Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER 20 mg/12,5 mg: Hver tablett inneh.: Enalaprilmaleat 20 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Hypertensjon når monoterapi med ACE-hemmere ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Dosering

Anbefalt dose er 1 tablett daglig. Behandlingen bør startes med enalaprilmaleat 20 mg​/​hydroklortiazid 6 mg. Renitec Comp kan forsøkes ved utilstrekkelig respons.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke som startbehandling hos pasienter med ClCR 30-80 ml​/​minutt, da startdosen med enalapril hos disse pasientene er 5‑10 mg. Kontraindisert hos pasienter med ClCR ≤30 ml​/​minutt.
  • Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt.
  • Diuretikabehandlede pasienter: Kan være volum- og​/​eller saltdepleterte og kan utvikle symptomgivende hypotensjon i forbindelse med behandlingsstart. Diuretikumet bør derfor seponeres 2-3 dager før behandlingsstart.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Kan deles for å lette svelging (delestrek), men ikke for å dele tabletten i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre sulfonamidderivater. Angionevrotisk ødem i forbindelse med tidligere behandling med ACE-hemmer. Arvelig og idiopatisk angioødem. 2 og 3. trimester av svangerskapet. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. ClCR ≤30 ml​/​minutt. Anuri. Samtidig bruk av preparater som inneholder aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Samtidig bruk av sakubitril​/​valsartan pga. økt risiko for angioødem. Behandling med Renitec Comp skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med sakubitril​/​valsartan.

Forsiktighetsregler

Hypotensjon og elektrolytt-​/​væskeforstyrrelser: Kan sees både hos pasienter med hjertesvikt og hypertensjon, spesielt hos volum- og​/​eller saltdepleterte (diuretika, saltrestriksjon, brekninger, diaré, dialyse). Jevnlig kontroll av serumelektrolytter bør foretas. Pasienter med iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom bør observeres nøye. Kraftig blodtrykksfall kan hos disse pasientene resultere i hjerteinfarkt eller cerebrovaskulært insult. Symptomatisk hypotensjon er observert ved hjertesvikt, med eller uten samtidig nedsatt nyrefunksjon. Dersom hypotensjon oppstår, legges pasienten ned, og om nødvendig gis infusjon av natriumklorid 9 mg/ml for å øke plasmavolumet. Hypotensjon vil vanligvis ikke kontraindisere fortsatt behandling etter at plasmavolum og blodtrykk er korrigert. Aortastenose​/​hypertrofisk kardiomyopati: Bør gis med forsiktighet til pasienter hvor passasjen fra venstre ventrikkel er obstruert, og unngås ved kardiogent sjokk og hemodynamisk signifikant obstruksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering og Kontraindikasjoner. Bør ikke gis ved ClCR 30-80 ml/minutt med mindre titrering med enalapril har vist behov for de doser som inngår i kombinasjonen. Noen hypertensive pasienter med hjertesvikt, uten åpenbar preeksisterende nyresykdom eller underliggende nyresykdom inkl. nyrearteriestenose, har utviklet vanligvis små og forbigående økninger av blodurea og serumkreatinin når enalapril er blitt gitt samtidig med et diuretikum. Dersom dette skjer må behandlingen seponeres. Vanligvis reversibel forutsatt at den oppdages raskt og behandles riktig. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er ikke anbefalt da slik bruk er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det skje under overvåkning av spesialist og hyppig oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Renovaskulær hypertensjon: Ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en alenefungerende nyre, bør behandlingen innledes med lave doser og forsiktig titrering, under nøye overvåkning av nyrefunksjonen. Leversykdom: Se Kontraindikasjoner. ACE-hemmere har i sjeldne tilfeller vært assosiert med et syndrom som utvikles til fulminant hepatisk nekrose og noen ganger død. Pasienter som utvikler gulsott eller sterkt forhøyede leverenzymer bør derfor seponere behandlingen. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi er rapportert. Enalapril bør brukes med ekstrem forsiktighet ved kollagen vaskulær sykdom, behandling med immunsuppressiver, allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse faktorene, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig monitorering av hvite blodceller anbefales og pasienten må oppfordres til å rapportere alle tegn på infeksjon. Overfølsomhet​/​angionevrotisk ødem: Sensitivitetsreaksjoner kan oppstå uavhengig av tidligere allergi eller bronkialastma. Forverring av systemisk lupus erythematosus er rapportert. Angionevrotisk ødem krever øyeblikkelig seponering og relevant observasjon til pasienten er helt symptomfri. Selv i tilfeller der tungen er opphovnet uten at respirasjonen er påvirket, kan forlenget observasjon være påkrevd, fordi behandling med antihistaminer og kortikosteroider kan være utilstrekkelig. Ved affeksjon av tunge, glottis eller larynks kreves umiddelbart adekvat medisinsk behandling. Samtidig bruk med sakubitril​/​valsartan kan gi økt risiko for angioødem. Behandling med sakubitril​/​valsartan skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med enalapril. Behandling med enalapril skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med sakubitril​/​valsartan. Samtidig bruk med racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin kan gi økt risiko for angioødem. Forsiktighet må utvises ved oppstart av racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin. Desensibilisering: Livstruende anafylaktoide reaksjoner ved samtidig behandling med ACE-hemmer har forekommet i forbindelse med desensibilisering med insektgift. De samme pasientene unngikk reaksjon hvis ACE-hemmeren ble midlertidig seponert før desensibiliseringen. Anafylaktiske reaksjoner ved LDL-aferese: Anafylaktiske reaksjoner, hos pasienter som gjennomgår LDL-aferese med dekstransulfat samtidig som de behandles med ACE-hemmer, kan unngås ved å seponere ACE-hemmer før hver aferese. Hypokalemi​/​hypomagnesemi: Tiazider kan gi væske- og elektrolyttforstyrrelser. Risikoen for hypokalemi er størst ved levercirrhose, rask diurese, utilstrekkelig oralt elektrolyttinntak og samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Tiazider kan øke magnesiumutskillelsen i urinen. Hyperkalemi: ACE-hemmere kan forårsake hyperkalemi da de hemmer frigjøring av aldosteron. Kan forekomme hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, ved samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd (inkl. salterstatninger), trimetoprim eller trimetoprim-sulfa (også kjent som trimetoprim​/​sulfametoksazol), og spesielt aldosteronantagonister eller angiotensinreseptorblokkere. Kaliumsparende diuretika og angiotensinreseptorblokkere bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får ACE-hemmere. Serumkalium og nyrefunksjon bør overvåkes. Hypoglykemi: Tiazidterapi kan gi nedsatt glukosetoleranse. Dosejustering av antidiabetika, inkl. insulin, kan være nødvendig. Diabetikere bør informeres om å være svært oppmerksom for hypoglykemi, særlig 1. behandlingsmåned. Hyperkalsemi: Tiazidbehandling kan redusere kalsiumutskillelsen i urinen og gi en intermitterende og svak økning av serumkalsium. Markert hyperkalsemi kan tyde på skjult hyperparatyreoidisme. Hyperurikemi: Tiazider bør seponeres før undersøkelse av parathyreoideafunksjonen. Tiazidbehandling kan utløse hyperurikemi og​/​eller urinsyregikt. Enalapril kan imidlertid øke urinutskillelsen av urinsyre og derved motvirke hyperurikemisk effekt. Hyperurikemisk effekt er ikke sett ved hydroklortiazid 6 mg. Hemodialyse: Ikke indisert til hemodialysepasienter pga. nyresvikt. Anafylaktoide reaksjoner er sett hos pasienter som ble dialysert med «high flux»-membraner (f.eks. AN69) og samtidig behandlet med ACE-hemmer. Hos disse bør en annen type dialysemembran eller en annen gruppe antihypertensiver overveies. Ikke-melanom hudkreft: Økt risiko (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom) ved økende kumulativ dose av hydroklortiazid. Fotosensibiliserende effekt kan være mulig årsak. Huden bør sjekkes regelmessig for lesjoner og lege kontaktes umiddelbart ved mistenkelige hudforandringer. Tilstrekkelig beskyttelse bør benyttes ved eksponering for sol og UV-stråling. For pasienter med ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av hydroklortiazid revurderes. Kirurgi​/​anestesi: Enalaprilat kan blokkere angiotensin II-dannelsen sekundært til kompensatorisk reninfrigjøring, og hypotensjon kan oppstå under større kirurgiske inngrep eller ved anestesi med midler som gir blodtrykkssenkning. Dette kan korrigeres ved økning av plasmavolumet. Hoste: Er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Karakteristisk sett uproduktiv, vedvarende og opphører ved seponering. ACE-hemmer-indusert hoste må tas i betraktning ved differensialdiagnostisering av hoste. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundært trangvinkelglaukom: Kan gi idiosynkratisk reaksjon med koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Symptomer inkluderer akutt reduksjon i synsskarphet eller okulær smerte, og oppstår vanligvis i løpet av timer til uker etter behandlingsstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan gi permanent synstap. Primærbehandling er seponering så raskt som mulig. Behov for umiddelbar medisinsk​/​kirurgisk behandling bør vurderes dersom intraokulært trykk forblir ukontrollert. Risikofaktorer for akutt trangvinkelglaukom inkluderer sulfonamid- eller penicillinallergi. Akutt respiratorisk toksisitet: Svært sjeldne alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS), er sett etter inntak av hydroklortiazid. Hydroklortiazid skal ikke gis til pasienter som tidligere har fått ARDS etter inntak av hydroklortiazid. Etnisitet: ACE-hemmere senker ikke blodtrykket like effektivt hos pasienter av afrikansk opprinnelse pga. mulig lavere reninnivåer hos hypertonikere av afrikansk opprinnelse. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet kan forekomme.

Interaksjoner

Legemidler som øker risikoen for angioødem: Samtidig bruk av ACE-hemmere og sakubitril​/​valsartan er kontraindisert, og samtidig bruk av ACE-hemmere og racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin kan gi økt risiko for angioødem. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Andre antihypertensiver: Økt blodtrykkssenkende effekt brukt sammen med andre antihypertensiver eller vasodilatatorer. Kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium: Kan føre til signifikant økning av serumkalium. Samtidig bruk av andre legemidler som øker serumkalium er ikke anbefalt. Er samtidig bruk indisert, må legemidlene brukes med forsiktighet og med hyppig overvåkning av serumkalium. Ved samtidig bruk av ciklosporin eller heparin anbefales overvåkning av serumkalium. Diuretika (tiazider eller loop-diuretika): For å forhindre hypotensjon ved tidligere diuretikabehandling kan diuretikumet seponeres, væske- eller saltinntak økes, ev. innlede enalaprilbehandlingen med lavere doser. Litium: Litiumclearance kan bli redusert. Dersom litiumsalter skal gis, bør litiumnivået i serum undersøkes nøye. Antidiabetika: Kan føre til økt hypoglykemisk effekt og risiko for hypoglykemi. Mest uttalt i de første behandlingsukene og ved nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig. NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere: Kan redusere den blodtrykkssenkende og diuretiske effekten, og i tillegg øke serumkalium og forverre nyrefunksjonen. Akutt nyresvikt kan forekomme i tilfeller med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. eldre, væskemangel, diuretikabehandling). Disse effektene er vanligvis reversible. Acetylsalisylsyre, trombolytika og betablokkere: Enalapril kan trygt brukes samtidig med acetylsalisylsyre (kardiologiske doser), trombolytika og betablokkere. TCA: Kan gi ytterligere reduksjon av blodtrykket. Kaliuretiske legemidler: Hydroklortiazid kan øke kalium- og​/​eller magnesiumtap. Neprilysinhemmere: Samtidig bruk kan gi økt risiko for angioødem. Sympatomimetika: Kan redusere antihypertensiv effekt av ACE-hemmere. Pressoraminer: Kan få redusert effekt. Kortikosteroider, ACTH: Intensivert elektrolyttmangel. Digitalisglykosider: Hypokalemi indusert av tiazidbehandling kan forsterke effekten av digitalisglykosider. Økt QT-intervall (kinin, prokainamid, amiodaron, sotalol): Økt risiko for torsades de pointes. Cytostatika: Tiazider kan redusere utskillelsen og potensere den myelosuppressive effekten. Ikke-depolariserende muskelrelaksantia: Tiazider kan øke følsomhet av tubokurarin. Kolestyramin og kolestipolresiner: Redusert absorpsjon av hydroklortiazid ved tilstedeværelse av anionbytteresiner. Binder hydroklortiazid og reduserer absorpsjonen fra mage-tarmkanalen med opptil hhv. 85% og 43%. Gull: Nitritoide reaksjoner (inkl. ansiktsrødme, kvalme, oppkast og hypotensjon) er i sjeldne tilfeller rapportert ved samtidig behandling med injiserbart gull (natriumaurotiomalat). Alkohol: Forsterker den antihypertensive effekten og kan potensere ortostatisk hypotensjon.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetACE-hemmere: Ikke anbefalt i 1. trimester og kontraindisert i 2. og 3. trimester. Bør ikke startes under graviditet. Dersom videre bruk av ACE-hemmere ikke anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med etablert sikkerhetsprofil. Hvis graviditet påvises, bør behandling med ACE-hemmere stanses umiddelbart, og hensiktsmessig alternativ behandling startes. Det er kjent at eksponering for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester kan gi føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Oligohydramnion hos moren, som antagelig tyder på nedsatt føtal nyrefunksjon, har forekommet og kan gi leddkontraktur, deformasjoner i kraniet og underutviklede lunger. Ultralydundersøkelse av nyrer og kranium anbefales. Spedbarn bør observeres nøye mht. hypotensjon hvis moren har brukt ACE-hemmere under svangerskapet. Hydroklortiazid: Begrenset erfaring med bruk under graviditet, spesielt under 1. trimester. Hydroklortiazid går over i placenta. Bruk under 2. og 3. trimester kan påvirke foster-placentaperfusjon og kan gi ikterus, elektrolyttubalanse og trombocytopeni hos fostre og nyfødte. Pga. risikoen for redusert plasmavolum og hypoperfusjon av placenta, bør ikke hydroklortiazid brukes ved svangerskapsødem, svangerskapshypertensjon eller preeklampsi, med mindre sykdomsutviklingen tilsier det. Hydroklortiazid bør ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide bortsett fra i sjeldne tilfeller når ingen annen behandling kan gis.
AmmingEnalapril: Begrensede data viser svært lav konsentrasjon i brystmelk. Ikke anbefalt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn, pga. hypotetisk risiko for kardiovaskulære og renale effekter, og manglende klinisk erfaring. Bruk kan vurderes ved amming av eldre spedbarn, hvis nødvendig, og barnet monitoreres for bivirkninger. Hydroklortiazid: Utskilles i små mengder. Tiazider i høye doser som gir intens diurese kan forstyrre melkeproduksjonen. Bruk av hydroklortiazid under amming anbefales ikke, og dersom det må brukes skal dosene holdes så lave som mulig.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerEnalapril: Uttalt hypotensjon, som begynner omtrent 6 timer etter tablettinntak, ledsaget av blokade av renin-angiotensinsystemet, og stupor. Symptomer kan inkludere sirkulatorisk sjokk, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hyperventilering, takykardi, palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst og hoste. Hydroklortiazid: Elektrolyttmangel (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering pga. for høy diurese. Hvis digitalis også er tilført, kan hypokalemi forsterke hjertearytmier.
BehandlingSymptomatisk og støttende. Behandlingen avbrytes og pasienten observeres nøye. Foreslåtte tiltak inkluderer fremkalling av brekninger, administrering av aktivt kull og laksativ ved nylig inntatt dose, og korreksjon av dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon ved etablerte prosedyrer. Enalaprilat kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEnalapril hydrolyseres til aktivt enalaprilat som hemmer ACE. Hemming av ACE reduserer mengden angiotensin II i plasma, som igjen gir økt reninaktivitet i plasma (pga. opphør av negativ feedback på reninfrisetting) og redusert aldosteronutskillelse. ACE er identisk med kinase II. Enalapril kan derfor også blokkere nedbrytningen av bradykinin, et potent vasopressorpeptid, men klinisk betydning er imidlertid uklar. Enalapril virker også antihypertensivt ved lav reninproduksjon. Hydroklortiazid er et diuretikum og antihypertensiv som øker plasma-renin-aktiviteten. Samtidig administrering av enalapril og hydroklortiazid gir en større blodtrykkssenkende effekt enn monoterapi.
AbsorpsjonRaskt (ca. 60%) uavhengig av matinntak. Cmax av enalapril nås innen 1 time. Cmax av enalaprilat nås etter ca. 4 timer. Hydroklortiazid: Diuretisk effekt innen 2 timer. Maks. effekt oppnås etter 4 timer. Klinisk adekvat diuretisk effekt vedvarer i 6-12 timer.
ProteinbindingEnalaprilat: Overstiger ikke 60%. Uten klinisk betydning.
HalveringstidEnalaprilat: Ca. 11 timer. Steady state nås etter 4 dager ved normal nyrefunksjon.
MetabolismeEnalaprilat: Ingen ytterligere metabolisme etter hydrolyse av enalapril.
UtskillelseBåde uomdannet enalapril (ca. 20% av dosen) og enalaprilat (ca. 40% av dosen) utskilles hovedsakelig via nyrene. Hydroklortiazid: Utskilles uforandret i urin. Minst 61% av tilført hydroklortiazid utskilles innen 24 timer.

 

Pakninger, priser og refusjon

Renitec Comp, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/12,5 mg 98 stk. (blister)
446393

Blå resept

226,60 (trinnpris 221,40) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Renitec Comp TABLETTER 20 mg/12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

27.06.2022


Sist endret: 12.10.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)