Filspari

Middel med effekt på renin-angiotensinsystemet.

TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg og 400 mg: Hver tablett inneh.: Sparsentan 200 mg, resp. 400 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Voksne med primær immunoglobulin A-nefropati (IgAN) med urinproteinutskillelse ≥1 g/dag (eller urinprotein-kreatinin-ratio ≥0,75 g/g).

Dosering

Voksne inkl. eldre

Behandling skal initieres med en startdose på 200 mg 1 gang daglig i 14 dager, og deretter økes til en vedlikeholdsdose på 400 mg 1 gang daglig, avhengig av tolerabilitet. Ved toleranseproblemer (systolisk blodtrykk ≤100 mm Hg, diastolisk blodtrykk ≤60 mm Hg, forverret ødem eller hyperkalemi), anbefales dosejustering av legemidler som tas samtidig, etterfulgt av midlertidig nedtitrering eller seponering av sparsentan. Ved behandlingsgjenopptakelse etter avbrudd, kan det vurderes å gjenta den innledende doseringsplanen. Ved vedvarende hypotensjon eller endringer i leverfunksjon kan det vurderes å avbryte sparsentanbehandling uavhengig av tidligere dosereduksjon.

Glemt dose Neste dose tas til vanlig tid. Det skal ikke tas dobbel/ekstra dose.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, pga. begrenset erfaring. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) og anbefales derfor ikke. Bør ikke brukes ved ASAT/ALAT >2 × ULN.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild (kronisk nyresykdom (CKD) stadium 2; eGFR 60-89 ml/minutt/1,73 m²) eller moderat (CKD stadium 3a og 3b; eGFR 30-59 ml/minutt/1,73 m²) nyresykdom. Begrenset klinisk erfaring ved alvorlig nyresykdom (CKD stadium 4; eGFR <30 ml/minutt/1,73 m²), og bruk anbefales derfor ikke. Ikke undersøkt hos pasienter som har gjennomgått nyretransplantasjon, og bør derfor brukes med forsiktighet. Ikke undersøkt hos pasienter som gjennomgår dialyse, og bruk anbefales derfor ikke.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler.

Administrering Tas med eller uten mat. Bør svelges hele med vann, for å unngå bitter smak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Samtidig bruk av angiotensinreseptorblokkere (ARB), endotelinreseptorantagonister (ERA) eller reninhemmere.

Forsiktighetsregler

Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hypotensjon: Er assosiert med bruk av renin-angiotensin-aldosteronsystem (RAAS)-hemmere, inkl. sparsentan. Kan forekomme og er sett hyppigere hos eldre. Ved risiko for hypotensjon bør seponering/dosejustering av andre antihypertensiver og opprettholdelse av passende væskevolumstatus vurderes. Ved hypotensjon bør dosereduksjon/doseavbrudd vurderes. Forbigående hypotensiv respons er ikke kontraindikasjon for videre behandling. Behandlingen kan gjenopptas når blodtrykket har stabilisert seg. Ved vedvarende hypotensjon til tross for seponering/dosereduksjon av antihypertensiver, bør sparsentandosen reduseres til startdosen, inntil blodtrykket stabiliseres. Behandlingsavbrudd bør vurderes dersom symptomer på hypotensjon vedvarer etter 2 ukers dosereduksjon. Skal brukes med forsiktighet ved systolisk blodtrykk ≤100 mm Hg. Bør ikke opptitreres ved systolisk blodtrykk ≤100 mm Hg. Nedsatt nyrefunksjon: Forbigående økning i serumkreatinin er assosiert med RAAS-hemmere, inkl. sparsentan. Forbigående økning i serumkreatinin kan forekomme, spesielt ved behandlingsoppstart. Hos risikopasienter skal periodisk monitorering av serumkreatinin- og serumkaliumnivå utføres. Skal brukes med forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose. Bruk anbefales ikke ved eGFR <30 ml/minutt/1,73 m², pga. begrenset klinisk erfaring. Væskeretensjon: Er forbundet med endotelin type A (ET_A)-reseptorantagonister, inkl. sparsentan. Hvis væskeretensjon utvikles under sparsentanbehandling, anbefales det å gi diuretika eller øke dosen av eksisterende diuretika, før doseendring av sparsentan. Diuretikabehandling kan vurderes hos pasienter med tegn på væskeretensjon før behandlingssoppstart med sparsentan. Preparatet er ikke undersøkt hos pasienter med hjertesvikt og skal derfor brukes med forsiktighet hos disse. Leverfunksjon: Økning i ALAT/ASAT på ≥3 × ULN er sett. Ingen samtidige økninger i bilirubin >2 × ULN eller tilfeller av leversvikt er sett. For å redusere risikoen for potensielt alvorlig levertoksisitet må transferase- og totalbilirubinnivå overvåkes før behandlingsstart, og deretter hver 3. måned. Pasienten må overvåkes for tegn på leverskade. Ved vedvarende, uforklarlig, klinisk signifikant ALAT/ASAT-økning, eller ved samtidig økning i bilirubin >2 × ULN, eller ved samtidige symptomer på leverskade (f.eks. gulsott), skal behandling seponeres. Vurder kun å gjenoppta behandlingen når leverenzym- og bilirubinnivå går tilbake til verdiene før behandling, og kun hos pasienter uten kliniske symptomer på levertoksisitet. Unngå sparsentanoppstart hos pasienter med økte aminotransferaser (>2 × ULN). Brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS): Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere eller aliskiren øker risikoen for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), og anbefales derfor ikke. Hvis dobbel blokkeringsbehandling anses som absolutt nødvendig, bør dette kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye overvåkning av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. Hyperkalemi: Behandling bør ikke innledes ved serumkalium >5,5 mmol/liter. Hyperkalemi kan oppstå under behandling, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og/eller hjertesvikt. Tett overvåkning av serumkalium hos risikopasienter anbefales. Ved klinisk signifikant hyperkalemi, anbefales dosejustering av legemidler som tas samtidig, ev. midlertidig nedtitrering eller seponering. Ved serumkalium >5,5 mmol/liter bør seponering vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose‑galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter med svimmelhet bør frarådes fra å kjøre bil eller bruke maskiner til symptomene har gitt seg.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Samtidig bruk med ARB, ERA og reninhemmere: Samtidig bruk med ERA (som bosentan, ambrisentan, macitentan, sitaksentan), ARB (som irbesartan, losartan, valsartan, kandesartan, telmisartan) eller reninhemmere (som aliskiren) er kontraindisert. Samtidig bruk med ACE- og mineralkortikoidreseptorhemmere: Samtidig bruk med mineralkortikoid (aldosteron)-reseptorhemmere som spironolakton og finerenon forventes å være forbundet med økt risiko for hyperkalemi. Data mangler for kombinasjon med ACE-hemmere. Det er vist at dobbel blokade av RAAS ved samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere eller aliskiren, er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger, som f.eks. hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyreskade). Samtidig bruk med ACE-hemmere må gjøres med forsiktighet, og blodtrykk, kalium og nyrefunksjon skal overvåkes. Samtidig bruk med kaliumtilskudd og kaliumsparende diuretika: Da hyperkalemi kan forekomme hos pasienter behandlet med angiotensin II-reseptor type 1 (AT1)-blokkere, kan samtidig bruk av kaliumtilskudd, kaliumsparende diuretika som spironolakton, eplerenon, triamteren eller amilorid, eller salterstatninger som inneholder kalium, øke risikoen for hyperkalemi og anbefales ikke. Effekt av andre legemidler på sparsentan: Sparsentan metaboliseres primært via CYP3A. Sterke og moderate CYP3A-hemmere: Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere (som boceprevir, telaprevir, klaritromycin, indinavir, lopinavir/ritonavir, itrakonazol, nefazodon, ritonavir, grapefrukt og grapefruktjuice) anbefales ikke. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere som konivaptan, flukonazol og nelfinavir-hemmer. CYP3A-induktorer: Samtidig bruk med moderate/sterke CYP3A-induktorer (som rifampicin, efavirenz, deksametason, karbamazepin, fenytoin og fenobarbital), reduserer sparsentaneksponeringen og anbefales ikke. Effekt av sparsentan på andre legemidler: In vitro både hemmer og induserer sparsentan CYP3A og induserer CYP2B6, CYP2C9 og CYP2C19. Samtidig bruk av CYP2C9-substrat (som s-warfarin, fenytoin og ibuprofen) eller CYP2C19-substrat (som omeprazol og fenytoin) skal gjøres med forsiktighet. Farmakokinetikken til CYP3A4-substrater kan påvirkes når behandling med sparsentan startes. Oppstart av sparsentan ved samtidig bruk av CYP3A4-substrat (som alfentanil, konivaptan, indinavir, ciklosporin og takrolimus), skal derfor gjøres med forsiktighet. In vitro er sparsentan en hemmer av P-gp, BCRP, OATP1B3 og OAT3-transportører, ved relevante konsentrasjoner. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av P-gp-substrat, da P-gp-hemming har en betydelig effekt på absorpsjonen.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert. Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Behandling skal kun igangsettes hos fertile kvinner når graviditet er utelukket. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i opptil 1 måned etter avsluttet behandling.

AmmingData tyder på utskillelse i morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.

FertilitetIngen humane data. Dyrestudier indikerer ingen nedsatt fertilitet hos hanner/hunner.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Anemi
Generelle
Vanlige	Perifert ødem, utmattelse
Kar
Svært vanlige	Hypotensjon
Vanlige	Ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier
Vanlige	Akutt nyreskade, nedsatt nyrefunksjon
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperkalemi
Undersøkelser
Vanlige	Økt kreatinin i blod, økte transaminaser¹

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Kar	Hypotensjon
Vanlige
Generelle	Perifert ødem, utmattelse
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier	Akutt nyreskade, nedsatt nyrefunksjon
Stoffskifte/ernæring	Hyperkalemi
Undersøkelser	Økt kreatinin i blod, økte transaminaser¹
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Anemi

¹Inkl. økt ALAT, økt ASAT, økt GGT og økte leverenzymer.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerDoser opptil 1600 mg/dag har ikke vist dosebegrensende toksisitet.

BehandlingVed overdose (inkl. tegn/symptomer på hypotensjon), skal pasienten overvåkes nøye og passende symptomatisk behandling gis.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHøyaffinitets dobbeltvirkende ET_A- og AT₁-reseptorantagonist. Endotelin 1 (via ET_A) og angiotensin II (via AT₁), styrer prosesser som fører til IgAN-progresjon gjennom hemodynamisk påvirkning og mesangialcelleproliferasjon, økt uttrykk og aktivitet av proinflammatoriske og profibrotiske mediatorer, podocyttskade og oksidativt stress. Sparsentan hemmer aktivering av både ET_A og AT₁ slik at proteinuri reduseres og utviklingen av nyresykdom bremses.

AbsorpsjonEtter enkeltdose på 400 mg er median T_max ca. 3 timer.

Proteinbinding>99%, primært til albumin og moderat til α₁-syreglykoprotein.

FordelingTilsynelatende Vd_ss 61,4 liter.

Halveringstid9,6 timer. Tilsynelatende clearance er 3,88 liter/time, og øker til 5,11 liter/time ved steady state.

Utskillelse82% av dosen gjenfinnes i løpet av 10 dager: 80% via feces (hvorav 9% uforandret) og 2% via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

Pakninger, priser og refusjon

Filspari, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
200 mg	30 stk. (boks) 506371	-	60 143,80	C
400 mg	30 stk. (boks) 487872	-	60 143,80	C

SPC (preparatomtale)

Filspari TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg

Filspari TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

24.04.2025

Sist endret: 17.06.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)