Preparater A-Z
Bricanyl, INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,5 mg/ml | 10 × 1 ml (amp.) | 579110 | kr 93,20 | R03CC03_1 |  |
Bricanyl
INJEKSJONSVÆSKE 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Terbutalin. sulf. 0,5 mg, natr. chlorid. 8,9 mg, acid. hydrochlorid. ad pH 3,5, aqua ad iniect. ad 1 ml.
Indikasjoner:
Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor. Sekretstagnasjon grunnet nedsatt mukociliær transport som f.eks. ved kronisk bronkitt og cystisk fibrose. Rier ved truende prematur fødsel i siste trimester.Dosering:
Individuell. Dosen kan gis s.c. eller i.v. som injeksjon eller infusjon. Bronkospasmer: S.c. inj.: Voksne: 1-2 mg (2-4 ml) gis over 24 timer, delt på minst 4 doseringstilfeller. Barn: Opptil 25 μg/kg (0,05 ml/kg) gis over 24 timer, delt på minst 4 doseringstilfeller. I.v. inj.: Voksne: 0,25-0,5 mg (0,5-1 ml) injiseres langsomt i.v. Injeksjonsoppløsningen fortynnes med sterilt fysiologisk saltvann opptil 10 ml og gis langsomt i.v. over 5 minutter. Dosen kan måtte gjentas med korte intervaller (et par timer). Døgndosen (24 timer) bør ikke overskride 2 mg. I.v. inf.: Voksne: 1-2 mg (2-4 ml) gis over 24 timer som en kontinuerlig infusjon. En initial støtdose på opptil 0,1 mg (0,2 ml) kan gis over 10 minutter. Barn: Opptil 25 μg/kg (0,05 ml/kg) gis over 24 timer som en kontinuerlig infusjon. En initial støtdose på opptil 1,5 μg/kg (0,003 ml/kg) kan gis over 10 minutter. Premature rier: Individuell titrering. Pulsfrekvens og blodtrykksforandringer må følges nøye under behandlingen. Initialt kan 5 μg/minutt gis som en infusjon over 20 minutter. Dosen kan deretter økes med 2,5 μg/minutt i 20 minutters intervaller inntil kontraksjonene stopper. Mer enn 10 μg/minutt er sjelden nødvendig, en dose på 20 μg/minutt må ikke overskrides. La infusjonen fortsette i en time med valgte infusjonshastighet, reduser deretter infusjonshastigheten med 2,5 μg/minutt i 20 minutters intervaller ned til den laveste vedlikeholdsdosen der kontraksjoner unngås. Fortsett infusjonen i ytterligere 12 timer ved denne infusjonshastigheten og gå deretter over til oral vedlikeholdsterapi, 5 mg 3 ganger daglig. Den orale vedlikeholdsterapi bør fortsettes til slutten av 36. svangerskapsuke. Alternativt kan s.c.-injeksjoner gis i noen dager før oral terapi startes, med dosering 0,25 mg 4 ganger daglig pr. 24 timers perioder.Kontraindikasjoner:
Skal ikke brukes som rihemmende middel ved tidligere iskemisk hjertesykdom eller signifikante risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom. Hypersensitivitet for noen av innholdsstoffene. I obstetrikken: Intrauterin infeksjon, alvorlig preeklampsi, ablatio placentae.Forsiktighetsregler:
Det må utvises forsiktighet ved tyreotoksikose. Kardiovaskulære effekter kan oppstå. Beta-agonister er assosiert med sjeldne tilfeller av kardial iskemi. Rihemming: Må brukes med forsiktighet som rihemmer, og overvåkning av hjerte-lungefunksjon, inkl. EKG-monitorering, bør vurderes. Behandlingen bør stoppes ved tegn på kardial iskemi (som brystsmerter eller EKG-endringer). Respiratoriske indikasjoner: Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmier eller alvorlig hjertesvikt) bør instrueres om å oppsøke medisinsk hjelp ved brystsmerter eller andre symptomer på forverring av hjertesykdom. Ved symptomer som dyspné og brystsmerter, må det vurderes om disse kan ha respiratorisk eller kardial opprinnelse. Diabetespasienter som starter med terbutalinterapi bør få sjekket sitt blodsukker nøye pga. faren for hyperglykemi. Potensiell alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av behandling med beta2-stimulator. Spesiell forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma da risikoen kan øke ved hypoksi. Den hypokalemiske effekten kan potenseres ved samtidig behandling med andre legemidler (se Interaksjoner). Det anbefales at serumkaliumnivåene monitoreres i slike situasjoner.Interaksjoner:
Betablokkere, fremfor alt ikke-selektive, kan redusere eller helt oppheve effekten av beta2-stimulatorer. Hypokalemi kan potenseres av samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: En økning i fosterets hjertefrekvens er påvist i forbindelse med i.v. beta2-stimulatorbehandling av gravide. Forbigående hypoglykemi er rapportert hos nyfødte etter beta2-stimulatorbehandling av moren. Preparatet kan brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Passerer, men noen påvirkning på barnet er lite sannsynlig ved bruk av terapeutiske doser.Bivirkninger:
Forekomst av bivirkninger er avhengig av dose og administreringsmåte. Initial dosetitrering vil ofte redusere forekomst av bivirkninger. De fleste bivirkningene forsvinner som regel spontant i løpet av de første 1-2 ukene av behandlingen. Bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Skjelving, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Takykardi, hjertebank. Muskel-skjelettsystemet: Toniske muskelkramper. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Hjertearytmier, f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler. Hud: Urticaria og eksantem. Psykiske: Søvn- og atferdsforstyrrelser som agitasjon, hyperaktivitet og rastløshet. Ukjent: Hjerte/kar: Myokardiskemi. Premature rier: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Nevrologiske: Skjelving, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hjertebank. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Økt tendens til blødning i forbindelse med keisersnitt. Hjerte/kar: Hjertearytmier, f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler. Symptomer på lungeødem. Hud: Urticaria og eksantem. Muskel-skjelettsystemet: Toniske muskelkramper. Psykiske: Søvn- og atferdsforstyrrelser som agitasjon, hyperaktivitet og rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, laktacidose. Ukjent: Hjerte/kar: Myokardiskemi.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Hodepine, uro, tremor, kvalme, toniske muskelkramper, palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier. Av og til blodtrykksfall. Hyperglykemi, laktacidose, hypokalemi (vanligvis ikke behandlingstrengende). Behandling: Lette til moderate tilfeller: Reduser dosen, øk deretter dosen sakte dersom en sterkere bronkospasmolytisk effekt er ønskelig. Alvorlige tilfeller: Magetømming, aktivt kull. Bestem syre-base-balansen, blodsukker og elektrolytter. Hjertefrekvensrytme og -trykk monitoreres. Metabolske forandringer korrigeres. En kardioselektiv betablokker anbefales til arytmibehandlingen. Betablokkere bør brukes med forsiktighet pga. muligheten for å indusere bronkial obstruksjon. Ved kraftig blodtrykksfall bør det gis et volumøkende medikament. Ved premature rier: Ved pulmonært ødem seponeres terbutalinbehandlingen. En standarddose med et loop-diuretikum (f.eks. furosemid) bør gis i.v. Dersom blødningstendensen øker ved keisersnitt, bør propranolol 1-2 mg gis intravenøst. Se Giftinformasjonens anbefalinger R03C C03.Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv beta2-stimulator. Virkningsmekanisme: Virker i terapeutiske doser hovedsakelig på beta2-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Øker nedsatt mukociliær transport. Stimulering av beta2-reseptorene i uterusmuskulaturen gir relakserende effekt. Absorpsjon: Etter s.c. inj. oppnås bronkodilaterende effekt innen 5 minutter. Maks. effekt nås innen 30 minutter. Halveringstid: Plasmahalveringstiden er ca. 16 timer. Metabolisme: Vesentlig sulfatkonjugering. Ingen aktive metabolitter dannes. Utskillelse: Etter i.v. eller s.c. administrering utskilles 90% renalt i løpet av 48-96 timer, hvorav 60% som umetabolisert substans.Andre opplysninger:
Forslag til fortynning ved behandling av rier: 2 ampuller à 5 ml (= 5 mg) fortynnes med 1000 ml infusjonsvæske - isoton dekstrose eller natriumkloridoppløsning. Den fortynnede injeksjonsvæsken (inneholdende 5 μg terbutalinsulfat/ml) bør brukes innen 12 timer. Terbutalin må ikke fortynnes med alkaliske oppløsninger. Natriumkloridoppløsninger anbefales ikke til fortynning hvis pasienter har premature rier, da denne type oppløsninger synes å øke risikoen for lungeødem. Dersom natriumkloridoppløsning likevel brukes, må pasienten overvåkes meget nøye. Injeksjonsvæsken kan tilsettes oppløsninger i glassbeholdere og PVC-poser.Sist endret: 24.01.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
