Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A X16

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 1 mg, 2 mg, 3 mg og 4 mg: Hver tablett inneh.: Brekspiprazol 1 mg, resp. 2 mg, 3 mg og 4 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 1 mg: Gult jernoksid (E 172). 2 mg: Gult og sort jernoksid (E 172). 3 mg: Rødt og sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Schizofreni hos voksne.

Dosering

Anbefalt startdose er 1 mg 1 gang daglig på dag 1-4. Anbefalt vedlikeholdsdose er 2-4 mg 1 gang daglig. Basert på klinisk respons og tolerabilitet kan dosen titreres til 2 mg 1 gang daglig på dag 5-7, og deretter ev. til 4 mg på dag 8. Maks. anbefalt daglig dose er 4 mg.
Bytte fra andre antipsykotika til brekspiprazol: Gradvis krysstitrering bør vurderes, med gradvis seponering av forrige behandling samtidig som brekspiprazol påbegynnes.
Bytte til andre antipsykotika fra brekspiprazol: Krysstitrering er ikke nødvendig, det nye antipsykotikumet bør startes i laveste dose mens brekspiprazol seponeres. Det bør tas i betraktning at plasmakonsentrasjonen av brekspiprazol avtar gradvis, og elimineres fullstendig innen 1-2 uker.
Dosejustering hos langsomme CYP2D6-metaboliserere og ved samtidig bruk av CYP-hemmere:

Faktorer

Justert brekspiprazoldose

Langsomme CYP2D6-metaboliserere

1/2 anbefalt dose

Langsomme CYP2D6-metaboliserere som tar potente/moderate CYP3A4-hemmere

1/4 anbefalt dose

Pasienter som tar potente CYP2D6-hemmere

1/2 anbefalt dose

Pasienter som tar potente CYP3A4-hemmere

1/2 anbefalt dose

Pasienter som tar potente/moderate CYP2D6-hemmere sammen med potente/moderate CYP3A4-hemmere

1/4 anbefalt dose

Ved seponering av CYP3A4- eller CYP2D6-hemmeren er det mulig at dosen må justeres til opprinnelig dose. Ved bivirkninger til tross for dosejusteringer, bør behovet for samtidig bruk av CYP2D6- eller CYP3A4-hemmere revurderes.
Dosejustering ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer: 2 × daglig dose over 1‑2 uker med videre justering på inntil 3 × anbefalt daglig dose iht. klinisk respons. Dosering 2 ganger daglig er å foretrekke, for å unngå store svingninger i plasmakonsentrasjon. Etter introduksjon av CYP3A4-induktorer kan det ta minst 2 uker før maks. CYP3A4-induksjon nås. Omvendt kan det ved seponering ta 2 uker før CYP3A4-induksjon avtar. Ved seponering av CYP3A4-induktoren er det mulig at dosen må justeres til opprinnelig dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ved moderat til alvorlig nedsatt lever- (Child-Pugh ≥7) eller nyrefunksjon er maks. anbefalt dose 3 mg 1 gang daglig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre >65 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Råd om minste effektive/sikker dose kan ikke gis. Langsomme CYP2D6-metaboliserere: Doseendring er nødvendig, se tabellen over.
Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av klinisk tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasienten bør overvåkes nøye i hele perioden. Selvmordstanker/-atferd: Selvmordsatferd er forbundet med psykotiske lidelser, og stemningslidelser er sett tidlig etter initiering/bytte av antipsykotisk behandling, inkl. brekspiprazol. Høyrisikopasienter bør overvåkes nøye. Hjerte-/karsykdom: Brekspiprazol er ikke undersøkt hos pasienter med myokardinfarkt/iskemisk hjertesykdom eller klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom. Skal brukes med forsiktighet ved kjent hjerte- og karsykdom (tidligere myokardinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiver) eller hypertensjon (inkl. akselerert eller malign). QT-forlengelse: Kan utvikles. Forsiktighet bør utvises ved kjent hjerte- og karsykdom, familiehistorie med QT-forlengelse, elektrolyttubalanse eller ved samtidig bruk av andre legemidler som antas å forlenge QT-intervallet. Venøs tromboembolisme (VTE): Er sett ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Ortostatisk hypotensjon og synkope: Bivirkninger relatert til ortostatisk hypotensjon kan inkludere svimmelhet, ørhet og takykardi. Risikoen er størst ved behandlingsstart og under doseøkning. Pasienter med økt risiko for disse bivirkningene (f.eks. eldre) eller med økt risiko for å utvikle komplikasjoner grunnet hypotensjon inkluderer pasienter med dehydrering, hypovolemi, behandling med antihypertensiver, tidligere hjerte- og karsykdom (f.eks. hjertesvikt, myokardinfarkt, iskemi eller ledningsforstyrrelser), tidligere cerebrovaskulær sykdom samt pasienter som tar antipsykotika for første gang. Hos slike pasienter bør lavere startdose og langsommere titrering vurderes, og ortostatiske vitale tegn skal overvåkes. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS (potensielt fatalt) er sett ved antipsykotisk behandling. Kliniske manifestasjoner er hyperpyreksi, muskelstivhet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls/blodtrykk, takykardi, diaforese og hjerterytmeforstyrrelser). Ytterligere symptomer kan inkludere økt CK, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Ved tegn/symptomer på MNS, eller uforklarlig høy feber uten ytterligere kliniske manifestasjoner av MNS, må brekspiprazol seponeres umiddelbart. Ekstrapyramidale symptomer (EPS): EPS (inkl. akutt dystoni) er kjente klasseeffekter av antipsykotika. Brekspiprazol må brukes med forsiktighet ved kjent historie med EPS. Tardive dyskinesier: Et syndrom med potensielt irreversible, ufrivillige, dyskinetiske bevegelser kan utvikles hos pasienter som behandles med antipsykotika. Selv om forekomsten er høyest blant eldre, spesielt eldre kvinner, er det umulig å forutsi hvilke pasienter som vil utvikle syndromet. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes ved tegn/symptomer på tardive dyskinesier. Symptomene kan forverres midlertidig, eller kan til og med oppstå, etter seponering. Cerebrovaskulære bivirkninger: Hos eldre med demens er cerebrovaskulære bivirkninger (cerebrovaskulære hendelser og transitoriske iskemiske anfall), inkl. dødsfall, sett ved antipsykotisk behandling. Eldre med demensrelatert psykose: Brekspiprazol er ikke studert hos eldre med demens, og bruk anbefales ikke. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi, inkl. meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller død, er sett ved bruk av atypiske antipsykotika. Risikofaktorer som kan predisponere for alvorlige komplikasjoner inkluderer fedme og familiehistorie med diabetes. Pasienten bør observeres for tegn/symptomer på hyperglykemi (polydipsi, polyuri, polyfagi og slapphet). Fastende plasmaglukose bør vurderes før eller kort tid etter behandlingsstart. Ved langtidsbehandling bør plasmaglukosenivåene overvåkes jevnlig for å oppdage forverret glukosekontroll. Vektøkning og dyslipidemi: Metabolske endringer, inkl. vektøkning og dyslipidemi, er sett. Forekomst av vektøkning øker med økt behandlingsvarighet. Ved behandlingsstart bør lipidprofilen vurderes. Klinisk overvåkning av vekt- og lipidprofil anbefales under behandlingen. Krampeanfall: Bør brukes med forsiktighet ved tidligere krampeanfall eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Kroppstemperaturregulering: Forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kroppens kjernetemperatur er sett ved bruk av antipsykotika. Forsiktighet utvises ved forskrivning til pasienter som vil oppleve omstendigheter som kan bidra til økning i kroppstemperaturen, f.eks. hard trening, eksponering for ekstrem varme, samtidig bruk av legemidler med antikolinerg effekt eller dehydrering. Dysfagi: Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon er sett ved bruk av antipsykotika. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for aspirasjonspneumoni. Impulskontrollforstyrrelser: Pasienter med en forhistorie med impulskontrollforstyrrelser kan ha økt risiko, og bør overvåkes nøye. Impulskontrollsymptomer kan være assosiert med den underliggende lidelsen. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose: Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose (inkl. fatal) er sett ved bruk av antipsykotika. Mulige risikofaktorer for leukopeni/nøytropeni inkluderer tidligere konstatert lavt antall hvite blodlegemer (WBC) og tidligere legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni. Pasienter med eksisterende lavt antall WBC eller tidligere legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni bør få tatt full blodtelling (CBC) ofte i løpet av de første månedene av behandlingen, og brekspiprazol bør seponeres ved første tegn på nedgang i WBC, i fravær av andre årsaksfaktorer. Pasienter med nøytropeni bør overvåkes nøye for feber eller andre symptomer/tegn på infeksjon, og behandles omgående hvis slike symptomer/tegn oppstår. Pasienter med alvorlig nøytropeni (absolutt antall nøytrofile <1000/mm3) bør seponere brekspiprazol og få oppfølgning mhp. WBC til normalverdier gjenopprettes. Prolaktin: Brekspiprazol kan heve prolaktinnivå. Økningen er vanligvis mild og kan gå tilbake under behandlingen, men i sjeldne tilfeller kan effekten vedvare under hele behandlingen. Laktose: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. potensielle nervesystemeffekter, f.eks. sedasjon og svimmelhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A X16
Brekspiprazol metaboliseres primært via CYP3A4 og CYP2D6. Mulighet for at andre legemidler påvirker brekspiprazol: CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av ketokonazol (200 mg 2 ganger daglig i 7 dager) med enkeltdose 2 mg brekspiprazol økte AUC for brekspiprazol med 97% (ingen endring i Cmax). Dosen bør justeres ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere, se Dosering. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk av rifampicin (600 mg 2 ganger daglig i 12 dager) med enkeltdose 4 mg brekspiprazol, ga en reduksjon på hhv. ca. 31% og 73% i Cmax og AUC for brekspiprazol. Ved bruk sammen med potente CYP3A4-induktorer, øker nødvendig brekspiprazoldose, se Dosering. CYP2D6-hemmere: Samtidig bruk av kinidin (324 mg/dag i 7 dager) med enkeltdose 2 mg brekspiprazol, økte AUC for brekspiprazol med 94% (ingen endring i Cmax). Dosen bør justeres ved samtidig bruk av potente CYP2D6-hemmere, se Dosering. Det forventes at hurtige CYP2D6-metaboliserere som får både CYP3A4- og CYP2D6-hemmere, eller langsomme CYP2D6-metaboliserere som får potente CYP3A4-hemmere, har en 4-5 × økning i brekspiprazolkonsentrasjon, og dosejustering anbefales, se Dosering. Mulighet for at brekspiprazol påvirker andre legemidler: Basert på in vitro-studier er det ikke sannsynlig at brekspiprazol påvirker andre CYP450-substrater. Brekspiprazol påvirker ikke absorpsjon av BCRP- eller P-gp-substrater. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler kjent for å gi QT-forlengelse eller elektrolyttubalanse. Ved samtidig bruk av legemidler kjent for å øke CK, bør mulig additiv CK-økning vurderes. Farmakodynamiske interaksjoner: Data mangler. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med alkohol eller andre CNS-legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon. Nyfødte eksponert for brekspiprazol i 3. trimester har risiko for bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og spiseforstyrrelse er sett. Nyfødte bør overvåkes nøye.
Amming: Det er ukjent om brekspiprazol/metabolitter utskilles i morsmelk. Brekspiprazolmetabolitter utskilles i melk hos rotter. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ikke evaluert. Dyrestudier har vist redusert fertilitet for hunndyr.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Undersøkelser: Økt prolaktinnivå i blod (>1 × ULN). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, smerter i øvre del av magen. Immunsystemet: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte, smerte i ekstremitetene. Nevrologiske: Svimmelhet, akatisi, tremor, sedasjon. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Økt CK-nivå i blod. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Karies, flatulens. Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme (inkl. lungeembolisme og dyp venetrombose), ortostatisk hypotensjon. Immunsystemet: Angioødem, urticaria, hevelse i ansikt. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Parkinsonisme. Psykiske: Selvmordsforsøk, selvmordstanker. Undersøkelser: Økt blodtrykk, økt triglyseridnivå i blod, forhøyede leverenzymverdier. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: QT-forlengelse. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Krampeanfall, malignt nevroleptikasyndrom. Svangerskap: Abstinenssyndrom hos nyfødte. For nærmere beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Mageskylling og behandling med emetika kan være nyttig umiddelbart etter en overdose. EKG bør tas, og hjerteovervåkning igangsettes ved QT-forlengelse. Ellers bør behandlingen fokusere på støttebehandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilasjon og behandling av symptomer. Tett medisinsk oppfølging og overvåkning bør fortsette til pasienten kommer seg igjen. Oralt aktivt kull og sorbitol (50 g/240 ml), administrert 1 time etter inntak av 2 mg brekspiprazol, reduserte Cmax og AUC for brekspiprazol med hhv. ca. 5-23% og 31-39%. Det er imidlertid utilstrekkelig informasjon tilgjengelig om det terapeutiske potensialet for aktivt kull i behandling av en overdose med brekspiprazol. Data mangler, men det er ikke sannsynlig at hemodialyse er nyttig, da brekspiprazol er sterkt bundet til plasmaproteiner.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Brekspiprazol er et atypisk antipsykotisk middel. Effekten antas mediert ved en modulerende aktivitet på serotonin- og dopaminsystemene; en kombinasjon av partiell agonistaktivitet ved serotonerge 5-HT1A- og dopaminerge D2-reseptorer med antagonistaktivitet ved serotonerge 5-HT2A-reseptorer, med lignende høye affiniteter ved alle disse reseptorene. Brekspiprazol viser også antagonistaktivitet ved noradrenerge α1B/2C-reseptorer.
Absorpsjon: Tmax 4 timer. Absolutt biotilgjengelighet er 95,1%. Steady state nås innen 10-12 dager. Inntak sammen med et fettrikt måltid påvirker ikke Cmax eller AUC signifikant. Cmax og AUC øker doseproporsjonalt.
Proteinbinding: >99% til serumalbumin og α1-syreglykoprotein.
Fordeling: Vd etter i.v. administrering er 1,56 ± 0,418 liter/kg.
Halveringstid: Etter gjentatt administrering av brekspiprazol 1 gang daglig er terminal eliminasjons t1/2 for brekspiprazol og hovedmetabolitten, DM3411, hhv. 91,4 timer og 85,7 timer. Tilsynelatende clearance er 19,8 (± 11,4) ml/time/kg.
Metabolisme: Primært via CYP3A4 og CYP2D6 til oksidative metabolitter. Brekspiprazol viser lite eller ingen hemming av andre CYP450-isozymer in vitro.
Utskillelse: Etter en enkeltdose gjenfinnes ca. 24,6% i urin (<1% uendret) og 46% i feces (ca. 14% uendret).

Sist endret: 15.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rxulti, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg28 stk. (blister)
383274
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON
2 mg28 stk. (blister)
433033
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON
3 mg28 stk. (blister)
560860
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON
4 mg28 stk. (blister)
400635
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

manglende mens (amenoré, manglende menstruasjonsblødning, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.