Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Veiledning til pasient
Les mer om opplæringsmateriell hos DMP
TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Venetoklaks 10 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). 10 mg og 100 mg: Gult jernoksid (E 172). 50 mg: Gult, rødt og svart jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL):- I kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med tidligere ubehandlet KLL.
- I kombinasjon med rituksimab til behandling av KLL hos voksne som har fått minst én tidligere behandling.
- Som monoterapi til behandling av KLL med 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med hemmer av B-cellereseptor-signalvei er ansett som uegnet eller har sviktet.
- Som monoterapi til behandling av KLL i fravær av 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med både kjemoimmunterapi og hemmer av B-cellereseptor-signalvei har sviktet.
- I kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) til behandling av voksne med nylig diagnostisert AML som er uegnet for intensiv kjemoterapi.
Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Er innført ID2022_067: I kombinasjon med ibrutinib (Imbruvica) til behandling av tidligere ubehandlede voksne med kronisk lymfatisk leukem (KLL).
- Er innført ID2019_100: I kombinasjon med et anti-CD20-antistoff til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL) med 17p-delesjon/TP53-mutasjon og/eller 11q-delesjon.
- Er innført ID2018_017: I kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som tidligere har mottatt minst én behandling, der tidligere behandling ikke har vært behandling med signalveishemmer.
- Er innført med vilkår ID2020_087: I kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myelogen leukemi (AML) som er uegnet for intensiv kjemoterapi.
- Er ikke innført ID2019_096: I kombinasjon med rituksimab (VR) til behandling av voksne pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som tidligere har mottatt minst en behandling, spesifisert til der tidligere behandling har vært med BTK- eller BCL-2-hemmer.
- Til metodevurdering ID2023_093: Kombinasjon med obinituzumab til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og som ikke har del(17p)/TP53 eller del(11q).
- Ikke videre til metodevurdering ID2023_011: I kombinasjon med cytarabin og azacitidin som førstelinjebehandling av akutt myelogen leukemi (AML) for eldre som ikke er aktuell for intensiv kjemoterapi.
- Ikke videre til metodevurdering ID2019_049: Bro til allogen stamcelletransplantasjon for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Behandling bør startes opp og overvåkes av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler. Tumorlysesyndrom (TLS) kan oppstå under behandling og informasjonen nedenfor bør følges for å forhindre og redusere risiko for TLS.Uke |
Daglig dose (mg) |
---|---|
1 |
20 |
2 |
50 |
3 |
100 |
4 |
200 |
5 |
400 |
Dag |
Daglig dose (mg) |
---|---|
1 |
100 |
2 |
200 |
3 og videre |
400 |
Tumormasse |
|
Profylakse |
|
|
Overvåkning av blodkjemi3,4 |
|
---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
Hydrering1 |
Midler mot hyperurikemi2 |
|
Sted og hyppighet av vurderinger |
Lav |
Alle LN <5 cm og ALC <25 × 109/liter |
|
Oralt |
Allopurinol |
|
Poliklinisk: |
Medium |
Enhver LN 5 til <10 cm |
|
Oralt |
Allopurinol |
|
Poliklinisk: |
Høy |
Enhver LN ≥10 cm |
|
Oralt |
Allopurinol |
|
På sykehus: |
Toksisitet1 |
|
Hendelse |
|
Tiltak |
---|---|---|---|---|
TLS: |
||||
Endring i blodkjemi/symptomer på TLS |
|
Ved enhver hendelse |
|
Hold tilbake neste dags dose. Hvis avvik korrigeres innen 24-48 timer etter siste dose, gjenoppta behandling med samme dose. |
Ikke-hematologisk toksisitet: |
|
|
||
Grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet |
|
Ved 1. hendelse |
|
Avbryt venetoklaks. Ved bedring av toksisitet til grad 1/baseline, kan behandling gjenopptas med samme dose. Ingen dosejustering nødvendig. |
|
Ved 2. og påfølgende |
|
Avbryt venetoklaks. Følg retningslinjene for dosereduksjon i egen tabell når behandling gjenopptas etter bedring. Større dosereduksjon kan foretas etter skjønn. |
|
Hematologisk toksisitet: |
|
|
||
Nøytropeni grad 3 med infeksjon/feber, eller hematologisk toksisitet grad 4 (unntatt lymfopeni) |
|
Ved 1. hendelse |
|
Avbryt venetoklaks. For å redusere infeksjonsrisiko pga. nøytropeni, kan granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) gis med venetoklaks hvis klinisk indisert. Ved bedring av toksisitet til grad 1/baseline, kan behandling gjenopptas med samme dose. |
|
Ved andre påfølgende |
|
Avbryt venetoklaks. Vurder å bruke G-CSF som klinisk indisert. Følg retningslinjene for dosereduksjon i egen tabell når behandling gjenopptas etter bedring. Større dosereduksjon kan foretas etter skjønn. |
Dose ved avbrudd (mg) |
Dose ved gjenopptak (mg)1 |
---|---|
400 |
300 |
300 |
200 |
200 |
100 |
100 |
50 |
50 |
20 |
20 |
10 |
Bivirkning |
|
Hendelse |
|
Doseendring |
---|---|---|---|---|
Hematologiske bivirkninger: |
||||
Nøytropeni grad 4 (ANC <500/µl) med eller uten feber eller infeksjon; eller trombocytopeni grad 4 (trombocyttall <25 × 103/µl) |
|
Ved hendelse før remisjon oppnås1 |
|
I de fleste tilfeller skal venetoklaks ikke avbrytes i kombinasjon med azacitidin eller decitabin pga. cytopeni før remisjon oppnås. |
|
Ved 1. hendelse etter oppnådd remisjon og med minst 7 dagers varighet |
|
Utsett påfølgende syklus i kombinasjon med azacitidin/decitabin, og overvåk blodtelling. Behandle med G-CSF hvis klinisk indisert for nøytropeni. Ved bedring til grad 1/2, gjenoppta venetoklaks med samme dose i kombinasjon med azacitidin/decitabin. |
|
|
Påfølgende hendelser i sykluser etter oppnådd remisjon og med ≥7 dagers varighet |
|
Utsett påfølgende syklus i kombinasjon med azacitidin/decitabin, og overvåk blodtelling. Behandle med G-CSF hvis klinisk indisert for nøytropeni. Ved bedring til grad 1/2, gjenoppta venetoklaks med samme dose i kombinasjon med azacitidin/decitabin, og reduser varighet av venetoklaks med 7 dager i hver etterfølgende syklus, som 21 dager i stedet for 28 dager. Se SPC for azacitidin for mer informasjon. |
|
Ikke-hematologiske bivirkninger: |
|
|
||
Grad 3/4 ikke-hematologisk toksisitet |
|
Ved enhver hendelse |
|
Avbryt venetoklaks ved manglende bedring med støttebehandling. Ved bedring til grad 1/baseline, gjenoppta med samme dose. |
Hemmer |
|
Fase |
|
KLL |
AML |
---|---|---|---|---|---|
|
|
Oppstart og dosetitreringsfase |
|
Kontraindisert |
Dag 1: 10 mg |
|
Stabil daglig dose (etter dosetitreringsfase) |
|
Reduser dosen til ≤100 mg (eller med minst 75% hvis allerede endret av andre grunner) |
||
Moderat CYP3A-hemmer1 |
|
Alle |
|
Reduser dosen med minst 50% |
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon bør det overvåkes nøye for tegn på toksisitet ved oppstart og under dosetiteringsfasen. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales dosereduksjon på ≥50% gjennom hele behandlingen. Overvåk nøye for tegn på toksisitet.
- Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (ClCR <80 ml/minutt) kan trenge mer intensiv profylakse og monitorering for å redusere risikoen for TLS ved oppstart og under dosetitreringsfasen, se Forebygging av TLS ovenfor. Bør kun gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥15 ml/minutt og <30 ml/minutt) dersom nytte oppveier risiko, og pasienten bør overvåkes nøye for tegn på toksisitet pga. økt risiko for TLS. Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥15 ml/minutt og <90 ml/minutt).
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. For tilgjengelige data, se SPC, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.
- Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Venclyxto «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 10 mg
Merking 1: | V |
---|---|
Merking 2: | 10 |
Form: | Rund |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 6.0x6.0 mm |
Farge: | Lysegul |
Venclyxto «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 50 mg
Merking 1: | V |
---|---|
Merking 2: | 50 |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 14.0x8.0 mm |
Farge: | Beige |
Venclyxto «AbbVie» tabletter, filmdrasjerte 100 mg
Merking 1: | 100 |
---|---|
Merking 2: | V |
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 17.2x9.5 mm |
Farge: | Lysegul |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere ved oppstart og under dosetitrering hos pasienter med KLL. Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) hos alle pasienter.Forsiktighetsregler
TLS: TLS, inkl. fatale hendelser og nyresvikt som krever dialyse, har forekommet ved behandling. Dosering bør avbrytes om nødvendig. Mer intensive tiltak (i.v. hydrering, hyppig monitorering, sykehusinnleggelse) bør benyttes hvis total risiko øker, se Dosering for profylakse, overvåkning og dosejustering. Nøytropeni og infeksjoner: Grad ≥3 er sett hos pasienter med KLL. Hos pasienter med AML er grad 3 eller 4 nøytropeni vanlig før oppstart av behandling. Antall nøytrofiler kan forverres ved bruk av venetoklaks i kombinasjon med et hypometylerende legemiddel. Nøytropeni kan oppstå på nytt i påfølgende behandlingssykluser. Fullstendig blodtelling bør utføres gjennom hele behandlingsperioden. Doseavbrudd eller -reduksjon er anbefalt ved alvorlig nøytropeni. Alvorlige infeksjoner, inkl. sepsis med dødelig utfall, er sett. Overvåk nøye for tegn og symptomer på infeksjon. Ved mistenkte infeksjoner gis umiddelbart egnet behandling, inkl. antimikrobielle midler, doseavbrudd eller dosereduksjon og bruk av vekstfaktorer (f.eks. G-CSF) ved behov, se Dosering. Immunisering: Sikkerhet og effekt av immunisering med levende svekkede vaksiner under eller etter venetoklaksbehandling er ikke undersøkt. Levende vaksiner skal ikke gis under eller etter behandling inntil gjenoppretting av B-celler. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Fatigue og svimmelhet er sett, og bør tas hensyn til.Interaksjoner
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Adagrasib hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Atazanavir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Boceprevir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Monitorering
I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks).
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Monitorering
I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Duvelisib hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Enzalutiamid øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, tolig noe mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke ved engangsbruk av flukonazol. Ved flergangsbruk av flukonazol bør kombinasjonen unngås ved oppstart i dosetitreingsfasen med venetoklaks, senere kan kombinasjonen brukes forutsatt at venetoklaksdosen reduseres (se under "Dosetilpasning")
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen, i alle fall ved flukonazoldoser på 200 mg/d og høyere).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen).
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Idelalisib hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er samtidig bruk med johannesurt kontraindisert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Monitorering
I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Kobicistat hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein).
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Ribosiklib hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % vist med rifampicin). Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 (som rifampicin) unngås. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås på grunn av kraftig interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Telaprevir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, tolig noe mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A A10 - Melfalanflufenamid
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C58 - Decitabin, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C D51 - Paklitaksel og encekidar
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01D C05 - Utidelon
L01F - Monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F A - CD20 (Differensieringsantigen 20) hemmere
L01F A01 - Rituksimab
L01F A02 - Ofatumumab
L01F A03 - Obinutuzumab
L01F B - CD22 (Differensieringsantigen 22) hemmere
L01F B01 - Inotuzumabozogamicin
L01F B02 - Moksetumomabpasudotoks
L01F C - CD38 (Differensieringsantigen 38) hemmere
L01F C01 - Daratumumab
L01F C02 - Isatuksimab
L01F D - HER2 (Epidermal vekstfaktorreseptor 2, human) hemmere
L01F D01 - Trastuzumab
L01F D02 - Pertuzumab
L01F D03 - Trastuzumabemtansin
L01F D04 - Trastuzumabderukstekan
L01F D05 - Trastuzumabduokarmazin
L01F D06 - Margetuksimab
L01F D07 - Zanidatamab
L01F E - EGFR (Epidermal vekstfaktorreseptor) hemmere
L01F E01 - Cetuksimab
L01F E02 - Panitumumab
L01F E03 - Necitumumab
L01F F - PD-1/PDL-1 (Programmert celledødprotein 1/celledødligand 1) hemmere
L01F F01 - Nivolumab
L01F F02 - Pembrolizumab
L01F F03 - Durvalumab
L01F F04 - Avelumab
L01F F05 - Atezolizumab
L01F F06 - Cemiplimab
L01F F07 - Dostarlimab
L01F F08 - Prolgolimab
L01F F09 - Tislelizumab
L01F F10 - Retifanlimab
L01F F11 - Sugemalimab
L01F F12 - Serplulimab
L01F F13 - Toripalimab
L01F G - VEGF/VEGFR (Vaskulær endotel vekstfaktor) hemmere
L01F G01 - Bevacizumab
L01F G02 - Ramucirumab
L01F X - Andre monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F X01 - Edrekolomab
L01F X02 - Gemtuzumabozogamicin
L01F X03 - Katumaksomab
L01F X04 - Ipilimumab
L01F X05 - Brentuksimabvedotin
L01F X06 - Dinutuksimab beta
L01F X07 - Blinatumomab
L01F X08 - Elotuzumab
L01F X09 - Mogamulizumab
L01F X10 - Olaratumab
L01F X11 - Bermekimab
L01F X12 - Tafasitamab
L01F X13 - Enfortumabvedotin
L01F X14 - Polatuzumabvedotin
L01F X15 - Belantamabmafodotin
L01F X16 - Oportuzumab monatoks
L01F X17 - Sacituzumabgovitekan
L01F X18 - Amivantamab
L01F X19 - Sabatolimab
L01F X20 - Tremelimumab
L01F X21 - Naksitamab
L01F X22 - Lonkastuksimabtesirin
L01F X23 - Tisotumabvedotin
L01F X24 - Teklistamab
L01F X25 - Mosunetuzumab
L01F X26 - Mirvetuksimabsoravtansin
L01F X27 - Epkoritamab
L01F X28 - Glofitamab
L01F X29 - Talkvetamab
L01F X31 - Zolbetuksimab
L01F X32 - Elranatamab
L01F X33 - Tarlatamab
L01F X34 - Odronekstamab
L01F X35 - Datopotamabderukstekan
L01F X36 - Patritumabderukstekan
L01F Y - Kombinasjoner av monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F Y01 - Pertuzumab og trastuzumab
L01F Y02 - Nivolumab og relatlimab
L01F Y03 - Prolgolimab og nurulimab
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X F - Retinoider for kreftbehandling
L01X F01 - Tretinoin
L01X F02 - Alitretinoin
L01X F03 - Beksaroten
L01X G - Proteasomhemmere
L01X G01 - Bortezomib
L01X G02 - Karfilzomib
L01X G03 - Iksazomib
L01X H - Histondeacetylasehemmere (HDAC)
L01X H01 - Vorinostat
L01X H02 - Romidepsin
L01X H03 - Panobinostat
L01X H04 - Belinostat
L01X H05 - Entinostat
L01X H06 - Tucidinostat
L01X H07 - Resminostat
L01X K - Poly (ADP-ribose) polymerasehemmere (PARP)
L01X K01 - Olaparib
L01X K02 - Niraparib
L01X K03 - Rukaparib
L01X K04 - Talazoparib
L01X K05 - Veliparib
L01X K06 - Pamiparib
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L01X L - Antineoplastisk celle- og genterapi
L01X L01 - Sitimagenceradenovek
L01X L02 - Talimogenlaherparepvek
L01X L03 - Aksikabtagenciloleucel
L01X L04 - Tisagenlekleucel
L01X L05 - Ciltakabtagenautoleucel
L01X L06 - Breksukabtagenautoleucel
L01X L07 - Idekabtagenvikleucel
L01X L08 - Lisokabtagenmaraleucel
L01X L09 - Tabelekleucel
L01X L10 - Nadofaragenfiradenovek
L01X L11 - Lifileucel
L01X L12 - Obekabtagenautoleucel
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X44 - Aflibercept
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X72 - Tazemetostat
L01X X73 - Sotorasib
L01X X74 - Belzutifan
L01X X75 - Tebentafusp
L01X X77 - Adagrasib
L01X X78 - Navitoklaks
L01X X79 - Eflornitin
L01X X80 - Imetelstat
L01X X81 - Nirogacestat
L01X X82 - Darinaparsin
L01X X83 - Para-toluensulfonamid
L01X X84 - Pelabresib
L01X X85 - Idroksioleinsyre
L01X X86 - Kalaspargasepegol
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
L01X Y04 - Bifikafusp alfa og onfekafusp alfa
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B B03 - Influensa, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket
J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket
J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte
J07B K01 - Varicella, levende, svekket
J07B K02 - Zoster, levende svekket
J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket
J07B X04 - Denguevirusvaksiner
J07B X07 - Chikungunyavaksiner
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden
Klinisk konsekvens
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
Vaksinasjon med levende vaksiner bør generelt sett utsettes til minst 6-12 uker etter at behandling med et cytotoksiske middel er seponert. For immunmodulerende legemilder kan tidsintervallet være et annet. Se preparatomtalen for det aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemidlet og FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke vurdeingen.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Senere kan midlene kombineres forutsatt at venetoklaksdosen reduseres betydelig (se under "Dosetilpasning").
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 75 %, dvs. ned til 1/4 eller mindre av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt justeres ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dabigatran (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming trolig relativt lav basert på data med p-glykoproteinsubstratet digoksin, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp pasienten nøye klinisk.
Legemiddelalternativer
Rivaroksaban, apiksaban og edoksaban er mindre avhengig av p-glykoprotein for å bli eliminert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digokisn (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av digoksin i tarmvegg og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og justerer digoksindosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av sirolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og justerer sirolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A A10 - Melfalanflufenamid
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C58 - Decitabin, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C D51 - Paklitaksel og encekidar
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01D C05 - Utidelon
L01F - Monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F A - CD20 (Differensieringsantigen 20) hemmere
L01F A01 - Rituksimab
L01F A02 - Ofatumumab
L01F A03 - Obinutuzumab
L01F B - CD22 (Differensieringsantigen 22) hemmere
L01F B01 - Inotuzumabozogamicin
L01F B02 - Moksetumomabpasudotoks
L01F C - CD38 (Differensieringsantigen 38) hemmere
L01F C01 - Daratumumab
L01F C02 - Isatuksimab
L01F D - HER2 (Epidermal vekstfaktorreseptor 2, human) hemmere
L01F D01 - Trastuzumab
L01F D02 - Pertuzumab
L01F D03 - Trastuzumabemtansin
L01F D04 - Trastuzumabderukstekan
L01F D05 - Trastuzumabduokarmazin
L01F D06 - Margetuksimab
L01F D07 - Zanidatamab
L01F E - EGFR (Epidermal vekstfaktorreseptor) hemmere
L01F E01 - Cetuksimab
L01F E02 - Panitumumab
L01F E03 - Necitumumab
L01F F - PD-1/PDL-1 (Programmert celledødprotein 1/celledødligand 1) hemmere
L01F F01 - Nivolumab
L01F F02 - Pembrolizumab
L01F F03 - Durvalumab
L01F F04 - Avelumab
L01F F05 - Atezolizumab
L01F F06 - Cemiplimab
L01F F07 - Dostarlimab
L01F F08 - Prolgolimab
L01F F09 - Tislelizumab
L01F F10 - Retifanlimab
L01F F11 - Sugemalimab
L01F F12 - Serplulimab
L01F F13 - Toripalimab
L01F G - VEGF/VEGFR (Vaskulær endotel vekstfaktor) hemmere
L01F G01 - Bevacizumab
L01F G02 - Ramucirumab
L01F X - Andre monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F X01 - Edrekolomab
L01F X02 - Gemtuzumabozogamicin
L01F X03 - Katumaksomab
L01F X04 - Ipilimumab
L01F X05 - Brentuksimabvedotin
L01F X06 - Dinutuksimab beta
L01F X07 - Blinatumomab
L01F X08 - Elotuzumab
L01F X09 - Mogamulizumab
L01F X10 - Olaratumab
L01F X11 - Bermekimab
L01F X12 - Tafasitamab
L01F X13 - Enfortumabvedotin
L01F X14 - Polatuzumabvedotin
L01F X15 - Belantamabmafodotin
L01F X16 - Oportuzumab monatoks
L01F X17 - Sacituzumabgovitekan
L01F X18 - Amivantamab
L01F X19 - Sabatolimab
L01F X20 - Tremelimumab
L01F X21 - Naksitamab
L01F X22 - Lonkastuksimabtesirin
L01F X23 - Tisotumabvedotin
L01F X24 - Teklistamab
L01F X25 - Mosunetuzumab
L01F X26 - Mirvetuksimabsoravtansin
L01F X27 - Epkoritamab
L01F X28 - Glofitamab
L01F X29 - Talkvetamab
L01F X31 - Zolbetuksimab
L01F X32 - Elranatamab
L01F X33 - Tarlatamab
L01F X34 - Odronekstamab
L01F X35 - Datopotamabderukstekan
L01F X36 - Patritumabderukstekan
L01F Y - Kombinasjoner av monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F Y01 - Pertuzumab og trastuzumab
L01F Y02 - Nivolumab og relatlimab
L01F Y03 - Prolgolimab og nurulimab
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X F - Retinoider for kreftbehandling
L01X F01 - Tretinoin
L01X F02 - Alitretinoin
L01X F03 - Beksaroten
L01X G - Proteasomhemmere
L01X G01 - Bortezomib
L01X G02 - Karfilzomib
L01X G03 - Iksazomib
L01X H - Histondeacetylasehemmere (HDAC)
L01X H01 - Vorinostat
L01X H02 - Romidepsin
L01X H03 - Panobinostat
L01X H04 - Belinostat
L01X H05 - Entinostat
L01X H06 - Tucidinostat
L01X H07 - Resminostat
L01X K - Poly (ADP-ribose) polymerasehemmere (PARP)
L01X K01 - Olaparib
L01X K02 - Niraparib
L01X K03 - Rukaparib
L01X K04 - Talazoparib
L01X K05 - Veliparib
L01X K06 - Pamiparib
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L01X L - Antineoplastisk celle- og genterapi
L01X L01 - Sitimagenceradenovek
L01X L02 - Talimogenlaherparepvek
L01X L03 - Aksikabtagenciloleucel
L01X L04 - Tisagenlekleucel
L01X L05 - Ciltakabtagenautoleucel
L01X L06 - Breksukabtagenautoleucel
L01X L07 - Idekabtagenvikleucel
L01X L08 - Lisokabtagenmaraleucel
L01X L09 - Tabelekleucel
L01X L10 - Nadofaragenfiradenovek
L01X L11 - Lifileucel
L01X L12 - Obekabtagenautoleucel
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X44 - Aflibercept
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X72 - Tazemetostat
L01X X73 - Sotorasib
L01X X74 - Belzutifan
L01X X75 - Tebentafusp
L01X X77 - Adagrasib
L01X X78 - Navitoklaks
L01X X79 - Eflornitin
L01X X80 - Imetelstat
L01X X81 - Nirogacestat
L01X X82 - Darinaparsin
L01X X83 - Para-toluensulfonamid
L01X X84 - Pelabresib
L01X X85 - Idroksioleinsyre
L01X X86 - Kalaspargasepegol
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
L01X Y04 - Bifikafusp alfa og onfekafusp alfa
J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle
J07A F01 - Difteritoksoid
J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert
J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen
J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen
J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine
J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider
J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider
J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen
J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert
J07A M01 - Tetanustoksoid
J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid
J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen
J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus
J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus
J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus
J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen
J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen
J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus
J07B C20 - Kombinasjoner
J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus
J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus
J07B K03 - Zoster, renset antigen
J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)
J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)
J07B M03 - Papillomavirus (human typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58)
J07B N01 - Covid-19, RNA-basert vaksine
J07B N02 - Covid-19, viral vektor, ikke-replikerende
J07B N03 - Covid-19, inaktivert virus
J07B N04 - Covid-19, proteinsubenhet
J07B X05 - Respiratoriske syncytialvirusvaksiner
J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt
J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksinasjonsveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene). Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. For detaljer, se preparatomtalen for aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemiddel og kapitlet om vaksinasjon ved immunsvikt i FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke immunrespons på vaksinen.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfrain (kanskje rundt 20 %), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges ekstra nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Venetoklaks (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, lymfopeni, nøytropeni |
Vanlige | Febril nøytropeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
Generelle | |
Svært vanlige | Utmattelse |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
Vanlige | Sepsis, urinveisinfeksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hypokalsemi |
Vanlige | Hyperurikemi, tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | |
Vanlige | Økt kreatinin i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, lymfopeni, nøytropeni |
Gastrointestinale | Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
Generelle | Utmattelse |
Infeksiøse | Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon |
Stoffskifte/ernæring | Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hypokalsemi |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Febril nøytropeni |
Infeksiøse | Sepsis, urinveisinfeksjon |
Stoffskifte/ernæring | Hyperurikemi, tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | Økt kreatinin i blod |
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, nøytropeni |
Vanlige | Febril nøytropeni, lymfopeni |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, kvalme, oppkast |
Mindre vanlige | Forstoppelse |
Generelle | |
Vanlige | Utmattelse |
Infeksiøse | |
Vanlige | Pneumoni, sepsis, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hyperurikemi, hypokalsemi, tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | |
Mindre vanlige | Økt kreatinin i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, nøytropeni |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Febril nøytropeni, lymfopeni |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, oppkast |
Generelle | Utmattelse |
Infeksiøse | Pneumoni, sepsis, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Stoffskifte/ernæring | Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hyperurikemi, hypokalsemi, tumorlysesyndrom |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Forstoppelse |
Undersøkelser | Økt kreatinin i blod |
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, febril nøytropeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt |
Generelle | |
Svært vanlige | Asteni, utmattelse |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Pneumoni, sepsis, urinveisinfeksjon |
Kar | |
Svært vanlige | Blødning, hypotensjon |
Lever/galle | |
Vanlige | Kolecystitt/gallestein |
Luftveier | |
Svært vanlige | Dyspné |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Artralgi |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine, svimmelhet/synkope |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hypokalemi, redusert appetitt |
Vanlige | Tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Redusert vekt, økt bilirubin i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, febril nøytropeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt |
Generelle | Asteni, utmattelse |
Infeksiøse | Pneumoni, sepsis, urinveisinfeksjon |
Kar | Blødning, hypotensjon |
Luftveier | Dyspné |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Nevrologiske | Hodepine, svimmelhet/synkope |
Stoffskifte/ernæring | Hypokalemi, redusert appetitt |
Undersøkelser | Redusert vekt, økt bilirubin i blod |
Vanlige | |
Lever/galle | Kolecystitt/gallestein |
Stoffskifte/ernæring | Tumorlysesyndrom |
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, febril nøytropeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, kvalme, oppkast |
Mindre vanlige | Stomatitt |
Generelle | |
Vanlige | Asteni, utmattelse |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Pneumoni, sepsis |
Vanlige | Urinveisinfeksjon |
Kar | |
Svært vanlige | Blødning |
Vanlige | Hypotensjon |
Lever/galle | |
Vanlige | Kolecystitt/gallestein |
Luftveier | |
Vanlige | Dyspné |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Artralgi |
Nevrologiske | |
Vanlige | Svimmelhet/synkope |
Mindre vanlige | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hypokalemi |
Vanlige | Redusert appetitt |
Mindre vanlige | Tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | |
Vanlige | Redusert vekt, økt bilirubin i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, febril nøytropeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Infeksiøse | Pneumoni, sepsis |
Kar | Blødning |
Stoffskifte/ernæring | Hypokalemi |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, oppkast |
Generelle | Asteni, utmattelse |
Infeksiøse | Urinveisinfeksjon |
Kar | Hypotensjon |
Lever/galle | Kolecystitt/gallestein |
Luftveier | Dyspné |
Nevrologiske | Svimmelhet/synkope |
Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
Undersøkelser | Redusert vekt, økt bilirubin i blod |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Stomatitt |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Tumorlysesyndrom |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Medisinbytte
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Venclyxto TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg Venclyxto TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg Venclyxto TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
20.09.2024
Sist endret: 30.10.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Akutt myelogen leukemi (AML, Akutt myeloid leukemi):
ANC (Absolutt nøytrofiltall):
Anemi (Blodmangel):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antineoplastisk:
CT-skanning (Computertomografi, CT, Datatomografi, CAT):
CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events):
CYP3A-hemmer:
CYP3A-induktor:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
Cytopeni (Blodcellemangel):
Dialyse:
Diaré (Løs mage):
Difteri:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Febril nøytropeni (Nøytropen feber):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
G-CSF (Granulocyttkolonistimulerende faktor):
Gallestein (Kolelitiasis, Cholelitiasis):
Gulfeber:
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Hyperfosfatemi (Fosfatoverskudd):
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Influensa:
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
Kolera:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL):
Kvalme:
Lymfom (Lymfekreft, Lymfecancer):
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Nøytropeni (Neutropeni):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pris (kr):
R.gr.:
Rabies (Hundegalskap):
Refusjon:
Rubella (Røde hunder):
S.c. (Subkutan, Subkutant):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Splenomegali:
Stamcelletransplantasjon:
Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere):
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Tetanus (Stivkrampe):
TLS (Tumorlysesyndrom):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Tuberkulose (TB):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Varicella (Vannkopper):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):