DRÅPER 20 mg/ml: 1 ml (20 dråper) inneh.: Zuclopenthixol.
dihydrochlorid. aeqv. zuclopenthixol. 20 mg, spir. fort. 120 mg, aqua
purif. ad 1 ml (dvs. 1 mg/dråpe). Svak bitter smak.
TABLETTER 2 mg, 10 mg og
25 mg: Hver tablett inneh.: Zuclopenthixol.
dihydrochlorid. aeqv. zuclopenthixol. 2 mg, resp. 10 mg et 25 mg,
lactos. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Filmdrasjert.
Indikasjoner:
Akutt og kronisk schizofreni og andre psykoser.
Mani. Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming.
Dosering:
Doseres individuelt og tilpasses klinisk tilstand.
Dersom klinisk tilstand gjør det mulig, bør initialdosen være lav.
Dosen økes deretter gradvis. Ved langvarig behandling må dosen ikke
være høyere enn strengt nødvendig. Vedlikeholdsdosen kan vanligvis
gis som engangsdose, gjerne sent på dagen.
Akutt schizofreni
og andre akutte psykoser, mani: Vanligvis 10-50 mg daglig.
Ved moderat til alvorlig psykose 20 mg daglig initialt, ev. stigende
med 10-20 mg daglig hver 2.-3. dag til 75 mg eller mer pr. døgn.
Kronisk schizofreni og andre kroniske psykoser: Vedlikeholdsdose
vanligvis 20-40 mg daglig, men kan i visse tilfeller ligge vesentlig
høyere.
Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk
utviklingshemming: 6-20 mg daglig, ev. stigende til 25-40
mg daglig. Ved overgang fra injeksjoner til oral behandling vil 1
mg i.m. tilsvare 2 mg peroralt.
Administrering: Kan tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av medikament- eller
rusmiddelintoksikasjon. Sirkulatorisk kollaps. Bloddyskrasier. Feokromocytom.
Malignt nevroleptikasyndrom.
Forsiktighetsregler:
Muligheten for utvikling av malignt nevroleptikasyndrom
(hypertermi, muskelrigiditet, endret bevissthet, pulsøkning og endring
i blodtrykk) er til stede ved behandling med nevroleptikum. Risikoen
er muligens større med mer potente midler. Pasienter med organisk
hjerneskade, mental retardasjon, opiat- og alkoholmisbruk er overrepresentert
blant fatale tilfeller. Antipsykotisk behandling bør straks seponeres,
og nøye overvåkning hvor det kan gis intensiv symptomatisk behandling,
bør initieres. Dantrolen og bromokriptin kan ha effekt. Symptomene
kan vedvare i >1 uke etter behandling med orale nevroleptika, og enda
lenger ved bruk av depotformuleringer. I studier er det sett 3 ganger
økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger hos demente pasienter
som brukte atypiske antipsykotika. Virkningsmekanismen er ukjent.
En økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre
pasientgrupper. Zuklopentixol bør brukes med forsiktighet ved risikofaktorer
for hjerneslag. Zuklopentixol kan gi QT-forlengelse. Vedvarende forlenget
QT-intervall kan øke risikoen for alvorlige arytmier. Preparatet bør
derfor brukes med forsiktighet hos disponerte pasienter (med hypokalemi,
hypomagnesemi eller som er genetisk disponert) og hos pasienter med
hjerte-karsykdommer, f.eks. forlenget QT- intervall, bradykardi (<50
slag/minutt), nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt eller
hjertearytmier. Samtidig behandling med andre antipsykotika bør unngås.
Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved behandling
av pasienter med krampetilstander, alvorlig lever-, hjerte- og kretsløpslidelser,
myasthenia gravis, prostata hypertrofi og ubehandlet trangvinklet
glaukom, pga. pupilledilatasjon. Kan forverre parkinsonisme og demens
og motvirke behandling av disse tilstandene. Høye doser, spesielt
hos eldre, kan gi blodtrykksfall. Ekstrapyramidale bivirkninger kan
forekomme, spesielt i tidlig fase av behandlingen. Dosereduksjon og/eller
antikolinerge antiparkinsonmidler bedrer ofte symptomene. Antikolinerge
antiparkinsonmidler bør brukes når det foreligger behandlingskrevende
ekstrapyramidale bivirkninger, og profylaktisk dersom dosering medfører
stor risiko for akutte ekstrapyramidale symptomer. I vedvarende tilfeller
av akatisi kan benzodiazepiner eller propranolol ha effekt. Pasienter
på langtidsbehandling, spesielt de på høye doser, bør kontrolleres
regelmessig hver 3. måned med tanke på mulig reduksjon av vedlikeholdsdosen.
Man bør være oppmerksom på tidlige symptomer på tardive dyskinesier,
da dette kan forekomme hos noen pasienter på langtidsbehandling.
Dosereduksjon eller seponering av zuklopentixol anbefales. Vær oppmerksom
på tann- og slimhinneskader pga. langvarig munntørrhet. Vær oppmerksom
på utvikling av overvekt. Venøs tromboembolisme (VTE) er rappportert
ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika
har ofte risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for
VTE bør identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak
iverksettes. Observasjonsstudier viser at eldre med demens, som behandles
med antipsykotika, har en liten økt risiko for død sammenlignet med
de som ikke behandles. Dataene er utilstrekkelige til å kunne gi et
nøyaktig estimat av økt risiko, og årsak til økt risikoen er ukjent.
Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser.
Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse,
lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke
bruke dette legemiddelet. Tablettene inneholder hydrogenert ricinusolje
som kan gi magesyke og diaré. Evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene
maskiner kan påvirkes. Initialt må det derfor utvises forsiktighet
inntil reaksjonen på behandlingen er kjent. Sikkerhet og effekt hos
barn er ikke undersøkt.
Interaksjoner:
Kan øke sedativ effekt av alkohol, og effektene
av barbiturater og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av høye doser
antipsykotika og litium øker risikoen for nevrotoksisitet. Kan redusere
effekten av levodopa og adrenerge legemidler. Samtidig bruk av metoklopramid
øker risikoen for ekstrapyramidale bivirkninger. Zuklopentixol deler
nedbrytningsenzymer med en rekke stoffer. Dette medfører gjensidig
påvirkning av serumnivåer. Kan øke serumnivåer av trisykliske antidepressiver,
antiepileptika, antihypertensiver, betablokkere og antikoagulantia.
Barbiturater og karbamazepin kan redusere serumnivå av antipsykotika.
Antacida kan motvirke absorpsjon av antipsykotika. Kan påvirke insulin-
og glukoseresponsen. Justering av antidiabetisk behandling hos diabetikere
kan være nødvendig. QT-forlengelse relatert til antipsykotika kan
forsterkes av samtidig administrering av andre legemidler som forlenger
QT-intervallet. Samtidig administrering av slike legemidler bør unngås.
Relevante klasser er: klasse lA og III antiarytmika (f.eks. kinidin,
amiodaron, sotalol, dofetilid), visse antipsykotika (f.eks. tioridazin),
visse makrolider (f.eks. erytromycin), visse antihistaminer (f.eks.
terfenadin, astemizole), visse kinoloner f.eks. (atifloxacin, moxifloxacin).
Listen er ikke utfyllende og andre enkeltstående legemidler som er
kjent for å gi QT-forlengelse (f.eks. cisaprid, litium) bør unngås.
Legemidler kjent for å gi elektrolyttforstyrrelser, f.eks. tiaziddiuretika
(hypokalemi), og legemidler kjent for å øke plasmakonsentrasjonen
av zuklopentixol, bør brukes med forsiktighet siden de kan øke risikoen
for QT-forlengelse og alvorlige arytmier. Zuklopentixol metaboliseres
delvis av CYP 2D6, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av
legemidler som hemmer dette enzymet.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Høye doser i siste trimester kan medføre langvarige,
men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art
hos barnet. Adferdslære- og motoriske forstyrrelser hos avkommet kan
ikke utelukkes. Skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier
en mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Går over. Beregnet dose barnet får i seg er
<1% av vektrelatert dose i mg/kg fra moren. Preparatet kan brukes
under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Det anbefales
da at barnet observeres nøye.
Bivirkninger:
Bivirkningene er for det meste doseavhengige. Frekvens og
alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar
ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme,
særlig de første dagene etter injeksjon og i begynnelsen av behandlingen.
I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved dosereduksjon
og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk
av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer
ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller,
hvis mulig, avbrutt zuklopentixolbehandling anbefales. Ved vedvarende
akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Somnolens,
akatisi, hyperkinesi, hypokinesi.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, forstoppelse, oppkast,
dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette,
kløe. Luftveier: Nesetetthet, dyspne. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi.
Nevrologiske: Tremor, dystoni, hypertoni, svimmelhet, hodepine, parestesier,
konsentrasjonsvansker, amnesi, unormal gange. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær,
urinretensjon, polyuri. Psykiske: Søvnløshet, depresjon, angst, nervøsitet,
unormale drømmer, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring:
Økt appetitt, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Akkomodasjonsforstyrrelser,
synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, malaise, smerter.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Buksmerter, kvalme, flatulens. Hjerte/kar:
Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, fotosensitivitet, pigmentering,
seboré, dermatitt, purpura. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer,
erektil dysfunksjon orgasmeproblemer (kvinner), vulvovaginal tørrhet.
Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelstivhet, trismus (kjevesperre), torticollis (stiv nakke). Nevrologiske:
Tardive dyskinesier, hyperrefleksi, dyskinesi, parkinsonisme, synkope,
ataksi, talevansker, hypotoni, kramper, migrene. Psykiske: Apati,
mareritt, økt libido, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt,
redusert vekt. Øre: Hyperacusis (overfølsomhet for lyd), tinnitus
(øresus). Øye: Okulogyrisk krise, mydriase. Øvrige: Tørste, hypotermi,
pyreksi.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose.
Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet:
Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti,
galaktoré, amenoré, priapisme. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi,
unormal glukosetoleranse, hyperlipidemi.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Kolestatisk
hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptika syndrom. Sjeldne
tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer,
ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes» og plutselig
død er rapportert. Seponeringssymptomer kan sees ved brå avslutning
av behandlingen. Mest vanlige er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré,
snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og
agitasjon. Vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor kan
også oppleves. Symptomene opptrer vanligvis innen 1- 4 dager etter
avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Somnolens, koma, ekstrapyramidale symptomer,
kramper, sjokk, hyper- eller hypotermi. EKG-forandringer, QT-forlengelse,
«torsades de pointes», hjertestans og hjertearytmier er
rapportert ved overdose og samtidig administrering av legemidler som
påvirker hjertet.
Behandling:
Symptomatisk. Beredskap for behandling av respirasjons-
og sirkulasjonssvikt. Adrenalin bør ikke brukes, da det kan resultere
i ytterligere blodtrykksfall. Kramper kan behandles med diazepam og
ekstrapyramidale symptomer med biperiden.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A F05.
Egenskaper:
Klassifisering: Nevroleptikum. Tioxantenderivat med uttalt
antipsykotisk og spesifikk dempende effekt. Initialt doseavhengig
sedativ effekt med rask toleranseutvikling.
Virkningsmekanisme:
Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale
monoaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge system. Høy affinitet
for både dopamin D
1- og D
2-reseptorer, alfa
1-adrenerge reseptorer og 5-HT
2-reseptorer. Kun
svak antihistaminerg effekt. Doseavhengig økning av serumprolaktin.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 4 timer.
Biologisk tilgjengelighet ca. 44%. Absorpsjonen er uavhengig av matinntak.
Lineær kinetikk. Steady state nås i løpet av ca. 3-5 dager. Gjennomsnittlig
minimum steady state-plasmanivå etter 20 mg zuklopentixol per os gitt
en gang i døgnet er ca. 25 nmol/liter. Minimum serumkonsentrasjon
på 7-30 nmol/liter (2,8-12 ng/ml) er foreslått som retningslinje for
vedlikeholdsbehandling av schizofrene pasienter med liten til moderat
grad av sykdom.
Proteinbinding:
Over 98%.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet er ca. 20 liter/kg.
Halveringstid:
Ca. 20 timer.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever, via sulfoksidasjon, N-dealkylering
av sidekjeden og glukuronsyrekonjungering og delvis via CYP 2D6 til
psykofarmakologisk inaktive metabolitter.
Utskillelse:
Hovedsakelig via feces. Moderat til alvorlig
reduksjon i leverkapasiteten kan forventes å redusere eliminasjonen.
Sist endret: 03.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)