Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Nicorette depotplaster, gjennomsiktig 10 mg/16 timer
Nicorette depotplaster, gjennomsiktig 15 mg/16 timer
Nicorette depotplaster, gjennomsiktig 25 mg/16 timer
nikotin
- Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig som beskrevet i dette pakningsvedlegget eller som lege eller apotek har fortalt deg. Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Spør på apoteket dersom du trenger mer informasjon eller råd.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
- Du bør søke profesjonell hjelp hvis du etter 1 år fortsatt har problemer med å holde deg røykfri uten å bruke Nicorette.
- Hva Nicorette er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Nicorette
- Hvordan du bruker Nicorette
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Nicorette
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- dersom du er allergisk overfor nikotin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- nylig har hatt hjerteinfarkt eller slag
- brystsmerter (ustabil angina) eller hvilende angina
- hjertesykdom som påvirker hjertefrekvensen eller rytmen
- høyt blodtrykk som ikke er kontrollert med medisiner
- hatt allergiske reaksjoner som inkluderer hovne lepper, ansikt og hals (angioødem) eller kløende hudutslett (urtikaria). Bruk av nikotinerstatningsprodukter (NEP) kan noen ganger utløse denne type reaksjoner
- moderat eller alvorlig leversykdom
- alvorlig nyresykdom
- diabetes
- overaktivitet i skjoldbruskkjertelen
- svulst i binyrene (feokromocytom)
- magesår
- betennelse i spiserøret
- kronisk hudsykdom
- teofyllin for behandling av astma
- takrin for Alzheimers sykdom
- klozapin for schizofreni
- ropinirol for behandling av Parkinsons sykdom
Røyking øker risikoen for infertilitet hos kvinner og menn. Effekten av nikotin på fertilitet er ukjent.
Du kan bruke Nicorette depotplaster enten alene eller sammen med enten Nicorette 2 mg tyggegummi, Nicorette 2 mg sugetablett, Nicorette 1 mg/dose munnspray eller Nicorette 10 mg inhalator.
Ett 25 mg/16 timers plaster settes på om morgenen og tas av ved sengetid hver dag i 8 uker.
Deretter reduserer du nikotindosen gradvis ved å bruke ett 15 mg/16 timer plaster i 2 uker.
Videre bruker du ett 10 mg/16 timer plaster i ytterligere 2 uker.
Ett 15 mg/16 timers plaster settes på om morgenen og tas av ved sengetid hver dag i 8 uker.
Deretter reduserer du nikotindosen ved å bruke ett 10 mg/16 timer plaster i 4 uker.
Behandling med plaster alene | |||
Dosering ved høy nikotinavhengighet(mer enn ca. 20 sigaretter/dag) |
Dosering ved lav nikotinavhengighet(færre enn ca. 20 sigaretter/dag) | ||
Plaster |
Tidsperiode |
Plaster |
Tidsperiode |
25 mg/16 timer |
Uke 1-8 |
- |
- |
15 mg/16 timer |
Uke 9-10 |
15 mg/16 timer |
Uke 1-8 |
10 mg/16 timer |
Uke 11-12 |
10 mg/16 timer |
Uke 9-12 |
Nicorette plaster med styrken 25 mg/16 timer settes på om morgenen og tas av ved sengetid. Sammen med plasteret kan du ved behov bruke enten Nicorette tyggegummi 2 mg, Nicorette sugetablett 2 mg, Nicorette munnspray eller Nicorette inhalator for rask lindring av røykesuget.
- Tyggegummi 2 mg: 5-6 tyggegummier daglig (maksimalt 24 tyggegummier per dag).
- Sugetablett 2 mg: 5-6 tyggegummier daglig (maksimalt 15 sugetabletter per dag).
- Munnspray 1 mg/dose: 1-2 spraydoser hvert 30-60 minutt (maksimalt 32 doser per dag).
- Inhalator 10 mg: 4-5 dosebeholdere per dag (maksimalt 12 dosebeholdere per dag).
Etter de første 8 uker med kombinasjonsbehandling, reduserer du dosen gradvis. Dette kan du gjøre på to måter:
1. Du går over til Nicorette depotplaster med lavere styrke. I 2 uker benytter du daglig et plaster av styrken 15 mg/16 timer. Deretter benytter du et plaster daglig av styrken 10 mg/16 timer i 2 uker. Bruk samtidig like mange tyggegummier, sugetabletter, munnspraydoser eller inhalator dosebeholdere som ved begynnelsen av behandlingen. Deretter reduser du gradvis antall tyggegummier, sugetabletter, munnspraydoser eller inhalator dosebeholdere i inntil 1 år fra behandlingsstart.
2. Du slutter helt med å bruke plaster etter de første 8 behandlingsukene. Reduser gradvis antall tyggegummier, sugetabletter, munnspraydoser eller inhalator dosebeholdere i inntil 1 år fra behandlingsstart.
Depotplasteret settes på om morgenen og tas av om kvelden ved sengetid. Stedet hvor plasteret settes på bør varieres hver dag for å minske risikoen for hudirritasjon. Bruk av vann (f.eks. ved dusjing eller bading) eller hvis du svetter mye kan gjøre at plasteret ikke fester seg så godt.
- Vask hendene før du setter på plasteret.
- Klipp opp pakningen ved markeringen.
- Velg et sted på kroppen med frisk, ren tørr hud, helst uten hår, f.eks. hoften eller overarmen.
- Ikke påfør huden hudkremer, oljer eller talkum før du setter på plasteret da det kan forhindre plasteret i å feste seg ordentlig.
- Trekk bort den ene halvparten av beskyttelsesfolien så langt det lar seg gjøre. Unngå å ta på limet.
- Sett den klebrige delen av plasteret forsiktig mot huden og trekk bort den gjenværende halvparten av beskyttelsesfolien.
- Press depotplasteret mot huden med håndflaten eller fingertuppene i ca. 10-15 sekunder.
- Gni fingrene forsiktig rundt kanten på plasteret for å forsikre deg om at plasteret kleber ordentlig.
- Vask hendene slik at du ikke får nikotin overført til for eksempel øynene.
- Ta av depotplasteret etter ca. 16 timer, dvs. før du legger deg.
- Brett sammen brukte depotplastre og kast det slik at det ikke blir tilgjengelig for barn.
- Hvis Nicorette depotplaster skulle løsne og falle av, sett umiddelbart på et nytt plaster på et annet sted på kroppen og behold det på til det skal tas av om kvelden.
- Ta et nytt depotplaster neste dag og gjenta fra punkt 1. Sett ikke plasteret på samme sted hver morgen, men varier mellom f.eks. høyre og venstre overarm.
- Kløe
- Hodepine
- Kvalme, oppkast
- Utslett, elveblest (urtikaria)
- “Vann i kroppen” (ødem)
- Overfølsomhet
- Prikkende hudfornemmelse
- Hjertebank (en uvanlig følelse av hjerteslagene dine), hurtig puls
- Rødme, høyt blodtrykk
- Kortpustethet
- Økt svetting
- Muskelsmerter
- Lokale hudreaksjoner der plasteret sitter, kraftløshet, brystsmerter og ubehag, utilpasshet, trøtthet
- Alvorlige allergiske reaksjoner som inkluderer hevelse av ansikt og munn (angioødem eller anafylaktiske reaksjoner)
- Mage-tarm ubehag
- Unormal rødhet i huden (erytem)
- Smerte i ekstremitetene
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som ikke er nødvendig lenger skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
- Virkestoff er nikotin. 1 depotplaster inneholder: nikotin 15,75 mg, 23,62 mg og 39,37 mg. Dette tilsvarer at plastrene avgir 10 mg, 15 mg og 25 mg nikotin over en periode på 16 timer.
- Andre innholdsstoffer (hjelpestoffer) er: Triglyserider av middels kjedelengde, basisk butylert metakrylatkopolymer, polyetylentereftalat (PET)-film
25 mg/16 timer: 7, 14 og 28 stk.
15 mg/16 timer: 7, 14 og 28 stk.
10 mg/16 timer: 7 og 14 stk.
LTS Lohmann Therapie-System AG,
Lohmannstrasse 2,
D-56626 Andernach,
Tyskland
Tlf. +49 (0)2632 99-0
Tlf.: 815 00 074
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alzheimers sykdom (alzheimers demens): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.
høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
infertilitet: Manglende evne til å få barn.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.
parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.
utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
Finn oss på Facebook