Jakavi

Novartis

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E18

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E18
Ruksolitinib
 
PNEC: 13 μg/liter
Salgsvekt: 1,77604 kg
Miljørisiko: Bruk av ruksolitinib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ruksolitinib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ruksolitinib er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 16.11.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Ruksolitinib 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg og 20 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Myelofibrose (MF): Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer hos voksne med primær MF (også kjent som kronisk idiopatisk MF), post polycytemi vera MF eller post essensiell trombocytemi MF. Polycytemia vera (PV): Behandling av voksne med PV som er resistente mot eller intolerante overfor hydroksyurea.

Dosering

Igangsettes av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Fullstendig blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodceller, må utføres før behandling startes, og kontrolleres hver 2.-4. uke til dosering er stabilisert, og deretter etter klinisk behov.
Voksne: Startdose: MF:15 mg 2 ganger daglig ved blodplatetall 100 000-200 000/mm3. 20 mg 2 ganger daglig ved blodplatetall >200 000/mm3. PV: 10 mg 2 ganger daglig. Høyeste anbefalte startdose er 5 mg 2 ganger daglig ved blodplatetall 50 000-<100 000/mm3. Disse pasientene bør titreres med forsiktighet. Doseendring: Dosene kan titreres ut i fra sikkerhet og effekt. Behandlingen bør avbrytes ved blodplatetall <50 000/mm3 eller absolutt nøytrofiltall <500/mm3. Ved PV bør behandlingen avbrytes ved hemoglobin <8 g/dl. Når blodverdiene er gjenopprettet til over disse nivåene, kan doseringen gjenopptas med 5 mg 2 ganger daglig, og økes gradvis basert på nøye monitorering med fullstendig blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodceller. Dosereduksjon bør vurderes dersom antallet blodplater synker til <100 000/mm3, for å unngå doseringsavbrudd pga. trombocytopeni. Ved PV bør dosereduksjon også vurderes hvis hemoglobinverdien reduseres til <12 g/dl, og anbefales ved reduksjon til <10 g/dl. Dersom effekten vurderes å være utilstrekkelig og blodverdiene er adekvate, kan dosene økes med maks. 5 mg 2 ganger daglig daglig opptil maks. dose på 25 mg 2 ganger daglig. Startdosen bør ikke økes i løpet av de 4 første ukene med behandling, og deretter ikke oftere enn hver 2. uke. Maks. dose er 25 mg 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefalt startdose basert på antall blodplater ved enhver form for nedsatt leverfunksjon bør reduseres med ca. 50%, og administrering bør skje 2 ganger daglig. Videre endringer i dosering bør gjøres under nøye overvåkning av sikkerhet og effekt. Pasienter som diagnostiseres med nedsatt leverfunksjon under behandlingen bør få utført en fullstendig blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodceller, kontrollert minst hver uke til annenhver uke i løpet av de 6 første ukene etter oppstart av behandling, og deretter etter klinisk behov etter at leverfunksjon og antall blodceller er stabilisert. Dosen kan titreres for å redusere risikoen for cytopeni. Nedsatt nyrefunksjon: Startdosen ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør være redusert til ca. 50% og gis 2 ganger daglig ved MF, og 5 mg 2 ganger daglig ved PV. Pasienter med nyresykdom i sluttfasen: Ved MF baseres startdosen på antall blodplater og påfølgende doser (enkeltadministrering) bør gis hemodialysedagen, etter dialysen. Ved PV er anbefalt startdose 10 mg som enkeltdose eller 2 doser på 5 mg gitt med 12 timers mellomrom, som bør gis hemolysedagen etter dialysen. Videre endringer i dosering bør gjøres under nøye overvåkning av sikkerhet og effekt. Barn ≤18 år: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Ingen tilleggsjusteringer i dose er anbefalt.
Administrering: Bør tas til samme tider hver dag. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Myelosuppresjon: Kan føre til hematologiske bivirkninger, inkl. trombocytopeni, anemi og nøytropeni. Pasienter med lavt blodplatetall (<200 000/mm3) ved behandlingsoppstart er mer utsatt for trombocytopeni. Trombocytopeni er generelt reversibelt og kan vanligvis kontrolleres ved dosereduksjon eller midlertidig seponering. Transfusjon av blodplater kan være klinisk indisert. Anemi kan gi behov for blodoverføring. Doseendring eller seponering kan også vurderes ved anemi. Hyppigere overvåking av hematologiparametre, kliniske symptomer og behandlingsrelaterte bivirkninger anbefales ved hemoglobinnivå <10 g/dl ved behandlingsoppstart. Nøytropeni (absolutt antall nøytrofiler <500/mm3) er generelt reversibelt og kontrolleres ved midlertidig seponering. Infeksjoner: Risikoen for alvorlige bakterielle og mykobakterielle infeksjoner og sopp- og virusinfeksjoner, bør vurderes. Tuberkulose er rapportert hos pasienter som har fått ruksolitinib. Pasienten bør utredes for aktiv og inaktiv tuberkulose før behandlingsstart, i samsvar med lokale anbefalinger. Behandlingen bør ikke startes før aktive, alvorlige infeksjoner er behandlet. Pasienten bør følges nøye for tegn og symptomer på infeksjoner og starte opp egnet behandling straks. Pasienter med kronisk HBV-infeksjon bør behandles og følges opp i samsvar med lokale anbefalinger. Legen bør informere pasienten om tidlige tegn og symptomer på herpes zoster, og gi råd om å oppsøke behandling så tidlig som mulig. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Er rapportert ved behandling. Legen bør være spesielt oppmerksom på symptomer som antyder PML, og som pasienten ikke nødvendigvis merker selv (f.eks. kognitive, nevrologiske eller psykiatriske). Pasienten bør monitoreres for nye eller forverrede tegn/symptomer. Dersom slike tegn/symptomer oppstår bør pasienten henvises til nevrolog og hensiktsmessige diagnostiske tiltak for PML bør vurderes. Hvis PML mistenkes bør videre dosering stoppes inntil PML er utelukket. Ikke-melanom hudkreft: Regelmessig hudundersøkelse anbefales hos pasienter med økt risiko for hudkreft. Seponeringssymptomer: Ved behandlingsavbrudd eller seponering kan symptomer på MF komme tilbake i løpet av en periode på ca. 1 uke. Tilfeller med mer alvorlige hendelser ved seponering, spesielt ved samtidig akutt sykdom, er sett. Det er uklart om brå seponering bidro til disse hendelsene. Dersom brå seponering ikke er nødvendig, bør gradvis nedtrapping av dosen vurderes, selv om nytten av nedtrappingen ikke er påvist. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E18
Interaksjonsstudier er kun utført med voksne. Ruksolitinib elimineres via CYP3A4 og CYP2C9, og legemidler som hemmer disse enzymene kan derfor gi økt ruksolitinibeksponering. Ved samtidig bruk med en sterk CYP3A4-hemmer eller kombinerte CYP3A4- og CYP2C9-hemmere bør deldosene reduseres med ca. 50%, gitt 2 ganger daglig. Pasienten bør kontrolleres nøye (f.eks. 2 ganger i uken) for cytopenier, og dosetitreres basert på sikkerhet og effekt. Unngå samtidig bruk med flukonazoldoser >200 mg daglig. Ved kombinasjon med CYP3A4-induktorer bør pasienten følges nøye og dosetitreres basert på sikkerhet og effekt. Økt ruksolitinibdose er muligens nødvendig ved behandlingsoppstart med en sterk enzyminduktor. Ingen dosejustering er anbefalt når ruksolitinib gis samtidig med svake eller moderate CYP3A4-hemmere. Pasienten bør imidlertid kontrolleres nøye for cytopenier når behandling med en moderat CYP3A4-hemmer startes. Ruksolitinib kan hemme P-glykoprotein (P-gp) og brystkreftresistensproteinet (BCRP) i tarmen, og kan gi økt systemisk eksponering for substrater for disse transportørene, slik som dabigatraneteksilat, ciklosporin, rosuvastatin og muligens digoksin. Terapeutisk legemiddelovervåkning eller klinisk overvåkning av berørt substans anbefales. Det er mulig at potensiell hemming av P-gp og BCRP i tarmen kan minimeres dersom tidsintervallet mellom administreringene holdes så langt som mulig. Ruksolitinib hemmer ikke metabolismen av CYP3A4-substratet midazolam. Ingen økning i eksponering av CYP3A4-substrater forventes ved kombinasjon med ruksolitinib. Ruksolitinib påvirker ikke farmakokinetikken til orale antikonseptiva med etinyløstradiol og levonorgestrel. Prevensjonseffekten av denne kombinasjonen forventes derfor ikke nedsatt ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandlingen. Ved graviditet under behandlingen må nytte/risiko-evaluering utføres på individuell basis, med grundig rådgivning med tanke på potensiell risiko for fosteret.
Amming: Skal ikke brukes. Amming bør avbrytes når behandling startes.
Ruxolitinib

Bivirkninger

MF: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, nøytropeni, blåmerker. Infeksiøse: Urinveisinfeksjoner. Lever/galle: Forhøyet ALAT og ASAT. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, hyperkolesterolemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Intrakraniell blødning, gastrointestinal blødning, annen blødning (inkl. neseblødning, postoperativ blødning, hematuri). Gastrointestinale: Flatulens. Infeksiøse: Pneumoni, herpes zoster, sepsis. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Infeksiøse: Tuberkulose. PV: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, blåmerker og annen blødning (inkl. neseblødning, postoperativ blødning og hematuri). Hjerte/kar: Hypertensjon. Lever/galle: Forhøyet ALAT og ASAT. Nevrologiske: Svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Infeksiøse: Urinveisinfeksjoner, herpes zoster. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Enkeltdoser opptil 200 mg er gitt med akseptabel akutt toleranse. Gjentatt dosering med høyere doser enn anbefalt er forbundet med økt myelosuppresjon inkl. leukopeni, anemi og trombocytopeni.
Behandling: Adekvat støttende behandling bør gis. Hemodialyse antas ikke å øke ruksolitinibutskillelsen.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Selektiv hemmer av JAK1 og JAK2 (Janus-kinaser, IC50-verdier på 3,3 nM og 2,8 nM for hhv. JAK1- og JAK2-enzymene). Disse medierer signaleringen av en rekke cytokiner og vekstfaktorer, som er viktig for hematopoiese og immunfunksjon. MF og PV er myeloproliferative neoplasier assosiert med dysregulering av JAK1- og JAK2-signalering. Ruksolitinib hemmer JAK-STAT-signalering og celledeling av cytokinavhengige cellulære modeller av hematologiske kreftformer, så vel som av Ba/F3-celler som er cytokinuavhengige ved å uttrykke JAK2V617F-mutert protein, med IC50 i intervallet fra 80-320 nM.
Absorpsjon: Rask, ≥95%. Tmax: Ca. 1 time. Gjennomsnittlig Cmax og AUC øker proporsjonalt i et enkeltdoseintervall fra 5-200 mg.
Proteinbinding: 97%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: Vdss er ca. 75 liter hos MF- og PV-pasienter.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 ca. 3 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig ved CYP3A4 (>50%), og noe CYP2C9.
Utskillelse: Hovedsakelig ved metabolisering, ca. 74% utskilles i urinen og 22% i feces. Uforandret modersubstans <1%.

Sist endret: 01.02.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Jakavi, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg56 stk. (blister)
488468
H-resept
-
19162,60CSPC_ICON
10 mg56 stk. (blister)
106390
H-resept
-
38134,40CSPC_ICON
15 mg56 stk. (blister)
553720
H-resept
-
38134,40CSPC_ICON
20 mg56 stk. (blister)
461113
H-resept
-
38134,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myelofibrose: Tilstand hvor benmargen omdannes til bindevev.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.