Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
DEPOTTABLETTER 150 mg, 300 mg og 600 mg: Hver depottablett inneh.: Karbamazepin 150 mg, resp. 300 mg og 600 mg, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Epilepsi; enkle og komplekse partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, samt generaliserte tonisk-kloniske anfall. Genuin trigeminusnevralgi. Alkoholabstinens. Sentralt betinget diabetes insipidus. Symptomatisk lindring av smerter ved diabetisk nevropati. Behandling av akutt manisk episode. Profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse.Norsk legemiddelhåndbok: Bipolar lidelse
Norsk legemiddelhåndbok: Epilepsi
Norsk legemiddelhåndbok: Alkohol abstinensreaksjoner
Norsk legemiddelhåndbok: Sentral diabetes insipidus
Dosering
Individuell dosering. For å forhindre initiale doseavhengige bivirkninger bør karbamazepin innsettes i langsomt stigende doser. Før behandlingsstart skal alle pasienter av han-kinesisk og thailandsk opphav screenes for HLA-B*1502 når det er mulig, ettersom dette allelet er en sterk indikator på risikoen for å utvikle alvorlig Stevens-Johnsons syndrom, se Forsiktighetsregler. Depottablettene har noe lavere biotilgjengelighet (15%) sammenlignet med vanlige tabletter (karbamazepin med rask frisetting). Dette synes ikke å ha noen innvirkning på effekt, men for et lite antall pasienter vil en doseøkning være nødvendig ved bytte fra vanlige tabletter til depottabletter.Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
Hvis behandlingen skal avsluttes, bør dette skje langsomt og gradvis. Brå avslutning kan føre til økt risiko for seponeringsanfall.- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: En lavere dose er indisert. Skal seponeres ved forverring av leverdysfunksjon eller aktiv nyresykdom. Se Forsiktighetsregler.
- Barn <6 år: Skal kun brukes etter en grundig nytte-/risikoanalyse.
- Eldre: En lavere dose er indisert.
- Ved alvorlige kardiovaskulære sykdommer: En lavere dose er indisert.
Trimonil Retard «Desitin» depottabletter 150 mg
| Merking 1: | T |
|---|---|
| Merking 2: | 150 |
| Form: | Rund |
| Overflateform: | Flat |
| Deling: | Delekors |
| Mål (lengde × bredde): | 9.1x9.1 mm |
| Offisiell farge: | Hvit |
| Farge: | Hvit |
Trimonil Retard «Desitin» depottabletter 300 mg
| Merking 1: | T |
|---|---|
| Form: | Rund |
| Overflateform: | Flat |
| Deling: | Delekors |
| Mål (lengde × bredde): | 11.0x11.0 mm |
| Farge: | Hvit |
Trimonil Retard «Desitin» depottabletter 600 mg
| Merking 1: | T |
|---|---|
| Form: | Oval |
| Overflateform: | Konveks |
| Deling: | Delestrek |
| Mål (lengde × bredde): | 19.0x9.5 mm |
| Farge: | Hvit |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for karbamazepin, strukturelt beslektede stoffer (f.eks. trisykliske antidepressiver) eller hjelpestoffene. AV-blokk. Benmargsdepresjon eller anamnese med benmargsskade. Leverporfyri eller anamnese med dette (f.eks. akutt intermitterende porfyri, porphyria variegata, porphyria cutanea tarda). Samtidig behandling med MAO-hemmere eller bruk av karbamazepin innen 14 dager etter seponering av MAO-hemmere.Forsiktighetsregler
Preparatet skal kun brukes etter grundig avveiing av mulig nytte mot potensiell risiko. Forholdsregler og oppfølging er nødvendig. Dette gjelder spesielt ved: -tidligere eller aktive hematologiske forstyrrelser, anamnese med hematologiske reaksjoner overfor andre legemidler, -unormal natriummetabolisme, -myoton dystrofi da forstyrrelser i hjertets impulsledning ofte oppstår hos denne pasientgruppen, -eldre pasienter, -økt IOP, alvorlige kardiovaskulære sykdommer, eller lever- eller nyrelidelse, også i anamnesen, -administrering av stiripentol (brukt i behandling av SMEI). Hematologiske forstyrrelser: Agranulocytose og aplastisk anemi er sett. Forbigående/vedvarende reduksjon av trombocytter og leukocytter kan forekomme. Vanligvis er dette forbigående og signaliserer sannsynligvis ikke hverken begynnende aplastisk anemi eller agranulocytose. En komplett laboratorieundersøkelse bør utføres, inkl. telling av blodplater og muligens av retikulocytter og måling av serumjern som baselineverdier, før behandlingsstart og deretter med jevne mellomrom (hver uke den 1. måneden og deretter 1 gang pr. måned). Etter 6 måneders behandling er det tilstrekkelig å utføre en kontroll 2-4 ganger i året. Pasienten må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved feber, sår hals, utslett, munnsår eller hudblødninger. Plutselig infeksjon/hudblødninger kan være tegn på hurtig nedgang i antall leukocytter/trombocytter. I slike tilfeller bør behandling opphøre. Behandlingen må avsluttes ved mistanke om alvorlige hudreaksjoner, betydelig benmargsdepresjon, anafylaktisk reaksjon eller leverdysfunksjon. Pasienten skal konsultere lege omgående ved symptomer på hepatitt (tretthet, dårlig matlyst, kvalme, gulning av huden eller leverforstørrelse). Alvorlige hudreaksjoner: Livstruende hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er sett. Pasienter bør informeres om tegn/symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Ved symptomer/tegn (f.eks. progressiv hudutslett ofte med blemmer eller lesjoner i slimhinnene) på SJS eller TEN bør behandling seponeres. Ved SJS eller TEN pga. karbamazepin skal behandling ikke startes igjen på noe tidspunkt. HLA-B*1502-allelet og alvorlige hudreaksjoner: Hos individer av han-kinesisk og thailandsk opprinnelse er HLA-B*1502-allelet (prevalens ca. 10%) sterkt assosiert med risiko for utvikling av alvorlige karbamazapininduserte hudreaksjoner, som SJS. Når mulig, skal disse individene screenes for HLA-B*1502 før behandlingsoppstart. Ved positiv test bør ikke karbamazepinbehandling igangsettes, med mindre annet terapeutisk alternativ ikke finnes. Negativ test tilsier lav risiko for SJS, men det kan forekomme svært sjeldent. Enkelte data antyder økt risiko for alvorlig karbamazepinassosiert TEN/SJS i andre asiatiske populasjoner. På bakgrunn av forekomsten av HLA-B*1502-allelet i andre asiatiske populasjoner (f.eks. >15% på Filippinene og i Malaysia) kan gentesting vurderes også hos disse risikogruppene. Prevalensen av HLA-B*1502-allelet er ubetydelig hos f.eks. individer av europeisk, afrikansk og latinamerikansk opprinnelse, samt hos japanere og koreanere (<1%). Det er ikke vist at HLA-B*1502 kan forutsi risiko for mindre alvolige hudreaksjoner, som overfølsomhetssyndrom uten kramper eller ikke-alvorlig utslett (makulopapuløst utslett). HLA-A*3101-allelet og alvorlige hudreaksjoner: Hos individer av europeisk opprinnelse og japanere er det indikasjoner for at HLA-A*3101-allelet er forbundet med økt risiko for karbamazepininduserte hudreaksjoner inkl. SJS, TEN, DRESS, eller mindre alvorlig AGEP og makulopapuløst utslett. Videre er det vist at HLA-A*3101-allelet er forbundet med mindre alvorlige kutane bivirkninger av karbamazepin og kan forutsi risikoen av disse reaksjonene, som overfølsomhetssyndrom uten kramper eller ikke-alvorlig utslett (makulopapuløst utslett). Forekomsten av HLA-A*3101-allelet varierer mye mellom etniske populasjoner. Prevalensen er 2-5% og ca. 10% i hhv. europeiske og japanske befolkningsgrupper. Risikoen for karbamazepininduserte hudreaksjoner (primært mindre alvorlige) i den generelle befolkningen er 5%. Hos personer av europeisk opprinnelse med HLA-A*3101-allelet øker risikoen til 26%, mens fravær av allelet reduserer risikoen til 3,8%. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale screening for HLA-A*3101 før karbamazepinbehandling igangsettes. Hos pasienter av europeisk/japansk opprinnelse med kjent positiv test for HLA-A*3101-allelet, kan bruk av karbamazepin vurderes dersom det tenkes at fordel oppveier risiko. Andre dermatologiske reaksjoner: Milde hudutslett som isolert makuløst eller makulopapuløst eksantem kan også oppstå og er vanligvis forbigående og ufarlig. Det kan være vanskelig å skille tidlige tegn på mer alvorlige reaksjoner fra milde og forbigående reaksjoner. Pasienten må derfor følges nøye, da behandling skal seponeres umiddelbart dersom reaksjonen forverres ved fortsatt bruk. Overfølsomhetsreaksjoner: Er sett, inkl. utslett, kløe, urtikaria, angioødem og anafylaktisk reaksjon. Ved slik reaksjon skal behandlingen seponeres og alternativ behandling startes. Karbamazepin kan utløse overfølsomhetsreaksjon, inkl. legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS eller overfølsomhetssyndrom), forsinkede multiorgan overfølsomhetsreaksjoner med feber, utslett, vaskulitt, hevelse av lymfeknuter, artralgi, leukopeni, eosinofili, hepatomegali og splenomegali, endringer i leverfunksjonstester og vanishing bile duct-syndrom (destruksjon og tap av intrahepatiske galleganger), som kan opptre i forskjellige kombinasjoner. Andre organer kan også bli rammet (f.eks. lunge, nyre, bukspyttkjertelen, hjertemuskelen, kolon). Kryssoverfølsomhet kan forekomme mellom karbamazepin og aromatiske antiepileptika. Ved anamnese med overfølsomhet for okskarbazepin, fenytoin, primidon, fenobarbital eller lamotrigin bør legemidlet kun gis etter nøye nytte-/risikovurdering, pga. økt risiko for å utvikle karbamazepinoverfølsomhet. Pasienter som har hatt overfølsomhetsreaksjoner for karbamazepin bør informeres om at ca. 25-30% kan få overfølsomhetsreaksjon for okskarbazepin. Risikoen for kryssoverfølsomhet mellom karbamazepin og fenobarbital/fenytoin er ca. 75%. Karbamazepin skal seponeres ved tegn/symptomer på overfølsomhetsreaksjoner. Anfall: Skal brukes med forsiktighet ved behandling av blandede epilepsiformer, som inkl. typiske og atypiske absenser, da det kan forverre krampeanfall. Ved forverring av anfall skal behandling seponeres umiddelbart. Lever-/nyrefunksjon: Lever- og nyrefunksjonen skal overvåkes før behandlingsstart og deretter regelmessig (hver uke den 1. måneden og deretter hver måned. Etter 6 måneders behandling er 2-4 kontroller i året tilstrekkelig), særlig ved kjent leversykdom og for eldre. Hvis en leverlidelse forverres eller en florid leverlidelse oppstår bør preparatet seponeres umiddelbart. Det anbefales å fastslå urinstatus og ureanitrogen før og rutinemessig under behandling. Preparatet skal seponeres ved forverring av leverdysfunksjon eller aktiv nyresykdom Hyponatremi: Kjent for å oppstå hos karbamazepinpasienter. Ved preeksisterende nyrelidelser forbundet med lav serumkonsentrasjon av natrium, eller ved samtidig bruk av legemidler som gir lavere natriumkonsentrasjon (f.eks. diuretika), bør serumkonsentrasjonen av natrium fastslås før behandling påbegynnes. I utgangspunktet bør serumkonsentrasjoner av natrium deretter fastslås etter ca. 2 uker, og deretter under de første 3 behandlingsmånedene med månedlige intervaller eller etter klinisk behov. De ovennevnte risikofaktorene forekommer særlig hos eldre pasienter. Hvis hyponatremi oppdages, er væskerestriksjon et viktig mottiltak, dersom klinisk indikert. Hypotyreose: Preparatet kan redusere serumkonsentrasjonen av thyreoideahormoner gjennom enzyminduksjon, og nødvendiggjør dermed økning i thyreoideahormon-dosen. Derfor anbefales det å overvåke skjoldbruskkjertelfunksjonen slik at man kan justere doseringen av thyreoideahormonet. Antikolinerge effekter: Karbamazepin har svak antikolinerg effekt. Pasienter med glaukom og urinretensjon bør derfor observeres nøye under behandling. Psykisk virkning: Mulighet for aktivering av latente psykoser, og hos eldre også forvirring eller agitasjon. Selmordstanker og selvmordsrelatert atferd: Antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd, og pasienten bør overvåkes for tegn på dette, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten/pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående ved selvmordstanker eller -relatert atferd. Hormonelle prevensjonsmidler: Karbamazepin kan gi manglende terapeutisk effekt av hormonelle prevensjonsmidler, se Graviditet, amming og fertilitet. Fotosensitivitetsreaksjon: Pga. fare for fotosensibilisering bør pasienten beskytte seg mot kraftig sollys under behandling. Monitorering av plasmanivå: Behandlingen kan veiledes og overvåkes vha. vurdering av plasmakonsentrasjonen. Blodprøver til vurdering skal ikke tas før plasmalikevektskonsentrasjonen er oppnådd (vanligvis etter ca. 2-3 ukers behandling). Optimal plasmakonsentrasjon varierer individuelt, og trolig hos samme pasient på ulike tidspunkt. Ved subjektive bivirkninger bør også plasmakonsentrasjonen vurderes ved andre tidspunkt enn før morgendosen. Bestemmelse av plasmakonsentrasjonen kan være nyttig ved vurdering av passende dose. Det kliniske bildet skal imidlertid være avgjørende, og kan være tilfredsstillende i tilfeller der konsentrasjonen er større/mindre i forhold til vist verdi. Bestemmelse av serumkonsentrasjonen kan være nyttig ved mistanke om nedsatt absorpsjon eller toksisitet pga. interaksjon. CNS-bivirkninger kan være tegn på relativ overdosering eller signifikant fluktuasjon i plasmanivå. I slike tilfeller anbefales det å kontrollere plasmanivået. Klinisk evaluering avgjør også hvilke plasmakonsentrasjoner som er optimale for pasienten (type og frekvens på anfall, medisinske og sosiale konsekvenser av anfall og bivirkninger). Vær oppmerksom på følgende tegn på nevrotoksisitet: Ustø gange, ataksi, horisontal nystagmus, hyperrefleksi, muskelrykninger (muskelfascikulasjoner). Bytte til annen behandling: Bråseponering kan gi økt risiko for seponeringsanfall. Bytte må skje gradvis. I påkrevde tilfeller bør omstilling til et annet antikonvulsivum skje under beskyttelse av et egnet antiepileptikum. Fall: Ataksi, svimmelhet, søvnighet, hypotensjon og forvirringstilstander kan oppstå, som kan føre til fall og medfølgende benbrudd eller andre skader. Ved sykdom, tilstand eller bruk av legemidler som kan øke disse effektene, bør risikoen for fall vurderes jevnlig ved langvarig bruk av karbamazepin. Munnhygiene: God munnhygiene er viktig da preparatet kan gi munntørrhet. Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Kan gi fosterskader. Fertile kvinner bør informeres om nødvendigheten av å konsultere lege hvis graviditet planlegges, for å diskutere mulig bytte til alternativ behandling før unnfangelse og før prevensjon avbrytes. De bør rådes til å kontakte lege umiddelbart hvis de blir eller tror de kan være gravide. Interferens med serologiske tester: Pga. interferens med HPLC-analyser, kan karbamazepin føre til falske positive perfenazin-konsentrasjoner. Karbamazepin og dens metabolitt kan føre til falske positive konsentrasjoner av TCA i immunoassays av typen flourescenspolarisering. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonsevnen, spesielt initialt, og forsiktighet må utvises ved bilkjøring og betjening av farlige maskiner.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av abemaciklib (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av abemaciklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, lamotrigin, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L02B X03 - Abirateron
L02B X53 - Abirateron og prednisolon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av abirateron (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av abirateron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til abirateron bør kombinasjonen med sterke induktorer av CYP3A4 hvis mulig unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, vil dosebehovet av abirateron anslagsvis kunne være rundt dobbelt så høyt. Interaksjonsgrad vil imidlertid variere og pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger. Observer at ved bruk av kombinasjonspreparatet abirateron/niraparib, vil ikke niraparibkonsentrasjonen påvirkes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av abrocitinib og aktiv metabolitt (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av abrocitinib via CYP2C9/CYP2C19.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til abrocitinib anbefales ikke kombinasjonen. Likevel er trolig ikke effekten kraftigere enn at det kan være mulig å kombinere midlene. I så fall bør pasienten følges nøye med tanke på nedsatt effekt av abrocitinib. Det kan bli nødvendig med doseøkning av abrocitinib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av adagrasib (90-95 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av adagrasib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i adagrasibkonsentrasjonen med åpenbar risiko for terapisvikt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av akalabrutinib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til akalabrutinib er det angitt at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av akalabrutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aksitinib (ca. 80 % i interaksjonsstudie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av aksitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av aksitinib må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av apremilast (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med nedsatt effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av apremilast via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aprepitant.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B E03 - Artesunat
P01B F02 - Artesunat og meflokin
P01B F03 - Artesunat og amodiakin
P01B F04 - Artesunat, sulfalen og pyrimetamin
P01B F06 - Artesunat og pyronaridin
P01B F09 - Artesunat, sulfadoksin og pyrimetamin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten dihydroartemisinin (ukjent omfang, interaksjonen er kun basert på teoretiske betraktninger). Ifølge preparatomtalen til artesunat skal kombinasjonsbehnadling med sterke UGT-induktorer unngås hvis mulig.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av dihydroartemisinin via UGT1A9.
Monitorering
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på nedsatt effekt av artesunat.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atazanavir, økt risiko for terapisvikt (gjelder også i kombinasjon med CYP3A4-hemmeren ritonavir)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av atazanivir via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atorvastatin (gjennomsnittlig 80% basert på data med den kraftige emzyminduktoren rifampicin), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av atorvastatin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av atorvastatin vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke via CYP3A4 eller andre induserbare enzymer i relevant grad. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikakasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Trolig betydelig nedsatt konsentrasjon av avanafil med terapisvikt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av avanafil via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Dersom lokale injeksjonspreparater mot erektil dysfunksjon ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av avapritinib (90-95 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til avapritinib er det angitt at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av avapritinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av berotralstat (usikkert omfang). I preparatomtalen til berotralstat anbefales ikke samtidig bruk.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av berotralstat via transportpumpene p-glykoprotein og BCRP.
Monitorering
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør pasienten følges opp med tanke på nedsatt effekt av berotralstat og dosen eventuelt økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin, nedsatt konsentrasjon av boceprevir
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av karbamazepin via CYP3A4. Økt metabolisme av boceprevir via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av bosutinib (mer enn 90 % reduksjon vist med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), med terapisvikt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av bosutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av brigatinib (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A08A A62 - Bupropion og naltrekson
N06A X12 - Bupropion
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bupropion (90 %), men økt konsetrasjon av den aktive metabolitten hydroksybupropion (50 %). Usikkert hvilken klinisk nettoeffekt dette gir.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av bupropion via CYP3A4.
Monitorering
Siden effekter er så uforutsigbar, er det bedre å velge et alternativt antidepressivt (eller antiepileptisk) middel.
Legemiddelalternativer
SSRI-preparater kan kombineres med karbamazepin, selv om mange av disse også interagerer, noe som kan kreve ekstra overvåking. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av buspiron (ca. 90 % basert på data med andre enzyminduktorer), mangelfull effekt av buspiron.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av buspiron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Selektive serotoninreopptakshemmere kan være et alternativ, men også disse kan interagere med fenobarbital. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (60-70 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Kombinasjonen bør unngås i følge preparatomtalen for dabigatran.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av daklatasvir (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) og opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av daklatasvir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av daridoreksant (60 prosent reduksjon basert på data med den moderate enzyminduktoren efavirenz, trolig betydelig større reduksjon her med en langt kraftigere enzyminduktor).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av daridoreksant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i daridoreksantkonsentrasjonen, trolig med mangelfull effekt av daridoreksant.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av darolutamid (70-75 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av darolutamid via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E10 - Darunavir
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av darunavir. Produsenten av darunavir fraråder samtidig bruk med andre kraftige enzymhemmere.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av darunavir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dasabuvir (70 %), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av dasabuvir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Exviera. Hvis man likevel velger å kombinere, vil dosebehovet av dasabuvir anslagsvis være 3-4 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever svært nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dasatinib (80% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av dasatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av dasatinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N02A C04 - Dekstropropoksyfen
N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika
Klinisk konsekvens
Økt serumkonsentrasjon av karbamazepin (inntil 7 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker)
Interaksjonsmekanisme
Dekstropropoksyfen hemmer metabolisme av karbamazepin
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av karbamazepin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av diltiazem, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Diltiazem hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av diltiazem via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av diltiazem vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 20-50% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamazepin
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som ikke blir metabolisert av verken av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
J05A G06 - Doravirin
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av doravirin (ca. 90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin) med opphevet effekt som resultat. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til doravirin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av doravirin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifamipcin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av duvelisib (80-90 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av duvelisib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. potensielt sterk og uforutsigbar nedgang i duvelisibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av elbasvir (50 %) og grazoprevir (80-90 %) basert på data med enzyminduktoren efavirenz. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Zepatier.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av elbasvir og grazoprevir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eletriptan.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av eletriptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon av ukjent størrelse.
Legemiddelalternativer
De fleste triptaner (almotriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan) metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eliglustat (85-95 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med opphevet effekt av eliglustat som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av eliglustat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av entrektinib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til entrektinib anbefales det at kombinasjonen unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av entrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erdafitinib (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av erdafitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til erdafitinib skal kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eribulin
Interaksjonsmekanisme
Økt transport av eribulin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer p-glykoprotein (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (20-30 % i gjennomsnitt i interaksjonsstudier; inntil 4 ganger i kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av erytromycin, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4. Karbamazepin øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-70 % reduksjon av karbamazepindosen mens kombinasjonsbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Hvis erytromycin likevel foretrekkes, bør serumkonsentrasjon av karbamazepin monitoreres. Videre vil dosebehovet av erytromycin trolig være betydelig økt i kombinasjon med karbamazepin. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin forventes en betydelig reduksjon (kanskje inntil 80 % nedgang) i konsentrasjonen av zopiklon. Minimale endringer forventes i konsentrasjonen av karbamazepin og den aktive metabolitten karbamazepin-epoksid. Hvis pasienten bruker zopiklon fra før og starter opp med karbamazepin vil det være en økt risiko for for sentralnervøse bivirkninger/ugunstige kognitive effekter de første dagene, før induksjonseffekten kommer.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av eszopiklon via CYP3A4. Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etravirin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av etravirin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C08C A02 - Felodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av felodipin (gjennomsnittlig >90% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av felodipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av felodipin forsøksvis økes under nøye oppfølging av blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f.eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fesoterodin (80 % i kombinasjon med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av den aktive metabolitten av fesoterodin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av fesoterodin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive fostamatinib-metabolitten (70-80% basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin). Risiko for opphevet effekt av fostamatinib. I preparatomtalen til fostamatinib angis det at kombinert bruk med ikke anbefales.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av av den aktive fostamatinib-metabolitten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i konsentrasjonen av den aktive fostamatinib-metabolitten med opphevet effekt som resultat.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av temsavir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fostemsavir er kombinasjonen angitt som kontraindisert.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av temsavir via CYP3A4 og eventuelt også p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av frukvintinib (60-70 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av frukvintinib via CYP3A4 og andre CYP-enzymer.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. potensielt sterk og uforutsigbar nedgang i frukvintinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av futibatinib (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av futibatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til futibatinib bør kombinasjonen med sterke/moderate induktorer av CYP3A4/P-gp i utgangspunktet unngås. Hvis dette ikke er mulig, kan futibatinib-dosen gradvis økes med oppfølgeing av effekt og bivirkninger. En doseøkning på minst en fordobling må forventes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av gefitinib, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av gefitinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av gefitinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av gilteritinib (ca. 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av gilteritinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Ginkgoblad
Ginkgo biloba bladekstrakt
N06D X02 - Ginkgo folium
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av antiepileptika (vist i kasuistikker for valproat og fenytoin).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Både GABA-antagonisme og induksjon av metabolismen av antispileptika er foreslått.
Legemiddelalternativer
Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glasdegib (i størrelsesorden 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av glasdegib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i glasdegibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glekaprevir (60-70 %) og pibrentasvir (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av glekprevir/pibrentasvir via p-glykoprotein og eventuelt også økt metabolisme via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar induksjonseffekt. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (i gjennomsnitt 40 % i en studie, en fordobling av karbamazepinnivået i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ibrutinib (minst 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) og opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ibrutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Imbruvica
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av idelalisib (75 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Konsentrasjonen av karbamazepin kan eventuelt også øke.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av idelalisib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av iksazomib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Kombinasjonen frarådes hvis mulig i preparatomtalen for iksazomib.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av iksazomib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, kan dosen av iksazomib måtte økes til inntil det firedobbelte for at effekten skal opprettholdes. Pasienten bør følges opp svært nøye med tanke på nedsatt effekt og bivirkninger av iksazomib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av imatinib (ca. 70% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av imatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av imatinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av irinotekan og den aktive metabolitten SN-38 (sprikende data for ulike enzyminduktorer, anslagsvis 25-75 % reduksjon i nivåene av SN-38).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av irinotekan til inaktive metabolitter via CYP3A4 og også metabolismen av den aktive metabolitten SN-38 via UGT1A1.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av irinotekan forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, selv om det er høyst usikkert i hvor stor grad dette vil øke konsentrasjonen av SN-38. Kombinasjonen anbefales ikke i preparatomtalen for irinotekan.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke er enzyminuktorer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av isavukonazol (inntil 90 % basert på den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for mangelfull effekt. Mulig økt konsentrasjon av karbanazepin. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for isuvakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av isavukonazol via CYP3A4. Isavukonazol kan eventuelt hemme metabolismen av karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A C01 - Isoniazid
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
Situasjonskriterium
Når isoniazid kombineres med rifampicin, må den enzyminduserende effekten som rifampicin har, også tas med i betraktningen.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (2-4 ganger i kasuistikker), økt risiko for levertoksisitet og andre toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Isoniazid hemmer metabolismen av karbamazepin.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av karbamazepin reduseres med anslagsvis 50-75 % under nøye oppfølging, bl.a. med serumkonsentrasjonsmålinger av karbamazepin og leverenzymmålinger.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin er denne effekten så kraftig at kombinasjonen bør unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av isradipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av isradipin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosene av itrakonazol og karbamazepin forsøksvis justeres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01E B17 - Ivabradin
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
C07F X06 - Karvedilol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivabradin (gjennomsnittlig 80% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin reduserer biotilgjengeligheten av ivabradin via økt CYP3A4-metabolisme
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis alene og ikke i fast kombinasjon med andre CFTR-modulatorer.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90% basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ivakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90% basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin). Også mulig nedsatt konsentrajon av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90 % basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin). Trolig også nedsatt konsentrasjon av tezakaftor.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ivakaftor, og trolig også tezakaftor og eleksakaftor, via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor og eleksakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90 % basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin). Trolig også nedsatt konsentrasjon av tezakaftor og eleksakaftor.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ivakaftor, og trolig også tezakaftor og eleksakaftor, via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivosidenib (usikkert omfang). Kombinasjoner med sterke CYP3A4-induktorer er kontraindisert i preparatomtalen til ivosidenib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ivosidenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i ivosidenibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabacitaxel
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kabacitaxel via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabotegravir (ca 60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kabotegravir via glukuroniderende enzymer (UGT-enzymer).
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i kabotegravirkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til kabotegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabozantinib (70-80 % basert på den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for mangelfull effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kabozantinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kapivasertib (40-50 % basert på data med den sterke enzyminduktoren enzalutamid).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kapivasertib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kombinasjonen med sterke og moderate enzyminduktorer unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kapmatinib (60-70% basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kapmatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i kapmatinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kariprazin og aktiv metabolitt (usikkert omfang, men trolig betydelig).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kariprazin og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for kariprazin er kombinasjonen med sterke CYP3A4-induktorer kontraindisert.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (gjennomsnittlig 1,3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av ketokonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av ketokonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-70% reduksjon av karbamazepin og dobling av ketokonazol mens kombinasjonsbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk av legemidlene vil kreve nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamazepin
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kinidin (50-60 % i interaksjonsstudier med den kraftige enzyminduktoren fenytoin, 80-90% i interaksjonsstudier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kinidin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av kinidin vil kunne være anslagsvis 2-4 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital, men med store individuelle forskjeller. Det enkleste vil være å velge et annet antiarytmikum fremfor kinidin.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å velge et annet antiarytmikum enn kinidin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Russo ME, Russo J, Smith RA et al. The effect of phenytoin on quinidine pharmacokinetics. Drug Intell Clin Pharm 1982; 16: 480.
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (gjennomsnittlig 40-100 % i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin, økt risiko for terapisvikt. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan man regne med at konsentrajonen av klaritromycin vil synke med rundt 90 %.
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolismen av klaritromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad når det gjelder redukskjon av konsentrasjonen av klaritromycin. Økningen i konsentrasjonen av karbamazpepin kan i prinsipp håndteres ved en i utgangspunktet 30-50 % reduksjon av karbamazepindosen og monitorerering av serumkonsentrasjonen av karbamezapin.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk bruk av kloramfenikol, ikke ved lokal bruk i for eksempel øyet.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kloramfenikol (40-50 % med den kraftige enzyminduktoren fenobarbital, 70-95 % med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Betydelig risiko for subterapeutiske nivåer av kloramfenikol.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kloramfenikol.
Dosetilpasning
En betydelig doseøkning av kloramfenikol må påregnes. I kasusrapporter med rifampicin har nødvendig doseøkning av kloramfenikol vært i størrelsesorden en tidobling eller mer. Basert på data med fenobarbital er det mulig at en fordobling er tilstrekkelig. På grunn av den potensielt svært kraftige interaksjonen vil ofte det enkleste være å velge alternative antibiotika. Hvis man likevel velger å gi komniasjonen, må pasienten følges svært nøye opp. Det er trolig at doseøkningen ikke tenger å være så stor når kloramfenikol brukes intravenøst som når midlet gis peroralt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Ulike antibiotika påvirkes i forskjellig grad av enzyminduktorer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kobicistat og elvitregravir, sterkt redusert eller opphevet anti-HIV-effekt. Økt konsentrasjon av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kobicistat og elvitegravir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kobimetinib (trolig betydelig) med risiko for mangelfull effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kobimetinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av krizotinib (80-90 % i interaksjonsstudie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av krizotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av krizotinib må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kvetiapin (gjennomsnittlig 90% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av kvetiapin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av kvetiapin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kvizartinib og aktiv metabolitt (minst 90 % reduksjon i konsentrasjonen må forventes basert på tall med den sterke CYP3A4-induktoren efavirenz).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kvizartinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært sterk og uforutsigbar nedgang i kvizartinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (gjennomsnittlig 70% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av lapatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av lapatinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av larotrektinib (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). I preparatomtalen til larotrektinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av larotrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av repotrektinib (minst 90 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av lazertinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. kraftig og uforutsigbar interaksjonseffekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lefamulin (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til lefamulin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av lefamulin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lenakapavir (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av lenakapavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i lenakapavirkonsentrasjonen. Kombinasjoner med sterke induktorer er kontraindisert i preparatomtalen for lenakapavir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08C A13 - Lerkanidipin
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin (kanskje i størrelsesorden minst 60 % reduksjon basert på data med andre enzyminduktorer og andre kalsiumblokkere), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av lerkanidipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av lerkanidipin forsøksvis økes, men det må trolig en flerdobling av lerkanidipindosen til for at den kliniske effekten skal bli opprettholdt.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke blir metabolisert av verken av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f.eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder levenorgestrel i dosen 1,5 mg brukt som nødprevensjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av levonorgestrel, (30-50 %), redusert antikonsepsjonseffekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Hvis pasienten allerede bruker karbamazepin og har behov for nødprevensjon, må pasienten ta dobbel dose levonorgestrel (dvs. 3 mg i stedet for 1,5 mg) for å kompensere for den økte metabolismen av levenorgestrel.
Legemiddelalternativer
Kobberspiral er et alternativ til 3 mg levonorgestrel. Ulipristal kan ikke brukes siden induksjonseffekten på dette legemidlet er enda kraftigere enn på levonorgestrel.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lonafarnib (90-100% basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin). Opphevet effekt av lonafarnib. I preparatomtalen til lonafarnib angis det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av lonafarnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i lonafarnibkonsentrasjonen med opphevet effekt som resultat.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lorlatinib (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I tillegg er det sett en økning i nivåene av levernezymene ALAT og ASAT. Kombinasjoner med sterke enzyminduktorer er kontraindisert i preparatomtalen til lorlatinib.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av lorlatinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lovastatin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av lovastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av lovastatin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumlipider og kreatinin kinase (CK).
Legemiddelalternativer
Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (heller ikke andre enzymer som karbamazepin kan indusere). Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjonsområde kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lurasidon (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for lurasidon.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av lurasidon via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av macimorelin med risiko for falsk positivt testresultat (feilaktig for liten økning i veksthormon-nivåene).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av macimorelin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Doseøkning av macimorelin anbefales ikke. For sikkert testresultat bør det gå minst 10 dager fra induktoren seponeres til testen utføres. (I preparatomalen for macimorelin angis det at induktoren bør seponeres fem halveringstider før testen utføres, men dette anses å kunne være for kort tid, ettersom induksjonseffekten kan vedvare i størrelsesorden en ukes tid etter at induktoren er ute av kroppen).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C02K X04 - Macitentan
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av macitentan (80 % basert på data med den sterke induktoren rifampicin), betydelig risiko for opphevet effekt av macitentan.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av macitentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Effekten av interaksjonen er så kraftig at en dorsøkning av macitentan ikke vil være rasjonelt. I preparatomtalen for macitentan anbefales det at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av maribavir (ca. 60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av maribavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunket unngås pga. forventet betydelig reduksjon i maribavirkonsentrasjonen. Kombinasjonsbehandling med sterke enzyminduktorer anbefales ikke i preparatomtalen for maribavir. Hvis komobinasjonen ikke er mulig å unngå, kan en doseøkning av maribavir til 1200 mg to ganger daglig forsøkes. Pasienten bør da følges opp nøye med tanke på bivirknigner og klinisk effekt av maribavir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D05A D02 - Metoksalen
D05B A02 - Metoksalen
Situasjonskriterium
Gjelder systemisk behanding med metoksalen, ikke lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av metoksalen.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av metoksalen.
Dosetilpasning
Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis midlene likevel må kombineres, må man regne med at metoksalendosen må økes betydelig ved samtidig behandling med karbamazepin og pasientene bør følges opp svært nøye med tanke på effekt og bivirkninger av metoksalen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nyreskade av metoksyfluran.
Interaksjonsmekanisme
Kraftige enzyminduktorer som karbamzepin øker metabolismen fra metoksyfluran til fritt flourid og oksalsyre, som begge har nefrotoksiske effekter i høye konsentrasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel).
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av midazolam via CYP3A4 i tarm og lever. Kraftig induksjon av førstepassasjemetabolismen.
Dosetilpasning
Kombinasjon med peroralt midazolam bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Midazolam kan administreres intravenøst eller bukkalt, men doseøkning kan være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Hvis midazolam må gis i forbindelse med operasjoner / som sedasjon / ved krampeanfall til en pasient som bruker karbamazepin, bør midlet gis intravenøst/bukkalt og ikke peroralt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av midostaurin (minst 90 %) og en aktiv metabolitt (ca. 60 %) basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Rydapt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av midostaurin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mitapivat (90 % eller mer basert på tall med den sterke induktoren rifampicin), risiko for sterkt nedsatt eller opphevet effekt av mitapivat. Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-induktorer unngås.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av naldemedin (80-90 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. potensielt svært kraftig og uforutsigbar interaksjon med risiko for mangelfull effekt av naldemedin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av naloksegol (90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) og opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av naloksegol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (30 % - 3 ganger); nedsatt konsentrasjon av nefazodon (mer enn 90 %)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av nefazodon via CYP3A4. Nefazodon hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Andre antidepressiva enn nefazodon bør velges, for eksempel en selektiv serotoninreopptakshemmer (selv om også disse i større eller mindre grad interagerer med karbamazepin).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av neratinib (85-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i neratinibkonsentrasjonen, og er kontraindisert i preparatomtalen til neratinib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A04A A55 - Palonosetron, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av netupitant (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av netupitant via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B03 - Atenolol og nifedipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nifedipin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av nifedipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nifedipin forsøksvis økes under nøye oppfølging av blodtrykk/puls
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f.eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nimodipin (gjennomsnittlig 80-90% i interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Nimotop.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av nimodipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Nimotop og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f.eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03D B04 - Nomegestrol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nomegestrol
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nomegestrol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A A05 - Oksykodon
N02A A55 - Oksykodon og nalokson
N02A A56 - Oksykodon og naltrekson
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
Situasjonskriterium
Gjelder peroral bruk av oksykodon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av oksykodon.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av oksykodon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med peroralt oksykodon bør generelt unngås på grunn av forventet svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dosebehovet ved bruk av oksykodon parenteralt forventes å være omtrent dobbelt så høyt ved samtidig bruk av karbamazepin, men interaksjonsgrad vil variere mye og effekten av oksykodon bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av olaparib (inntil 80-90 % reduksjon basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin), stor risiko for opphevet effekt av olaparib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av olaprib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar induksjonseffekt. Kombinasjonen anbefales ikke i preparatomtalen for olaparib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av omaveloksolon (usikkert omfang, men trolig betydelig).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i omaveloksolonkonsentrasjonen med risiko for terapisvikt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av osimertinib (i gjennomsnitt ca. 80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av osimertinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av osimertinib må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av palbociklib (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med betydelig risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av palbociklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pazopanib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pazopanib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Manglende effekt av pazopanib må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pemigatinib (85-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av pemigatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i pemigatinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pirtobrutinib (ca. 70 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin). Ifølge preparatomalen til pirtrobrutinib før kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 hvis mulig unngås.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pirtobrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, bør doseøkning med pirtobrutinib, for eksempel en fordobling, overveies.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger. Redusert konsentrasjon av posakonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av posakonazol via glukuronidering
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon av karbamazepin mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av karbamazepin bør monitoreres. Anslagsvis dobling av av posakonazol i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og posakonazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pralsetinib (ca. 70 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin)
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pralsetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til pralsetinib bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, se preparatomtalen til pralsetinib for detaljer om dosejustering.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prazikvantel (80-85 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazpin øker metabolismen av prazikantel via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pretomanid (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til pretomanid anbefales det at kombinasjonen unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av pretomanid via CYP3A4.
Dosetilpasning
I utgangspunktet bør kombinasjonen unngås. Hvis dette ikke er mulig, må man anta at dosen av pretomanid må økes til anslagsvis det tredobbelte.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av østrogenkomponenten (gjennomsnittlig ca. 50 % vist for enityløstradiol) og av gestagenkomponenten, nedsatt eller opphevet effekt av prevensjonsmiddelet.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av østrogener og gestagener via CYP3A4 og glukoroniderende enzymer.
Legemiddelalternativer
Hormonspiral eller barrieremetoder er trolig de beste alternativene. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
G03A C - Progestogener
G03A C01 - Noretisteron
G03A C02 - Lynestrenol
G03A C03 - Levonorgestrel
G03A C04 - Kingestanol
G03A C05 - Megestrol
G03A C06 - Medroksyprogesteron
G03A C07 - Norgestrienon
G03A C08 - Etonogestrel
G03A C09 - Desogestrel
G03A C10 - Drospirenon
Situasjonskriterium
Gjelder ikke levonorgestrel til intrauterin bruk ("gestagenspiral").
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av progestogenet; redusert antikonsepsjonseffekt. Levonorgestrel til intrauterin bruk og medroksyprogesteron til depotinjeksjoner kan brukes, men sistnevnte bør gis hver 10. uke.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A05 - Propranolol
C07B A05 - Propranolol og tiazider
C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner
Situasjonskriterium
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være inntil 3-5 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere forventes å bli påvirket i mindre grad av karbamazepin. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ranolazin (i størrelsesorden 90 % eller mer basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ranolazin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av ranolazin må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av regorafenib, økt konsentrasjon av den aktive metabolitten M-5, ingen påvirkning av konsentrasjonen av den aktive metabolitten M-2. Uforutsigbar nettoeffekt på virkningen av regorafenib.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av regorafenib via CYP3A4. Kombinasjonen bør unngås ifølge preparatomatlen for regorafenib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H01C C54 - Relugoliks, østradiol og noretisteron
L02B X04 - Relugoliks
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av relugoliks (50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av relugoliks via CYP3A4 og utpumpingen av relugoliks via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås pga. forventet betydelig reduksjon i relugolikskonsentrasjonen. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, må dosen ved bruk av preparatet Orgovyx økes til 240 mg en gang daglig. For preparatet Ryeqo er det ikke gitt spesifikke doseringsanbefalinger, men hvis det viser seg at effekten av behandlingen reduseres, kan det være rimelig å overveie en fordobling av dosen også her.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av repotrektinib (minst 90 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av repotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. kraftig og uforutsigbar interaksjonseffekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ribosiklib (basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin vil nedgangen være på 80-90 %, med betydelig risiko for opphevet terapieffekt).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ribosiklib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G05 - Rilpivirin
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rilpivirin, betydelig risiko for manglende effekt.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av rilpivirin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av rilpivirin må forventes.
Legemiddelalternativer
De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rimegepant (ca. 80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av rimegepant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i rimegepantkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ripretinib (80-90 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ripretinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangaspunktet unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, bør ripretinibdosen fordobles, for eksempel fra 150 mg x 1 til 150 mg x 2.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (10-30 %), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av ritonavir (og lopinavir, ombitasvir, paritraprevir og dasabuvir når noan av disse brukes samtidig), økt risiko for terapisvikt. Konsentrajonen av anti-HIV-midlene kan bli redusert med mellom 30 % og 70 %.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolismen av ritonavir og de andre anti-HIV-midlene via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis man likevel velger å kombinere, vil dosebehovet av ritonavir anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 20-70 % lavere i kombinasjon med ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmålinger av karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rolapitant og aktiv metabolitt (inntil 80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Kombinasjonen anbefales ikke brukt i preparatomtalen for rolapitant.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av rolapitant og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rupatadin (ukjent omfang, men kan trolig bli betydelig med sterkt nedsatt eller opphevet effekt av rupatadin som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av rupatadin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Andre antihistaminer metaboliseres også av CYP3A4, men ofte i mindre grad slik at interaksjonsrisikoen er mindre. Dette gjelder for eksempel cetirizin og loratadin. Obesrver imidlertid at en doseøkning kan være nødvendig også ved bruk av andre antihistaminer sammen med karbamazepin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av selperkatinib (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til selperkatinib heter det at samtidig bruk skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av selperkatinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av selumetinib (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). I preparatomtalen til selumetinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av selumetinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis kombinasjonen må gis, må det forventes at dosen av sildenafil må økes betydelig for å få effekt.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sildenafil. Basert på data med andre enzyminduktorer og med andre 5-fosfodiesterasehemmere, må man anta at konsentrasjonen av sildenafil vil kunne synke med 80 % eller mer, dvs. ned til 20 % eller mindre av utgangskonsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av sildenafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet betydelig reduksjon i effekten av sildenafil. Ved kronisk behandling med sildenafil (pulmonal arteriell hypertensjon) må man regne med en betydelig doseøkning av sildenafil for å kunne forvente klinisk effekt, kanskje helt opp til en 4-dobling til 5-dobling av dosen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av simvastatin (gjennomsnittlig 80% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av simvastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av simvastatin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumlipider og kreatinin kinase (CK).
Legemiddelalternativer
Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (heller ikke andre enzymer som karbamazepin kan indusere). Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sonidegib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av sonedigib via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar effekt. Hvis kombinasjonen likevel må gis, må man regne med å måtte øke sonidegibdosen til (400-)600-800 mg/d for å få effekt av dette midlet.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sotorasib (i gjennomsnitt 50 % basert på tall med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av sotorasib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for sotorasib anbefales ikke samtidig bruk. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, virker det rimelig å øke sotorasibdosen til det dobbelte.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sparsentan (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås pga. potensielt sterk og uforutsigbar nedgang i sparsentankonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Bør ikke kombineres ved behandling av Dravets syndrom.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (i størrelsesorden en fordobling eller mer), nedsatt konsentrasjon av stiripentol (60-70 % basert på data med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Stiripentol hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4, karbamazepin induserer metabolismen av stiripentol via bl.a. CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av karbamazepin vil kunne være anslagsvis 50-60 % lavere i kombinasjon med stiripentol. Dosebehovet av stiripentol vil kunne være anslagsvis 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Disse justeringene er så usikre og omfattende at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. I preparatomtalen for stiripentol står det at stoffene ikke bør brukes i kombinasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Levy RH, Kerr BM, Farwell J et al. Carbamazepine/stiripentol interaction in adult and pediatric patients. Epilepsia 1989; 30: 701.
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
G04B E08 - Tadalafil
G04C A54 - Tamsulosin og tadalafil
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tadalafil (i størrelsesorden 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifmapicin). Mangelfull effekt av tadalafil må forventes.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av tadalafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tasimelteon (ca. 90 % basert på data med den kreftige enzyminduktoren rifampicin) med opphevet effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av tasimelteon via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av telaprevir, økt konsentrasjon av karbamazepin
Interaksjonsmekanisme
Telaprevir hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4. Karbamazepin induserer metabolismen av telaprevir via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av telaprevir må forventes
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tepotinib (usikkert omgang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tepotinib via CYP3A4 kombinert med økt utpumping av tepotinib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av tepotinib anbefaler at kombinasjonen unngås pga. forventet reduksjon i tepotinibkonsentrasjonen med risiko for nedsatt eller opphevet effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige induktoren rifampicin, kan konsentrasjonen forventes å synke med 80-90 %); også nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-induktorer og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tofacitinib (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av tofacitinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av triazolam (90-95 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av triazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av triazolam må forventes.
Legemiddelalternativer
Zolpidem eller zolpklon kan brukes som alternativer, selv om de også interagerer med induktorer og inhibitorer av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tukatinib (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til tukatinib heter det at samtidig bruk bør unngås. I tillegg mulig økt konsentrasjon av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av tukatinib via CYP3A4 og eventuelt også CYP2C8. Tukatinib kan øke konsentrasjonen av karbamazepin via hemming av CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G03A D02 - Ulipristal
G03X B02 - Ulipristal
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ulipristal. Risiko for mangelfull effekt som nødprevensjon.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ulipristal via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Som nødprevensjon er innsetting av kobberspiral trolig det sikreste alternativet. Bruk av dobbel dose levonorgestel (3 mg i stedet for 1,5 mg) er også et alternativ, for selv om metabolismen av levonorgestrel også induseres, er graden av induksjon langt mindre kraftig for levonorgestrel enn for ulipristal.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vardenafil. Omfanget er usikkert, men basert på data med andre fosfordiestease-5-hemmere, må man regne med at nedgangen i konsentrasjon vil være så stor at man ikke vil få noen klinisk effekt av vardenafil.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av vardenafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (gjennomsnittlig 1,5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av verapamil, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av verapamil via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av verapamil vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 20-50% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamazepin
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nesatt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (kanskje ned til halvparten basert på data med de kraftige enzyminduktorne karbamazepin og fenytoin), økt andel pasienter med terapisvikt påvist ved samtidig bruk av enzyminduktorer som karbamazepin, fenytoin og fenobarbital.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, kan det forventes av dosebehovet av vinkaalkaloidet anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med enzyminduktoren.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vismodegib (en teoretisk mulig effekt basert på in vitro-studier foretatt av produsenten av vismodegib).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av vismodegib via CYP-enzymer (mest trolig i hovedsak CYP2C9 og CYP3A4).
Dosetilpasning
På grunn av uforutsigbar effekt, anbefaler produsenten av vismodegib at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av voklosporin (80-90 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i voklosporinkonsentrasjonen med åpenbar risiko for terapisvikt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vokselotor (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av vokselotor via CYP3A4 og eventuelt også via andre enzymer.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (2-3 ganger i en kasusrapport), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av vorikonazol, økt risiko for terapisvikt. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Vfend.
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolismen av vorikonazol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC for Vfend og bør generelt unngås. Anslagsvis 30-70% reduksjon av karbamazepindosen og dobling av vorikonazoldosen mens kombinasjonsbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk av legemidlene vil kreve nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Finch CK, et al. Fluconazole-carbamazepine interaction. South Med J 2002;95:1099-100
Nair DR, et al. Potential fluconazole-induced carbamazepine toxicity. Ann Pharmacother 1999;33:790-2
Spina E, et al. Elevation of plasma carbamazepine concentrations by ketoconazole in patients with epilepsy. Ther Drug Monit 1997;19:535-8
Ulivelli M, et al. Clinical evidence of fluconazole-induced carbamazepine toxicity. J Neurol 2004;251:622-3
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zanubrutinib (i størrelsesorden 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i zanubrutinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin forventes en betydelig reduksjon (kanskje inntil 80 % nedgang) i konsentrasjonen av zopiklon. Minimale endringer forventes i konsentrasjonen av karbamazepin og den aktive metabolitten karbamazepin-epoksid. Hvis pasienten bruker zopiklon fra før og starter opp med karbamazepin vil det være en økt risiko for for sentralnervøse bivirkninger/ugunstige kognitive effekter de første dagene, før induksjonseffekten kommer.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av zopiklon via CYP3A4. Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Risiko for osteomalaci, dessuten mulig økt konsentrajon av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Mild osteomalaci kan forkomme som en bivirkning av enkelte antiepileptika. Acetazolamid kan forsterke denne effekten ved å øke utskillelsen av kalsium i urinen. Mekanismen bak den mulige økningen av konsentrasjonen av karbamazpin er ukjent.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mulig utvikling av osteomalaci, samt med serumkonsentrasjonsmålinger av karbamazepin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Mallette LE. Anticonvulsants, acetazolamide and osteomalacia. N Engl J Med 1975; 293: 668.
McBride MC. Serum carbamazepine levels are increased by acetazolamide. Ann Neurol 1984; 16: 393.
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av acitretin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin kan muligens (basert på en kasusrapport med etretinat) indusere metabolismen av acitretin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på nedsatt effekt av acitretin og acitretindosen økes ved behov. Obs. at karbamazepin også induserer metabolismen av p-piller.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive albendazolmetabolitten albendazol-sulfoksid (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av albendazol-sulfoksid.
Dosetilpasning
Dosebehovet av albendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og albendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke albendazoldosen endres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alektinib (i størrelsesorden 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Men økt konsentrasjon av den aktive metabolitten M4 (ca. 80 %). For summen av disse to vil dette tilsvare en liten reduksjon i konsentrasjon (ca. 20 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av alektinib til aktiv metabolitt via CYP3A4.
Monitorering
Selv om nedgangen i konsentrasjon av alektinib pluss aktiv metabolitt er liten, kan det være fornuftig å følge opp pasienten ekstra nøye med tanke på klinisk effekt av alektinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alfentanil.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av alfentanil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på data med rifampicin, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin, men interaksjonsgrad vil variere mye.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Klinisk konsekvens
Økt risiko for sedasjon/CNS-despresjon , fremfor alt i kombinasjon med sederende antiepileptika. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at alkoholinntaket bør begrenses. Risikoen for krampeanfall øker ved inntak av mer enn 2-3 alkoholenheter.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alprazolam (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av alprazolam via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av alprazolam vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og alprazolamdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av alprazolam kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av amiodaron, økt risiko for terapisvikt. Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av amiodaron via CYP3A4, mens amiodaron hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumkonsentrasjonen av karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av amlodipin.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt konsentrasjon av amlodipin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av amlodpin og eventuelt med måling av serumkonsentrasjonen av amlodipin, og amlodipindosen justeres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E05 - Amprenavir
J05A E07 - Fosamprenavir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av amprenavir.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av amprenavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonen med rifampicin, kan det forventes av dosebehovet av amprenavir vil være inntil 5 ganger høyere eller mer i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med svært nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt muskelrelakserende effekt ved kronisk bruk av karbamazepin (gjelder trolig ikke mivacurium), økt muskelrelakserende effekt ved akutt bruk av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Usikker. Mulig at langtidsbruk av karbamazepin øker nivåene av acetykolin ved morotisk endeplate, men kan også skyldes økt metabolisme av nevromuskulære blokkere pga. induksjon av CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på forlenget nevromuskulær blokade ved akutt bruk av karbamazpin og mangelfull nevromuskulær blokade ved kronisk bruk av karbamazpin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger av natrium, ikke minst ved diffuse allmennsymptomer som kan tyde på hyponatremi. Trolig øker risikoen for hyponatremi med økende alder.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av karbamazepin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av karbamazepin. Serumkonsentrasjonen av karbamazepin bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av apiksaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av apiksaban via CYP3A4
Dosetilpasning
Doseøkning av apiksaban kan bli nødvendig
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apiksaban
Legemiddelalternativer
Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (60-70% i interaksjonsstudier), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av arpiprazol og aktiv aripiprazolmetabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis karbamazepin senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atogepant (60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av atogepant via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp spesielt med tanke på mangelfull effekt. Ved uteblitt effekt kan doseøkning eller bytte til en annen gepant vurderes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01A X06 - Atovakvon
P01B B51 - Proguanil og atovakvon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein.
Dosetilpasning
De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra karbamazepin eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon (20 %) eller svært sjelden økt konsentrasjon av karbamazepin. Mulig økt konsentrasjon av fenobarbital, fremfor alt hos barn.
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater induserer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4. En sjelden kan kan legemidlene hemme hverandres metabolisme innbyrdes.
Dosetilpasning
Dosebehovet av karbamazepin vil ofte, men ikke alltid, være økt i kombinasjon med fenobarbital. Dosebehovet av fenobarbital vil kunne endres noe i kombinasjon med karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk, samt med monitorering av seumkonsentrasjonen av karbamazepin og fenobarbital og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bedakvilin (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av bedakvilin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av bedakvilin anbefaler ikke samtidig bruk. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av bedakvilin følges opp nøye og en doseøkning av bedakvilin vil være nødvendig. Anslagsvis må en fordobling av dosen kunne påregnes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bortezomib (40-50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av bortezomib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av bortezomib anbefaler ikke samtidig bruk. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av bortezomib følges opp nøye og en doseøkning av bortezomib vil være nødvendig. Anslagsvis må inntil en fordobling av dosen kunne påregnes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bosentan (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av bosentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av bosentan vil anslagsvis rundt dobbelt så høyt ved samtidig behandling med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av brekspiprazol (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av brekspipzazol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A E01 - Buprenorfin
N07B C01 - Buprenorfin
N07B C51 - Buprenorfin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av buprenorfin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av buprenorfin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Doseøkning av buprenorfin er aktuelt ved nedsatt analgetisk effekt.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på nedsatt analgetisk effekt av buprenorfin.
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 179.
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tetrahydrocannabinol (20 %) og cannabidiol (60 %) (vist for den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tetrahydocannabinol og cannabidiol.
Dosetilpasning
Dosebehovet av cannabispreparater vil være høyere mens kombinasjonsbehandling pågår. Ny dosetitrering bør foretas for cannabispreparatet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ciklosporin (gjennomsnittlig 80% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av ciklosporin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av ciklosporin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert konsentrasjonsmåling(er) av ciklosporin og serumkreatinin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin, nedsatt konsentrasjon av dabrafenib
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av begge legemidlene. Serumkonsentrasjonen av karbamazepin bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie)
Interaksjonsmekanisme
Danazol hemmer metabolismen av karbamazepin
Dosetilpasning
Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med danazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og karbamazepindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av deksametason (mer enn 50 % reduksjon kan forventes). Falsk negativ deksametason-suppresjonstest.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 2-4 ganger økning av deksametasondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av prednisolon påvirkes i mindre grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av delamanid (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av delamanid via bl.a. CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Dosen av delamanid bør anslagsvis fordobles ved samtidig behandling med karbamazepin. Siden interaksjonsgraden kan variere, bør pasienten følges nøye klinisk.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av docetaxel.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av docetaxel via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaksel anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med barbatirater. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging av effekter og bivirkninger av docetaksel og eventuelt ytterligere dosejustering.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A01A B22 - Doksysyklin
J01A A02 - Doksysyklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt serumkonsentrasjon av doksycyklin (gjennomsnittlig 50% i interakasjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker trolig metabolisme av doksycyklin
Dosetilpasning
Anslagsvis en dobling av doksycyklindosen.
Legemiddelalternativer
Tetrasyklin og okstetrasyklin påvirkes ikke av karbamazepin
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A J03 - Dolutegravir
J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G04C A52 - Tamsulosin og dutasterid
G04C B02 - Dutasterid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dutasterid.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av dutasterid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dutasterid vil anslagsvis være 30-50 % høyere i kombinasjon med karbamazepin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ebastins aktive metabolitt (karebastin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ebstin
Dosetilpasning
Dosebehovet av ebastin vil anslagsvis være det 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og ebastindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger..
Legemiddelalternativer
Cetirizin er et antihistamin som i begrenset grad påvirkes av enzymindusere
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, trolig økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av edoksaban.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin (20-30 %). Nedsatt konsentrasjon av efavirenz (30-40%)
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges laboratoriemessig og klinisk med tanke på effekt og bivirkninger av begge legemidlene og dosene justeres etter dette. For karbamazepin bør serumkonsentrasjonen måles.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av enfortumabvedotin-metabolitten MMAE (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av MMAE via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra nøye med tanke på nedsatt effekt av enfortumabvedotin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av enkorafenib (ukjent omfang) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av enkorafenib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effket av enkorafenib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, lamotrigin, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av karbamazepin via CYP3A4. Økt metabolisme av enzalutamid via CYP2C8.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av begge legemidlene. Serumkonsentrasjonen av karbamazepin bør monitoreres. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eplerenon.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av eplerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det er usikkert hvor stor reduksjonen i eplerenonkonsentrasjon vil bli, så det er ikke mulig å gi spesifikke anbefalinger om eventuell doseøkning av eplerenon. Produsenten anbefaler at midlene ikke kombineres.
Monitorering
Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av eplerenon følges og doseringen eventuelt økes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eravasyklin (30-40 % basert på tall med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av eravasyklin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved samtidig bruk bør eravasyklindosen økes til 1,5 mg/kg hver 12. time.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02C A01 - Dihydroergotamin
N02C A02 - Ergotamin
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ergotamin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av ergotamin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Usikkert hvor stor reduksjonen i ergotaminkonsentrasjoen vil bli. Doseøkning av ergotamin-preparater lite rasjonelt siden det dreier seg om kombinasjonspreparater, og metabolismen av de ulike virkesstoffene vil kunne induseres i ulik grad av rifampicin.
Legemiddelalternativer
De fleste triptaner (almotriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan) metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 681.
Richardson JD, Sorensen S. Rifampin to treat ritonavir ergotamine drug interaction. Clin Infect Dis 1999; 29: 1002.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erlotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av erlotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av erlotinib vil anslagsvis være det 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og erlotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for bivirkninger (diplopi, kooridnasjonvansker, svimmelhet) til tross for noe nedsatt konsentrasjon av eslikarbazepin (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av eslikarbazepin via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Ut fra den nedsatte konsentrasjonen av eslikarbazepin, kan bli nødvendig å øke dosen av dette midlet, men det er da en risiko for at bivirkningsforekomsten vil bli enda høyere.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B C05 - Esomeprazol
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av esomeprazol (kanskje en halvering basert på data med den kraftige enzyminduktoren johannesurt).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av esomeprazol via CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Det kan bli nødvendig å øke esomeprazoldosen, kanskje med i størrelsorden en fordobling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etoposid.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av etoposid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av etoposid vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og etoposiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etorikoksib (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av etorikoksib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av etorikoksib vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å velge et NSAID-preparat som i mindre grad påvirkes av karbamazepin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etrasimod (50 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Øker metabolisme av etrasimod via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av etrasimod kan forsøksvis økes til det dobbelte ved samtidig bruk. Pasienten bør følges opp videre med tanke på effekt og bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av feksofenadin (variasjoner fra 10 - 80 % basert på data med andre sterke induktorer av CYP3A4/p-glykoprotein).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av feksofenadin via CYP3A4 og utpumping av feksofenadin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av feksofenadin og feksofenadindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av fentanyl via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av fentanyl vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av fentanyleffekt, inkludert evt. påvirkning av respirasjon, ved eventuell kombinert bruk
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fingolimod (40 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av fingolimod via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør oberveres nøye med tanke på redusert effekt av fingolimod. Eventuelt kan doseøkning av fingolimod vurderes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fludrokortison.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av fludrokortison via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av fludrokortison må økes, i noen tilfeller kan en betydlig økning være nødvendig. Basert på data med den kraftige enzyminduktoren fenytoin kan dosen av fludrokortison måtte økes med inntil 4-10 ganger.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienten bør følges opp klinisk og med med monitorering av bl.a. elektrolytter i serum.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (2-3 ganger i kasuistikker), økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker)
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-70% reduksjon av karbamazepindosen mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av karbamazepin bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (inntil 30-60 %, motstridende data), mulig nedsatt konsentrasjon av fluoxetin.
Interaksjonsmekanisme
Fluoksetin hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4. Karbamazepin kan eventuelt indusere metabolismen av fluoksetin via en generell enzyminduksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonen av karbamazepin og fluoksetin og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (50-100 % hos noen individer), nedsatt konsentrasjon av fluvoksamin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av fluvoksamin via CYP1A2, fluvoksamin hemmer metabolismen av karbamazepin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av karbamazepin vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Dosebehovet av fluvoksamin vil kunne være noe høyere i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres og serumkonsentrasjonen av karbamazepin og fluvoksamin følges nøye, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ganaksolon (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ganaksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ganaksolon vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med legemidler som er sterke induktorer av CYP3A4. Interaksjonsgrad vil imidlertid variere og pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger. Ifølge preparatomtalen til ganoksolon bør uansett ikke den maksimale døgndosen overskredes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glibenklamid (40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av glibenklamid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glibenklamid vil kunne være økt i kombinasjon med karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glibenklamiddosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid (30-40 % basert på interaksjonstuder med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil kunne være økt i kombinasjon med karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpididdosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av guanfacin (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av guanfacin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av guanfacin anbefaler en gradvis økning av guanfacindosen til opp til høyeste anbefalte daglige dose (7 mg) når kombinasjonen brukes. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad kan ytterligere dosejustering bli nødvendig. Med tanke på hvor kraftig interaksjonen er, kan trolig også doseøkning til over høyeste anbefalte daglige dose bli nødvendig i enkelte tilfeller.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av haloperidol (gjennomsnittlig rundt 50% i interaksjonsstudier; varierer mye med karbamazepindose), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av haloperidol via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av haloperidol vil anslagsvis være 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og haloperidoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av haloperidol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Som regel nedsatt (inntil 50 %) konsentrasjon av fenytoin, men iblant økt (inntil 30-100 %) konsentrasjon av fenytoin. Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin, men økt konsentrasjon av den aktive metabolitten karbamazepin 10,11-epoksid.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av fenytoin via CYP2C9. Usikkert hvorfor konsentrasjonen av fenytoin eventuelt kan øker kan ha med metning av enzymsystemer å gjøre hos noen individer. Fenytoin induserer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av karbamazepin (samt metabolitten karbamazepin 1,11-epoksid hvis mulig) og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Hagiwara M, Takahashi R, Watabe M et al. Influence of phenytoin on metabolism of carbamazepine. Neurosciences 1989; 15: 303–9.
A01A C03 - Hydrokortison
A07E A02 - Hydrokortison
H02A B09 - Hydrokortison
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tricykliske antidepressiva (50 -60 % for nortriptylin og amitriptylin; motstridende data for klomipramin, men trolig en viss reduksjon her også). Data på doksepin og trimipramin foreligger ikke, men også disse forventes å interage
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP1A2, CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av de trisykliske midlene vil kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres og serumkonsentrasjonen av de trisykliske midlene følges nøye, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsvansker). Nedsatt konsentrasjon av indinavir, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolisme av karbamazepin via CYP3A4, mens karbamazepin øker metabolisme av indinavir via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av indinavir vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 30-70% lavere i kombinasjon med indinavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmonitorering av karbamezapin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D10A D04 - Isotretinoin
D10A D54 - Isotretinoin, kombinasjoner
D10B A01 - Isotretinoin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin (10-30 %) og den aktive metabolitten karbamazepin-epoksid (20-40 %). Størst effekt ved høye doser isotretinoin. Mulig nedsatt konsentrasjon av isotretinoin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin kan muligens (basert på en kasusrapport med etretinat/acitretin) indusere metabolismen av isotretinoin via CYP3A4. Det er uvisst hvorfor isotretinoin kan redusere nivåene av karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger av karbamazepin og karbamazepindosen eventuelt justeres etter dette. Pasienten bør også følges med tanke på nedsatt effekt av isotretinoin. Obs. at karbamazepin også induserer metabolismen av p-piller.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabergolin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av kabergolin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av kabergplin og kabergolindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabergolin.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av kabergolin og kabergolindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D16 - Metformin og kanagliflozin
A10B K02 - Kanagliflozin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kanagliflozin via glukuroniderende enzymer og utpumpingen av kanagliflozin via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosen av kanagliflozin bør fordobles, eventuelt tredobles, ved samtidig behandling med karbamazepin (se preparatomtalen for kanagliflozin for detaljer).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karvedilol (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig økt metabolisme av karvedilol via CYP2C9 og økt utpumping av karvedilol via p-glykoprotein, bl.a. i tarmen.
Dosetilpasning
Dosebehovet av karvedilol vil i gjennomsnitt være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og videre dosejustering av karvedilol ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Ruffolo RR, Boyle DA, Venuti RP et al. Carvedilol (Kredex): a novel multiple action cardiovascular agent. Drugs Today 1991; 27: 465–92.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klindamycin (70-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av klindamycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
For at konsentrasjonen av klindamycin skal opprettholdes kan det være nødvendig å øke klinidamycindosen til inntil det 3-5-dobbelte.
Monitorering
Pasienten må følges opp med tanke på mangelfull effekt av klindamycin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klobazam, økt konsentrasjon av den aktive metabolitten N-desmetylklobazam. Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin (inntil 50 % i en studie), økt konsentrasjon av karbamazepin-metabolitten karbamazepin-epoksid.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av klobazam. Klobazam øker metabolismen av karbamazepin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klobazam vil kunne være noe høyere i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil eventuelt kunne være noe høyere i kombinasjon med klobazam.
Monitorering
Pasienten bør følges med serumkonsentrasjonsmålinger og klinisk effekt av karbamazepin og klobazam og respektive doser justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klonazepam (20-40 %)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av klonazepam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klonazepam vil være 30-70 % høyere i kombinasjon med karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av klonazepam og klonazepamdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt effekt av klopidogrel med økt blødningsrisiko. Tillegg av enzyminduktoren rifampicin til klopidogrel har vist seg å redusere plateaggregasjonen ytterligere, men det er usikkert om denne reduksjonen er klinisk signifikant. Det er også rapportert tilfeller der pasienter som hadde liten platehemmende effekt av klopidogrel i utgangspunktet (var klassifisert som non-respondere) fikk økt den platehemmende effekten av klopidogrel slik at den kom opp i normalområdet etter tillegg av rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av inaktivt klopidogrel til aktiv metabolitt via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten før følges opp ekstra nøye med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klozapin (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av klozapin via CYP1A2 og glukuronidering
Dosetilpasning
Dosebehovet av klozapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og klozapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av klozapin kan være et hjelp
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av østrogenkomponenten og bazedoksifen.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin en en generell enzyminduktor og kan tenkes å øke metabolismen av østrogenkomponenten og bazedoksifen.
Monitorering
Den største risikoen er at nedsatt konsentrasjon av bazedoksifen vil kunne øke risikoen for endometriehyperplasi. Det bør vurderes om pasienten bør følges opp ekstra med tanke på dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kortison (20-30 % i kasusrapporter med enzymindutoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av kortison/kortisol via CYP3A4.
Dosetilpasning
I kasusrapporter har en viss doseøkning av kortison vært nødvendig (i størrelesesorden 50 %). Interaksjonsgrad vil variere og kortisondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B09 - Hydrokortison
H02A B10 - Kortison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kortison/kortisol (usikkert omfang, men effekten er påvist i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin og fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kortison/kortisol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av kortison/hydrokortison. En doseøkning av kortison/hydrokortison kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig redusert konsentrasjon av lakosamid (kanskje i størrelsesorden inntil 25 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av lakosamid via ulike CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av lakosamid og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Dosebehovet av lamotrigin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av lamotrigin via glukuroniderende enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av lamotrigin og lamotrigindosen justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Wolf P. Lamotrigine: preliminary clinical observations on pharmacokinetics and interactions with traditional antiepileptic drugs. J Epilepsy 1992; 5: 73–9.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av letemovir (usikkert omfang). Effekten forventes å være størst når letermovir gis peroralt og uten ciklosporin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av letermovir via glukuroniderende enzymer og øker eventuelt også eliminasjonen via transportpumper som OATP1B1/3 og p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av letermovir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av levetiracetam (20-30 %). Økt konsentrasjon av karbamazepin hoe enkeltpasienter, men ikke i systematiske studier.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av levetiracetam. Uvisst hvorfor karbamazepinkonsentrasjonen eventuelt kan øke.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger av levetirazetam og karbamazepin og dosene eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
A10B D11 - Metformin og linagliptin
A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin
A10B H05 - Linagliptin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av linagliptin (i størrelsesorden 40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt transport av linagliptin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av linagliptin vil anslagsvis være 50-100 % høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lomitapid (ukjent omfang)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin kan øke metabolismen av lomitapid via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges med kolesterolmålinger og lomitapiddosen økes ved behov.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A07D A03 - Loperamid
A07D A05 - Loperamidoksid
A07D A53 - Loperamid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av loperamid.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av loperamid via CYP3A4 og eventuelt også økt utpumping av loperamid via p-glykoprotein, bl.a. i tarm.
Dosetilpasning
Dosebehovet av loperamid vil kunne være høyere i kombinasjon med karbamazepin
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk/infomeres om mulig nedsatt effekt av lopermaid og loperamiddosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av maraviroc via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mavakamten (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av mavakamten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Håndteringen av interaksjonen avhenger av pasientens CYP2C19-fentotype, se tabell i preparatomtalen til mavakamten (Tabell 2, "Sterk CYP2C19-induktor og sterk CYP3A4-induktor") for detaljer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P02C A01 - Mebendazol
P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av mebendazol.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B B02 - Meksiletin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av meksiletin (kanskje inntil 40-50 % basert på data med enzyminduktorene fenytoin og rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av meksiletin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og ved behov med monitorering av hjerterytme, og meksiletindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av metadon, økt risiko for mangelfull effekt (abstinenssymptomer)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av metadon via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av metadoneffekt, inkludert serummonitorering, ved eventuell kombinert bruk.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av metylfenidat i kasusrapporter, men ikke i systematiske studier.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Muligens økt metabolisme av metylfenidat.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonen av metylfenidat og metylfenidatdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av metylprednisolon (gjennomsnittlig 30-70 % i interaksjonsstudier med ulike kraftige induktorer), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av metylprednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av metylprednisolon vil anslagsvis kunne være 1,5 - 3 ganger høyere ved kombinert bruk. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Metabolismen av prednisolon påvirkes i mindre grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mianserin (50-80 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av miansrin via CYP3A4 og andre CYP-enzymer.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mianserin vil kunne være 2-4 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør serumkonsentrasjonen av mianserin monitoreres og klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Mirtazapin påvirkes trolig i noe mindre grad enn mianserin, men det er en betydelig interaksjon også med mirtazapin. De fleste andre alternative antidepressiva interagerer også med karbamazepin, men effekten er ofte mindre kraftig enn for mianserin. Det finnes flere antiepileptika/stemningsstabiliserende midler uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mirtazapin (60-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av mirtazapin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mirtazapin vil være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og eventuelt måling av serumkonsentrasjonen av mirtazapin og ytterligere dosejustering ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive mirvetuksimabsoravtansin-metabolitten DM4 (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av DM4 via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det må overveies om den nedsatte konsentrasjonen av DM4 bør føre til endringer i bruk av det ene av de to interagerende midlene. Vær oppmerksom på at det vil ta en ukes tid fra induktoren seponeres til enzymaktiviteten til CYP3A4 er nede på normalt nivå.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av modafinil (30-40 %, vist for r-enantiomeren armodafinil) og karbamazepin (20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av legmidlene, samt med serumkonsentrtasjonsmålinger av karbamazepin, og dosene eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av momelotinib (40-50 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av momelotinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på nedsatt klinisk effekt av momelotinib. Ved økte tegn og symptomer på myelofibrose kan det vurderes å øke momelotinibdosen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nintedanib (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker utpumping av nintedanib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
En doseøkning av nintedanib, anslagsvis en fordobling, kan bli nødvendig ved samtidig behandling med karbamazepin. På grunn av usikkerhet rundt dette estimatet, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av nintedanib, og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av oxkarbazepins aktive metabolitt (40 %). Minimal påvirkning av karbamazepinkonsentrajonen.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av okskarbazepins aktive metabolitt.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av okskarbazepin og karbamazepin og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av olanzapin (gjennomsnittlig rundt 50% interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av olanzapin via CYP1A2 og glukuronidering
Dosetilpasning
Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
A02B C01 - Omeprazol
A02B D01 - Omeprazol, amoksicillin og metronidazol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av omeprazol (kanskje en halvering basert på data med den kraftige enzyminduktoren johannesurt).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av omeprazol via CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Det kan bli nødvendig å øke omeprazoldosen, kanskje med i størrelsorden en fordobling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ondansetron gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ospemifen (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ospemifen via CYP2C9, CYP3A4 og eventuelt også CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosen av ospemifen bør økes til det dobbelte ved samtidig behandling med karbamazepin. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av ospemifen og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av paklitaxel (i gjennomsnitt 40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av paklitaxel via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av paklitaksel vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og paklitakseldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av paliperidon (i gjennomsnitt 50 %)
Interaksjonsmekanisme
Økt renal utskilling av paliperidon pga. stimulering av p-glykoprotein i nyrene
Dosetilpasning
Dosebehovet av paliperidon vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazpin. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av paliperidon (9-OH-risperidon) bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer p-glykoprotein (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol
N02A J06 - Kodein og paracetamol
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02B E01 - Paracetamol
N02B E05 - Propacetamol
N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av paracetamol i lever, både til inaktive metabolitter og til den levertoksiske metabolitten NAPQI.
Dosetilpasning
Selv om effekten av paracetamol kan bli dårligere, bør paracetamoldosen ikke økes tilsvarende, da dette kan medføre økt risiko for levertoksiske effekter. Ved paracetamol-overdosering bør antidot gis ved lavere paracetamoldoser og -konsetrasjoner enn hos pasienter som ikke bruker enzyminduktorer samtidig.
Legemiddelalternativer
NSAID-preparater kan ev. være et alternativ.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av perampanel (60-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av perampanel.
Dosetilpasning
Dosen av perampanel bør økes til det anslagsvis det tredobbelte mens kombinasjonsbehandling pågår. Siden interaksjonsgrad vil variere mye er det viktig med nøye klinisk oppfølging, eventuelt også målinger av serumkonsentrasjonen av perapanel.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A10B D05 - Metformin og pioglitazon
A10B D09 - Pioglitazon og alogliptin
A10B G03 - Pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pioglitazon (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av pioglitazon via CYP2C8 og evntuelt også CYP2C9/CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av pioglitazon vil trolig være noe i størrelsesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pitolisant (ca. 50 % basert på data med den krafitge enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pitolisant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av pitolisant kan forsøksvis økes til det dobbelte. Pasienten bør i tillegg følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av pitolisant.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednisolon (30-50%).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 %) kan bli nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A07E A03 - Prednison
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten prednisolon (30-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av prednisolon vil anslagsvis være 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (usikkert omfang), risiko for nedsatt terapieffekt. Konsentasjonen av østrogenkomponenten kan også bli redusert.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener og eventuelt også av østradiol via CYP3A4 og muligens også via glukuroniderende enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av progestogen/østrogen-legemidlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Activelle
SPC Trisekvens
G03D A02 - Medroksyprogesteron
G03D B - Pregnadienderivater
G03D B01 - Dydrogesteron
G03D B02 - Megestrol
G03D B03 - Medrogeston
G03D B04 - Nomegestrol
G03D B05 - Demegeston
G03D B06 - Klormadinon
G03D B07 - Promegeston
G03D B08 - Dienogest
G03D C - Estrenderivater
G03D C01 - Allyløstrenol
G03D C02 - Noretisteron
G03D C03 - Lynestrenol
G03D C04 - Etisteron
G03D C06 - Etynodiol
G03D C31 - Metyløstrenolon
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt innrak av progestogenet, ikke ved lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (ukjent omgang, men kan være betydelig), redusert effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på redusert effekt av progestogenet.
Legemiddelalternativer
Lokal bruk av progestogener vil ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av raltegravir (40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av raltegravir via enzymet UGT1A1.
Dosetilpasning
Dosebehovet av raltegravir vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoriemessig og raltegravirdosen ev. tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av reboksetin (60-70 % i en kasuistikk).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av reboksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det kan forventes av dosebehovet av reboksetin i gjennomsnitt vil være ca. 3-5 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging og oppfølging med serumkonsentrasjonsmålinger av reboksetin. I mange tilfeller vil det være enklere å velge et annet antidepressivt middel, eventuelt et annet antiepileptikum.
Legemiddelalternativer
Nortriptylin er et noradrenalin-spesifikt antidepressivum som ikke påvirkes i klinisk signifikant grad av kraftige enzyminduktorer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (kanskje i størrelsesorden 30-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av repaglinid vil kunne være inntil 2-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av karbamazepin. Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen noe, men i mindre grad enn rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin kan muligens indusere metabolismen av karbamazepin.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger av karbamazepin og karbamazepindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av risperidon og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-80%), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av både risperidon og en aktiv risperidonmetabolitt via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av risperidon forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis karbamazepin senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rivaroksaban, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av rivaroksaban via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av rivaroksaban vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Serumkonsentrasjonen av rivaroksaban kan også måles, og dosen av rivaroksaban justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4 (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D03 - Metformin og rosiglitazon
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B G02 - Rosiglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rosiglitazon (50-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av rosiglitazon via CYP2C8 og evntuelt også CYP2C9/CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av rosiglitazon vil trolig være noe i størrelsesorden 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Trolig vil det i de fleste tilfeller være mer rasjonelt å unngå kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Pioglitazon interagerer muligens i noe mindre grad med rifampicin, selv om dosen også for pioglitazon må økes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av ruksolitinib tabletter, ikke ved lokalbehandling med krem.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ruksolitinib (ca. 70 % i interaksjonsstudie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin); uforandret konsentrasjon av de aktive metabolittene (som står for 40 % av totaleffekten).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ruksolitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Selv om totalkonsentrasjonen av farmakologisk aktive stoffer er redusert, er det mulig at den farmakodynamiske effekten stort sett ut vil være uforandret. Pga. usikre data bør imidlertid pasientene følges nøye opp og det er godt mulig at ruksolitinibdosen må økes hos noen pasienter for å opprettholde den kliniske effekten.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av govitekan (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av govitekan via UGT1A1.
Dosetilpasning
Doseøkning er ikke aktuelt siden sacituzumab govitekan er et kombinasjonspreparat. Det er mulig at effekten av sacituzumab govitekan vil bli redusert. Kombinasjonen bør trolig hvis mulig unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke er enzyminuktorer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sakinavir, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av sakinavir via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sakinavir vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og sakinavirdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A10B D10 - Metformin og saksagliptin
A10B H03 - Saksagliptin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose. Ved behov kan det være nødvendig å øke saksagliptindosen.
Legemiddelalternativer
Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av seladlepar (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av seladelpar via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av seladelpar.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sertindol (50-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av sertindol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av sertindol vil kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. På grunn av risiko for QT-forlengning i EKG er en slik doseøkning potensielt risikabel. Trolig vil det være bedre å velge et annet antipsykotisk middel og/eller et annet antiepileptikum.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika/stemningsstabiliserende midler uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Granneman GR, Wozniak P, Ereshefsky L et al. Population pharmacokinetics of sertindole during long-term treatment of patients with schizophrenia. Poster presentation at the American College of Neuropsychopharmacology Annual Meeting, San Juan, Puerto Rico,
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sertralin i kasusrapporter.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av sertralin via CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av sertralin vil trolig (basert på data med andre enzyminduktorer enn karbamazepin og med andre antidepressiva med tilsvarende metabolismemønster som sertralin) kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av sertralin monitoreres og serumkonsentrasjonen av sertralin følges, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av simeprevir (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av simeprevir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av simeprevir anbefaler ikke samtidig bruk. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av simeprevir følges opp nøye og en doseøkning av simeprevir vil være nødvendig. Anslagsvis må en fordobling av dosen kunne påregnes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Redusert konsentrasjon av siponimod (60-80% basert på data med den kratfige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av siponimod via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på effekten av siponimod. Anslagsvis en fordobling av siponimoddosen eller mer kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sorafenib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sorafenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av sorafenib anslagsvis vi være en god del høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og effekten av sorafenib bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
De aller fleste proteinkinasehemmere metaboliseres via CYP3A4. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sunitinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av sunitinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sunitinib vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og sunitinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av takrolimus, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av takrolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av takrolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av takrolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tapentadol
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tapentadol via glukuroniderende enzymer (UGT)
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt analgetisk effekt
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Også metabolismen av andre opioidanalgetika vil i større eller mindre grad induseres av fenobarbital og andre barbiturater.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av av sirolimus, som er den aktive metabolitten av temsirolimus, via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av temsirolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A F07 - Tenofovirdisoproksil
J05A F13 - Tenofoviralafenamid
J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil
J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder trolig bare tenofovir-alafenamid og ikke tenofovir-disoproksil.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tenofovir-alafenamid (40-50 %). Ved bruk av tenofovir-alafenamid synker også konsentrasjonen av tenofovir i plasma med 20-30 %, noe som ikke er signifikant i denne sammenhengen. Likevel er det godt mulig at konsentrasjonen av aktivt tenofovir intracellulært vil å være signifikant redusert ved bruk av tenofovir-alafenamid. Samtidig bruk av tenofovir-disoproksil og p-glykoprotein-induktorer er ikke studert, men det er mulig at også tenofovir-disoproksil er et substrat for p-glykotprotein.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker utpumpingen av tenofovir-alafenamid via p-glykoprotein. Det usikkert om det er noen tilsvarende effekt på tenofovir-disoproksil.
Dosetilpasning
Ut fra den rapporterte reduksjonen i konsentrasjonen av tenofovir-alafenamid, vil en fordobling av dosen av tenofovir-alafenamid (når det brukes som mono-preparat og ikke i fast kombinasjon med andre midler) kunne være et utgangspunkt. Dette anbefales også som et alternativ i amerikanske preparatomtaler. I norske preparatomtaler heter det derimot at samtidig bruk ikke er anbefalt. For tenofovir-disoproksil gis det ingen spesifikke anbefalinger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tenofovir hvis man velger å kombinere midlene.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere p-glykoprotein (for eksempel lamotrigin, valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp med videre med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teriflunomid (40 %, vist for den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av teriflunomid via CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av teriflunomid. Eventuelt kan dosen av teriflunomid økes noe.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt som 10-15 % nedgang i konsentrasjonen av fritt T4 og evnetuelt også økt TSH.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider
C03A A - Tiazider, usammensatte
C03A A01 - Bendroflumetiazid
C03A A02 - Hydroflumetiazid
C03A A03 - Hydroklortiazid
C03A A04 - Klortiazid
C03A A05 - Polytiazid
C03A A06 - Triklormetiazid
C03A A07 - Cyklopentiazid
C03A A08 - Metyklotiazid
C03A A09 - Cyklotiazid
C03A A13 - Mebutizid
C03A B - Tiazider og kalium i kombinasjon
C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium
C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium
C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium
C03A B04 - Klortiazid og kalium
C03A B05 - Polytiazid og kalium
C03A B06 - Triklormetiazid og kalium
C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium
C03A B08 - Metyklotiazid og kalium
C03A B09 - Cyklotiazid og kalium
C03A H - Tiazider, kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika
C03A H01 - Klortiazid, kombinasjoner
C03A H02 - Hydroflumetiazid, kombinasjoner
C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre midler
C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner
C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler
C09B A - ACE-hemmere og diuretika
C09B A01 - Kaptopril og diuretika
C09B A02 - Enalapril og diuretika
C09B A03 - Lisinopril og diuretika
C09B A04 - Perindopril og diuretika
C09B A05 - Ramipril og diuretika
C09B A06 - Kinapril og diuretika
C09B A07 - Benazepril og diuretika
C09B A08 - Cilazapril og diuretika
C09B A09 - Fosinopril og diuretika
C09B A12 - Delapril og diuretika
C09B A13 - Moeksipril og diuretika
C09B A15 - Zofenopril og diuretika
C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika
C09D A01 - Losartan og diuretika
C09D A02 - Eprosartan og diuretika
C09D A03 - Valsartan og diuretika
C09D A04 - Irbesartan og diuretika
C09D A06 - Kandesartan og diuretika
C09D A07 - Telmisartan og diuretika
C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika
C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika
C09D A10 - Fimasartan og diuretika
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid
C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid
C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør monitoreres med serumkonsentrasjonsmålinger av natrium, ikke minst ved diffuse allmennsymptomer som kan tyde på hyponatremi. Trolig øker risikoen for hyponatremi med økende alder.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tivozanib (ca. 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av tivozanib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tivozanib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A08A A51 - Fentermin og topiramat
N03A X11 - Topiramat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av topiramat (40 -50 %), mulig økt konsentrasjon av karbamazepin med risiko for bivirkninger/toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av topiramat via bl.a. CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av topiramat vil kunne være 50-100 % høyere i kombinasjon med karbamazepin. Produsenten av preparatet Qsiva anbefaler doseøkning av dette midlet etter klinisk respons, men dette synes noe usikkert med tanke på at det ikke er kjent hvordan fentermin-komponenten i dette preparatet påvirkes ved samtidig bruk av karbamazepin.
Monitorering
Ved bruk av topiramat som monopreparat (Topimax): Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonene av begge legemidlene og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av toremifen (i gjennomsnitt 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av toremifen via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av toremifen vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og toremifendosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Redusert konsentrasjon av trabektedin (ca. 30 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av trabektedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av trabektedin angir at kombinasjonen med sterke CYP3A4-induktorer hvis mulig må unngås, til tross for at den forventede reduksjonen i trabektedinkonsentrasjon ut fra tilgjengelige data vil være beskjeden. På den annen side kan en doseøkning av trabektedin være risikabelt med tanke på midlets toksisitet. Hvis ikke det enzyminduserende midlet kan seponeres (i det minste midlertidig i 1-2 uker før trabektedin gis), ser det beste alternativet ut til å være å gi vanlig dose av trabektedin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tramadol og den aktive metabolitten O-desmetyltramadol (40-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tramadol og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av tramadol vil kunne være anslagsvis dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av upadacitinib (ca. 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av upadacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på klinisk effekt av upadacitinib. Ved mangelfull effekt kan en fordobling av upadacitinibdosen vurderes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av valprat (30-40 %). Noe nedsatt konsentrasjon av karbamazepin (maksimalt 20 %), men økt konsentrasjon (50-100 %) av den aktive metabolitten karbamazepinepoksid. Mulig økt levertoksistet av valproat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av valproat, muligens også til den levertoksiske metabolitten. Valproat hemmer metabolismen av karbamazepinepoksid.
Monitorering
Pasienten bør følges laboratoriemessig (med serumkonsentrasjonsmålinger av begge legemidlene, samt leverenzymer) og klinisk med tanke på effekt og bivirkninger av begge legemidlene, og dosene justeres etter dette. Konsentrasjonen av den aktive metabolitten karbamazepinepoksid kan måles ved noen laboratorier, se www.farmakologiportalen.no).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Kutt H, Solomon G, Peterson H et al. Accumulation of carbamazepine epoxide caused by valproate contributing to intoxication syndromes. Neurology 1985; 35 (Suppl. 1): 286.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vamorolon (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av vamorolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av vamorolon og doseøkning eventuelt vurderes. Det kan ikke gis noe estimat på hvor stor doseøkning som i så fall kan være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vandetanib.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponaremi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon.
Monitorering
Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vemurafenib.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av vemurafenib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vemurafenib og dosen ev. justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon
A11C C - Vitamin D og analoger
A11C C01 - Ergokalsiferol
A11C C02 - Dihydrotakysterol
A11C C03 - Alfakalsidol
A11C C04 - Kalsitriol
A11C C05 - Kolekalsiferol
A11C C06 - Kalsifediol
A11C C20 - Kombinasjoner
A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner
A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre midler
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av vitamin D.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av vitamin D.
Justering av doseringstidspunkt
Når legemidlene brukes samtidig, bør pasienten følges opp med målinger av konsentrasjonen av vitamin D i blodprøver og vitamin D-dosen evenuelt økes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vorapaksar (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av vorapaksar via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av vorapaksar bør økes til det dobbelte ved samtidig behandling med karbamazepin. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av vorapaksar og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. I preparatomtalen til vorapaksar heter det at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av Vortioksetin (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av Vortioksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Inntil en tredobling av vortikosetindosen må påregnes ved samtidig behandling med karbamazepin. Pasienten bør følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av Vortioksetin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av warfarin via CYP2C9, CYP1A2 og CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (50 %). Mulig nedsatt konsentrasjon av karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2. Uvisst hvorfor konsentrasjonen av karbamazepin kan synke; nedsatt absorpsjon har vært foreslått.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye, og serumkonsentrasjonen av teofyllin monitoreres. Samtidig bør serumkonsentrasjonen også av karbamzepin monitoreres.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A F01 - Zidovudin
J05A R01 - Zidovudin og lamivudin
J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir
J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av zidovudin via glukuroniderende enzymer (UGT-enzymer).
Dosetilpasning
Dosebehovet av zidovudin vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og zidovudindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ziprasidon (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ziprasidon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av ziprasidon samt med måling av ziprasidonkonsentrasjonen i serum, og ziprasidondosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zolpidem.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av zolpidem via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på nedsatt effekt av zolpidem, og zolpidemdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zuklopentixol (20-70%).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av zuklopentixol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av zuklopentixol vil i gjennomsnitt være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør serumkonsentrasjonen av zuklopentixol monitoreres og klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye. Doseøkningen vil måtte være større ved peroral bruk av zuklopentixol enn ved intramuskulær bruk.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika/stemningsstabiliserende midler uten relevant evne til å øke legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av avatrombopag (30-40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av avatrombopag via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Doseendring anbefales ikke, men effekten på trombocyttkonsentrasjonen kan bli svakere enn forventet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av brivaracetam (30 %), økt konsentrasjon av den aktive karbamazpinmetabolitten karbamazepinepoksid (40-100 % avhengig av brivaracetamdosen).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av brivaracetam via CYP2C19. Brivaracetam hemmer enzymet epoksidhydraolase, som står for metabolismen av karbamazepinepoksid.
Dosetilpasning
Ingen dosejustering eller oppfølging anses nødvendig.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av citalopram (30 %)
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Steinacher L, Vandel P, Zullino DF, Eap CB, Brawand-Amey M, Baumann P. Carbamazepine augmentation in depressive patients non-responding to citalopram: a pharmacokinetic and clinical pilot study. Eur Neuropsychopharmacol (2002) 12, 255–60.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av escitalopram (30 %)
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N03A D01 - Etosuksimid
N03A D51 - Etosuksimid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etosuksimid (20-40 %)
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av etosuksimid.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glipizid (20-30 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av glipizid via CYP2C9.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Eventuelt økt omdannelse til aktive metabolitter av ifosfamid, mulig økt effekt av ifosfamid.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av karbamazepin (inntil 30%).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av karbamazepin pga. økte nivåer at cytokiner (trolig i første rekke IL-6) som respons på vaksinen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for neurotoksiske effekter (forvirring, tretthet, koordinasjonsforstyrrelser, sølvhet, celebellær påvirkning med ataksi, nystagmus osv) hos noen pasienter. I de fleste tilfellene kan midlene kombineres uten spesielle problemer.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Forventet nedsatt konsentrasjon av loratadin (ukjent omfang, siden loratadin er en produg har dette ingen klinisk betydning), usikker effekt på den aktive metabolitten desloratadin.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av loratadin via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Ingen fare for serotonergt syndrom, til tross for at kombinasjonen kontraindisert i preparatomtalen til karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til karbamazepin ut fra at karbamazepin har kjemisk strukturlikhet med trisykliske antidepressiva. Trisykliske antidepressiva kombinert med MAO-hemmere gir en økt risiko for serotonergt syndrom, og skal derfor ikke kombineres. Dette er imidlertid ikke på grunn av den kjemiske strukturen til trisykliske antidepressiva, men fordi legemiddelgruppen - i motsetning til karbamazpin - hemmer reopptak av seorotnin. Det eksisterer derfor ikke noe teoretisk grunnlag for å unngå denne kombinasjonen. Dessuten har kombinasjonsbehandling med MAO-hemmere vært gitt uten at det er sett noen tilfeller av serotonergt syndrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Ingen fare for serotonergt syndrom, til tross for at kombinasjonen kontraindisert i preparatomtalen til karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til karbamazepin ut fra at karbamazepin har kjemisk strukturlikhet med trisykliske antidepressiva. Trisykliske antidepressiva kombinert med MAO-hemmere gir en økt risiko for serotonergt syndrom, og skal derfor ikke kombineres. Dette er imidlertid ikke på grunn av den kjemiske strukturen til trisykliske antidepressiva, men fordi legemiddelgruppen - i motsetning til karbamazpin - hemmer reopptak av seorotnin. Det eksisterer derfor ikke noe teoretisk grunnlag for å unngå denne kombinasjonen. Dessuten har kombinasjonsbehandling vært gitt uten at det er sett noen tilfeller av serotonergt syndrom.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
A02B D13 - Rabeprazol, amoksicillin og metronidazol
A02B D15 - Vonoprazan, amoksicillin og metronidazol
G01A F01 - Metronidazol
J01X D01 - Metronidazol
P01A B01 - Metronidazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av karbamazepin (50 % i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Ingen fare for serotonergt syndrom, til tross for at kombinasjonen kontraindisert i preparatomtalen til karbamazepin.
Interaksjonsmekanisme
Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til karbamazepin ut fra at karbamazepin har kjemisk strukturlikhet med trisykliske antidepressiva. Trisykliske antidepressiva kombinert med MAO-hemmere gir en økt risiko for serotonergt syndrom, og skal derfor ikke kombineres. Dette er imidlertid ikke på grunn av den kjemiske strukturen til trisykliske antidepressiva, men fordi legemiddelgruppen - i motsetning til karbamazpin - hemmer reopptak av seorotnin. Det eksisterer derfor ikke noe teoretisk grunnlag for å unngå denne kombinasjonen. Dessuten har kombinasjonsbehandling med MAO-hemmere vært gitt uten at det er sett noen tilfeller av serotonergt syndrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av retigabin (30-40 %).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Sachdeo RC, Ferron GM, Partiot AM et al. An early determination of drug-drug interaction between valproic acid, phenytoin, carbamazepine or topiramate, and retigabine in epileptic patients. Neurology 2001; 56 (Suppl. 3): A331–2.
Klinisk konsekvens
Eventuelt økt omdannelse til aktive metabolitter av cyklofosfamid, mulig økt effekt av cyklofosfamid.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zonisamid (30-40 %). Motstridende studier angående eventuell påvirkning på karbamazepinkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Abo J, Miura H, Takanashi S et al. Drug interaction between zonisamide and carbamazepine: a pharmacokinetic study in children with cryptogenic localization-related epilepsies. Epilepsia 1995; 36 (Suppl. 3): S162.
Graviditet, amming og fertilitet
Karbamazepin (MM-kategori 2)
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Vanlige | Eosinofili, leukopeni1, trombocytopeni1 |
| Mindre vanlige | Leukocytose |
| Sjeldne | Agranulocytose, akutt intermitterende porfyri, aplastisk anemi, folatmangel, megaloblastisk anemi, pancytopeni, retikulocytose |
| Svært sjeldne | Anemi, erytroaplasi, hemolytisk anemi, porfyria cutanea tarda, porfyria variegata, splenomegali |
| Ukjent frekvens | Benmargssuppresjon |
| Endokrine | |
| Sjeldne | Galaktoré, gynekomasti |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Kvalme |
| Vanlige | Brekning, diaré, forstoppelse, munntørrhet, oppkast, redusert appetitt, ubehag |
| Sjeldne | Abdominalsmerter, glossitt, smaksforstyrrelser, stomatitt |
| Svært sjeldne | Gingivitt, pankreatitt |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Utmattelse |
| Hjerte | |
| Sjeldne | Arytmi, AV-blokk med synkope, blodtrykkssvingninger, bradykardi, forverret hjerteiskemi, hjerteledningsforstyrrelser, hjertesvikt |
| Svært sjeldne | Sirkulatorisk kollaps |
| Hud | |
| Svært vanlige | Allergiske hudreaksjoner, urtikaria (kan være alvorlig) |
| Sjeldne | Akne, alopesi, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, erythema nodosum, erytrodermi, fotosensitivitet, hirsutisme, kløe, pigmenteringslidelse, purpura, svetting |
| Svært sjeldne | Alvorlige kutane bivirkninger (Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) |
| Ukjent frekvens | AGEP, DRESS, lichenoid keratose, onykomadese, vitiligo |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Forsinket multiorganoverfølsomhetssykdom2 |
| Svært sjeldne | Akutte, allergiske, generelle reaksjoner, angioødem |
| Ukjent frekvens | Anafylaktiske reaksjoner, kryssallergireaksjoner med andre antiepileptika |
| Infeksiøse | |
| Ukjent frekvens | Reaktivering av humant herpesvirus 6-infeksjon |
| Kar | |
| Sjeldne | Tromboembolisme (f.eks. lungeembolisme), tromboflebitt, trombose |
| Svært sjeldne | Vaskulitt |
| Kjønnsorganer/bryst | |
| Svært sjeldne | Erektil dysfunksjon, redusert fertilitet hos menn og/eller unormal spermatogenese, redusert libido, redusert seksuell funksjon, økt prolaktin i blod |
| Lever/galle | |
| Svært vanlige | Økt GGT (vanligvis ikke klinisk relevant) |
| Vanlige | Økt ALP |
| Mindre vanlige | Økte transaminaser |
| Sjeldne | Akutt livstruende hepatitt (spesielt i de første behandlingsmånedene), gulsott, hepatitt (kolestatisk, hepatocellulær eller blandet type) |
| Svært sjeldne | Granulomatøs hepatitt, leversvikt, vanishing bile duct-syndrom |
| Luftveier | |
| Sjeldne | Pulmonale overfølsomhetsreaksjoner med feber, dyspné og pneumonitt eller pneumoni (alveolitt) |
| Ukjent frekvens | Lungefibrose |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Sjeldne | Artralgi, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, systemisk lupus erythematosus, systemisk lupus erythematosuslignende reaksjoner |
| Ukjent frekvens | Fraktur |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Ataksi, somnolens, svimmelhet, tretthet |
| Mindre vanlige | Hodepine, nystagmus, ufrivillige bevegelser (som tremor, asteriksis, dyskinesi, dystoni eller tics) |
| Sjeldne | Aseptisk meningitt (med myoklonus og eosinofili), choreoatetose (i munn- og ansiktsregionen), dyskinetiske forstyrrelser (som orofacial dyskinesi), parese, parestesi, perifer nevritt, perifer nevropati, polynevropati, taleforstyrrelser (f.eks. dysartri eller dysfasi), øyebevegelsesforstyrrelse |
| Svært sjeldne | Malignt nevroleptikasyndrom |
| Nyre/urinveier | |
| Sjeldne | Hematuri, nyreinsuffisiens, oliguri, pollakisuri, proteinuri, tubulointerstitiell nefritt, urinretensjon, økt kreatinin |
| Svært sjeldne | Dysuri, nyresvikt, pollakisuri, økt karbamid i blod/azotemi |
| Psykiske | |
| Sjeldne | Aggresjon, angst, anoreksi, depresjon, depressivt eller manisk humør, forvirring og andre psykotiske symptomer, hallusinasjoner (syn og hørsel), rastløshet, uro |
| Svært sjeldne | Endringer i mentaltilstand (som fobilidelser, bradyfreni, motløshet) |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Sjeldne | Redusert appetitt |
| Ukjent frekvens | Hyperammonemi |
| Undersøkelser | |
| Vanlige | Hyponatremi, redusert osmolaritet i blod (som følge av en ADH-lignende effekt, som i sjeldne tilfeller forårsaker vannintoksikasjon), væskeretensjon, ødem, økt vekt |
| Sjeldne | Unormale thyreoideafunksjonstester (lavt L-tyroksin og økt TSH i blod, vanligvis uten kliniske symptomer) |
| Svært sjeldne | Hypogammaglobulinemi, høyt kolesterol, redusert kalsium og 25-hydroksykolekalsiferol i blod, økt kolesterol i blod |
| Ukjent frekvens | Redusert vitamin B12, økt homocystein i blod |
| Øre | |
| Sjeldne | Hyperakusi, tinnitus |
| Svært sjeldne | Hørselsforstyrrelser (f.eks. hypakusi, dysakusi) |
| Øye | |
| Vanlige | Akkommodasjonsforstyrrelser (f.eks. tåkesyn), diplopi |
| Sjeldne | Katarakt, konjunktivitt |
| Svært sjeldne | Økt intraokulært trykk |
| Ukjent frekvens | Retinal toksisitet (sett hos to pasienter på langtidsbehandling med karbamazepin, opphørte etter seponering) |
1En moderat reduksjon i leukocytter eller trombocytter forekommer ofte, men er svært ofte forbigående og ikke vanligvis knyttet til alvorlig påvirkning av benmargen.
2Symptomer som feber, utslett, vaskulitt, lymfadenopati, pseudolymfom, artralgi, hepatosplenomegali, unormale leverfunksjonsprøver og vanishing bile duct-syndrom (progressiv kolestatisk hepatopati med ødeleggelse og bortfall av galleganger i leveren) som forekommer i ulike kombinasjoner. Andre organer kan også påvirkes (f.eks. lunger, nyrer, pankreas, hjertemuskel, kolon).
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Gastrointestinale | Kvalme |
| Generelle | Utmattelse |
| Hud | Allergiske hudreaksjoner, urtikaria (kan være alvorlig) |
| Lever/galle | Økt GGT (vanligvis ikke klinisk relevant) |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Eosinofili, leukopeni1, trombocytopeni1 |
| Gastrointestinale | Brekning, diaré, forstoppelse, munntørrhet, oppkast, redusert appetitt, ubehag |
| Lever/galle | Økt ALP |
| Nevrologiske | Ataksi, somnolens, svimmelhet, tretthet |
| Undersøkelser | Hyponatremi, redusert osmolaritet i blod (som følge av en ADH-lignende effekt, som i sjeldne tilfeller forårsaker vannintoksikasjon), væskeretensjon, ødem, økt vekt |
| Øye | Akkommodasjonsforstyrrelser (f.eks. tåkesyn), diplopi |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Leukocytose |
| Lever/galle | Økte transaminaser |
| Nevrologiske | Hodepine, nystagmus, ufrivillige bevegelser (som tremor, asteriksis, dyskinesi, dystoni eller tics) |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Agranulocytose, akutt intermitterende porfyri, aplastisk anemi, folatmangel, megaloblastisk anemi, pancytopeni, retikulocytose |
| Endokrine | Galaktoré, gynekomasti |
| Gastrointestinale | Abdominalsmerter, glossitt, smaksforstyrrelser, stomatitt |
| Hjerte | Arytmi, AV-blokk med synkope, blodtrykkssvingninger, bradykardi, forverret hjerteiskemi, hjerteledningsforstyrrelser, hjertesvikt |
| Hud | Akne, alopesi, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, erythema nodosum, erytrodermi, fotosensitivitet, hirsutisme, kløe, pigmenteringslidelse, purpura, svetting |
| Immunsystemet | Forsinket multiorganoverfølsomhetssykdom2 |
| Kar | Tromboembolisme (f.eks. lungeembolisme), tromboflebitt, trombose |
| Lever/galle | Akutt livstruende hepatitt (spesielt i de første behandlingsmånedene), gulsott, hepatitt (kolestatisk, hepatocellulær eller blandet type) |
| Luftveier | Pulmonale overfølsomhetsreaksjoner med feber, dyspné og pneumonitt eller pneumoni (alveolitt) |
| Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, systemisk lupus erythematosus, systemisk lupus erythematosuslignende reaksjoner |
| Nevrologiske | Aseptisk meningitt (med myoklonus og eosinofili), choreoatetose (i munn- og ansiktsregionen), dyskinetiske forstyrrelser (som orofacial dyskinesi), parese, parestesi, perifer nevritt, perifer nevropati, polynevropati, taleforstyrrelser (f.eks. dysartri eller dysfasi), øyebevegelsesforstyrrelse |
| Nyre/urinveier | Hematuri, nyreinsuffisiens, oliguri, pollakisuri, proteinuri, tubulointerstitiell nefritt, urinretensjon, økt kreatinin |
| Psykiske | Aggresjon, angst, anoreksi, depresjon, depressivt eller manisk humør, forvirring og andre psykotiske symptomer, hallusinasjoner (syn og hørsel), rastløshet, uro |
| Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
| Undersøkelser | Unormale thyreoideafunksjonstester (lavt L-tyroksin og økt TSH i blod, vanligvis uten kliniske symptomer) |
| Øre | Hyperakusi, tinnitus |
| Øye | Katarakt, konjunktivitt |
| Svært sjeldne | |
| Blod/lymfe | Anemi, erytroaplasi, hemolytisk anemi, porfyria cutanea tarda, porfyria variegata, splenomegali |
| Gastrointestinale | Gingivitt, pankreatitt |
| Hjerte | Sirkulatorisk kollaps |
| Hud | Alvorlige kutane bivirkninger (Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) |
| Immunsystemet | Akutte, allergiske, generelle reaksjoner, angioødem |
| Kar | Vaskulitt |
| Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon, redusert fertilitet hos menn og/eller unormal spermatogenese, redusert libido, redusert seksuell funksjon, økt prolaktin i blod |
| Lever/galle | Granulomatøs hepatitt, leversvikt, vanishing bile duct-syndrom |
| Nevrologiske | Malignt nevroleptikasyndrom |
| Nyre/urinveier | Dysuri, nyresvikt, pollakisuri, økt karbamid i blod/azotemi |
| Psykiske | Endringer i mentaltilstand (som fobilidelser, bradyfreni, motløshet) |
| Undersøkelser | Hypogammaglobulinemi, høyt kolesterol, redusert kalsium og 25-hydroksykolekalsiferol i blod, økt kolesterol i blod |
| Øre | Hørselsforstyrrelser (f.eks. hypakusi, dysakusi) |
| Øye | Økt intraokulært trykk |
| Ukjent frekvens | |
| Blod/lymfe | Benmargssuppresjon |
| Hud | AGEP, DRESS, lichenoid keratose, onykomadese, vitiligo |
| Immunsystemet | Anafylaktiske reaksjoner, kryssallergireaksjoner med andre antiepileptika |
| Infeksiøse | Reaktivering av humant herpesvirus 6-infeksjon |
| Luftveier | Lungefibrose |
| Muskel-skjelettsystemet | Fraktur |
| Stoffskifte/ernæring | Hyperammonemi |
| Undersøkelser | Redusert vitamin B12, økt homocystein i blod |
| Øye | Retinal toksisitet (sett hos to pasienter på langtidsbehandling med karbamazepin, opphørte etter seponering) |
1En moderat reduksjon i leukocytter eller trombocytter forekommer ofte, men er svært ofte forbigående og ikke vanligvis knyttet til alvorlig påvirkning av benmargen.
2Symptomer som feber, utslett, vaskulitt, lymfadenopati, pseudolymfom, artralgi, hepatosplenomegali, unormale leverfunksjonsprøver og vanishing bile duct-syndrom (progressiv kolestatisk hepatopati med ødeleggelse og bortfall av galleganger i leveren) som forekommer i ulike kombinasjoner. Andre organer kan også påvirkes (f.eks. lunger, nyrer, pankreas, hjertemuskel, kolon).
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Trimonil Retard, DEPOTTABLETTER:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 150 mg | 100 stk. (blister) 550962 |
126,30 | C | |
| 300 mg | 100 stk. (blister) 091553 |
262,10 | C | |
| 600 mg | 100 stk. (blister) 107664 |
445,80 | C |
Medisinbytte
Byttegruppe 001823
| Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
|---|---|---|---|---|---|
| Trimonil Retard | Desitin | depottabl. | 300 mg | 091553 | 100 stk. (blister) |
| Trimonil Retard | Orifarm | depottabl. | 300 mg | 045280 | 100 stk. (blister) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Trimonil Retard DEPOTTABLETTER 150 mg |
Trimonil Retard DEPOTTABLETTER 300 mg |
Trimonil Retard DEPOTTABLETTER 600 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
20.06.2024
Sist endret: 29.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
ADH (Vasopressin, Argininvasopressin, Antidiuretisk hormon):
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma):
Agitasjon:
Agonist:
Agranulocytose:
Akne (Kviser):
ALAT (Alaninaminotransferase):
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler):
Anamnese:
Anemi (Blodmangel):
Anfall:
Angiotensin:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Anoreksi:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antidot (Motgift):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihistamin:
Antihypertensiv:
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Antimykotika (Antimykotikum):
Antiviral:
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Aseptisk meningitt:
Ataksi:
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Azotemi:
Benbrudd (Fraktur, Brudd, Benfraktur, Beinfraktur, Beinbrudd):
Biotilgjengelighet:
Blodplater (Trombocytter):
Bradyfreni:
Bradykardi:
Brekning (Oppkastfornemmelse):
CNS (Sentralnervesystemet):
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
CYP1A2:
CYP2B6:
CYP2C19:
CYP2C19-induktor:
CYP2C8:
CYP2C9:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diabetes insipidus (Argininvasopressin-mangel, ADH-mangel, Argininvasopressin-resistens, ADH-resistens):
Diabetisk nevropati (Diabetesnevropati, Diabetisk nevralgi, Diabetesnevralgi):
Diaré (Løs mage):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dravets syndrom (SMEI):
DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer):
Dysakusi (Dysakusis):
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale):
Dysfasi:
Dyskinesi:
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Dystoni:
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Døsighet (Somnolens, Søvnighet):
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Eosinofili:
Epilepsi:
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Folatmangel (Folsyremangel, Vitamin B9-mangel):
Forgiftning (Intoksikasjon):
GABA:
Galaktoré:
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse):
Glaukom (Grønn stær):
Glukokortikoider:
Glukosuri (Glykosuri):
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hematuri (Blod i urin):
Hemodialyse:
Hemolytisk anemi:
Hepatitt C (HCV, Hepatitt C-virusinfeksjon):
Hepatomegali (Forstørret lever, Leverforstørrelse):
Hepatosplenomegali (HSM):
Hirsutisme:
hiv (Humant immunsviktvirus):
Hjertestans (Hjertestopp):
Hyperammonemi (Ammoniakkoverskudd):
Hyperrefleksi:
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypogammaglobulinemi:
Hyponatremi (Natriummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Intramuskulær (I.m., Intramuskulært):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kardiogent sjokk:
Katarakt (Grå stær):
Keratose:
Kognitivt:
Kolesterol:
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kreatinin:
Kreft (Cancer):
Kvalme:
Leukocytose:
Leukocytt (Levkocytt):
Leukopeni (Leukocytopeni):
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Lungeembolisme (Pulmonal embolisme, Lungeemboli):
Lungefibrose (Pulmonal fibrose):
Lupus:
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom, Malignt antipsykotikasyndrom, Antidopaminergt syndrom):
Manisk episode:
MAO-hemmere (MAOH):
Metabolisme:
Metabolitt:
MS (Multippel sklerose):
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Muskelkramper:
Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller):
Myelofibrose:
Nevritt:
Nevroleptika (Antipsykotikum, Antipsykotika, Nevroleptikum):
NSAID:
Nystagmus:
Nøytropeni (Neutropeni):
Oliguri (Redusert diurese, Redusert urinutskillelse):
Onykomadese (Negleløsning ved negleroten):
Opioid:
Opistotonus:
Osteopeni:
Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet):
Pancytopeni:
Parenteralt (Parenteral):
Parese (Delvis lammelse):
Parestesi:
Perifer nevropati:
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pneumonitt:
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens):
Polynevropati:
Porfyri:
Porfyria variegata (PV):
Pris (kr):
Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH):
Purpura:
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Retikulocytose:
Serotonergt syndrom (Serotoninforgiftning, Serotoninsjokk):
Smaksforstyrrelse (Dysgeusi, Smaksforandring):
Splenomegali:
SSRI:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
T4 (Tyroksin, Tetrajodtyronin):
Takykardi:
TCA (Trisyklisk antidepressiv):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Trigeminusnevralgi (TGN, Nevralgi fra 5. kranialnerve):
Trijodtyronin (T3):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
TSH:
UGT:
Urtikaria (Elveblest):
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Væskeretensjon (Vannretensjon):