Dosering:
Tilpasses individuelt. Injiseres intramuskulært
i glutealregionen, vanligvis i doser på 50-150 mg (1-3 ml) i.m. som
en enkelt dose. Injeksjonsvolum over 2 ml bør fordeles på 2 injeksjonssteder.
Hvis nødvendig gis ny injeksjon, fortrinnsvis etter 2-3 dager. Ev.
ekstra injeksjon kan gis allerede etter 24 timer eller senere etter
1. injeksjon. Zuklopentixolacetat er ikke beregnet for langtidsbehandling
og behandlingen bør ikke overstige 2 uker. Maks. akkumulert dose bør
ikke overstige 400 mg, fordelt på maks. 4 injeksjoner. Ved behov for
fortsatt behandling, overgang til peroralt Cisordinol eller Cisordinol
Depot.
Overgang til peroral behandling: Cisordinol
peroralt gis 2-3 dager etter siste injeksjon med Cisordinol-Acutard.
En siste Cisordinol-Acutard injeksjon på 100 mg vil tilsvare en peroral
døgndose på ca. 40 mg Cisordinol. Ved videre behandling se Cisordinol «Lundbeck».
Overgang til
Cisordinol Depot: Samtidig med siste injeksjon Cisordinol-Acutard
gis 200-400 mg Cisordinol Depot i.m. Cisordinol-Acutard og Cisordinol
Depot kan blandes i samme sprøyte og gis som en injeksjon.
Eldre: Det er mulig dosen må reduseres til eldre. Maks.
dose pr. injeksjon bør være 100 mg.
Redusert leverfunksjon: Pasienter med betydelig redusert leverfunksjon bør gis halv dose
og hvis mulig følges opp med serumkonsentrasjons-bestemmelser.
Bivirkninger:
Bivirkningene er for det meste doseavhengige.
Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen
og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan
forekomme, særlig de første dagene etter injeksjon og i begynnelsen
av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres
ved dosereduksjon og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig
profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler
lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose
eller, hvis mulig, avbrutt zuklopentixolbehandling anbefales. Ved
vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske:
Somnolens, akatisi, hyperkinesi, hypokinesi.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, forstoppelse,
oppkast, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud:
Økt svette, kløe. Luftveier: Nesetetthet, dyspne. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi. Nevrologiske: Tremor, dystoni, hypertoni, svimmelhet, hodepine,
parestesier, konsentrasjonsvansker, amnesi, unormal gange. Nyre/urinveier:
Vannlatingsbesvær, urinretensjon, polyuri. Psykiske: Søvnløshet, depresjon,
angst, nervøsitet, unormale drømmer, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring:
Økt appetitt, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Akkomodasjonsforstyrrelser,
synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, malaise, smerter.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Buksmerter, kvalme, flatulens.
Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, fotosensitivitet,
pigmentering, seboré, dermatitt, purpura. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer,
erektil dysfunksjon, orgasmeproblemer (kvinner), vulvovaginal tørrhet.
Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelstivhet, trismus (kjevesperre), torticollis (stiv nakke). Nevrologiske:
Tardive dyskinesier, hyperrefleksi, dyskinesi, parkinsonisme, synkope,
ataksi, talevansker, hypotoni, kramper, migrene. Psykiske: Apati,
mareritt, økt libido, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt,
redusert vekt. Øre: Hyperacusis (overfølsomhet for lyd), tinnitus
(øresus). Øye: Okulogyrisk krise, mydriase. Øvrige: Tørste, reaksjoner
på injeksjonsstedet, hypotermi, pyreksi.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni,
agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse.
Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst:
Gynekomasti, galaktoré, amenoré, priapisme. Stoffskifte/ernæring:
Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse, hyperlipidemi.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle:
Kolestatisk hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptika
syndrom. Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulære arytmier,
ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes»
og plutselig død er rapportert. Seponeringssymptomer kan sees ved
brå avslutning av behandlingen. Mest vanlig er kvalme, oppkast, anoreksi,
diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet,
angst og agitasjon. Vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og
tremor kan også oppleves. Symptomene opptrer vanligvis innen 1-4 dager
etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.
Egenskaper:
Klassifisering: Nevroleptikum. Tioxantenderivat med uttalt
antipsykotisk og spesifikk dempende effekt. Initialt doseavhengig
sedativ effekt med rask toleranseutvikling.
Virkningsmekanisme:
Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale
monaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge system. Høy affinitet
for både dopamin D
1- og D
2-reseptorer, alfa
1-adrenerge reseptorer og 5-HT
2-reseptorer. Kun
svak antihistaminerg effekt. Betydelig effekt 4 timer etter parenteral
tilførsel. Noe mer uttalt effekt 1-2 dager etter injeksjonen, deretter
rask avtagende effekt. Normalt er 1-2 injeksjoner tilstrekkelig før
pasienten kan overføres til vedlikeholdsbehandling.
Absorpsjon:
Ved forestring med eddiksyre, er zuklopentixol
omdannet til en lipofil substans, zuklopentixolacetat. I vannfasen
hydrolyseres stoffet, og den virksomme komponent zuklopentixol frigjøres.
Kinetikken er lineær. Maks. serumkonsentrasjon ca. 36 timer etter
injeksjon. Virkningstid: 2-3 dager. Gjennomsnittlig maks. plasmakonsentrasjon
etter en 100 mg dose er 102 nmol/liter (41 ng/ml). Tre dager etter
injeksjonen er serumnivået sunket til ca.
⅓.
Proteinbinding:
Over 98%.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet er ca. 20 liter/kg.
Halveringstid:
Ca. 32 timer. (Reflekterer både avgivelse fra
depotet og eliminasjonen.) Zuklopentixol: Ca. 20 timer.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever, via sulfoksidasjon, N-dealkylering
av sidekjeden og glukuronsyrekonjungering, og delvis via CYP 2D6 til
psykofarmakologisk inaktive metabolitter.
Utskillelse:
Hovedsakelig via feces. Moderat til alvorlig
reduksjon i leverkapasiteten kan forventes å redusere eliminasjonen.