Tecartus
Genmodifiserte T-celler for CAR-T-behandling.
INFUSJONSVÆSKE, dispersjon 0,4-2 × 108 celler: Hver pasientspesifikke infusjonspose (ca. 68 ml) inneh.: Breksukabtagenautoleucel i en batchavhengig konsentrasjon av autologe T-celler genmodifisert ex vivo til å uttrykke en anti‑CD19 kimær antigenreseptor (CAR-positive levedyktige T-celler) med en måldose (avhengig av indikasjon) på:
Mantelcellelymfom: 2 × 106 anti-CD19 CAR-positive levedyktige T-celler/kg kroppsvekt (område 1-2 × 106 celler/kg, maks. 2 × 108 celler/dose).
Akutt lymfoblastisk leukemi: 1 × 106 anti-CD19 CAR-positive levedyktige T-celler/kg kroppsvekt (maks. 1 × 108 celler/dose).
Hjelpestoffer: Natriumklorid, Cryostor CS10 (inneh. dimetylsulfoksid, DMSO), humant albumin. Kan inneholde restmengder av gentamicin.
Indikasjoner
- Voksne med residivert eller refraktær mantelcellelymfom (MCL) etter 2 eller flere runder med systemisk behandling inkl. Brutons tyrosinkinasehemmer (BTK-hemmer).
- Voksne ≥26 år med residiverende eller refraktær B-prekursor akutt lymfoblastisk leukemi (ALL).
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn, batchnr. og pasientnavn arkiveres i 30 år. Behandling skal gis ved et kvalifisert behandlingssenter av lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer og opplæring innen administrering av legemidlet. I tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) skal ≥1 dose tocilizumab og akuttutstyr være tilgjengelig før infusjon. Behandlingsstedet må ha tilgang til en ekstra dose tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose. Hvis tocilizumab ikke er tilgjengelig pga. legemiddelmangel må egnede alternative tiltak for å behandle CRS være tilgjengelig før infusjon. Tilgjengelighet av behandlingen må bekreftes før oppstart av lymfodepleterende regime.CRS-grad1 |
|
Tocilizumab |
|
Kortikosteroider |
|---|---|---|---|---|
Grad 1 |
|
Dersom ingen bedring etter 24 timer, gis 8 mg/kg tocilizumab i.v. i løpet av 1 time (maks. 800 mg). |
|
Ikke relevant. |
Grad 2 |
|
Tocilizumab3 8 mg/kg i.v. i løpet av 1 time (maks. 800 mg). Gjentas hver 8. time etter behov dersom pasienten ikke responderer på i.v. væsketilførsel eller økt oksygentilførsel. Maks. 3 doser/24 timer, maks. totalt 4 doser hvis ingen klinisk bedring av symptomer på CRS. Ved manglende respons på 2. eller senere doser av tocilizumab, vurder andre tiltak for behandling av CRS. Ved bedring, seponeres tocilizumab. |
|
Behandles som grad 3 dersom ingen bedring i løpet av 24 timer etter oppstart med tocilizumab. Ved bedring, trapp ned kortikosteroider og følg behandling som for grad 1. |
Grad 3 |
|
Som grad 2. |
|
Metylprednisolon 1 mg/kg i.v. 2 ganger daglig eller tilsvarende deksametason (f.eks. 10 mg i.v. hver 6. time) til grad 1, trapp deretter ned kortikosteroider. Ved bedring, behandles som grad 2. Behandles som grad 4, hvis ingen bedring. |
Grad 4 |
|
Som grad 2. |
|
Metylprednisolon 1000 mg i.v. daglig i 3 dager. Ved bedring, trapp ned kortikosteroider og følg behandling som grad 3. Vurder andre immunsuppressiver dersom ingen bedring. |
Gradering |
Samtidig CRS |
|
Ingen samtidig CRS |
Grad 2 |
Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. Dersom ingen bedring i løpet av 24 timer gis deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1, trapp deretter ned kortikosteroider. Ved bedring, seponeres tocilizumab. Behandles som grad 3, hvis ingen bedring. |
|
Deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1. Ved bedring, trapp ned kortikosteroider. |
|
Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse. |
||
Grad 3 |
Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. Deksametason 10 mg i.v. sammen med 1. dose tocilizumab, gjenta hver 6. time. Fortsett med deksametason til tilstanden er grad ≤1, trapp ned kortikosteroider. Ved bedring, seponer tocilizumab og behandle som grad 2. Behandles som grad 4, hvis ingen bedring. |
|
Deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1, trapp ned kortikosteroider. Behandles som grad 4, hvis ingen bedring. |
|
Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse. |
||
Grad 4 |
Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. 1000 mg metylprednisolon i.v. daglig sammen med 1. dose tocilizumab, og 1000 mg metylprednisolon i.v. daglig i ytterligere 2 dager. Ved bedring, behandles som grad 3. Vurder andre immunsuppressiver dersom ingen bedring. |
|
1000 mg metylprednisolon i.v. daglig i 3 dager. Ved bedring, behandles som grad 3. Vurder andre immunsuppressiver dersom ingen bedring. |
|
Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse. |
||
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
- Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
- Pasienter med hiv, hepatitt B-virus (HBV) eller hepatitt C-virus (HCV): Ingen klinisk erfaring. Nytte/risiko ikke fastslått.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi skal vurderes.Forsiktighetsregler
Autolog bruk: Kun indisert til autolog bruk, og skal ikke under noen omstendigheter gis til andre pasienter. Før infusjon må det kontrolleres at pasientens identitet samsvarer med pasientopplysningene på infusjonsposen og -kassetten. Skal ikke gis dersom informasjonen på den pasientspesifikke kassettetiketten ikke samsvarer med den tiltenkte pasientens identitet. Generelt: Advarsler og forsiktighetsregler for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes. Grunner til å utsette behandlingen: Infusjon skal utsettes ved 1 av følgende tilstander: Pågående alvorlige bivirkninger (spesielt lunge-/hjertereaksjon eller hypotensjon) inkl. fra tidligere kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon eller inflammatorisk sykdom, aktiv transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). I noen tilfeller kan behandlingen bli utsatt etter administrering av det lymfodepleterende kjemoterapiregimet. Hvis infusjonen utsettes >2 uker, må lymfodepleterende kjemoterapi gis på nytt. Overvåkning etter infusjon: Se Dosering. Serologisk testing: Screening for HBV, HCV og hiv må utføres før høsting av celler til produksjon av Tecartus. Donasjon av blod, organer, vev og celler: Pasienten skal ikke donere blod, organer, vev og celler til transplantasjon. Samtidig sykdom: Pasienter med aktiv CNS-sykdom eller utilstrekkelig nyre-, lever-, lunge- eller hjertefunksjon er trolig mer utsatt for følgene av bivirkningene beskrevet nedenfor, og krever spesiell oppmerksomhet. Det er ingen erfaring med bruk hos pasienter med aktivt CNS-lymfom definert som hjernemetastaser bekreftet med bildediagnostikk. Ved ALL ble asymptomatiske pasienter med maks. CNS‑2‑sykdom (definert som <5/µl hvite blodceller i CSF med tilstedeværelse av lymfoblaster), uten klinisk bekreftede nevrologiske endringer, behandlet med Tecartus, men data er begrenset i denne populasjonen. Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Nesten alle pasienter får en viss grad av CRS. Alvorlig CRS, som kan være dødelig, er sett, og oppsto etter median 3 dager (1-13 dager). Pasienten må overvåkes nøye for tegn/symptomer, slik som høy feber, hypotensjon, hypoksi, frysninger, takykardi og hodepine. CRS håndteres etter legens skjønn ut fra pasientens tilstand og iht. behandlingsalgoritmene for CRS i tabell 1, se Dosering. Diagnostisering av CRS krever at alternative årsaker til systemisk inflammatorisk respons, inkl. infeksjon, utelukkes. Behandling av CRS: Tocilizumab, en hemmer av interleukin 6 (IL‑6)‑reseptor, skal være tilgjengelig før infusjon og ≤8 timer etter hver dose (se Dosering). Pasienter med CRS av grad ≥2 (f.eks. hypotensjon som ikke responderer på væsketilførsel, eller hypoksi som krever oksygentilførsel) skal overvåkes med kontinuerlig hjerteovervåkning og pulsoksymetri. Ved alvorlig CRS vurderes ekkokardiogram av hjertefunksjonen. Ved alvorlig/livstruende CRS vurderes symptomatisk intensivbehandling. CRS har vært forbundet med terminal organdysfunksjon (f.eks. i lever, nyre, hjerte og lunge) samt forverring av underliggende organsykdom. Ved signifikant hjertedysfunksjon skal det gis standard intensivbehandling, og tiltak som ekkokardiografi skal vurderes. I noen tilfeller kan makrofagaktiveringssyndrom (MAS) og hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) forekomme ved CRS. Evaluering for HLH/MAS skal vurderes ved alvorlig/ikke-responderende CRS. Legemidlet fortsetter å ekspandere og foreligge etter administrering av tocilizumab og kortikosteroider. TNF-antagonister anbefales ikke til behandling av CRS. Nevrologiske bivirkninger: Alvorlige nevrologiske bivirkninger, også kjent som immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), er sett, og kan være livstruende/dødelig. Median latenstid var 7 dager (1-262 dager) etter infusjon. Pasienter med nevrologisk toksisitet/ICANS av grad ≥2 overvåkes med kontinuerlig hjerteovervåkning og pulsoksymetri. Symptomatisk intensivbehandling skal gis ved alvorlig/livstruende nevrologisk toksisitet/ICANS. Ikke-sederende antiepileptika skal overveies som indisert ved bivirkninger av grad ≥2. Behandlingsalgoritmer for å lindre de nevrologiske bivirkningene, inkl. bruk av tocilizumab (ved samtidig CRS) og/eller kortikosteroider ved moderat, alvorlig eller livstruende nevrologiske bivirkninger, er oppsummert i tabell 2 (se Dosering). Infeksjoner og febril nøytropeni: Alvorlige infeksjoner er sett, og kan være livstruende. Pasienten skal overvåkes for symptomer på infeksjon før, under og etter infusjon, og behandles hensiktsmessig. Profylaktiske antimikrobielle legemidler skal gis iht. institusjonens standard retningslinjer. Febril nøytropeni kan oppstå sammen med CRS. Ved ev. febril nøytropeni skal infeksjon vurderes, og bredspektret antibiotikum, væske og annen symptomatisk behandling gis som indisert. Hos immunsupprimerte pasienter er det sett livstruende/fatale opportunistiske infeksjoner, inkl. utbredt soppinfeksjon og viral reaktivering (f.eks. HHV‑6 og progressiv multifokal leukoencefalopati). Muligheten for disse infeksjonene bør vurderes ved nevrologiske hendelser, og hensiktsmessige diagnostiske evalueringer foretas. Viral reaktivering: Viral reaktivering, f.eks. HBV-reaktivering, kan forekomme ved behandling med legemidler rettet mot B-celler, og kan medføre fulminant hepatitt, leversvikt og død. Langvarig cytopeni: Cytopeni kan vedvare i flere uker etter lymfodepleterende kjemoterapi og infusjon av legemidlet, og skal behandles iht. standard retningslinjer. Langvarig cytopeni av grad ≥3 er svært vanlig, inkl. trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Blodbildet skal overvåkes etter infusjon. Hypogammablobulinemi: B-celleaplasi som fører til hypogammaglobulinemi er svært vanlig. Hypogammaglobulinemi predisponerer for infeksjoner. Immunglobulinnivå skal overvåkes etter behandling, og det skal tas forholdsregler for infeksjon, antibiotikaprofylakse og immunglobulinerstatning ved residiverende infeksjoner, iht. standard retningslinjer. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, kan forekomme pga. DMSO eller rester av gentamicin. Sekundære maligniteter, inkl. av T-celleopprinnelse: T-cellemaligniteter, inkl. dødelige utfall, er sett etter behandling av hematologiske maligniteter med en BCMA- eller CD19-innrettet CAR-T-celleterapi. T-cellemaligniteter, inkl. CAR-positive maligniteter, er sett fra uker til flere år etter CD19- eller BCMA-innrettet CAR-T-celleterapi. Pasienten skal overvåkes for sekundære maligniteter resten av livet. Dersom en sekundær malignitet oppstår, skal produsenten kontaktes for instruksjoner om nødvendige pasientprøver. Tumorlysesyndrom (TLS): TLS, som kan være alvorlig, er sett. For å minimere risikoen for TLS, skal pasienter med økt urat eller høy tumorbelastning få allopurinol, eller alternativ profylakse, før behandling. Symptomer på TLS skal overvåkes og hendelser håndteres iht. standard retningslinjer. Tidligere stamcelletransplantasjon og GVHD: Behandling anbefales ikke hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon og har aktiv akutt/kronisk GVHD, pga. risiko for forverring av GVHD. Tidligere anti-CD19-behandling: Tecartus anbefales ikke etter tilbakefall av CD19-negativ sykdom etter tidligere anti-CD19-behandling. CD19-negativ ALL: Tecartus anbefales ikke ved CD19-negativ sykdom eller ubekreftet CD19-status. Langsiktig oppfølging: Det forventes at pasienten registrerer seg i et register for bedre forståelse av langtidssikkerhet og effekt. Hjelpestoffer: Inneholder 300 mg natrium pr. infusjon, tilsv. 15% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pga. potensialet for nevrologiske hendelser, inkl. endret mental status eller krampeanfall, skal pasienten avstå fra å kjøre bil eller bruke tunge/potensielt farlige maskiner i ≥8 uker etter infusjon eller til nevrologiske bivirkninger er opphørt.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Tecartus, INFUSJONSVÆSKE, dispersjon:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 0,4-2 × 108 celler | 1 stk. (pose) 033346 |
- |
4 522 206,30 | C |
02/2025
Sist endret: 17.03.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)