Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
DISPERGERBARE TABLETTER 2 mg, 3 mg og 5 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Everolimus 2 mg, resp. 3 mg og 5 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Tabletter:- Behandling av voksne med nyreangiomyolipom assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med risiko for komplikasjoner (basert på faktorer som tumorstørrelse eller tilstedeværelse av aneurisme, eller tilstedeværelse av multiple eller bilaterale tumorer), men som ikke krever umiddelbar operasjon. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i totalt angiomyolipomvolum.
- Behandling av pasienter ≥2 år hvis refraktære partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, er assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC).
- Behandling av pasienter med subependymal gigantcelleastrocytom (SEGA) assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med behov for terapeutisk intervensjon, men som ikke kan opereres. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i SEGA-volum.
Dosering
Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med TSC og terapeutisk legemiddelmonitorering. Behandlingen bør fortsette så lenge man ser en klinisk nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet.Alder |
Startdose uten samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor |
Startdose med samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor |
---|---|---|
<6 år |
6 mg/m2 |
9 mg/m2 |
≥6 år |
5 mg/m2 |
8 mg/m2 |
Bivirkning |
Dosejustering |
---|---|
Ikke-infeksiøs pneumonitt: |
|
Grad 21 |
Vurder å avbryte behandlingen inntil symptomene forbedres til grad ≤1. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Seponer behandlingen ved manglende forbedring innen 4 uker. |
Grad 31 |
Behandlingsavbrudd inntil symptomer forbedres til grad ≤1. Vurder restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår, vurder seponering. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Stomatitt: |
|
Grad 21 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis stomatitten går tilbake til grad 2, avbryt dosen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Andre ikke-hematologiske toksisiteter (unntatt metabolske hendelser): |
|
Grad 21 |
Ingen dosejustering nødvendig ved tolererbar toksisitet. Ved utolererbar toksisitet, midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis toksisiteten går tilbake til grad 2, avbryt behandlingen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Vurder å starte opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår må seponering vurderes. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Metabolske hendelser (f.eks. hyperglykemi, dyslipidemi): |
|
Grad 21 |
Ingen dosejustering nødvendig. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Trombocytopeni: |
|
Grad 21 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 109/liter). Start opp igjen med samme dose. |
Grad 31 og 41 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 109/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Nøytropeni: |
|
Grad 21 |
Ingen dosejustering nødvendig. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 109/liter). Start opp igjen med samme dose. |
Grad 41 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 109/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Febril nøytropeni: |
|
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1,25 × 109/liter) og ingen feber. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
- Nedsatt leverfunksjon: Nyreangiomyolipom assosiert med TSC: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke dokumentert. Voksne >18 år: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): Anbefalt startdose er 7,5 mg. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): Anbefalt startdose er 5 mg. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun dersom effekt oppveier risiko, maks. dose er 2,5 mg. Dosejustering bør gjøres dersom Child-Pugh-status endres. SEGA assosiert med TSC: Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Voksne >18 år: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): 75% av anbefalt startdose. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): 50% av anbefalt startdose. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun dersom mulig nytte oppveier risiko. 25% av anbefalt dose (avrundet til nærmeste styrke) skal ikke overskrides.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Barn: SEGA assosiert med TSC: Sikkerhet, effekt og farmakokinetisk profil hos barn <1 år er ikke fastslått. Potensial for forsinket vekst/utvikling ved langtidsbehandling er ukjent. TSC med refraktære anfall: Sikkerhet, effekt og farmakokinetisk profil hos barn <2 år er ikke fastslått.
- Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Votubia «Novartis» dispergerbare tabletter 2 mg
Merking 1: | NVR |
---|---|
Merking 2: | D2 |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.1x9.1 mm |
Farge: | Hvit |
Votubia «Novartis» dispergerbare tabletter 3 mg
Merking 1: | NVR |
---|---|
Merking 2: | D3 |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.3x10.3 mm |
Farge: | Hvit |
Votubia «Novartis» dispergerbare tabletter 5 mg
Merking 1: | D5 |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 12.2x12.2 mm |
Farge: | Hvit |
Votubia «Novartis» tabletter 2,5 mg
Merking 1: | LCL |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.0x4.0 mm |
Farge: | Hvit |
Votubia «Novartis» tabletter 5 mg
Merking 1: | 5 |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 12.1x4.9 mm |
Farge: | Hvit |
Votubia «Novartis» tabletter 10 mg
Merking 1: | UHE |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Oval |
Overflateform: | Flat |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 15.0x6.0 mm |
Farge: | Hvit |
Forsiktighetsregler
Ikke-infeksiøs pneumonitt: Tilfeller av ikke-infeksiøs pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom) er svært vanlig hos pasienter som bruker everolimus ved langtkommet nyrecellekarsinom (RCC). Noen alvorlige, og i sjeldne tilfeller med fatalt utfall. Diagnosen bør vurderes ved uspesifikke luftveissymptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner, neoplastiske eller andre ikke-legemiddelrelaterte årsaker er ekskludert. Er ikke-infeksiøs pneumonitt en differensialdiagnose, bør opportunistiske infeksjoner som pneumocystis jiroveci (carinii) utelukkes. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt og få/ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate symptomer bør behandlingsavbrudd vurderes inntil symptombedring. Bruk av kortikosteroider kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere. Ved alvorlige symptomer på ikke-infeksiøs pneumonitt bør behandlingen avbrytes. Bruk av kortikosteroider inntil kliniske symptomer forsvinner, kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere, avhengig av individuelle kliniske omstendigheter. Infeksjoner: Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose, candida eller pneumocystis jiroveci (carinii) pneumoni (PJP/PCP) og virusinfeksjoner, inkl. reaktivering av hepatitt B-virus er sett. Noen infeksjoner var alvorlige, inkl. fatale tilfeller. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og avbrudd eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før initiering av everolimus. Ved invasiv systemisk soppinfeksjon, bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. PJP-/PCP-profylakse bør vurderes ved samtidig bruk av kortikosteroider/andre immunsuppressiver, da tilfeller av PJP/PCP er sett, inkl. fatale, som kan forbindes med samtidig bruk. Overfølsomhetsreaksjoner: Er sett. Stomatitt: Stomatitt, inkl munnsår og oral mukositt, er vanlig. Alkoholfritt munnvann med kortikosteroid gitt profylaktisk (hos voksne) og/eller terapeutisk, kan redusere forekomst og alvorlighetsgrad av stomatitt de 8 første ukene. Preparater som inneholder alkohol, hydrogenperoksid, jod og timianderivater bør unngås, da disse kan forverre tilstanden. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Monitorering og behandling av soppinfeksjon anbefales, spesielt hos pasienter som behandles med steroider. Blødning: Alvorlige tilfeller av blødninger, inkl. fatale, er sett under onkologibehandling. Forsiktighet anbefales, spesielt ved samtidig bruk med virkestoff kjent for å påvirke blodplatefunksjonen eller som kan øke blødningsrisikoen, samt hos pasienter med tidligere blødningssykdommer. Vær på vakt for tegn/symptomer på blødning gjennom hele behandlingsperioden, spesielt ved flere risikofaktorer for blødning. Laboratorietester og overvåkning: Nyrer: Økt serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er sett. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urinen eller serumkreatinin, anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Tilfeller av nyresvikt (inkl. akutt nyresvikt), inkl. fatale, er sett. Nyrefunksjon bør overvåkes, spesielt ved tilleggsfaktorer som øker risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon. Blodglukose: Hyperglykemi er sett. Måling av fastende serumglukose anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Hyppigere måling anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere hyperglykemi. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll nås før behandlingsstart. Blodlipider: Dyslipidemi er sett. Måling av blodkolesterol og triglyserider før oppstart og deretter jevnlig, i tillegg til egnet medisinsk behandling, er anbefalt. Hematologiske parametre: Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er sett. Fullstendig blodtelling anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Sårheling: Forsiktighet utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon pga. svekket sårheling. Strålebehandling: Kraftige og alvorlige strålingsreaksjoner, som stråleindusert øsofagitt, pneumonitt og hudskade, inkl. fatale tilfeller, er sett ved bruk under eller kort tid etter strålebehandling. Pga. potensering av strålingstoksisitet bør forsiktighet utvises ved bruk i nær tidsmessig tilknytning til strålebehandling. Oppblussing av stråleinduserte hudreaksjoner (radiation recall syndrome, RRS) er sett hos pasienter som tidligere har fått strålebehandling. Ved RRS, bør midlertidig avbrudd eller seponering vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten eller moderat påvirkning. Pasienten bør informeres om å være forsiktig ved bilkjøring eller ved bruk av maskin dersom fatigue oppleves under behandling.Interaksjoner
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (usikkert omfang, men trolig betydelig), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter. Kombinasjoner med tilsvarende følsomme substrater er kontraindisert i preparatomtalen til adagrasib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av ciklosporin vil være redusert, og pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger av everolimus og med monitorering av blodkonsentrasjonen av everolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 4-5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre hemmere av CYP3A4, kan konstentrasjonen forventes å øke i størrelsesorden 2-3 ganger). Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av everoimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av everolmus vil synke med 50-80 %. Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 15 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli, men trolig betydelig, dvs. en flerdobling av everolimuskonsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-80% reduksjon av everolimus mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 4-5 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (ekstremt kraftig effekt, trolig i størrelsesorden inntil 25-30 ganger), betydelig økt risiko for toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan en dosereduksjon av everolimus med 90 % eller mer være påkrevd. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten må følges opp svært nøye med klinisk og biokjemisk overvåking, inklusive konsentrasjonsmålinger av everolimus. Ved korttidsbehandling med nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) mot covid-19: et opphold i everolimusbehandlingen kan forsøkes dersom terapeutisk legemiddelmonitorering er tilgjengelig og konsentrasjonen av everolimus følges svært nøye. Etter avsluttet behandling med nirmatrelvir/ritonavir bestemmes tidspunktet for reoppstart med everolimus ut fra everolimuskonsentrasjonen.
Monitorering
Samtidig administrering bør kun vurderes dersom nøye og regelmessig overvåking av konsentrasjonen av everolimus utføres. Det er viktig at overvåking av konsentrasjonen ikke bare utføres under samtidig administrering, men også etter at behandlingen med ritonavir (eller nirmatrelvir/ritonavir) er avsluttet.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Alternativ til nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) ved behandling av covid-19 må vurderes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Amlodipin kan hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodkonsentrasjonen av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Belzutifan øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang, kanskje inntil 30 % reduksjon). Ifølge preparatomtalen til brigatinib bør kombinasjonen unngås. Dette synes imidlertid svært strengt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Cannabidiol forventes å kunne hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumping av everolimus via p-glykoprotein i tarmvegg/galle. I tillegg muligens nedsatt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil kunne være minst 50 % lavere i kombinasjon med ciklosporin Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefunkjsonen og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin og everolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Diltiazem hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved hypertensjon eller angina pectoris.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A G06 - Doravirin
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Mulig økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (30-40 % basert på data med substratet takrolimus).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Induksjon av p-glykoprotein og CYP3A4 har vært foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av blodkonsentrasjonen av everolimus og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det er ukjent om effekten på everolimus er den samme ved bruk av kloksacillin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Isavukonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ciklosporin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Lumakaftor øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres nøye, pasienten bør følges opp med tanke på effekt av everolimus, og everolimusdosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, kan konsetrasjonen av everolimus bli mangedoblet.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En dosereduksjon av everolimus må påregnes. Det finnes ikke data som kan si noe om hvor mye dosen må redueres, men det er grunn til å tro at dosereduksjonen må være betydelig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av everolimus. Serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4 og redusert utpumping av everolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av everolimus. Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Muligens redusert konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Muligens økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 og økt utpumping av everolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være dobbelt så høyt i kombinasjon med mitotan Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pirtobutrinib hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pitolisant øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Repotrektinib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus i fullblod bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodkonsentrasjonen av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Sotorasib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Tekovirimat antas å øke metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil være lavere i kombinasjon med tukatinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres og everolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av everolimus.
Interaksjonsmekanisme
Vokseletor kan hemme metabolismen av legemidler via CYP3A4. Effekten forventes å være relativt svak.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med konsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolmus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Zanubrutinib øker metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av everolimus og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrajon av everolimus.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Everolimus (MM-kategori 4)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, oppkast, stomatitt (inkl. sår i munnen, aftøs stomatitt, leppesår, sår på tungen, gingival smerte, glossitt) |
Vanlige | Abdominalsmerter, flatulens, forstoppelse, gastritt, kvalme, orale smerter |
Generelle | |
Svært vanlige | Feber, utmattelse |
Hud | |
Svært vanlige | Akne, utslett (inkl. erytematøst utslett, erytem, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, makuløst utslett) |
Vanlige | Akneiform dermatitt, alopesi, kløe, tørr hud |
Mindre vanlige | Angioødem |
Immunsystemet | |
Vanlige | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Faryngitt, nasofaryngitt, pneumoni (inkl. pneumocystis jirovecii-pneumoni), sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Vanlige | Cellulitt, gingivitt, otitis media, streptokokkfaryngitt, viral gastroenteritt |
Mindre vanlige | Herpes zoster, sepsis, viral bronkitt |
Kar | |
Svært vanlige | Hypertensjon |
Vanlige | Lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | |
Svært vanlige | Amenoré, uregelmessig menstruasjon |
Vanlige | Menoragi, ovariecyste, vaginalblødning |
Mindre vanlige | Forsinket menstruasjon |
Luftveier | |
Svært vanlige | Hoste |
Vanlige | Epistakse, pneumonitt |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Mindre vanlige | Dysgeusi |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Proteinuri |
Psykiske | |
Vanlige | Aggresjon, insomni, irritabilitet |
Skader/komplikasjoner | |
Ukjent frekvens | Oppblussing av radiation recall, potensering av strålingsreaksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hyperkolesterolemi, redusert appetitt |
Vanlige | Hyperglykemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi |
Undersøkelser | |
Vanlige | Redusert vekt, økt LDH i blod, økt LH i blod |
Mindre vanlige | Økt FSH i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, oppkast, stomatitt (inkl. sår i munnen, aftøs stomatitt, leppesår, sår på tungen, gingival smerte, glossitt) |
Generelle | Feber, utmattelse |
Hud | Akne, utslett (inkl. erytematøst utslett, erytem, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, makuløst utslett) |
Infeksiøse | Faryngitt, nasofaryngitt, pneumoni (inkl. pneumocystis jirovecii-pneumoni), sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Kar | Hypertensjon |
Kjønnsorganer/bryst | Amenoré, uregelmessig menstruasjon |
Luftveier | Hoste |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Hyperkolesterolemi, redusert appetitt |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, flatulens, forstoppelse, gastritt, kvalme, orale smerter |
Hud | Akneiform dermatitt, alopesi, kløe, tørr hud |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Infeksiøse | Cellulitt, gingivitt, otitis media, streptokokkfaryngitt, viral gastroenteritt |
Kar | Lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | Menoragi, ovariecyste, vaginalblødning |
Luftveier | Epistakse, pneumonitt |
Nyre/urinveier | Proteinuri |
Psykiske | Aggresjon, insomni, irritabilitet |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi |
Undersøkelser | Redusert vekt, økt LDH i blod, økt LH i blod |
Mindre vanlige | |
Hud | Angioødem |
Infeksiøse | Herpes zoster, sepsis, viral bronkitt |
Kjønnsorganer/bryst | Forsinket menstruasjon |
Muskel-skjelettsystemet | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | Dysgeusi |
Undersøkelser | Økt FSH i blod |
Ukjent frekvens | |
Skader/komplikasjoner | Oppblussing av radiation recall, potensering av strålingsreaksjon |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Oppbevaring og holdbarhet
Begge legemiddelformer: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Kun tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C.Pakninger, priser og refusjon
Votubia, DISPERGERBARE TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
2 mg | 30 stk. (blister) 399306 |
12 612,70 | C | |
3 mg | 30 stk. (blister) 467959 |
18 931,10 | C | |
5 mg | 30 stk. (blister) 047018 |
30 654,00 | C |
Votubia, TABLETTER:
SPC (preparatomtale)
Votubia DISPERGERBARE TABLETTER 2 mg Votubia DISPERGERBARE TABLETTER 3 mg Votubia DISPERGERBARE TABLETTER 5 mg Votubia TABLETTER 2,5 mg Votubia TABLETTER 5 mg Votubia TABLETTER 10 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
04.12.2024
Sist endret: 31.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Akne (Kviser):
Akneiform (Akneiformt, Akneiformis):
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Anemi (Blodmangel):
Aneurisme (Blodåreutposing):
Anfall:
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Aspergillose (Aspergillusinfeksjon):
Blodplater (Trombocytter):
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Cancer (Kreft):
Candida (Candidiasis, Candidainfeksjon):
Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse):
CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events):
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Dialyse:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyslipidemi:
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Epistakse (Neseblødning):
Erytem (Hudrødhet):
Faryngitt (Halskatarr, Halsinflammasjon, Halsbetennelse):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Febril nøytropeni (Nøytropen feber):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Forgiftning (Intoksikasjon):
FSH (Follikkelstimulerende hormon):
Gastritt (Magekatarr):
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemoglobin (Hb):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Herpes zoster (Helvetesild):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd):
Hyperlipidemi (Hyperlipemi, Lipidoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd):
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Hypoksi:
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Insomni (Søvnløshet):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kreatinin:
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
LH (Luteiniserende hormon):
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning):
Metabolisme:
Metabolitt:
Nyrecellekarsinom (Hypernefrom, Nyrecellekreft, RCC):
Nøytrofil granulocytt (Nøytrofil leukocytt):
Nøytropeni (Neutropeni):
Otitis media (Medial otitt):
Pleural effusjon (Pleuraeffusjon, Lungesekkeffusjon):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pneumonitt:
Pris (kr):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Radiation recall (Radiation recall-dermatitt, RRD, Recall dermatitis):
Refusjon:
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
SSRI:
Steady state:
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Øsofagitt (Spiserørsbetennelse):