Trimonil Retard

Desitin


Antiepileptikum.

N03A F01 (Karbamazepin)



DEPOTTABLETTER 150 mg, 300 mg og 600 mg: Hver depottablett inneh.: Karbamazepin 150 mg, resp. 300 mg og 600 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Epilepsi; enkle og komplekse partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, samt generaliserte tonisk-kloniske anfall. Genuin trigeminusnevralgi. Alkoholabstinens. Sentralt betinget diabetes insipidus. Symptomatisk lindring av smerter ved diabetisk nevropati. Behandling av akutt manisk episode. Profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse.

Dosering

Individuell dosering. For å forhindre initiale doseavhengige bivirkninger bør karbamazepin innsettes i langsomt stigende doser. Før behandlingsstart skal alle pasienter av han-kinesisk og thailandsk opphav screenes for HLA-B*1502 når det er mulig, ettersom dette allelet er en sterk indikator på risikoen for å utvikle alvorlig Stevens-Johnsons syndrom. Depottablettene har noe lavere biotilgjengelighet (15%) sammenlignet med vanlige tabletter (karbamazepin med rask frisetting). Dette synes ikke å ha noen innvirkning på effekt, men for et lite antall pasienter vil en doseøkning være nødvendig ved bytte fra vanlige tabletter til depottabletter.
Epilepsi: Monoterapi bør tilstrebes selv om karbamazepin kan kombineres med andre antiepileptika. Omstilling fra et antiepileptikum bør skje langsomt og forsiktig. Voksne: Initialt 150-300 mg 1 gang daglig. Dosen økes deretter med 150 mg pr. uke til effektiv vedlikeholdsdose nås; 600-1200 mg. Barn og ungdom: Vedlikeholdsdose 10-20 mg/kg pr. dag introduseres i gradvis økende doser. Hos barn <6 år er karbamazepin med rask frisetting spesielt egnet, særlig til titrering. Daglig dose for barn og ungdom: ≤1 år: 150 mg. 1-5 år: 150-450 mg. 6-10 år: 300-600 mg. 11-15 år: 600-900 mg (fordel dosen utover dagen).
Trigeminusnevralgi: Voksne: 150-300 mg 1. dag, deretter økende gradvis til smertefrihet inntrer, vanligvis ved 600-900 mg daglig. Dosen kan deretter reduseres til minste effektive vedlikeholdsdose.
Alkoholabstinens: Voksne: Vanligvis 600-900 mg daglig. I akutt fase gjerne med sedativum/hypnotikum.
Diabetes insipidus: Voksne: Vanlig dose 150-300 mg 2 ganger daglig. Barn og ungdom: Dosen reduseres i forhold til alder/vekt.
Diabetisk nevropati: Voksne: Vanligvis 300 mg 2 ganger daglig, i spesielle tilfeller inntil 600 mg 2 ganger daglig.
Maniske episoder/profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse: Voksne: Tilpasses individuelt i området 450-1500 mg daglig. Normaldosering er 450-600 mg fordelt på 2-3 doser.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Hvis behandlingen skal avsluttes, bør dette skje langsomt og gradvis. Brå avslutning kan føre til økt risiko for seponeringsanfall.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: En lavere dose er indisert. Skal seponeres ved forverring av leverdysfunksjon eller aktiv nyresykdom. Se Forsiktighetsregler. Barn <6 år: Skal kun brukes etter en grundig nytte-/risikoanalyse. Eldre: En lavere dose er indisert. Ved alvorlige kardiovaskulære sykdommer: En lavere dose er indisert.
Administrering: Tas vanligvis 1 eller flere ganger daglig, avhengig av indikasjon, se ovenfor. Svelges med litt vann. Kan tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek). Skal ikke tygges. Kan oppløses/røres ut forsiktig i vann og drikkes umiddelbart.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for karbamazepin, strukturelt beslektede stoffer (f.eks. trisykliske antidepressiver) eller hjelpestoffene. AV-blokk. Benmargsdepresjon eller anamnese med benmargsskade. Leverporfyri eller anamnese med dette (f.eks. akutt intermitterende porfyri, porphyria variegata, porphyria cutanea tarda). Samtidig behandling med MAO-hemmere eller bruk av karbamazepin innen 14 dager etter seponering av MAO-hemmere.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved blandede epilepsiformer, som inkluderer atypiske absenser, pga. risiko for forverring av krampeanfall. I tilfelle forverring av anfallene skal behandlingen seponeres umiddelbart. Preparatet skal kun brukes etter grundig avveiing av mulig nytte mot potensiell risiko. Forholdsregler og oppfølging er nødvendig. Dette gjelder spesielt ved: -tidligere eller aktive hematologiske forstyrrelser, anamnese med hematologiske reaksjoner overfor andre legemidler, -unormal natriummetabolisme, -myoton dystrofi da forstyrrelser i hjertets impulsledning ofte oppstår hos denne pasientgruppen, -eldre pasienter, -økt IOP, alvorlige kardiovaskulære sykdommer, eller lever- eller nyrelidelse, også i anamnesen, -administrering av stiripentol (brukt i behandling av SMEI). Hematologiske forstyrrelser: En komplett laboratorieundersøkelse bør utføres, inkl. telling av blodplater og muligens av retikulocytter og måling av serumjern som baselineverdier, før behandlingsstart og deretter med jevne mellomrom (hver uke den 1. måneden og deretter 1 gang pr. måned). Etter 6 måneders behandling er det tilstrekkelig å utføre en kontroll 2-4 ganger i året. Pasienten må oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved feber, sår hals, utslett, munnsår eller hudblødninger, da dette kan være tegn på hurtig nedgang i antall leukocytter/trombocytter. I slike tilfeller bør behandling opphøre. Øvrige: Behandlingen må avsluttes ved mistanke om alvorlige hudreaksjoner, betydelig benmargsdepresjon, anafylaktisk reaksjon eller leverdysfunksjon. Pasienten skal konsultere lege omgående dersom symptomer på hepatitt oppstår (tretthet, dårlig matlyst, kvalme, gulning av huden eller leverforstørrelse). Monitorering av plasmanivåer: Behandlingen kan veiledes og overvåkes vha. vurdering av plasmakonsentrasjonen. Blodprøver til vurdering må ikke tas før plasmalikevektskonsentrasjonen er oppnådd (vanligvis etter ca. 2-3 ukers behandling), se SPC for ytterligere informasjon. Lever-/nyrefunksjon: Lever- og nyrefunksjonen skal overvåkes før behandlingsstart og deretter regelmessig (hver uke den 1. måneden og deretter hver måned. Etter 6 måneders behandling er 2-4 kontroller i året tilstrekkelig), særlig ved kjent leversykdom og for eldre. Hvis en leverlidelse forverres eller en florid leverlidelse oppstår bør preparatet seponeres umiddelbart. Det anbefales å fastslå urinstatus og ureanitrogen før og rutinemessig under behandling. Bytte til annet antiepileptikum: Må skje gradvis, se Seponering. I påkrevde tilfeller bør omstilling til et annet antikonvulsivum skje under beskyttelse av et egnet antiepileptikum. Fotosensitivitetsreaksjon: Pga. faren for fotosensibilisering, bør pasienten beskytte seg mot kraftig sollys under karbamazepinbehandling. Overfølsomhetsreaksjoner: Preparatet kan utløse overfølsomhetsreaksjoner, inkl. DRESS, forsinkede multiorgan overfølsomhetsreaksjoner med feber, utslett, vaskulitt, hevelse av lymfeknuter, artralgi, leukopeni, eosinofili, hepatomegali og splenomegali, endringer i leverfunksjonstester og «vanishing bile duct»-syndrom, som kan opptre i forskjellige kombinasjoner. Andre organer kan også bli rammet (f.eks. lunge, nyre, bukspyttkjertelen, hjertemuskelen, kolon). Ved en anamnese med overfølsomhet overfor okskarbazepin, fenytoin, fenobarbital eller lamotrigin bør karbamazepin kun gis etter en nøye vurdering av mulig risiko og forventet nytte, pga. økt risiko for å utvikle karbamazepinoverfølsomhet. Generelt skal preparatet straks seponeres dersom tegn/symptomer på overfølsomhetsreaksjoner oppstår. Se for øvrig SPC. Hyponatremi: Kjent for å oppstå hos karbamazepinpasienter. Ved preeksisterende nyrelidelser forbundet med lav serumkonsentrasjon av natrium, eller ved samtidig bruk av legemidler som gir lavere natriumkonsentrasjon (f.eks. diuretika), bør serumkonsentrasjonen av natrium fastslås før behandling påbegynnes. I utgangspunktet bør serumkonsentrasjoner av natrium deretter fastslås etter ca. 2 uker, og deretter under de første 3 behandlingsmånedene med månedlige intervaller eller etter klinisk behov. De ovennevnte risikofaktorene forekommer særlig hos eldre pasienter. Hvis hyponatremi oppdages, er væskerestriksjon et viktig mottiltak, dersom klinisk indikert. Hypotyreose: Preparatet kan redusere serumkonsentrasjonen av thyreoideahormoner gjennom enzyminduksjon, og nødvendiggjør dermed økning i thyreoideahormon-dosen. Derfor anbefales det å overvåke skjoldbruskkjertelfunksjonen slik at man kan justere doseringen av thyreoideahormonet. Antikolinerge effekter: Karbamazepin har svak antikolinerg effekt. Pasienter med glaukom og urinretensjon bør derfor observeres nøye under behandling. Hormonelle prevensjonsmidler: Se Interaksjoner og Graviditet, amming og fertilitet. Latente psykoser: Mulighet for aktivering av latente psykoser, og hos eldre også forvirring eller agitasjon. Munnhygiene: God tannhygiene er viktig da preparatet kan gi munntørrhet. Selmordstanker og selvmordsrelatert atferd: Antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd, og pasienten bør overvåkes for tegn på dette, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten/pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående ved selvmordstanker eller -relatert atferd. Hudreaksjoner: Livstruende hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er rapportert. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer og nøye overvåkes for hudreaksjoner. Risikoen for SJS eller TEN er størst i løpet av de første ukene etter behandlingsstart. Ved symptomer/tegn på SJS eller TEN (f.eks progressive hudutslett ofte med blemmer eller lesjoner i slimhinnene) bør behandlingen seponeres. Se for øvrig SPC. HLA-B*1502 allellet – i han-kinesere, thailendere, og andre asiatiske befolkningsgrupper og HLA-A*3101 allelet i personer av europeisk avstamming og japanere: Se SPC. Andre dermatologiske reaksjoner: Milde hudutslett som isolert makulær eller makulopapulært eksantem kan oppstå og er vanligvis forbigående og ufarlige. De forsvinner oftest i løpet av noen dager eller uker, enten ved fortsatt behandling eller ved dosereduksjon, men siden det kan være vanskelig å skille tidlige tegn på mer alvorlige reaksjoner fra milde og forbigående reaksjoner, må pasienten følges nøye opp mtp. at legemidlet skal seponeres umiddelbart dersom reaksjonen forverres ved fortsatt bruk. Interferens med serologiske tester: Pga. interferens med HPLC-analyser, kan karbamazepin føre til falske positive perfenazin-konsentrasjoner. Karbamazepin og dens metabolitt kan føre til falske positive konsentrasjoner av TCA i immunoassays av typen flourescenspolarisering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonsevnen, spesielt initialt, og forsiktighet må utvises ved bilkjøring og betjening av farlige maskiner.

Interaksjoner