av antipsykotika. Kan påvirke insulin- og glukoseresponsen. Justering av den antidiabetiske behandling hos diabetikere kan være nødvendig. QT-forlengelse relatert til antipsykotika kan forsterkes av samtidig administrering av andre legemidler som forlenger QT-intervallet. Samtidig administrering bør unngås. Relevante klasser er: Antiarytmika klasse IA og III (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid), visse antipsykotika (f.eks. tioridazin), visse makrolider (f.eks. erytromycin), visse antihistaminer (f.eks. terfenadin, astemizole), visse kinoloner (f.eks. gatifloxacin, moxifloxacin). Andre enkeltstående legemidler (ikke nevnt ovenfor) kjent for å gi QT-forlengelse (f.eks. cisaprid, litium) bør også unngås. Legemidler kjent for å gi elektrolyttforstyrrelser, f.eks. tiaziddiuretika (hypokalemi) og legemidler kjent for å øke plasmakonsentrasjonen av flupentiksol bør brukes med forsiktighet pga. økt risiko for QT-forlengelse og alvorlige arytmier.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A F01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Høye doser i siste trimester kan medføre langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art hos barnet. Atferdslære- og motoriske forstyrrelser hos avkommet kan ikke utelukkes. Skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Går over. Beregnet dose barnet får i seg er mindre enn 0,5% av den vektrelaterte dosen i mg/kg fra moren. Kan brukes under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Det anbefales da at barnet observeres nøye.

Bivirkninger:

Bivirkningene er for det meste doseavhengige. Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig i begynnelsen av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved dosereduksjon og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller, hvis mulig, seponering av flupentiksolbehandling anbefales. Ved vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Nevrologiske: Somnolens, akatisi, hyperkinesi, hypokinesi. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, urinretensjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, forstoppelse, oppkast, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette, kløe. Luftveier: Dyspne. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Tremor, dystoni, svimmelhet, hodepine. Psykiske: Søvnløshet, depresjon, nervøsitet, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øye: Akkomodasjonsforstyrrelser, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Buksmerter, kvalme, flatulens. Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, fotosensitivitet, dermatitt. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Tardive dyskinesier, dyskinesi, parkinsonisme, talevansker, kramper. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øye: Okulogyrisk krise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, amenoré. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptika syndrom. Sjeldne tilfeller av QT-intervall, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, «torsade de pointes» og plutselig død er rapportert. Seponeringssymptomer kan sees ved brå avslutning av behandlingen. Mest vanlige er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og agitasjon. Vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor kan også oppleves. Symptomene opptrer vanligvis innen 1-4 dager etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Somnolens, koma, ekstrapyramidale symptomer, kramper, sjokk, hyper- eller hypotermi. EKG-forandringer, QT-forlengelse, «torsades de pointes», hjertestans og hjertearytmier er rapportert ved overdose og samtidig administrering av legemidler som påvirker hjertet. Behandling: Symptomatisk. Beredskap for behandling av respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Adrenalin bør ikke brukes, da det kan resultere i ytterligere blodtrykksfall. Kramper kan behandles med diazepam og ekstrapyramidale symptomer med biperiden. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A F01.

Egenskaper:

Klassifisering: Lavdosenevroleptikum med hurtig innsettende effekt. Har i doser inntil 2 mg/døgn antidepressiv, anxiolytisk og aktiviserende effekt. I doser over 3 mg/døgn uttalt doseavhengig antipsykotisk og spesifikk dempende effekt, liten eller ingen uspesifikk sedativ-hypnogen effekt. Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale monaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge system. Høy affinitet til D1- og D2-reseptorer, alfa1-reseptorer, og 5-HT2-reseptorer. Injeksjonsvæske: Som et kombinert absorpsjons- og konverteringsdepot. Absorpsjon: Injeksjonsvæske: Ved forestring med fettsyren, dekansyre, er flupentiksol omdannet til en lipofil substans, flupentiksoldekanoat, som i oljeoppløsning diffunderer langsomt til den omgivende vannfase. Deretter hydrolyseres stoffet, og den virksomme komponent flupentiksol frigjøres. Maks. serumkonsentrasjon 4-10 dager etter injeksjon. Virkningstid: 2-4 uker/dose. Tabletter: Maks. plasmakonsentrasjon etter 4 -5 timer. Biologisk tilgjengelighet ca. 40% etter peroral dosering. Proteinbinding: Over 99%. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 14 liter/kg. Halveringstid: Ca. 35 timer. Lineær kinetikk. Steady state-plasmakonsentrasjon nås i løpet av ca. 7 dager. Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Ingen metabolitter er psykofarmakologisk aktive. Utskillelse: Hovedsakelig via feces og urin.

Sist endret: 08.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Fluanxol, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
0,5 mg100 stk. (boks) 183772kr 85,30N05AF01_1SPC
1 mg100 stk. (boks) 183749kr 114,30N05AF01_1SPC
5 mg100 stk. (boks) 449918kr 283,10N05AF01_1SPC

Fluanxol Depot, INJEKSJONSVÆSKE:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
100 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.) 590752kr 963,80N05AF01_2SPC