Doxylin

Situasjonskriterium

Gjelder ved store alkoholinntak over tid.

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av doksysyklin (konsentrajonen synker under vanlig aksepterte MIC-verdier ved vanlig dosering av doksysyklin). Ingen effekt på doksysyklinkonsentrasjonen ved inntak av alkohol hos ikke-alkoholikere.

Interaksjonsmekanisme

Mest trolig enzyminduksjon ved langvarig inntak av etanol, muligens også en komponent av redusert absorpsjon av doksysyklin fra tarmen.

Dosetilpasning

Dobbel doksysyklindose bør vurderes hos alkoholikere.

Legemiddelalternativer

Det er usikkert om samme interaksjon eksisterer for andre tetrasykliner, men det kan ikke utelukkes.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Mattila MJ, Laisi U, Linnoila M et al. Effect of alcoholic beverages on the pharmacokinetics of doxycycline in man. Acta Pharmacol Toxicol (Copenh) 1982; 50: 370–3.

Neuvonen PJ, Penttilä O, Roos M et al. Effect of long-term alcohol consumption on the half-life of tetracycline and doxycycline in man. Int J Clin Pharmacol Biopharm 1976; 14: 303–7.

Seitz C, Garcia P, Arancibia A. Influence of ethanol ingestion on tetracycline kinetics. Int J Clin Pharmacol Ther 1995; 33: 462–4.

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av doksycyklin, konsentrasjonen faller under vanlige MIC-verdier store deler av døgnet.

Interaksjonsmekanisme

Barbiturater induserer metabolismen av doksycyklin.

Dosetilpasning

Det har vært foreslått å gi dobbel døgndose doksycyklin, fortinnsvis dosert ved å gi den vanlige døgndosen 2 ganger daglig.

Legemiddelalternativer

Andre tetracykliner enn doksysyklin påvirkes ikke av barbiturater.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Neuvonen PJ, Penttilä O, Lehtovaara R et al. Effect of antiepileptic drugs on the elimination of various tetracycline derivatives. Eur J Clin Pharmacol 1975; 9: 147–54.

Situasjonskriterium

Gjelder ved peroral bruk av tetrasykliner. Ved parenteral bruk av tetrasykliner kan det imidlertid heller ikke utelukkes at det forekommer en interaksjon, siden tetrayklinenes enterohepatiske resirkulasjon også kan hemmes, slik det er vist for doksyskylin (som i størst utstrekning er gjenstand for dette).

Klinisk konsekvens

Gjensidig nedsatt absorpsjon (60-80 % reduksjon for jern. For tetrasykliner er ulike verdier rapportert avhengig av spesifikt preparat: 80-90 % reduksjon for doksysyklin, 50-60 % reduksjon for oksytetrasyklin, 30-90 % for tetrasyklin avhengig av type jernsalt).

Interaksjonsmekanisme

Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av jern og tetrasykliner (og evt. reabrorpsjonen av tetrasykliner) fra tarm.

Justering av doseringstidspunkt

For tetrasyklin er det vist at det er tilstrekkelig for normal absorpsjon at preparatene tas med minst 3 timers mellomrom. For doksysyklin er det ikke tilstrekkelig å separere inntak, for selv om det går 11-12 timer mellom dosene, synker nivåene av doksysyklin i plasma. Dette skyldes at doksysyklins enterohepatiske resirkulasjon hemmes. Av samme grunn vil det skje en interaksjon om doksysyklin gis intravenøst, så lenge jernpreparatet gis peroralt.

Legemiddelalternativer

Doksysyklin bør ikke kombineres med peroralt jern i det hele tatt. Tetrasyklin er et alternativ, forusatt at inntaket av tetrasyklin og jern skjer med minst 3 timers mellomrom.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Gothoni G, Neuvonen PJ, Mattila M et al. Iron-tetracycline interaction: effect of time interval between the drugs. Acta Med Scand 1972; 191: 409–11.

Heinrich HC, Oppitz KH, Gabbe EE. Inhibition of iron absorption in man by tetracycline (Hemmung der Eisenabsorption beim Menschen durch Tetracyclin). Klin Wochenschr 1974; 52: 493–8.

Heinrich HC, Oppitz KH. Tetracycline inhibits iron absorption in man. Naturwissenschaften 1973; 60: 524–5.

Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12.

Neuvonen PJ, Gothoni G, Hackman R et al. Interference of iron with the absorption of tetracyclines in man. BMJ 1970; 4: 532–4.

Neuvonen PJ, Penttilä O. Effect of oral ferrous sulphate on the half-life of doxycycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1974; 7: 361–3.

Neuvonen PJ, Turakka H. Inhibitory effect of various iron salts on the absorption of tetracycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1974; 7: 357–60.

Venho VMK, Salonen RO, Mattila MJ. Modification of the pharmacokinetics of doxycycline in man by ferrous sulphate or charcoal. Eur J Clin Pharmacol 1978; 14: 277–80.

Situasjonskriterium

Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon.

Klinisk konsekvens

Nedsatt absorpsjon av preorale tetrasykliner (60-70 % for de fleste tetrasykliner, inklusive tertrasyklin og oksytetrasyklin, 20-30 % for doksysyklin).

Interaksjonsmekanisme

Tetrasykliner danner tungtløselige chelater med kalsium, noe som reduserer absorpsjonen.

Justering av doseringstidspunkt

Tetrasykliner bør tas 2-3 timer før eller etter inntak av kalsiumholdig mat eller drikke.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Jung H, Peregrina AA, Rodriguez JM et al. The influence of coffee with milk and tea with milk on the bioavailability of tetracycline. Biopharm Drug Dispos 1997; 18: 459–63.

Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12.

Mattila MJ, Neuvonen PJ, Gothoni G et al. Interference of iron preparations and milk with the absorption of tetracyclines. Int Congr Ser 1972; 254: 128–33.

Rosenblatt JE, Barrett JE, Brodie JL et al. Comparison of in vitro activity and clinical pharmacology of doxycycline with other tetracyclines. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 134–41.

Saux MC, Mosser J, Pontagnier H et al. Pharmacokinetic study of doxycycline polyphosphate after simultaneous ingestion of milk. Eur J Drug Metab Pharmacokinet 1983; 8: 43–9.

Klinisk konsekvens

Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (50-60% i interakjonsstudie)

Interaksjonsmekanisme

Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av tetrasykliner

Justering av doseringstidspunkt

Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom

Legemiddelalternativer

Det er ikke studert om den samme interaksjonen forekommer med kolesevelam, men trolig er interaksjonsrisikoen noe mindre med dette midlet.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Friedman H, et al. Impaired absorption of tetracycline by colestipol is not reversed by orange juice. J Clin Pharmacol 1989;29(8):748-51.

Klinisk konsekvens

Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner.

Interaksjonsmekanisme

Lantankarbonat danner tungtløselige komplekser med tetrasykliner i tarmen.

Justering av doseringstidspunkt

Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Fosrenol

Klinisk konsekvens

Nedsatt konsentrasjon av doksycyklin (ca. 50 % vist med rifampicin), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.

Interaksjonsmekanisme

Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av doksycyklin.

Dosetilpasning

Dosebehovet av doksycyklin vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin.

Legemiddelalternativer

Andre tetracykliner enn doksysyklin påvirkes ikke av rifampicin. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier

Kilder

Colmenero JD, et al. Possible implications of doxycycline-rifampin interaction for treatment of brucellosis. Antimicrob Agents Chemother 1994;38(12):2798-802.

Garraffo R, et al. [Effects of rifampicin on the pharmacodynamics of doxycycline]. Pathol Biol (Paris) 1987;35(5 Pt 2):746-9. French.

Klinisk konsekvens

Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner

Interaksjonsmekanisme

Strontium danner kompleksbinding med tetrasykliner og reduserer absorpsjonen.

Justering av doseringstidspunkt

Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Protelos

Situasjonskriterium

Gjelder ved peroralt bruk av tetrasykliner.

Klinisk konsekvens

Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner.

Interaksjonsmekanisme

Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte.

Justering av doseringstidspunkt

De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom.

Kildegrunnlag

Indirekte data

Kilder

SPC Velphoro

Klinisk konsekvens

Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner

Justering av doseringstidspunkt

Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom

Kildegrunnlag

Indirekte data

Situasjonskriterium

Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt

Klinisk konsekvens

Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR.

Interaksjonsmekanisme

Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner.

Dosetilpasning

Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.

Kildegrunnlag

Interaksjonsstudier og kasusrapporter

Kilder

Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23.

Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.