Seloken

Recordati (Recordati AB)


Selektiv betablokker.

C07A B02 (Metoprolol)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Metoprololtartrat 1 mg, natriumklorid 9 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Akutt hjerteinfarkt. Arytmier, spesielt ved supraventrikulær takykardi, for reduksjon av ventrikkelfrekvensen ved atrieflimmer og ved ventrikulære ekstrasystoler.
Norsk legemiddelhåndbok: Hjerterytmeforstyrrelser
Norsk legemiddelhåndbok: Akutt koronarsykdom

Dosering

Parenteral administrering skal overvåkes av erfarent personell under nøye observasjon av blodtrykk og EKG. Nødvendige ressurser for gjenoppliving skal være tilgjengelig.
Arytmier
Initialt: Inntil 5 mg med en hastighet av 1-2 mg​/​minutt. Dosen kan gjentas med 5 minutters intervall til tilfredsstillende effekt er oppnådd. Vanligvis er en totaldose på 10-15 mg tilstrekkelig. Maks. i.v. dose er 20 mg.
Akutt hjerteinfarkt
Gis i.v. ved hjerteinfarkt så snart som mulig etter at pasienten ankommer sykehuset. 3 ampuller (15 mg) fordelt på 3 injeksjoner. Initialt: 1 ampulle (5 mg) gis hurtig i.v. og gjentas med 2 minutters intervaller avhengig av den hemodynamiske effekt. For pasienter som tolererer full i.v. dose startes peroral behandling med 50 mg metoprololtartrat 4 ganger daglig, eller tilsv. dose med metoprolol-depottabletter 15 minutter etter siste i.v. injeksjon, og opprettholdes i 48 timer. Dersom full i.v. dose (15 mg) ikke tolereres, innledes peroral behandling med lavere dose, f.eks. tablett 25 mg hver 6. time, i 48 timer. Vedlikeholdsdose etter akutt fase: Vanligvis 1 tablett à 100 mg morgen og kveld, ev. 1 depottablett 200 mg pr. døgn.
SeponeringVed peroral behandling bør brå seponering unngås. Seponering bør gjøres gradvis, hvis mulig. De fleste kan seponere behandlingen i løpet av en 14 dagers periode, ved gradvis nedtrapping av dosen til 25 mg 1 gang daglig. Under nedtrappingen bør pasienten, spesielt ved kjent iskemisk hjertesykdom, holdes under oppsyn. Risikoen for koronare hendelser, inkl. plutselig død, kan øke under seponeringen. Ved seponering og samtidig bruk av klonidin, se Interaksjoner.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering vanligvis ikke nødvendig for pasienter med levercirrhose. Dosereduksjon bør vurderes ved tegn på alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. ved shunt-opererte pasienter).
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
  • Barn: Begrenset erfaring.
  • Eldre: Dosejustering ikke nødvendig. Doseøkning bør gjøres med forsiktighet hos eldre >80 år.
Tilberedning​/​Håndtering Injeksjonsvæsken bør ikke gis sammen med Macrodex. Preparatet er laget for ufortynnet bruk, men 40 ml av oppløsningen (8 ampuller), som tilsv. 40 mg metoprololtartrat kan blandes med 1000 ml av følgende infusjonsoppløsninger: Natriumklorid 9 mg​/​ml, mannitol 150 mg​/​ml, dekstrose 50 mg/ml eller 100 mg​/​ml, fruktose 200 mg​/​ml, invertsukker 100 mg/ml og Ringer-acetat.
Administrering Gis i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for metoprolol og andre betablokkere, eller noen av hjelpestoffene. AV-blokk II og III uten pacemaker. Ikke-kompenserbar hjertesvikt (lungeødem, hypoperfusjon eller hypotensjon). Alvorlig sinusbradykardi. Sinusknutedysfunksjon (med mindre en permanent pacemaker er satt inn). Kardiogent sjokk. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig perifer arteriell insuffisiens. Ubehandlet feokromocytom. Pasienter som sammenhengende eller periodisk får inotropisk behandling som virker via betareseptoragonisme. Skal ikke gis ved mistenkt akutt hjerteinfarkt hvis hjerterytmen er <45 slag pr. minutt, PQ-intervallet er >0,24 sekunder eller systolisk blodtrykk er <100 mm Hg.

Forsiktighetsregler

I.v. administrering av kalsiumantagonist av verapamiltypen skal ikke gis ved betablokkerbehandling. Betablokkere kan utløse eller forverre hjertesvikt og obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardiets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mht. utvikling av hjertesvikt. Kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Betablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Ved hjerteblokk grad I må preparatet brukes med forsiktighet pga. sin negative effekt på overledningstid. Dosejustering må finne sted ved symptomgivende bradykardi. Prinzmetals angina: Hos pasienter med Prinzmetals angina kan betablokkerbetinget demaskering av alfamediert koronar vasokonstriksjon føre til økt antall og hyppighet av anfall. Metoprolol kan som β1-selektiv blokker brukes hos slike pasienter, men med størst mulig forsiktighet, da β1-selektiviteten ikke er absolutt. Obstruktiv lungesykdom: Kan brukes med forsiktighet hos pasienter med obstruktiv lungesykdom. Økt luftveismotstand hos astmatikere kan ikke utelukkes. Hos pasienter som bruker β2-agonister kan dosejustering være nødvendig. Ved økt luftveismotstand bør betablokkeren seponeres. Bronkospasme kan vanligvis reverseres med en β2-agonist (f.eks. terbutalin). Diabetes mellitus: Forsiktighet må utvises ved ukontrollert eller vanskelig innstillbar diabetes mellitus, kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor). β1-selektive blokkere påvirker karbohydratmetabolismen i mindre grad enn ikke-selektive blokkere. Tyreotoksikose: Kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Anafylaktisk reaksjon: Hos betablokkerte pasienter med anafylaktisk reaksjon på ulike allergener, kan den anafylaktiske reaksjonen forsterkes. Adrenalin i vanlige doser vil i slike tilfeller ikke alltid gi den forventede effekt. Arteriell insuffisiens (sentral, perifer, Raynauds syndrom og claudicatio intermittens), psoriasis og myasthenia gravis: Kan forverres av betablokkere. Feokromocytom: Dersom metoprolol gis til pasient med kjent feokromocytom, bør alfablokker gis samtidig. Metabolsk acidose: Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose. Operasjon og samtidig bruk av anestetika: Forsiktighet må utvises ved generell anestesi. Ved anestesi reduserer betablokkere risikoen for arytmier, men kan føre til nedsettelse av reflektorisk takykardi og øke risiko for hypotensjon. Det bør velges et anestetikum med minst mulig grad av negativ inotrop effekt. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og ev. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin i.v. Før operasjon bør anestesilegen informeres om at pasienten står på metoprolol. Seponering av betablokkerbehandling hos pasienter som skal opereres anbefales ikke. Hvis seponering er nødvendig før bedøvelse, skal metoprololbehandlingen stoppes 48 timer før. Ikke-kardiell kirurgi: Pasienter som gjennomgår ikke-kardiell kirurgi, og som har risiko for kardiovaskulære hendelser, bør ikke få høy oppstartsdose metoprolol, da dette har gitt bradykardi, hypotensjon og slag, inkl. dødsfall. Seponering: Se Dosering. Blodtrykk: Hvis systolisk blodtrykk er <100 mm Hg, bør metoprolol bare gis i.v. etter nøye vurdering. Nødvendige forholdsregler må tas, da i.v. administrering kan forårsake ytterligere blodtrykksfall (pasienter med arytmier). 2. og 3. dose bør ikke gis hvis hjerterytmen er <40 bpm, systolisk blodtrykk er <90 mm Hg og PQ-tiden er >0,26 sekunder, eller hvis det er en forverring av dyspné eller kaldsvette. Hjerteinfarkt: Ved behandling av pasient med mistenkt eller påvist hjerteinfarkt, skal pasientens hemodynamiske status kontrolleres nøye etter hver av de 3 (5 mg) i.v. injeksjonene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at metoprolol kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og at dette kan nedsette reaksjonsevnen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metoprolol metaboliseres via CYP2D6, som også metaboliserer en rekke andre legemidler. Gitt samtidig kan disse kompetitivt påvirke hverandres metabolisme. Plasmakonsentrasjonen av metoprolol kan øke ved samtidig bruk av f.eks. antiarytmika, 1. generasjon antihistaminer, H2-blokkere, antidepressiver, antipsykotika og COX-2-hemmere. Plasmakonsentrasjonen av metoprolol kan reduseres av rifampicin og økes av alkohol og hydralazin. Insulin og perorale antidiabetika: Betablokkere kan gi økt risiko for hypoglykemi hos diabetikere og maskere symptomer på hypoglykemi som takykardi og tremor samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi, gjelder særlig ikke-selektive betablokkere. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Antiarytmika: Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med klasse I antiarytmika (f.eks. disopyramid) og klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron). Kalsiumantagonister: Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt (f.eks. verapamil, diltiazem). Dette gjelder særlig hos pasienter med nedsatt ventrikkelfunksjon og​/​eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra kalsiumantagonist til en betablokker eller omvendt, må ny i.v. terapi ikke startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av den tidligere behandlingen. Samtidig bruk med kalsiumantagonister av dihydropyridintypen (f.eks. nifedipin) kan gi økt risiko for hypotensjon og kan føre til hjertesvikt hos pasienter med latent kardial insuffisiens. Digitalisglykosider: Digitalisglykosider i kombinasjon med betablokkere kan øke AV-overledningstid og gi bradykardi. Klonidin: Ved seponering hos pasienter som bruker både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å redusere den potensielle rebound-hypertensive krise som følge av seponering av klonidin. Ved erstatning av klonidin med en betablokker er det tilsvarende viktig å seponere klonidin gradvis og starte med betablokkerbehandling flere dager etter at klonidin er seponert. Kolinesterasehemmere: Samtidig bruk kan gi økt risiko for bradykardi. Adrenergika: Samtidig bruk av alfastimulerende adrenergika kan gi økt risiko for blodtrykksstigning, mens samtidig bruk av betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidoteffekt). Prostaglandinsyntesehemmere: Samtidig bruk av enkelte NSAID, f.eks. indometacin og ibuprofen, kan redusere den blodtrykkssenkende effekten av betablokkere. Steroider: Kan gi nedsatt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere. Ergotaminderivater: Samtidig bruk kan gi økt risiko for vasospastiske reaksjoner hos enkelte pasienter. Blokkere av sympatikus-ganglier, MAO-hemmere og andre betablokkere: Pasienter som får samtidig behandling med sympatisk ganglieblokkerende middel, andre betablokkere (f.eks. øyedråper) eller MAO-hemmere bør kontrolleres nøye. Samtidig bruk av anestetika: Se Forsiktighetsregler. Øvrige: Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig bruk av f.eks. alfablokkere, nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og antidepressiver (TCA, og de fleste SSRI).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal bare brukes hvis fordelen oppveier risikoen hos fosteret. Betablokkere reduserer placentaperfusjonen. Dette har vært assosiert med vekstreduksjon, intrauterin død, abort og prematur fødsel. Det anbefales at gravide som behandles med metoprolol, gjennomgår tilstrekkelig maternoføtal monitorering. Har gitt opphav til økt fødselsvarighet og bradykardi hos foster og det nyfødte barnet. Videre er det sett hypoglykemi, hypotensjon, økt bilirubinemi, samt hindret respons på anoksi hos den nyfødte. Hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter partus. Barnet bør derfor overvåkes 48-72 timer etter fødsel, spesielt hvis betablokkere ikke har vært seponert 2-3 dager før fødsel. Betablokkere har ikke vist teratogene effekter i dyrestudier, men det er sett redusert navlestrøm, redusert fostervekst, forsinket forbening og økt føtal og postnatal dødelighet.
AmmingFinnes i morsmelk i konsentrasjoner 3 ganger morens plasmakonsentrasjon. Risikoen for bivirkninger hos barn som ammes synes å være lav ved terapeutiske doser. Barnet bør observeres for tegn på betablokade.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerHypotensjon, hjertesvikt, bradykardi og bradyarytmi, forstyrrelse i hjertets ledningssystem og bronkospasme.
BehandlingBehandling bør utføres på en avdeling som kan utføre nødvendig støttende behandling, monitorering og overvåkning. Dersom det anses som nyttig kan ventrikkeltømming og​/​eller administrering av aktivt kull utføres. Atropin, legemidler som stimulerer binyrebarken eller pacemaker for å behandle bradykardi og forstyrrelser i ledningssystemet. Hypotensjon, akutt hjertesvikt og sjokk kan behandles med passende økning av volum, glukagoninjeksjon (etterfulgt av en i.v. infusjon med glukagon, om nødvendig), injeksjon med legemiddel som stimulerer binyrebarken som f.eks. dobutamin med tillegg av α1-reseptoragonist dersom det foreligger vasodilatasjon. I.v. Ca2+ kan også vurderes. Bronkospasme kan vanligvis reverseres med en bronkodilatator.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHar en ikke-signifikant effekt på membran-stabilisering og viser ingen agonist-aktivitet. Reduserer eller hemmer katekolaminenes (frigjøres ved fysisk og psykisk stress) agonistiske effekt på hjertet. Dette fører til reduksjon i hjertefrekvens, nedsettelse av hjertets arbeidsmengde og kontraktilitet, samt redusert blodtrykk. Senker høyt blodtrykk både i stående og liggende stilling. Langvarig antihypertensiv behandling reduserer venstre ventrikkelhypertrofi og forbedrer venstre ventrikkelfunksjon (diastolisk), samt venstre ventrikkelfylling. Risiko for å dø av kardiovaskulær sykdom reduseres hos menn med mild til moderat hypertensjon. Dette skyldes hovedsakelig risikoreduksjon for plutselig kardiovaskulær død, fatalt og ikke-fatalt hjerteinfarkt og slag. Korttidsstudier har vist at metoprolol kan gi en liten triglyseridøkning og en reduksjon av frie fettsyrer i blodet. I noen tilfeller er redusert HDL-fraksjon observert. Det er imidlertid funnet signifikant reduksjon i totalt serumkolesterolnivå.
ProteinbindingCa. 5-10%.
FordelingRaskt til vev. Vd: 5,6 liter​/​kg.
HalveringstidCa. 3,5 timer. Effektvarighet betydelig lengre enn hva t1/2 indikerer, særlig ved hypertensjon.
MetabolismeOksidativ metabolisering i leveren via CYP2D6.
UtskillelseVesentlig gjennom nyrene, ca. 5% uomdannet. Total clearancehastighet ca. 1 liter​/​minutt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Ferdigblandet oppløsning bør brukes innen 12 timer.

 

Pakninger, priser og refusjon

Seloken, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 mg/ml 5 × 5 ml (amp.)
483431

Blå resept

 112,30 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Seloken INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

01.03.2019


Sist endret: 05.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)