Opioidanalgetikum.

ATC-nr.: N02A E01

   



DEPOTPLASTER 5 µg/time, 10 µg/time, 15 µg/time, 20 µg/time og 30 µg/time: Hvert depotplaster inneh.: Buprenorfin 5 mg (6,25 cm2), resp. 10 mg (12,5 cm2), 15 mg (18,75 cm2), 20 mg (25 cm2) og 30 mg (37,5 cm2), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av moderate ikke-maligne smerter hos voksne der opioidbehandling er nødvendig for å oppnå adekvat smertelindring. Ikke egnet til behandling av akutte smerter.

Dosering

Påføres hver 7. dag.
Voksne ≥18 år: Laveste dose (5 μg/time) bør brukes som startdose. Det bør tas hensyn til tidligere opioidhistorie, allmenntilstand og medisinsk status. Under oppstart av behandling kan det være behov for korttidsvirkende analgetika til det oppnås analgetisk effekt av buprenorfin. Dosen kan ved behov opptitreres etter 3 dager, når maks. effekt av en gitt dose er oppnådd. Påfølgende doseøkninger kan titreres ut fra behov og respons. Dosen kan økes ved å bruke et større depotplaster eller 2 depotplastre på forskjellige steder. >2 depotplastre samtidig anbefales ikke. Maks. totaldose er 40 µg/time. Et nytt depotplaster bør ikke settes på samme sted de påfølgende 3-4 ukene. Pasienten bør følges grundig og regelmessig for vurdering av optimal dose og behandlingsvarighet. Bør aldri brukes lenger enn absolutt nødvendig. Hvis langtids smertebehandling er nødvendig, bør det foretas grundig og regelmessig oppfølging (med opphold i behandlingen ved behov) for å fastslå videre behov. Overgang fra opioider: Kan brukes som alternativ til andre opioider, med laveste dose (5 μg/time) som startdose, sammen med korttidsvirkende analgetika etter behov under titrering.
Seponering: Da analgetisk effekt vedvarer en viss tid etter fjerning av depotplasteret, bør ikke andre opioider gis før etter 24 timer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med leversvikt bør følges godt opp. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan buprenorfin akkumuleres, og alternativ behandling bør vurderes. Buprenorfin bør brukes med forsiktighet, om i det hele tatt, hos slike pasienter. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Bør ikke brukes hvis forseglingen er brutt. Brukte depotplastre brettes sammen med det klebende laget innover og kastes forsvarlig og utilgjengelig for barn.
Administrering: Skal sitte på i 7 dager. Skal ikke deles eller klippes i biter. Påføres ikke-irritert, intakt hud på yttersiden av overarmen, øvre del av brystkassen, øvre del av ryggen eller siden av brystkassen, og ikke på hudområder med store arr. Bør påføres et hudområde som er nesten hårfritt eller har relativt lite hår. Hvis ingen områder er tilgjengelige, bør håret på området klippes med saks, ikke barberes. Påføringsstedet kan vaskes med rent vann. Såpe, alkohol, olje, lotion eller slipemidler må ikke brukes. Huden må være tørr før depotplasteret påføres. Påføres umiddelbart etter at det tas ut av den forseglede posen. Etter fjerning av det beskyttende laget presses depotplasteret godt på plass med håndflaten i ca. 30 sekunder, slik at det blir fullstendig kontakt, spesielt rundt kantene. Hvis kantene løsner kan de festes med hudtape. Depotplasteret skal sitte på kontinuerlig i 7 dager. Bading, dusjing eller svømming bør ikke påvirke depotplasteret, men hvis det faller av skal et nytt plaster påføres og sitte på i 7 dager. Pasienten bør rådes til å unngå å utsette påføringsstedet med depotplaster for eksterne varmekilder som varmepute, varmeteppe, varmelampe, badstue, varmt bad og oppvarmet vannseng etc., da buprenorfinabsorpsjonen kan øke. Feber kan øke absorpsjonen/gi økt plasmakonsentrasjon av buprenorfin og øke risikoen for opioidreaksjoner.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, opioidavhengighet og legemiddelassistert rehabilitering, tilstander hvor respirasjonssenter og -funksjon er betydelig hemmet eller kan bli det, MAO-hemmere siste 2 uker, ved myasthenia gravis eller delirium tremens.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med særlig forsiktighet ved akutt alkoholforgiftning, hodeskade, sjokk, nedsatt bevissthet av ukjent årsak, intrakranielle skader eller økt intrakranielt trykk eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan senke krampeterskelen hos pasienter med krampelidelser i anamnesen. Signifikant respirasjonshemming er forbundet med buprenorfin, spesielt i.v. En rekke overdosedødsfall hos misbrukere har skjedd ved buprenorfin i.v., vanligvis med benzodiazepiner samtidig, samt som følge av etanol og benzodiazepiner i kombinasjon med buprenorfin. Anbefales ikke til analgesi i umiddelbar postoperativ periode eller i andre situasjoner med smal terapeutisk indeks eller raskt svingende analgetisk behov. Studier indikerer at buprenorfin har mindre avhengighetstendens enn rene agonistanalgetika. Euforiske effekter, som kan gi misbruk, er sett, og det bør utvises forsiktighet ved kjent eller mistenkt stoff- eller alkoholmisbruk eller alvorlig sinnslidelse i anamnesen. Fysisk avhengighet kan utvikles ved kronisk bruk. Ev. abstinenser (abstinenssyndrom) er vanligvis milde, starter etter 2 dager, kan vare inntil 2 uker og omfatter agitasjon, angst, nervøsitet, insomni, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale plager. Bør ikke brukes i høyere doser enn anbefalt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning. Reaksjonsevnen kan påvirkes, spesielt ved behandlingsstart og i kombinasjon med andre sentralt virkende midler, slik at trafikksikkerhet og evnen til å bruke maskiner svekkes. En generell begrensning er ikke nødvendig ved stabil dose, men legen bør gi en individuell anbefaling. Pasienter som påvirkes og får bivirkninger (f.eks. svimmelhet, døsighet, tåkesyn) bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner i minst 24 timer etter at depotplasteret er fjernet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A E01
Alle styrker: MAO-hemmere, se Kontraindikasjoner. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt buprenorfineffekt. Dosen bør titreres forsiktig ved allerede bruk av CYP3A4-hemmere. En redusert dose kan være tilstrekkelig. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan gi redusert effekt. Bør brukes forsiktig sammen med andre CNS-dempende midler, som andre opioidderivater, visse antidepressiver, sedative H1-reseptorantagonister, alkohol, anxiolytika, antipsykotika, klonidin og beslektede substanser. Disse kombinasjonene øker den CNS-dempende effekten. Reduksjon av leverens blodgjennomstrømning indusert av visse generelle anestetika (f.eks. halotan) og andre legemidler kan gi nedsatt eliminasjonshastighet for buprenorfin via leveren. 5 µg/time, 10 µg/time og 20 µg/time: Kombinasjon med benzodiazepiner kan forsterke respirasjonshemming med sentralt opphav. 15 µg/time og 30 µg/time: Samtidig bruk av sedativa som benzodiazepiner e.l. øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt, og bør forbeholdes pasienter uten andre alternativer. Dose og varighet bør begrenses ved samtidig bruk. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales sterkt å informere pasient/omsorgsperson om symptomene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Mot slutten av svangerskapet kan høye doser gi respirasjonshemming hos nyfødte, selv etter kort tids bruk. Langvarig bruk under graviditet kan gi opioid neonatalt abstinenssyndrom. Bør ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker effektiv prevensjon.
Amming: Skilles ut i morsmelk. Bør ikke brukes.
Fertilitet: Ingen data på human fertilitet.
Buprenorfin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeForstoppelse, kvalme, oppkast
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, munntørrhet
Mindre vanligeFlatulens
SjeldneDysfagi, ileus
Ukjent frekvensDivertikulitt
Generelle
Svært vanligeReaksjon på administreringsstedet (inkl. erytem, ødem, pruritus, utslett)
VanligeAstenitilstander, perifert ødem, tretthet
Mindre vanligeBrystsmerte, dermatitt på administreringsstedet1, fatigue, feber, kuldeskjelving, seponeringssymptomer, ødem
SjeldneInfluensalignende sykdom
Ukjent frekvensNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
Hjerte
Mindre vanligePalpitasjoner, takykardi
SjeldneAngina pectoris
Hud
Svært vanligeErytem, kløe
VanligeEksantem, svetting, utslett
Mindre vanligeKontaktdermatitt, tørr hud, urticaria
SjeldneAnsiktsødem
Svært sjeldnePustler, vesikler
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Ukjent frekvensAnafylaktoid reaksjon
Kar
Mindre vanligeFlushing, hypertensjon, hypotensjon, sirkulatorisk kollaps
SjeldneOrtostatisk hypotensjon, vasodilatasjon
Kjønnsorganer/bryst
SjeldneErektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
Lever/galle
Ukjent frekvensGalleveiskolikk
Luftveier
VanligeDyspné
Mindre vanligeHikke, hoste, hvesing
SjeldneForverret astma, hyperventilering, respirasjonsdepresjon, respirasjonssvikt, rhinitt
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelsvakhet
Mindre vanligeMuskelkramper, myalgi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, somnolens, svimmelhet
VanligeTremor
Mindre vanligeDysartri, dysgeusi, hypoestesi, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, sedasjon, svekket hukommelse, synkope, unormal koordinasjon
SjeldneBalanseforstyrrelse, taleforstyrrelse
Svært sjeldneUfrivillig muskelkontraksjon
Ukjent frekvensKrampeanfall
Nyre/urinveier
Mindre vanligeUrinhesitasjon, urininkontinens, urinretensjon
Psykiske
VanligeAngst, depresjon, forvirring, insomni, nervøsitet
Mindre vanligeAffektlabilitet, aggresjon, agitasjon, eufori, hallusinasjon, mareritt, rastløshet, redusert libido, søvnforstyrrelse
SjeldnePsykotisk lidelse
Svært sjeldneHumørsvingninger, legemiddelavhengighet
Ukjent frekvensDepersonalisering
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligeFall, skade ved uhell
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi
SjeldneDehydrering
Undersøkelser
Mindre vanligeRedusert vekt, økt ALAT
Øre
Mindre vanligeTinnitus, vertigo
Svært sjeldneØresmerte
Øye
Mindre vanligeTåkesyn, tørre øyne
SjeldneMiose, synsforstyrrelse, øyelokksødem

1Forsinkede lokale allergiske reaksjoner med klare tegn på inflammasjon kan forekomme. Behandlingen bør seponeres.

Buprenorfin har lav risiko for fysisk avhengighet. Etter seponering er seponeringssymptomer lite sannsynlig. Seponeringssymptomer tilsvarende de som oppstår ved opioidseponering, kan imidlertid ikke utelukkes helt etter langtidsbruk. Disse symptomene inkluderer agitasjon, angst, nervøsitet, insomni, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale lidelser.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, oppkast
GenerelleReaksjon på administreringsstedet (inkl. erytem, ødem, pruritus, utslett)
HudErytem, kløe
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, munntørrhet
GenerelleAstenitilstander, perifert ødem, tretthet
HudEksantem, svetting, utslett
LuftveierDyspné
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
NevrologiskeTremor
PsykiskeAngst, depresjon, forvirring, insomni, nervøsitet
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
Mindre vanlige
GastrointestinaleFlatulens
GenerelleBrystsmerte, dermatitt på administreringsstedet1, fatigue, feber, kuldeskjelving, seponeringssymptomer, ødem
HjertePalpitasjoner, takykardi
HudKontaktdermatitt, tørr hud, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet
KarFlushing, hypertensjon, hypotensjon, sirkulatorisk kollaps
LuftveierHikke, hoste, hvesing
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper, myalgi
NevrologiskeDysartri, dysgeusi, hypoestesi, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, sedasjon, svekket hukommelse, synkope, unormal koordinasjon
Nyre/urinveierUrinhesitasjon, urininkontinens, urinretensjon
PsykiskeAffektlabilitet, aggresjon, agitasjon, eufori, hallusinasjon, mareritt, rastløshet, redusert libido, søvnforstyrrelse
Skader/komplikasjonerFall, skade ved uhell
UndersøkelserRedusert vekt, økt ALAT
ØreTinnitus, vertigo
ØyeTåkesyn, tørre øyne
Sjeldne
GastrointestinaleDysfagi, ileus
GenerelleInfluensalignende sykdom
HjerteAngina pectoris
HudAnsiktsødem
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarOrtostatisk hypotensjon, vasodilatasjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon
LuftveierForverret astma, hyperventilering, respirasjonsdepresjon, respirasjonssvikt, rhinitt
NevrologiskeBalanseforstyrrelse, taleforstyrrelse
PsykiskePsykotisk lidelse
Stoffskifte/ernæringDehydrering
ØyeMiose, synsforstyrrelse, øyelokksødem
Svært sjeldne
HudPustler, vesikler
NevrologiskeUfrivillig muskelkontraksjon
PsykiskeHumørsvingninger, legemiddelavhengighet
ØreØresmerte
Ukjent frekvens
GastrointestinaleDivertikulitt
GenerelleNeonatalt legemiddelseponeringssyndrom
ImmunsystemetAnafylaktoid reaksjon
Lever/galleGalleveiskolikk
NevrologiskeKrampeanfall
PsykiskeDepersonalisering

1Forsinkede lokale allergiske reaksjoner med klare tegn på inflammasjon kan forekomme. Behandlingen bør seponeres.

Buprenorfin har lav risiko for fysisk avhengighet. Etter seponering er seponeringssymptomer lite sannsynlig. Seponeringssymptomer tilsvarende de som oppstår ved opioidseponering, kan imidlertid ikke utelukkes helt etter langtidsbruk. Disse symptomene inkluderer agitasjon, angst, nervøsitet, insomni, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale lidelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Respirasjonshemming, sedasjon, døsighet, kvalme, oppkast, sirkulasjonssvikt og uttalt miose.
Behandling: Fjern ev. plastre, sikre/oppretthold frie luftveier, hjelp/kontroller respirasjonen ved behov, oppretthold adekvat kroppstemperatur og væskebalanse. Oksygen, i.v. væsker, vasopressorer og andre støttende tiltak ved behov. En spesifikk opioidantagonist som nalokson kan reversere effekten. Behandling med kontinuerlig i.v. nalokson bør starte med vanlige doser, men høye doser kan være nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Partiell opioidagonist på my-reseptoren, samt antagonistaktivitet på kappa-reseptoren. Hvert plaster avgir buprenorfin i fast mengde i inntil 7 dager. Depotplaster 5 µg/time, 10 µg/time og 20 µg/time: Steady state nås under 1. påføring. Etter fjerning av plasteret faller buprenorfinkonsentrasjonen med ca. 50% i løpet av 12 timer (10-24 timer). Depotplaster 15 µg/time og 30 µg/time: Steady state nås under 2. påføringsperiode. Etter fjerning av plasteret faller buprenorfinkonsentrasjonen med en gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid på 31-45 timer.
Absorpsjon: Buprenorfin diffunderer fra plasteret gjennom huden. Median tid til frisetting av påviselige konsentrasjoner (25 pikogram/ml) er ca. 17 timer (gjelder 10 µg/time). Biotilgjengelighet ca. 15%. Buprenorfinkonsentrasjonen er relativt konstant i 7-dagersperioden med depotplaster. Absorpsjonen varierer noe avhengig av påføringssted, og eksponeringen er på det meste ca. 26% høyere ved påføring på øvre del av ryggen sammenlignet med siden av brystkassen.
Proteinbinding: Ca. 96%.
Fordeling: Etter i.v. administrering er Vdss 430 liter, og buprenorfin og dets metabolitter utskilles i gallen, og distribueres i løpet av minutter til cerebrospinalvæsken, hvor konsentrasjonen synes å være ca. 15-25% av samtidig plasmakonsentrasjon. Det er holdepunkter for enterohepatisk kretsløp.
Metabolisme: Levermetabolisme, via CYP3A4- og UGT1A1/1A3-enzymer. Aktiv metabolitt: Norbuprenorfin.
Utskillelse: Via galle og nyrer. Total eliminasjon er vist å være ca. 55 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 20.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

5 µg/time, 10 µg/time og 20 µg/time: 30.11.2018

15 µg/time og 30 µg/time: 20.01.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Norspan, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
5 µg/time4 stk.
024765
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
166,90 (trinnpris 155,10)A
10 µg/time4 stk.
024773
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
242,00 (trinnpris 235,40)A
15 µg/time4 stk.
501930
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
374,70 (trinnpris 339,80)A
20 µg/time4 stk.
024784
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
383,30 (trinnpris 383,30)A
30 µg/time4 stk.
540540
SPC_ICONBlå resept
-
689,50A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinenser (abstinensreaksjoner): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe, ap): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

legemiddelassistert rehabilitering: Behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (for eksempel avhengighet av heroin eller morfin).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sedativ: Avslappende, beroligende.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.