Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.
Abscess (Byll, Verkebyll):
Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.
ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anemi (Blodmangel):
Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Angst (Engstelse):
Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Antiglobulintest (Coombs test, Antiglobulinreaksjon):
Antiglobulintest (tidligere kalt Coombs test) brukes for å undersøke forlikeligheten mellom giver og mottaker ved blodtransfusjon (blodoverføring). Testen kan utføres enten direkte eller indirekte på erytrocyttene. Direkte test viser om erytrocyttene agglutinerer med hverandre eller ikke, mens indirekte test viser om plasmaen inneholder agglutinerende antistoffer.
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
Artritt (Leddinflammasjon, Leddbetennelse):
Inflammasjon som gir smerter, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke lidelser, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Aspergillusinfeksjon (Aspergillose):
Fungal infeksjon som forårsakes av muggsopptypen Aspergillus. Vanligste smitteveien er gjennom lungene og infeksjonen rammer lungesyke lettere.
Bronkitt (Bronkieinflammasjon):
Inflammasjon i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig inflammasjon i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
Brystubehag:
Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.
Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse):
En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer. NB! Må ikke forveksles med cellulitter (appelsinhud/vaffellår - ujevnheter i subkutant fettvev som særlig kvinner kan rammes av).
Clearance:
Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
Cystitt (Blærekatarr, Blæreinflammasjon, Blærebetennelse):
Generelt katarr i blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Inflammasjon i huden.
Dialyse:
Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Difteri:
Smittsom sykdom forårsaket av corynebakterier. Vanligvis angripes luftveiene og sykdommen gir symptomer fra nese og hals. Bakterien kan forårsake pusteproblemer og i mer alvorlige tilfeller, påvirke hjerte og sentralnervesystemet. Difteri er svært sjelden i Norge siden vaksine mot sykdommen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Inflammasjon i hjernen forårsaket av enten infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til encefalitt.
Epistakse (Neseblødning):
Blødning fra nesen.
Erytem (Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS):
Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes redusert spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Membranbundet enzym som finnes i mange av kroppens vev og som katalyserer hydrolyse av peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider. Økte blodnivåer av GGT kan sees ved leversykdommer og ved medikament- eller alkoholinduserte leverskader. Blodnivået av GGT bestemmes ved å ta en blodprøve.
Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse):
Inflammasjon i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig inflammasjon. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.
Gonokokkinfeksjon:
Infeksjon forårsaket av den gramnegative bakterien Neisseria gonorrhoeae. N. gonorrhoeae ligger blant annet bak kjønnssykdommen gonoré.
Gulfeber:
Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.
Gulsott (Ikterus):
Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Haemophilus influenzae:
En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.
Haemophilusinfeksjon:
Infeksjon som forårsakes av bakterieslektet Haemophilus.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematom (Blodansamling):
Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
Hematuri (Blod i urin):
Forekomst av blod i urinen.
Hemoglobin (Hb):
Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.
Hemoglobinuri:
Hemoglobinuri er tilstedeværelse av fritt hemoglobin i urinen, noe som kan tyde på at røde blodceller i blodomløpet av ulike årsaker blir ødelagt.
Hemolyse (Erytrolyse, Erytrocytolyse):
Prosess der erytrocyttene sprekker og deres cytoplasma frigjøres i blodet. Hemolyse kan forårsakes av bl.a. toksin fra bakterier og sopp eller av overdreven intens fysisk trening.
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS):
Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter som regel via kontaminert drikkevann og mat.
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.
Impetigo (Brennkopper):
Bakterieinfeksjon som skyldes stafylokokker eller hemolytiske streptokokker. Typiske symptomer er små blemmer som sprekker og dekkes av en gulaktig skorpe. Sees oftest i ansiktet, særlig rundt nese og munn, og på armer/ben.
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Influensa:
Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er ledd- og muskelsmerter, hodepine, sår hals, hoste, snue, frysninger og feber.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Intravaskulær (Intravaskulært):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært, altså direkte inn i blodåresystemet. Intravaskulært refererer generelt til noe som befinner seg innenfor blodårene, enten det er i arterier, vener eller kapillærer.
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
En virusinfeksjon som kan ramme både hjernen og hjernehinnene. Vanligvis får den smittede ingen symptomer. Hos de som utvikler japansk encefalitt sees kraftig hodepine, feber, svekket bevissthet, og etter hvert parese og kramper.
Koagulopatier:
Forstyrrelser i blodets koagulasjon. Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.
Kolera:
Smittsom og akutt diarésykdom forårsaket av infeksjon med bakterien Vibrio cholerae. Gir oftest få og milde symptomer, men i enkelte tilfeller kan sykdommen gi alvorlig diaré og livstruende væsketap. Sykdommen er utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kortikosteroid:
Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukopeni (Leukocytopeni):
Unormalt redusert forekomst av leukocytter i blodet.
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Sykelig redusert antall lymfocytter i blodet.
Malignt melanom (Føflekkreft):
En spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (melanocytter). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.
Meningokokkinfeksjon:
Infeksjon forårsaket av den gramnegative bakterie-arten Neisseria meningitidis (meningokokker). N. meningitidis kan blant annet gi alvorlige former for meningitt og sepsis.
Meningokokksykdom:
Sykdom som er forårsaket av infeksjon med Neisseria meningitidis. Mest alvorlig er hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.
Meslinger (Morbilli):
En potensielt alvorlig og smittsom virussykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Petekkier (Punkthudblødninger):
Små punktformede hudblødninger.
Pneumoni (Lungebetennelse):
Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Rabies (Hundegalskap):
Infeksjonssykdom med alvorlig forløp forårsaket av infeksjon med et Lyssavirus som f.eks. Rabiesvirus og Australsk flaggermus lyssavirus (ABLV).
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rubella (Røde hunder):
En infeksjonssykdom som forårsakes av RNA-viruset med samme navn. Typiske symptomer er feber og meslinglignende utslett, men omtrent halvparten av de smittede får ikke symptomer. Hos de fleste gir viruset mild sykdom, men for gravide kan smitte føre til abort og fosterskader. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og rubella er derfor en sjelden sykdom i Norge.
S.c. (Subkutan, Subkutant):
Under huden. Begrepet brukes primært for å angi hvordan et bestemt legemiddel skal injiseres. Insulin er et eksempel på legemiddel som skal injiseres subkutant.
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Immunmediert respons på en infeksjon, som forårsaker organsvikt, høy feber, frostanfall og påvirket allmenntilstand. Tilstanden kan gi respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt, koagulasjonssvikt, svikt i lever- og nyrefunksjon, og påvirke bevisstheten.
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse):
Inflammasjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Inflammasjonen skyldes infeksjon med enten bakterier eller virus. Sinusitt varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Tetanus (Stivkrampe):
Stivkrampe er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Dannelse eller tilstedeværelse av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodkar, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
Tuberkulose (TB):
En infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vann til injeksjonsvæsker:
Vann til injeksjonsvæsker er sterilt vann til injeksjon, som brukes som oppløsningsvæske og til fortynning av legemidler som skal injiseres (parenteral bruk). Det er fri for bakterier og andre mikroorganismer, og inneholder ingen tilsatte stoffer. Dette sterile vannet brukes ofte når legemidlet kommer i form av et pulver som må løses opp/rekonstitueres før det skal fortynnes videre eller ev. injiseres direkte.
Varicella (Vannkopper):
Smittsom virussykdom forårsaket av varicella zoster-virus (VZV) som kjennetegnes av feber og utslett.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.