FELLESKATALOGEN
ENTEROTABLETTER 30 mg og 120 mg: Hver enterotablett inneh.: Dimetylfumarat 30 mg, resp. 120 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 30 mg: Titandioksid (E 171). 120 mg: Indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne med behov for systemisk medisinsk behandling.Dosering
Voksne: Til bruk under veiledning og tilsyn av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av psoriasis. For å bedre toleransen anbefales det å begynne behandlingen med en lav startdose med gradvis økning. I 1. uke skal 30 mg tas 1 gang daglig, om kvelden. I 2. uke skal 30 mg tas 2 ganger daglig, morgen og kveld. I 3. uke skal 30 mg tas 3 ganger daglig, morgen, midt på dag og kveld. Fra 4. uke skal behandlingen endres til kun 1 tablett à 120 mg 1 gang daglig, om kvelden. Denne dosen økes deretter med 1 tablett à 120 mg pr. uke på ulike tider av døgnet i de neste 5 ukene, som vist i følgende tabeller. Maks. tillatt daglig dose er 720 mg (2 tabletter à 120 mg 3 × daglig).Uke | Antall tabletter (30 mg) | Total daglig dose (mg) | ||
|---|---|---|---|---|
| Morgen | Midt på dag | Kveld |
|
1 |
|
| 1 | 30 |
2 | 1 |
| 1 | 60 |
3 | 1 | 1 | 1 | 90 |
Uke | Antall tabletter (120 mg) | Total daglig dose (mg) | ||
|---|---|---|---|---|
| Morgen | Midt på dag | Kveld |
|
4 |
|
| 1 | 120 |
5 | 1 |
| 1 | 240 |
6 | 1 | 1 | 1 | 360 |
7 | 1 | 1 | 2 | 480 |
8 | 2 | 1 | 2 | 600 |
9+ | 2 | 2 | 2 | 720 |
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt
lever-/nyrefunksjon. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon,
og bruk er kontraindisert. Se for øvrig Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige
data. Eldre: Behov for dosejustering forventes ikke.
Administrering: Tas under eller umiddelbart etter et måltid. Skal svelges hele med væske. Samtidig inntak av sterke
alkoholholdige drikkevarer skal unngås under behandling, se Interaksjoner. Skal ikke knuses, deles, oppløses eller tygges, da drasjeringen
på enterotablettene er designet for å forhindre mageirritasjon.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlige gastrointestinale sykdommer. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Graviditet og amming.Forsiktighetsregler
Hematologi: Preparatet kan redusere antall leukocytter og lymfocytter. Bruk er ikke undersøkt hos pasienter med underliggende lavt leukocytt- eller lymfocyttall. Før behandling: Før behandlingsoppstart bør fullstendig blodtelling (differensialtelling og blodplater) utføres. Behandlingen skal ikke initieres ved leukopeni (leukocyttnivå <3 × 109/liter), lymfopeni (lymfocyttnivå <1 × 109/liter) eller ved andre patologiske funn. Under behandling: Under behandling skal fullstendig blodtelling med differensialtelling utføres hver 3. måned. Det kreves tiltak ved følgende forhold: Leukopeni: Ved markert nedgang i totalt antall leukocytter, bør situasjonen overvåkes nøye og behandlingen avbrytes ved nivåer <3 × 109/liter. Lymfopeni: Hvis lymfocyttnivået faller <1 × 109/liter, men er ≥0,7 × 109/liter, skal blodovervåkning utføres månedlig inntil nivået returnerer til 1 × 109/liter eller høyere ved 2 påfølgende blodprøver, og fra dette tidspunktet kan overvåkningen igjen utføres hver 3. måned. Hvis lymfocyttnivået faller <0,7 × 109/liter, må blodprøven gjentas, og hvis nivået bekreftes å være <0,7 × 109/liter, må behandlingen stoppes umiddelbart. Pasienter som utvikler lymfopeni, skal overvåkes etter å ha avsluttet behandlingen inntil lymfocyttnivået har gått tilbake til normalområdet. Andre hematologiske sykdommer: Behandlingen skal avbrytes og det anbefales å utvise forsiktighet ved andre patologiske funn. Blodnivåene skal overvåkes inntil verdiene har gått tilbake til normalområdet. Infeksjoner: Preparatet er en immunmodulator og kan påvirke hvordan immunsystemet reagerer på infeksjoner. Ved eksisterende infeksjoner av klinisk relevans, skal legen avgjøre om behandling med dimetylfumarat først skal initieres når infeksjonen er over. Ved infeksjon under behandling, skal utsettelse av behandlingen vurderes, og fordeler/risiko revurderes før behandlingen påbegynnes på nytt. Pasienten skal instrueres til å rapportere symptomer på infeksjon til lege. Opportunistiske infeksjoner/progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Tilfeller av opportunistiske infeksjoner, spesielt PML, er rapportert ved bruk av dimetylfumarat. PML kan være dødelig eller forårsake alvorlige funksjonshemminger. En tidligere JCV-infeksjon anses som en forutsetning for utvikling av PML. Risikofaktorer inkluderer tidligere immunsuppressiv behandling og visse samtidige sykdommer (f.eks. autoimmune sykdommer eller ondartede hematologiske tilstander). Et modifisert eller svekket immunsystem, samt genetiske eller miljømessige faktorer kan også utgjøre risikofaktorer. Vedvarende moderat eller alvorlig lymfopeni i løpet av behandlingen anses som risikofaktor for PML. Ved lymfopeni skal pasienten overvåkes for tegn og symptomer på opportunistiske infeksjoner, spesielt symptomer som tyder på PML. Symptomer assosiert med PML blir typisk verre over dager til uker og inkluderer progressiv svakhet på én side av kroppen eller klumsethet i lemmene, synsforstyrrelse og endringer i tankegang, minne og orientering, som gir forvirring og personlighetsforandringer. Hvis PML mistenkes, skal behandlingen med dimetylfumarat stoppes umiddelbart og ytterligere egnede nevrologiske og radiologiske undersøkelser gjennomføres. Tidligere og samtidig behandling med immunsuppressive eller immunmodulerende legemidler: Begrensede data. Ved bytte fra andre immunsuppressive eller immunmodulerende legemidler til dimetylfumarat, skal t1/2 og virkningsmekanismen til de andre legemidlene vurderes for å unngå additive effekter på immunsystemet. Data mangler for samtidig behandling med andre immunsuppressive eller immunmodulerende legemidler. Eksisterende gastrointestinal sykdom: Gastrointestinal toleranse kan forbedres ved å følge dosetitreringsplanen ved oppstart av behandlingen og ved å ta preparatet med mat. Nyrefunksjon: Nyrefunksjon (f.eks. kreatinin, blodureanitrogen og urinanalyse) skal sjekkes før behandlingsstart og deretter hver 3. måned. I tilfelle av klinisk relevant endring i nyrefunksjon, spesielt i fravær av alternative forklaringer, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Fanconis syndrom: Tidlig diagnostisering av Fanconis syndrom og seponering av dimetylfumarat er viktig for å forhindre start av nedsatt nyrefunksjon og osteomalasi, da syndromet vanligvis er reversibelt. De viktigste tegnene er: Proteinuri, glukosuri (med normale blodsukkernivåer), hyperaminoaciduri og fosfaturi (mulig samtidig med hypofosfatemi). Progresjon kan involvere symptomer som polyuri, polydipsi og proksimal muskelsvakhet. I sjeldne tilfeller kan hypofosfatemisk osteomalasi med ikke-lokaliserte skjelettsmerter, forhøyet alkalisk fosfatase i serum og stressfrakturer oppstå. NB! Fanconis syndrom kan forekomme uten forhøyede kreatininnivåer eller lav glomerulær filtreringshastighet. I tilfelle uklare symptomer skal Fanconis syndrom vurderes, og egnede undersøkelser utføres. Leverfunksjon: Det anbefales å overvåke leverfunksjon (ASAT, ALAT, γ-GT, AP) før behandlingsstart og deretter hver 3. måned. Oppstår det klinisk relevant endring i leverparametrene, spesielt i fravær av alternative forklaringer, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Rødme/flushing: Pasienten bør gjøres oppmerksom på at rødme sannsynligvis vil opptre de første behandlingsukene. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, svimmelhet og tretthet kan forekomme.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Kontraindisert. Begrensede data. Anbefales
ikke til fertile kvinner som ikke bruker egnet prevensjon. Ved diaré
under behandling kan effekten av orale prevensjonsmidler reduseres,
og det kan være nødvendig med bruk av barrieremetoder i tillegg. Dyrestudier
har vist reproduksjonstoksisitet.
Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent.
En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Data mangler.
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Leukopeni, lymfopeni |
| Vanlige | Eosinofili, leukocytose |
| Svært sjeldne | Akutt lymfatisk leukemi, irreversibel pancytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, kvalme |
| Vanlige | Abdominalt ubehag, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
| Generelle | |
| Vanlige | Asteni, fatigue, varmefølelse |
| Hud | |
| Vanlige | Erytem, hudsvie, kløe |
| Sjeldne | Allergisk hudreaksjon |
| Kar | |
| Svært vanlige | Flushing |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine, parestesi |
| Mindre vanlige | Svimmelhet |
| Ukjent frekvens | Progressiv multifokal leukoencefalopati |
| Nyre/urinveier | |
| Mindre vanlige | Proteinuri |
| Ukjent frekvens | Fanconis syndrom, nyresvikt |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Redusert appetitt |
| Undersøkelser | |
| Vanlige | Økte leverenzymer |
| Mindre vanlige | Økt serumkreatinin |
For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Leukopeni, lymfopeni |
| Gastrointestinale | Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, kvalme |
| Kar | Flushing |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Eosinofili, leukocytose |
| Gastrointestinale | Abdominalt ubehag, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, oppkast |
| Generelle | Asteni, fatigue, varmefølelse |
| Hud | Erytem, hudsvie, kløe |
| Nevrologiske | Hodepine, parestesi |
| Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
| Undersøkelser | Økte leverenzymer |
| Mindre vanlige | |
| Nevrologiske | Svimmelhet |
| Nyre/urinveier | Proteinuri |
| Undersøkelser | Økt serumkreatinin |
| Sjeldne | |
| Hud | Allergisk hudreaksjon |
| Svært sjeldne | |
| Blod/lymfe | Akutt lymfatisk leukemi, irreversibel pancytopeni |
| Ukjent frekvens | |
| Nevrologiske | Progressiv multifokal leukoencefalopati |
| Nyre/urinveier | Fanconis syndrom, nyresvikt |
For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Dimetylfumarat og dets aktive metabolitt monometylfumarat
har antiinflammatorisk og immunmodulerende effekt. Antas hovedsakelig
å være grunnet interaksjon med intracellulært redusert glutation i
celler som er direkte involvert i patogenesen ved psoriasis. Dette
gir hemming av translokasjon inn i kjernen, og den transkripsjonelle
aktiviteten til nukleær faktor κ-lettkjede-forsterker av aktiverte
B-celler (NF-κB).
Absorpsjon: 120 mg tatt oralt gir for monometylfumarat
Cmax på ca. 1325 ng/ml og 1311 ng/ml etter hhv.
faste og matinntak. Ved samtidig matinntak forsinkes metabolittens
Tmax fra 3,5 til 9 timer.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Halveringstid: Monometylfumarat: Ca. 2 timer.
Utskillelse: Primært utånding av CO2 som følge
av monometylfumaratets metabolisme. Kun små mengder utskilles via
urin eller avføring.
Sist endret: 10.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
28.03.2019