Trandate

Forsiktighetsregler

Leversykdom: Forsiktighet må utvises. Alvorlig hepatocellulær skade i forbindelse med labetalolbehandling er rapportert (svært sjeldent). Leverskaden er vanligvis reversibel og har forekommet både etter korttids- og langtidsbehandling. Levernekrose er rapportert, i noen tilfeller med dødelig utfall. Passende laboratorieprøver bør utføres ved første tegn eller symptom på leverdysfunksjon. Dersom det er laboratoriebevis for leverskade eller pasienten har gulsott, skal labetalolbehandlingen stoppes og ikke gjenopptas. Spesiell forsiktighet må utvises ved bruk ved leversvikt, da disse har en langsommere metabolisme av labetalol enn hva normale pasienter har. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet må utvises ved bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR = 15-29 ml/minutt/1,73 m²). Perifer vaskulær sykdom: Skal brukes med forsiktighet ved perifer vaskulær sykdom, da symptomer kan forverres. Det anbefales å utvise forsiktighet ved perifer arteriesykdom (Raynauds syndrom, claudicatio intermittens), da symptomer kan forverres. Alfablokkere kan motvirke den uheldige virkningen av betablokkere. AV-blokk grad I: Tatt i betraktning den negative virkningen av betablokkere på atrioventrikulær ledningstid, skal labetalol gis med forsiktighet ved AV-blokk grad I. Symptomatisk bradykardi: Hvis pasienten utvikler symptomatisk bradykardi, bør labetaloldosen reduseres. Diabetes mellitus: Forsiktighet må utvises ved ukontrollert diabetes mellitus eller diabetes mellitus som er vanskelig å kontrollere. Labetalol kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor) hos pasienter med diabetes. Den hypoglykemiske virkningen av insulin og orale hypoglykemika kan forsterkes av betablokkere. Tyreotoksikose: Betablokkere kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Overfølsomhet for betablokkere: Risiko for anafylaktisk reaksjon: Når pasienter, med alvorlige anafylaktiske reaksjoner på ulike allergener i anamnesen, tar betablokkere, kan de bli mer reaktive overfor gjentatt eksponering, enten dette skjer ved uhell, i diagnostisk eller terapeutisk sammenheng. Slike pasienter kan bli ikke-responsive overfor de vanlige dosene av adrenalin som brukes til å behandle allergisk reaksjon. Adrenalin: Dersom pasienter som får labetalol trenger adrenalinbehandling, skal det brukes en redusert adrenalindose, da samtidig bruk av labetalol og adrenalin kan resultere i bradykardi og hypertensjon, se Interaksjoner. Ved alvorlig økt påvirkning av adrenalin, som ved feokromocytom, kan labetalol forårsake en paradoksal økning av blodtrykket. Hudutslett og​/​eller tørre øyne: Er rapportert i forbindelse med bruk av betablokkere. Insidensen av rapportene er lav, og i de fleste tilfeller har symptomene forsvunnet ved seponering. Dersom man ikke kan forklare en slik reaksjon på en annen måte, bør det vurderes gradvis seponering av legemidlet. Perioperativt atonisk irissyndrom, IFIS (Intraoperative Floppy Iris Syndrome): Forekomsten av IFIS (en variasjon av småpupillesyndrom) er observert under kataraktkirurgi hos noen pasienter som behandles med, eller har blitt behandlet med tamsulosin. Enkeltrapporter er også sett for andre α₁-blokkere, og muligheten for en klasseeffekt kan ikke utelukkes. Ettersom IFIS kan føre til økt forekomst av kataraktkirurgiske komplikasjoner, skal kirurgen informeres om nåværende eller tidligere bruk av α₁-blokkere før operasjonen. Hjertesvikt eller dårlig venstre ventrikkelfunksjon: Ekstra forsiktighet bør utvises hos pasienter med hjertesvikt eller nedsatt venstresidig systolisk funksjon. Labetalol er kontraindisert ved ukontrollert hjertesvikt, men kan brukes med forsiktighet hos pasienter som er godt kontrollert og er fri for symptomer. Hjertesvikt bør kontrolleres med passende behandling før bruk av labetalol. Bruk av betablokkere innebærer en fare for å utløse eller forverre hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mhp. utvikling av hjertesvikt. Det anbefales på det sterkeste ikke å avslutte behandlingen med labetalol plutselig, spesielt hos pasienter med hjertesvikt og pasienter med angina pectoris (risiko for forverring av angina, hjerteinfarkt og ventrikkelflimmer). Metabolsk acidose og feokromocytom: Det må utvises forsiktighet ved metabolsk acidose og feokromocytom. Hos pasienter med feokromocytom kan labetalol kun administreres etter at tilstrekkelig alfa-blokkering er oppnådd. Kun injeksjonsvæske: Akutt blødning: Under anestesi kan labetalol maskere den kompenserende fysiologiske effekten av akutt blødning (takykardi og vasokonstriksjon). Det må derfor rettes spesiell oppmerksomhet mot blodtap og blodvolumet må opprettholdes. Administrering: Det er ønskelig å overvåke blodtrykk og hjerterytme etter injeksjon og under infusjon. De fleste pasienter vil få en liten senkning av hjerterytmen, alvorlig bradykardi er ikke vanlig, men kan kontrolleres ved å injisere 1-2 mg atropin i.v. Respiratorisk funksjon bør spesielt observeres hos pasienter med kjent nedsatt funksjon. Labetalol-injeksjon er gitt til pasienter med ukontrollert hypertensjon, og som allerede fikk hypotensive legemidler inkl. betablokkere, uten bivirkninger. Kun tabletter: Iskemisk hjertesykdom: Pasienter, spesielt de med iskemisk hjertesykdom, skal ikke avbryte​/​seponere labetalolbehandling plutselig. Seponering hos pasienter med iskemisk hjertesykdom skal gjøres gradvis i løpet av en periode på 7-10 dager, hvis mulig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder fargestoffet paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder benzoatsalt som kan føre til økt hyppighet av gulsott (gulfarging av hud og øyne) hos nyfødte babyer (opptil 4 ukers alder). Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner, men kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og dette kan nedsette reaksjonsevnen.