Wellbutrin Retard
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkTABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Bupropionhydroklorid 150 mg, resp. 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Sort jernoksid (E 172).
Dosering
Voksne >18 år: Anbefalt startdose: 150 mg 1 gang daglig. Hvis ikke forbedring sees etter 4 ukers behandling med 150 mg, kan dosen økes til 300 mg, 1 gang daglig. Det bør være et intervall på minst 24 timer mellom påfølgende doser. Innsettende effekt er rapportert 14 dager etter behandlingsstart. Full antidepressiv effekt kan kreve flere ukers behandling. Pasienten bør behandles i minst 6 måneder for å sikre symptomfrihet. Søvnløshet, en svært vanlig bivirkning og ofte forbigående, kan reduseres ved å unngå dosering ved sengetid (forutsatt at det går minst 24 timer mellom dosene).Seponeringsreaksjoner er ikke sett, men en nedtrappingsperiode bør likevel vurderes. Bupropion er en selektiv hemmer av nevronalt reopptak av katekolaminer, og rebound-effekt eller seponeringsreaksjoner kan ikke utelukkes.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med andre legemidler som inneholder bupropion (pga. forekomsten av kramper er doserelatert og for å unngå overdosering). Pasienter med nåværende eller tidligere krampetendens. Kjent svulst i CNS. Brå avvenning fra alkohol eller bruk av andre legemidler som senker krampeterskelen ved seponering (særlig benzodiazepiner og benzodiazepinlignende forbindelser). Alvorlig levercirrhose. Tidligere eller nåværende bulimi eller anorexia nervosa diagnose. Samtidig bruk av MAO-hemmere. Det bør gå minst 14 dager etter seponering av irreversible MAO-hemmere før oppstart av behandling. For reversible MAO-hemmere vil et opphold på 24 timer være tilstrekkelig.Forsiktighetsregler
Skal kun gis oralt. Krampeanfall og/eller dødsfall er sett ved intranasal eller parenteral administrering. Anbefalt dose skal ikke overskrides, pga. doserelatert risiko for krampeanfall. Pasienten bør utredes for disponerende risikofaktorer som samtidig behandling med medikamenter som senker krampeterskelen (antipsykotika, antidepressiver, malariamidler, tramadol, teofyllin, kinoloner, steroider til systemisk bruk, sederende antihistaminer), alkoholmisbruk, tidligere hodetraume, diabetes behandlet med hypoglykemiske midler eller insulin, og bruk av stimulantia eller anorektiske preparater. Behandlingen skal avbrytes og frarådes til pasienter som får kramper i løpet av behandlingen. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Ikke alle oppnår bedring i løpet av de første ukene og pasienter bør følges opp nøye, inntil bedring inntrer. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen eller betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker eller selvmordsforsøk, og bør monitoreres nøye under behandling. Bruk av antidepressiver hos pasienter <25 år gir økt risiko for suicidal atferd. Pasienter, særlig de med høy risiko, bør følges nøye opp, spesielt ved behandlingsstart og doseendring. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på og kontakte medisinsk hjelp omgående ved klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel. Utvikling av noen nevropsykiatriske symptomer kan relateres til underliggende sykdomstilstand eller antidepressiv behandling. Forsiktighet ved doseringsendringer, inkl. ev. seponering hos pasienter med suicidal tankegang/oppførsel, spesielt ved alvorlige symptomer som oppstår plutselig, eller ikke er en del av pasientens umiddelbare symptomer. Nevropsykiatriske symptomer inkl. mani og bipolar lidelse: Psykotiske og maniske symptomer er sett, hovedsakelig ved tidligere kjent psykotisk lidelse. En depressiv episode kan ytterligere være innledende indikasjon på bipolar lidelse. Det er generelt antatt at behandling av slike episoder med antidepressiver alene, kan øke sannsynligheten for, og fremskynde en blandet/manisk episode hos pasienter med risiko for bipolar lidelse. Begrensede kliniske data om samtidig bruk av stemningsstabiliserende midler hos pasienter med tidligere bipolar lidelse, indikerer lav hyppighet av overgang til manisk tilstand. Pasientene bør derfor utredes (inkl. en detaljert psykiatrisk sykehistorie, tidligere forekomst av selvmord, bipolar lidelse eller depresjon i familien) forut for en ev. antidepressiv behandling, for å avgjøre om de er i faresonen for bipolar lidelse. Forsiktighet ved behandling av pasienter som er under elektrokonvulsiv behandling (ECT), pga. begrenset klinisk erfaring. Hypersensitivitet: Behandlingen bør avbrytes umiddelbart ved hypersensitivitetsreaksjoner inkl. hudutslett, pruritus, urticaria, brystsmerter, angioødem, dyspné/bronkospasme, anafylaktisk sjokk, erythema multiforme eller Stevens-Johnsons syndrom. Symptomene kan forverres eller komme tilbake etter seponering, og bør behandles symptomatisk i minst 1 uke. Hjertelidelser: Forsiktighet ved behandling av pasienter med hjertelidelser pga. begrenset erfaring. Blodtrykk: Hypertensjon, i noen tilfeller alvorlig og akutt behandlingskrevende, er rapportert hos pasienter med eller uten preeksisterende hypertensjon. Blodtrykk ved behandlingsstart bør registreres, og etterfølgende målinger bør utføres, særlig ved preeksisterende hypertensjon. Seponering bør vurderes ved klinisk signifikant blodtrykksstigning. Samtidig bruk av nikotinerstatningspreparater i form av plaster kan resultere i blodtrykksstigning. Påvirkning av urintester: Bupropion kan forårsake falskt positivt resultat i noen typer urinprøver, spesielt ved testing for amfetaminer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å utføre oppgaver som krever våkenhet eller motorisk og kognitiv dømmekraft. Forsiktighet bør derfor utvises før bilkjøring og betjening av maskiner, inntil man vet forholdsvis sikkert at preparatet ikke har en negativ innvirkning på ens yteevne.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A X12Skal ikke brukes samtidig med MAO-hemmere, type A og B, pga. fare for bivirkninger, da disse også øker aktiviteten i katekolaminerge nervebaner, men ved ulik mekanisme enn bupropion. Det bør gå minst 14 dager mellom seponering av irreversible MAO-hemmere og oppstart av bupropionbehandling. For reversible MAO-hemmere, er det tilstrekkelig med en periode på 24 timer. Bupropion og hovedmetabolitt hydroksibupropion hemmer CYP2D6. Legemidler som er avhengig av metabolsk aktivering via CYP2D6 kan ha redusert effekt ved samtidig bruk. Bupropion skal unngås under tamoksifenbehandling hvis mulig. Legemidler med smalt terapeutisk vindu som primært metaboliseres via CYP2D6 bør påbegynnes i nedre del av doseringsområdet. Samtidig administrering med digoksin kan redusere digoksinnivået. Digoksinnivået kan stige ved seponering av bupropion og pasienten bør overvåkes for mulig toksisitet. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan påvirke CYP2B6, da dette kan gi økt plasmanivå av bupropion og lavere nivå av den aktive metabolitten hydroksibupropion. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler kjent for å indusere eller hemme metabolisme. Samtidig bruk av efavirenz og ritonavir reduserer eksponering av bupropion og dets hovedmetabolitter med hhv. ca. 55% og 20-80%. Dette kan gi nedsatt effekt av depresjonsbehandling og pasienter som bruker noen av disse legemidlene kan behøve økt bupropiondose. Anbefalt maks. dosering bør ikke overskrides. Forsiktighet ved samtidig bruk av levodopa og amantadin. Uønskede nevropsykiatriske episoder eller redusert alkoholtoleranse er i sjeldne tilfeller rapportert hos pasienter som inntok alkohol under behandlingen. Ved høye alkoholkonsentrasjoner (opptil 40%) frigis bupropion raskere fra formuleringen in vitro. Alkoholinntak bør reduseres til det minimale eller unngås. Forsiktighet ved samtidig administrering av legemidler som induserer eller hemmer bupropionmetabolismen. Bupropion hemmer metabolismen via CYP2D6, og forsiktighet må utvises ved samtidig behandling med CYP2D6-substrater.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, gastrointestinale forstyrrelser inkl. kvalme og oppkast. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Søvnløshet1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, forstoppelse. Hjerte/kar: Forhøyet blodtrykk, ansiktsrødme. Hud: Utslett, kløe, svette. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner som urticaria. Nevrologiske: Skjelving, svimmelhet, smaksforstyrrelser. Psykiske: Agitasjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Feber, brystsmerter, asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi. Nevrologiske: Konsentrasjonsvansker. Psykiske: Depresjon, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Vekttap. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Krampeanfall (fortrinnsvis tonisk-klonisk som kan resultere i postiktal forvirring eller svekket hukommelse). Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Vasodilatasjon, postural hypotensjon, palpitasjoner. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, forverring av psoriasis. Immunsystemet: Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner inkl. angioødem, dyspné/bronkospasmer, anafylaktisk sjokk. Artralgi, myalgi og feber i forbindelse med utslett og andre symptomer som tyder på forsinket hypersensitivitet, og kan ligne «serum sickness». Lever/galle: Forhøyede leverenzymer, gulsott, hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rykninger. Nevrologiske: Dystoni, ataksi, parkinsonisme, nedsatt koordinasjonsevne, svekket hukommelse, parestesier, synkope. Nyre/urinveier: Endret vannlatingsfrekvens og/eller urinretensjon, urininkontinens. Psykiske: Aggressivitet, fiendtlig innstilling, irritabilitet, rastløshet, hallusinasjoner, unormale drømmer inkl. mareritt, depersonalisering, vrangforestillinger, paranoid tankegang. Stoffskifte/ernæring: Endringer i blodsukker. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, trombocytopeni. Psykiske: Selvmordstanker og suicidal oppførsel, psykoser. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. 1Kan reduseres ved å unngå dosering ved sengetid.Egenskaper
Sist endret: 20.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
02.10.2017
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Wellbutrin Retard, TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
---|---|---|---|---|---|
150 mg | 30 stk. (boks) 080542 | Blå resept Byttegruppe | 216,40 | C | SPC_ICON |
90 stk. (boks) 080551 | Blå resept Byttegruppe | 576,70 | C | SPC_ICON | |
300 mg | 30 stk. (boks) 080524 | Blå resept - | 378,00 | C | SPC_ICON |
90 stk. (boks) 080533 | Blå resept - | 1057,70 | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.
anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.
bulimi (bulimia nervosa): En spiseforstyrrelse preget av at personen overspiser og deretter forsøker å kvitte seg med maten ved å fremkalle brekninger eller ved bruk av avføringsmidler. Sykdommen kan blant annet også føre til uro, angst, skyldfølelse, tannråte, betennelse i spiserøret og menstruasjonsforstyrrelser.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.
cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.
erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.
maniske episoder: En manisk episode kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke.
mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.
mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.