Xgeva

Forsiktighetsregler

Tilskudd av kalsium og vitamin D er nødvendig, bortsett fra ved tilfeller av hyperkalsemi. Hypokalsemi: Eksisterende hypokalsemi må korrigeres før behandlingen igangsettes. Hypokalsemi kan oppstå når som helst under behandlingen. Måling av kalsiumnivåene bør gjøres (i) før første denosumabdose, (ii) innen 2 uker etter første dose, (iii) dersom det oppstår mistenkte symptomer på hypokalsemi, se Bivirkninger. Ytterligere overvåkning av kalsiumnivået bør vurderes ved risikofaktorer for hypokalsemi, eller dersom det på annen måte er indisert basert på pasientens kliniske tilstand. Pasienten bør oppfordres til å melde fra om symptomer som kan indikere hypokalsemi. Ved hypokalsemi kan det være nødvendig med ytterligere kalsiumtilskudd og overvåkning. Alvorlig symptomatisk hypokalsemi (inkl. fatal) er sett. Det er sett en høyere forekomst av hypokalsemi for denosumab i forhold til zoledronsyre ved forebygging av skjelettrelaterte hendelser. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt) eller som får dialyse, har større risiko for å utvikle hypokalsemi. Risikoen for å utvikle hypokalsemi og medfølgende forhøyet parathyreoideahormon øker i takt med graden av nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig overvåkning av kalsiumnivåene er spesielt viktig hos disse pasientene. Osteonekrose i kjeven (ONJ): Er rapportert. Forekomsten av ONJ var høyere ved mer langvarig eksponering. Før behandling anbefales tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og individuell nytte-/risikovurdering. Følgende risikofaktorer bør vurderes ved evaluering av risiko for ONJ: Potens av benresorpsjonshemmende legemiddel (høyere risiko for høypotente forbindelser), administreringsvei (høyere risiko ved parenteral administrering) og kumulativ dose av benresorpsjonsbehandling. Kreft, komorbide tilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon), røyking. Samtidig behandling med kortikosteroider, kjemoterapi, angiogenesehemmere, strålebehandling av hode og nakke. Dårlig tannhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassede tannproteser, eksisterende tannsykdom, invasive tannbehandlinger (f.eks. tanntrekking). Pasienten skal oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessige tannkontroller og umiddelbart rapportere ev. orale symptomer som løse tenner, smerter, hevelser eller sår som ikke heles eller avgir puss under behandlingen. Under behandlingen bør invasive tannbehandlinger bare utføres etter grundig vurdering og unngås i umiddelbar tilknytning til denosumabadministrering. Behandlingsplanen for hver enkelt pasient som utvikler ONJ skal gjøres i nært samarbeid mellom behandlende lege og tannlege eller oralkirurg med ekspertise på ONJ. Det bør vurderes å avbryte behandlingen midlertidig til lidelsen er bedret og de medvirkende risikofaktorene om mulig er minsket. Det er sett en høyere forekomst av ONJ med denosumab i forhold til zoledronsyre ved forebygging av skjelettrelaterte hendelser. Osteonekrose i ytre øregang: Er rapportert. Mulige risikofaktorer inkl. bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Ved øresymptomer, inkl. kronisk øreinfeksjon, bør muligheten for osteonekrose i ytre øregang vurderes. Atypiske lårbensbrudd: Kan forekomme ved små eller uten traumer i de subtrokantære og diafyseale delene av femur, og kjennetegnes ved spesifikke radiografiske funn. Rapportert hos pasienter med visse komorbide tilstander (f.eks. vitamin D-mangel, revmatoid artritt, hypofosfatasi) og ved bruk av visse legemidler (f.eks. bisfosfonater, glukokortikoider, protonpumpehemmere). Har også forekommet uten antiresorptiv behandling. Lignende frakturer rapportert i forbindelse med bisfosfonater er ofte bilaterale; kontralateral femur bør derfor undersøkes hos denosumabbehandlede pasienter som har opplevd en femur-skaftfraktur. Seponering av denosumab skal vurderes ved mistenkt atypisk lårbensbrudd, i påvente av nytte-risikovurdering. Pasienten bør rådes til å melde fra om nye eller uvanlige smerter i lår, hofte eller lyske. Slike symptomer skal undersøkes med tanke på et inkomplett lårbensbrudd. Hyperkalsemi etter avsluttet behandling hos pasienter med kjempecelletumor i ben og hos pasienter med voksende skjelett: Klinisk signifikant hyperkalsemi som krever sykehusinnleggelse og er komplisert ved akutt nyreskade, er sett hos pasienter med kjempecelletumor i ben uker til måneder etter avsluttet behandling. Etter avsluttet behandling, skal pasienten overvåkes for tegn og symptomer på hyperkalsemi, periodisk vurdering av serumkalsium skal overveies, og pasientens behov for kalsium og vitamin D-tilskudd skal reevalueres. Anbefales ikke til pasienter med voksende skjelett. Klinisk signifikant hyperkalsemi er også rapportert hos disse pasientene uker til måneder etter avsluttet behandling. Samtidig behandling med andre legemidler som inneholder denosumab: Pasienten bør ikke få samtidig behandling med andre legemidler som inneholder denosumab (indisert for behandling av osteoporose) eller bisfosfonater. Malignitet eller progresjon til metastatisk sykdom forekommer sjelden ved kjempecelletumor i ben, og er en kjent risiko hos slike pasienter. Pasientene skal overvåkes med tanke på radiologiske tegn på malignitet, ny radiolucens eller osteolyse. Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol. Tilleggseffekt av samtidig administrerte legemidler som inneholder sorbitol/fruktose og inntak av sorbitol/fruktose gjennom dietten skal tas i betraktning. Inneholder ≤1 mmol natrium pr. dose (23 mg pr. 120 mg denosumab), dvs. tilnærmet natriumfritt.