Forsiktighetsregler: 

Tilfeller av akutt nyresvikt og noen tilfeller der forverring av nyrefunksjonen har ført til nyresvikt som krever midlertidig eller permanent dialyse er rapportert etter markedsføring. Serumkreatinin bør kontrolleres spesielt nøye ved samtidig behandling med legemidler som hemmer nyrefunksjonen, og høye doser og/eller lav transfusjonshastighet (<7 ml/kg/måned erytrocyttkonsentrat eller <2 enheter/måned for voksne). Økt risiko for renale bivirkninger ved doser >30 mg/kg kan ikke utelukkes. Serumkreatinin bør bestemmes 2 ganger før behandlingsstart. Serumkreatinin, kreatininclearance (Cl_CR, estimert med Cockcroft-Gault- eller MDRD-formelen hos voksne, og med Schwartz-formelen hos barn) og/eller plasma cystatin C-nivå bør monitoreres ukentlig den første måneden etter initiering eller endring av behandlingen og deretter månedlig. Pasienter med nyresykdommer og pasienter som behandles med legemidler som reduserer nyrefunksjonen kan ha høyere risiko for komplikasjoner. Tilstrekkelig væskebalanse må opprettholdes ved diaré eller oppkast. Hos voksne kan daglig dose reduseres med 10 mg/kg, dersom det ved 2 etterfølgende målinger sees en økning i serumkreatinin på >33% over gjennomsnittet av målingene tatt før behandlingsstart og estimert Cl_CR faller under nedre grense for normalområdet (<90 ml/minutt), dersom dette ikke kan tilskrives andre årsaker. Hos barn kan dosen reduseres med 10 mg/kg hvis estimert Cl_CR faller under nedre grense for normalnivået (<90 ml/minutt) og/eller serumkreatinin ved 2 etterfølgende målinger overstiger øvre grense for normalområdet for alderen. Etter dosereduksjon bør behandlingen avbrytes dersom det sees en økning i serumkreatinin på >33% over gjennomsnittet av målingene tatt før behandlingsstart, og/eller beregnet Cl_CR faller under nedre grense for normalområdet. Behandlingen kan gjenopptas avhengig av individuell klinisk vurdering. Renal tubulopati er primært rapportert hos barn og unge med beta-talassemi behandlet med deferasiroks. Proteinuri bør undersøkes månedlig. Tilleggsmarkører for renal tubulær funksjon kan monitoreres etter behov. Dosereduksjon eller behandlingsavbrudd kan vurderes ved unormale nivåer av tubulære markører og/eller dersom klinisk indisert. Hvis serumkreatinin holder seg signifikant forhøyet, til tross for dosereduksjon og behandlingsavbrudd, og andre markører for renal funksjon er vedvarende unormale (f.eks. proteinuri, Fanconis syndrom), bør pasienten henvises til nefrolog og det bør vurderes om spesielle undersøkelser skal tas. Tilfeller av leversvikt, noen med fatalt utfall, er rapportert etter markedsføring. De fleste tilfellene involverte pasienter med betydelige morbiditeter, inkl. preeksisterende levercirrhose. Anbefales ikke brukt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse C). Serumtransaminaser, bilirubin og alkalisk fosfatase bør kontrolleres før behandlingsoppstart, hver 2. uke i løpet av 1. måned, og deretter hver måned. Ved vedvarende og progressiv økning i serumtransaminasenivåene, som ikke kan tilskrives andre årsaker, bør behandlingen seponeres. Når årsaken er avdekket eller nivåene normalisert, kan en vurdere forsiktig gjenopptak av behandling med lavere dose, etterfulgt av gradvis opptrapping av dosen. Hos pasienter med kort levealder (f.eks. høy-risiko myelodysplastiske syndromer), spesielt når komorbiditeter kan øke risikoen for bivirkninger, kan nytten være begrenset og dårligere enn risikoen, og behandling anbefales ikke. Sårdannelse og blødning i øvre gastrointestinaltractus er rapportert. Fatale gastrointestinale blødninger, særlig hos eldre med hematologiske maligniteter og/eller lavt platetall, er rapportert. Lege og pasient bør være oppmerksomme på symptomer på gastrointestinale sår og blødninger. Videre utredning og behandling må initieres umiddelbart dersom alvorlig gastrointestinal bivirkning mistenkes. Forsiktighet bør utvises ved platetall <50 000/mm³. Hudutslett kan oppstå, men går i de fleste tilfeller over av seg selv. Dersom behandlingen avsluttes, kan den gjenopptas med lavere dose etterfulgt av gradvis doseopptrapping, når utslettet har gått over. I alvorlige tilfeller kan dette gjøres i kombinasjon med orale steroider i en kort periode. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert. I de fleste tilfeller inntraff reaksjonen i løpet av den 1. behandlingsmåneden. Dersom slike reaksjoner inntreffer, bør behandlingen seponeres og nødvendig medisinsk behandling iverksettes. Kontroll av hørsel og syn (inkl. fundoskopi) anbefales før behandlingsstart, og deretter regelmessig (hver 12. måned). Ved ev. forstyrrelser, bør dosereduksjon eller et behandlingsavbrudd vurderes. Leukopeni, trombocytopeni eller pancytopeni, eller forverring av disse, er rapportert etter markedsføring. De fleste av pasientene hadde allerede eksisterende hematologiske sykdommer, som ofte forbindes med benmargssvikt. Medvirkende eller forverrende rolle kan imidlertid ikke utelukkes. Ved utvikling av cytopeni som ikke kan forklares, bør seponering vurderes. Serumkreatinin-, serumferritin- og serumtransaminasenivå bør registreres og vurderes regelmessig. Barn bør kontrolleres regelmessig mht. kroppsvekt, høyde og kjønnsutvikling (hver 12. måned). Ved langtidsbehandling av alvorlig jernoverskudd, bør hjertefunksjonen overvåkes. Tablettene inneholder laktose og bør derfor ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller alvorlig laktasemangel. Pasienter som opplever svimmelhet bør utvise varsomhet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.