Antipsykotikum, benzisoxazolderivat.

N05A X08 (Risperidon)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 75 mg og 100 mg: Hvert sett inneh.: I) Ferdigfylt sprøyte med pulver: Risperidon 75 mg, resp. 100 mg, poly(D,L-laktid-ko-glykolid). II) Ferdigfylt sprøyte med oppløsningsvæske: Dimetylsulfoksid 0,383 ml, resp. 0,49 ml.


Indikasjoner

Til behandling av schizofreni hos voksne der tolerabilitet og effekt er fastslått med oralt risperidon.

Dosering

Administreres ved i.m. injeksjon hver 28. dag. Behandling igangsettes basert på klinisk status. Pasienter med tidligere respons på risperidon som er stabilisert med orale antipsykotika (milde til moderate psykotiske symptomer): Pasienter stabilisert på oralt risperidon kan bytte til OKEDI uten titreringsfase. Pasienter stabilisert på andre orale antipsykotika bør titreres med oralt risperidon før behandling innledes; varighet av titreringsperioden skal være minst 6 dager for å bekrefte tolerabilitet og respons. Pasienter som ikke har vært behandlet med risperidon tidligere: Tolerabilitet og respons må bekreftes i en periode med oralt risperidon før behandling innledes; varighet av titreringsperioden bør være minst 14 dager.
Ved bytte fra oralt risperidon
Ved tidligere oral risperidondose på 3 mg​/​dag, byttes det til 75 mg OKEDI hver 28. dag. Ved tidligere oral risperidondose på ≥4 mg​/​dag, byttes det til 100 mg OKEDI hver 28. dag. Behandling skal innledes ca. 24 timer etter siste dose med oralt risperidon. Dosejustering kan foretas hver 28. dag. Vedlikeholdsdose: 75 mg hver 28. dag. Avhengig av klinisk respons og tolerabilitet vil noen pasienter ha nytte av 100 mg hver 28. dag. Hverken startdose​/​supplerende oralt risperidon anbefales.
Ved bytte fra annen langtidsvirkende injeksjon med risperidon hver 2. uke
Ved tidligere langtidsvirkende risperidon injeksjonsdose på 37,5 mg hver 2. uke, byttes det til 75 mg OKEDI hver 28. dag. Ved tidligere langtidsvirkende risperidon injeksjonsdose på 50 mg hver 2. uke, byttes det til OKEDI 100 mg hver 28. dag. Behandling bør innledes 2 uker etter siste injeksjon. Samtidig bruk av oralt risperidon anbefales ikke.
Ved bytte fra OKEDI til oralt risperidon
Ved bytte tilbake til oralt risperidon, skal det tas hensyn til forlenget frisetting av OKEDI. Det anbefales å innlede oralt risperidon 28 dager etter siste administrering av OKEDI.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Glemt​/​utelatt dose For å unngå å utelate en dose, kan injeksjonen settes inntil 3 dager før dag 28. Ved 1 ukes forsinkelse, synker median konsentrasjon før neste dose med ca. 50% i løpet av den uken. Klinisk relevans er ukjent. Ved forsinket dose, bør neste injeksjon på dag 28 planlegges iht. dato for siste injeksjon.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Manglende data. Ved nedsatt leverfunksjon er plasmakonsentrasjonen av den frie fraksjonen av risperidon økt. Bør brukes med forsiktighet. Forsiktig titrering med oralt risperidon (halvert startdose og langsommere dosetitrering) anbefales før oppstart av behandling med OKEDI 75 mg, dersom tolerabilitet av en oral dose med minst 3 mg er bekreftet.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Manglende data. Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR 60-89 ml​/​minutt). Ikke anbefalt ved moderat​/​alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <60 ml​/​minutt).
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
  • Eldre >65 år: Effekt og sikkerhet ikke fastlått. Brukes med forsiktighet. Tolerabilitet overfor ≥3 mg oralt risperidon daglig skal etableres før administrering. Anbefalt dosering til eldre med normal nyrefunksjon er vanligvis den samme som til voksne med normal nyrefunksjon. Dersom det likevel vurderes som klinisk forsvarlig, bør oppstart med 75 mg vurderes.
Tilberedning​/​Håndtering Rekonstituering skal gjøres iht. bruksanvisningen, se pakningsvedlegget, umiddelbart før administrering. Feil rekonstituering kan føre til at pulveret ikke oppløses som det skal, og dette kan medføre at en større andel av risperidon leveres de første timene (overdosering) og lavere total AUC (underdosering). Se Rekonstituering og administrering under Forsiktighetsregler.
Administrering Kun til i.m. bruk. Skal ikke gis på noen annen måte. Skal administreres av helsepersonell. Skal administreres ved dyp i.m. deltoid eller gluteal injeksjon ved bruk av egnet steril kanyle. Ved deltoid administrering skal 20G (0,9 × 51 mm) kanyle brukes, og injeksjonen gis vekslende i de 2 deltoidmusklene annenhver gang. Ved gluteal administrering skal 21G (0,8 × 25 mm) kanyle brukes, og injeksjonen gis vekslende i de 2 glutealmusklene annenhver gang.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Toleranse for oralt risperidon anbefales etablert før behandlingsstart. Legemidlets forlengede frisetting og lange t1/2 skal tas hensyn til når behandlingsbehov​/​seponeringsbehov vurderes. Eldre med demens: Ikke studert. Skal ikke brukes. Kan medføre økt dødelighet hos eldre med demens, særlig ved samtidig bruk av furosemid. Ved samtidig bruk av furosemid​/​andre potente diuretika bør forsiktighet utvises og risiko​/​nytte vurderes. Uavhengig av behandling er dehydrering en generell risikofaktor for dødelighet, og dette må derfor unngås hos eldre med demens. Cerebrovaskulære bivirkninger: Brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for slag. Hypotensjon/ortostatisk hypotensjon: Er rapportert. Klinisk signifikant hypotensjon er sett ved samtidig bruk av antihypertensiv behandling. Brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, ledningsforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi eller cerebrovaskulær sykdom). Risiko​/​nytte av videre behandling bør vurderes dersom klinisk relevant ortostatisk hypotensjon vedvarer. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose: Er rapportert. Pasienter med klinisk signifikant lavt leukocyttall eller legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni i anamnesen bør overvåkes de første behandlingsmånedene, og seponering bør vurderes ved første tegn på klinisk signifikant fall i leukocytter, i fravær av andre årsaksfaktorer. Ved klinisk signifikant nøytropeni bør pasienten overvåkes nøye for feber og andre symptomer​/​tegn på infeksjon, og behandles omgående dersom slike symptomer​/​tegn oppstår. Ved alvorlig nøytropeni (absolutt nøytrofiltall <1 × 109/liter) bør legemidlet seponeres og pasienten få oppfølging av leukocytter til bedring inntrer. Tardiv dyskinesi/ekstrapyramidale symptomer (TD​/​EPS): Legemidler med antagonistisk effekt på dopaminreseptorer er forbundet med induksjon av TD. Utbrudd av EPS er en risikofaktor for TD. Ved tegn​/​symptomer på TD (rytmiske, ufrivillige bevegelser, først og fremst i tungen og​/​eller ansiktet) bør seponering av alle antipsykotika vurderes. Forsiktighet skal utvises ved bruk av psykostimulantia og risperidon samtidig, da EPS kan oppstå ved justering av ett​/​begge legemidler. Gradvis seponering av stimulantbehandling anbefales. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS, karakterisert ved hypertermi, muskelstivhet, autonom ustabilitet, endret bevissthet og økt CK i serum, er rapportert ved bruk av antipsykotika. Andre tegn kan være myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Ved slike hendelser skal preparatet seponeres. Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer: Risiko​/​nytte bør vurderes. Parkinsons sykdom kan forverres. Begge grupper kan ha økt risiko for MNS og økt sensitivitet overfor antipsykotika, noe som kan manifestere seg som forvirring, redusert årvåkenhet, ustabil holdning med hyppige fall og EPS. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av eksisterende diabetes er rapportert. En forutgående økning i kroppsvekt er rapportert som en mulig disponerende faktor. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert om sammenheng med ketoacidose, og i sjeldne tilfeller med diabeteskoma. Hensiktsmessig klinisk oppfølging anbefales iht. retningslinjer for anvendte antipsykotika. Pasienten bør overvåkes for symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og diabetikere bør sjekkes regelmessig for redusert glukosekontroll. Vektøkning: Signifikant vektøkning er rapportert. Vekten bør sjekkes regelmessig. Hyperprolaktinemi: Er en vanlig bivirkning. Evaluering av plasmaprolaktinnivå anbefales ved tegn på mulige prolaktinrelaterte bivirkninger (f.eks. gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelser, anovulasjon, fertilitetsforstyrrelser, redusert libido, erektil dysfunksjon og galaktoré). Vevskulturstudier indikerer at cellevekst i humane brystsvulster kan stimuleres av prolaktin. Forsiktighet anbefales ved relevant medisinsk anamnese. Bør brukes med forsiktighet ved etablert hyperprolaktinemi og hos pasienter med mulige prolaktinavhengige tumorer. Forlenget QT-tid: Er rapportert svært sjelden. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, familiær forlenget QT-tid, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi), da risikoen for arytmogene effekter kan øke ved samtidig bruk av legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet. Krampeanfall: Bør brukes med forsiktighet ved krampeanfall i anamnesen, eller andre tilstander som potensielt senker krampeanfallsterskelen. Priapisme: Kan forekomme pga. alfaadrenerg blokkerende effekt. Regulering av kroppstemperatur: Antipsykotika har vært forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kjernetemperatur. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, eksponering for ekstrem varme, dehydrering eller samtidig behandling med antikolinergika. Antiemetisk effekt: Er sett i prekliniske studier. Kan maskere tegn​/​symptomer på overdosering av enkelte legemidler eller på tilstander som intestinal obstruksjon, Reyes syndrom og hjernesvulst. Venøs tromboembolisme (VTE): Er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak bør iverksettes. Intraoperativt atonisk irissyndrom (IFIS): Er sett under kataraktkirurgi hos pasienter behandlet med risperidon. IFIS kan øke faren for komplikasjoner i øyet under og etter operasjonen. Øyekirurg skal informeres om nåværende​/​tidligere bruk av α1a-blokker før operasjonen. Potensiell fordel ved å seponere α1-blokker før en kataraktoperasjon er ikke fastslått, og må veies opp mot risikoen ved å seponere den antipsykotiske behandlingen. Overfølsomhet: Sjeldne tilfeller av anafylaktiske reaksjoner hos pasienter som tidligere har tolerert oralt risperidon, er rapportert. Ved overfølsomhetsreaksjoner skal legemidlet seponeres, generelle støttetiltak skal innledes dersom klinisk forsvarlig, og pasienten monitoreres til tegn og symptomer opphører. Rekonstituering og administrering: Manglende effekt kan forekomme ved feil rekonstituering. Forsiktighet skal utvises for å unngå utilsiktet injeksjon i blodkar​/​subkutant vev. Ved i.v. administrering, er det forventet at det umiddelbart dannes en tykk formulering som vil tilstoppe kanylen. Dette kan gi blødning på injeksjonsstedet. Ved s.c. administrering kan injeksjonen være mer smertefull, og en langsommere frisetting av risperidon forventes. Ved feil administrering av en dose i.v. eller s.c., skal dosen ikke gjentas, da det er vanskelig å beregne den endelige legemiddeleksponeringen. Pasienten skal monitoreres nøye og behandles klinisk forsvarlig frem til neste planlagte injeksjon på dag 28. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha liten​/​moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. mulige effekter på nervesystemet og synet. Pasienten bør derfor rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner inntil reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

Interaksjoner er ikke systematisk evaluert. Avsnittet er basert på studier med oralt risperidon. Farmakodynamiske interaksjoner: QT-forlengende legemidler: Forsiktighet anbefales ved forskrivning sammen med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, som antiarytmika, TCA, tetrasykliske antidepressiver, enkelte antihistaminer, andre antipsykotika, enkelte antimalariamidler og legemidler som gir forstyrrelser i elektrolyttbalansen, bradykardi, eller som hemmer hepatisk metabolisme av risperidon. Listen er veiledende og ikke fullstendig. Legemidler som påvirker CNS, og alkohol: Bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre substanser som påvirker CNS, særlig alkohol, opioider, antihistaminer og benzodiazepiner, pga. økt risiko for sedasjon. Levodopa og dopaminagonister: Kan redusere effekten av levodopa og andre dopaminagonister. Anses kombinasjonen som nødvendig, spesielt i siste stadium av Parkinsons sykdom, bør laveste effektive dose for hver behandling forskrives. Legemidler med hypotensiv effekt: Klinisk signifikant hypotensjon er sett ved samtidig bruk av antihypertensiv behandling. Psykostimulantia: Kombinert bruk av psykostimulantia og risperidon kan medføre EPS ved endring av én​/​begge behandlinger. Paliperidon: Samtidig bruk anbefales ikke, da paliperidon er den aktive metabolitten av risperidon, og kombinasjon kan gi additiv eksponering av den aktive fraksjonen. Farmakokinetiske interaksjoner: Risperidon metaboliseres primært via CYP2D6, og i mindre grad via CYP3A4. Både risperidon og dets aktive metabolitt, 9-hydroksyrisperidon, er P-gp-substrater. Substanser som modifiserer CYP2D6-aktivitet, eller er sterke hemmere​/​induktorer av CYP3A4- og​/​eller P-gp-aktivitet, kan påvirke farmakokinetikken til risperidons aktive fraksjon. Sterke CYP2D6-hemmere: Samtidig bruk av sterke CYP2D6-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men har mindre effekt på den aktive fraksjonen. Høyere doser av hemmeren kan imidlertid øke konsentrasjonen av risperidons aktive fraksjon. Når samtidig behandling med en sterk CYP2D6-hemmer, spesielt i høye doser, initieres​/​seponeres, bør risperidondoseringen revurderes. CYP3A4- og​/​eller P-gp-hemmere: Samtidig bruk av en sterk CYP3A4- og​/​eller P-gp-hemmer kan i betydelig grad øke plasmakonsentrasjonen av risperidons aktive fraksjon. Når samtidig behandling med en sterk CYP3A4- og​/​eller P-gp-hemmer initieres​/​seponeres, bør risperidondoseringen revurderes. CYP3A4- og​/​eller P-gp-induktorer: Samtidig bruk av en sterk CYP3A4- og​/​eller P-gp-induktor kan redusere plasmakonsentrasjonen av risperidons aktive fraksjon. Når samtidig behandling med en sterk CYP3A4- og​/​eller P-gp-induktor initieres​/​seponeres, bør risperidondoseringen revurderes. CYP3A4-induktorer kan utøve sin effekt på en tidsavhengig måte, og det kan ta minst 2 uker å oppnå maks. effekt etter oppstart. Tilsvarende kan det ved seponering ta minst 2 uker før CYP3A4-induksjonen avtar. Furosemid: Samtidig bruk av furosemid har vist økt dødelighet hos eldre med demens, se Forsiktighetsregler. Generelt: Ved samtidig bruk av andre legemidler skal preparatomtalen for det enkelte legemidlet sjekkes for informasjon om metabolismevei og ev. behov for dosejustering.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. risperidon) i 3. trimester har risiko for bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale, og​/​eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, somnolens, pustevansker eller problemer med mating er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
AmmingRisperidon​/​metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte​/​spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.
FertilitetØker prolaktinnivået. Hyperprolaktinemi kan undertrykke hypotalamisk GnRH og medføre redusert hypofysesekresjon av gonadotropin. Dette kan hemme reproduksjonsevnen ved å redusere steroidgenesen i gonadene hos både kvinner og menn. Relevante effekter er ikke sett i prekliniske studier.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Klasseeffekter Svært sjeldne tilfeller av forlenget QT-tid, ventrikkelarytmi (ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi), plutselig død, hjertestans og torsades de pointes er sett ved bruk av risperidon. Venøs tromboembolisme, inkl. lungeembolisme og dyp venetrombose, er sett ved bruk av antipsykotika (ukjent frekvens).
Eldre Begrensede data mht. sikkerhet og effekt hos eldre med schizofreni eller demens. I kliniske studier med oralt risperidon er transitorisk iskemisk anfall og cerebrovaskulær hendelse sett med en frekvens på hhv. 1,4% og 1,5% hos eldre med demens. Urinveisinfeksjon, perifert ødem, letargi og hoste ble også sett hos eldre med demens med en frekvens på ≥5% og minst dobbelt så høy frekvens som hos øvrige voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerSomnolens, sedasjon, takykardi, hypotensjon, EPS, forlenget QT-tid og krampeanfall. Ved kombinert overdosering av risperidon og paroksetin er torsades de pointes rapportert. Ved akutt overdose bør det vurderes om flere legemidler er involvert.
BehandlingFrie luftveier må sikres og opprettholdes. Tilstrekkelig oksygenering og ventilering må sikres. Kardiovaskulær monitorering bør startes umiddelbart med kontinuerlig EKG for å diagnostisere mulige arytmier. Nødvendige støttetiltak igangsettes. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt bør behandles med adekvat i.v. væsketilførsel og​/​eller sympatomimetika. Antikolinergika bør gis ved alvorlige EPS. Tett medisinsk overvåkning​/​oppfølging fortsettes inntil pasienten er restituert.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSelektiv monoaminerg antagonist. Høy affinitet til serotonerge 5-HT2- og dopaminerge D2-reseptorer. Bindes også til adrenerge α1-reseptorer, med lavere affinitet til histaminerge H1- og adrenerge α2-reseptorer. Potent D2-antagonist, en egenskap som antas å lette de positive symptomene av schizofreni. Balansert sentral serotonin- og dopaminantagonisme kan redusere sannsynligheten for EPS-bivirkninger og utvide den terapeutiske aktiviteten overfor negative og affektive symptomer på schizofreni. Metaboliseres av CYP2D6 til 9-hydroksyrisperidon, som har tilsvarende farmakologisk aktivitet som risperidon. Risperidon pluss 9-hydroksyrisperidon utgjør den aktive fraksjonen.
AbsorpsjonVed i.m. injeksjon frisettes umiddelbart en liten mengde legemiddel og gir umiddelbare plasmanivåer. Etter en 1. topp avtar gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon t.o.m. dag 14, og øker igjen til ny topp mellom dag 21-24. Suspensjonen danner et depot som gir vedvarende terapeutisk plasmakonsentrasjon som opprettholdes i hele 28-dagersintervallet. Cmax av aktiv fraksjon etter flere i.m. injeksjoner: 75 mg: 35,9 ng​/​ml. 100 mg: 69,7 ng​/​ml.
Proteinbinding90% for risperidon, 77% for 9-hydroksyrisperidon.
FordelingRaskt. Vd 1-2 liter​/​kg.
HalveringstidEtter oralt inntak: Ca. 3 timer for risperidon, 24 timer for 9-hydroksyrisperidon, og dermed 24 timer for den aktive fraksjonen. Steady state-konsentrasjon oppnås etter 1. dose.
MetabolismePrimært via CYP2D6, i mindre grad CYP3A4, i lever.
Utskillelse70% i urin og 14% i feces. Aktiv fraksjon er eliminert innen 75 dager etter administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot fuktighet. Skal brukes umiddelbart etter rekonstituering.

 

Pakninger, priser og refusjon

OKEDI, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
75 mg 1 sett
105443

Blå resept

2 479,00 C
100 mg 1 sett
492490

Blå resept

2 884,90 C

SPC (preparatomtale)

OKEDI PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 75 mg

OKEDI PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

12.08.2024


Sist endret: 24.02.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)