Clarithromycin Accord

Accord

Makrolidantibiotikum.

ATC-nr.: J01F A09

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01F A09
Klaritromycin
 
PNEC: 0,26 μg/liter
Salgsvekt: 109,67625 kg
Miljørisiko: Bruk av klaritromycin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Klaritromycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Klaritromycin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 24.08.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg og 500 mg: Hver tablett inneh.: Klaritromycin 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), kinolingult (E 104).


Indikasjoner

Voksne og ungdom: Bakterielle infeksjoner forårsaket av klaritromycinfølsomme bakterier. Streptokokkfaryngitt, akutt bakteriell sinusitt, akutt forverring av kronisk bronkitt. Mild til moderat samfunnservervet bakteriell pneumoni. Hudinfeksjoner og bløtvevsinfeksjoner av mild til moderat alvorlighetsgrad. Til voksne i passende kombinasjon med antibakterielle legemiddelregimer og et legemiddel mot ulcussykdom for utrydding av H. pylori hos pasienter med ulcussykdom assosiert med H. pylori. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Avhenger av infeksjon og alvorlighetsgrad, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Normal behandlingsvarighet er 6-14 dager. Behandlingen skal fortsette i minst 2 dager etter at symptomene har avtatt. Ved betahemolytiske streptokokkinfeksjoner skal behandlingsvarigheten være minst 10 dager for å forebygge komplikasjoner.
Voksne (inkl. eldre) og ungdom: Normal dosering er 250 mg 2 ganger daglig. Dosen kan økes til 500 mg daglig ved alvorlige infeksjoner.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet skal utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering som regel ikke nødvendig, unntatt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Dersom dosejustering er nødvendig skal døgndosen halveres. Behandlingsvarighet bør ikke overskride 14 dager. Barn <12 år: Tabletter ikke egnet, andre legemiddelformer bør vurderes.
Administrering: Tas med minst 1 glass vann. Kan tas med eller uten mat. Tabletter 250 mg: Kan deles for å lette svelging, ikke for å dele i like doser. Tabletter 500 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for makrolidantibiotika eller hjelpestoffene. Samtidig bruk av ergotamin eller dihydroergotamin grunnet akutt ergotamintoksisitet. Samtidig bruk av astemizol, cisaprid, pimozid og terfenadin da dette kan gi QT-forlengelse og arytmier, inkl. ventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Hypokalemi (risiko for QT-forlengelse). Tidligere QT-forlengelse (medfødt eller ervervet) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Samtidig bruk av kolkisin eller andre sterke CYP3A4-hemmere. Samtidig bruk av tikagrelor eller ranolazin. Samtidig bruk av simvastatin eller lovastatin, disse legemidlene skal seponeres ved klaritromycinbehandling. Alvorlig leversvikt i kombinasjon med nedsatt nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet anbefales ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet skal utvises ved nedsatt leverfunksjon eller ved samtidig behandling med andre potensielt levertoksiske legemidler. Forsiktighet ved overfølsomhet for linkomycin eller klindamycin, da disse pasientene også kan være overfølsomme for klaritromycin. Fare for utvikling av superinfeksjoner ved langtidsbruk. Pseudomembranøs kolitt er sett ved bruk av makrolider, og bør vurderes ved alvorlig diaré under/etter behandlingen. Klaritromycin kan utløse eller forverre myasthenia gravis, og bør brukes med forsiktighet hos denne pasientgruppen. Forlenget hjerterepolarisering og QT-intervall (som kan gi økt risiko for utvikling av hjertearytmi og torsades de pointes) er sett. Pga. økt risiko for ventrikulære arytmier (inkl. torsades de pointes), bør klaritromycin brukes med forsiktighet ved koronar arteriesykdom, alvorlig hjertesvikt, ledningsforstyrrelser, klinisk relevant bradykardi, elektrolyttforstyrrelser som hypomagnesemi eller ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi QT-forlengelse (astemizol, cisaprid, pimozid og terfanadin er kontraindisert). Følsomhetstesting må gjøres ved ervervet pneumoni utenfor sykehus og ved milde til moderate hud- og bløtdelsinfeksjoner. Ved sykehuservervet pneumoni skal klaritromycin brukes i kombinasjon med ytterligere egnede antibiotika. Ved alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner, som anafylaksi, alvorlig kutane bivirkninger (SCAR), f.eks. akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, DRESS og Henoch-Schönleins purpura, skal klaritromycinbehandling seponeres umiddelbart og egnet behandling initieres øyeblikkelig. Forsiktighet bør utvises ved behandling med CYP3A4-induktor. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av triazolobenzodiazepiner. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre ototoksiske midler, overvåkning av vestibulær og auditiv funksjon skal utføres under og etter behandling. Samtidig bruk av perorale blodglukosesenkende midler og/eller insulin kan føre til signifikant hypoglykemi. Nøye overvåkning av blodglukose er anbefalt. I kombinasjon med warfarin er det risiko for alvorlig hemoragi og signifikant økning i INR og protrombintid.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01F A09
Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av statiner. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales laveste godkjente statindose. Bruk av statin som er uavhengig av CYP3A4-metabolisme (f.eks. fluvastatin) kan vurderes. Pasienten bør overvåkes mht. tegn på myopati. Effekt av andre legemidler på klaritromycin: Klaritromycin metaboliseres av CYP3A4. Bruk av CYP3A4-induktorer kan indusere metabolismen av klaritromycin og gi redusert effekt. Det kan videre være nødvendig å overvåke plasmanivå av CYP3A4-induktorene, da dette kan være økt grunnet klaritromycins hemming av CYP3A4. Samtidig bruk av efavirenz, nevirapin, rifampicin, rifabutin, rifapentin, etravirin, flukonazol, perorale antikoagulantia eller ritonavir kan påvirke klaritromycinkonsentrasjonen, og det kan være nødvendig å justere klaritromycindosen eller vurdere alternativ behandling. Samtidig bruk av rifabutin gir økt serumkonsentrasjon av rifabutin og redusert serumkonsentrasjon av klaritromycin, i tillegg til økt risiko for uveitt. Effekt av klaritromycin på andre legemidler: Klaritromycin hemmer CYP3A4, og kan gi økt konsentrasjon av CYP3A4-substrater. Forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med CYP3A4-substrater, spesielt ved smalt terapeutisk vindu (f.eks. karbamazepin). Dosejustering kan vurderes, og når det er mulig bør serumkonsentrasjonen av samtidig brukte legemidler som primært metaboliseres av CYP3A4 kontrolleres nøye. Følgende legemidler/legemiddelgrupper metaboliseres av samme CYP3A-isoenzym: Alaprazolam, astemizol, karbamazepin, cilostazol, cisaprid, ciklosporin, disopyramid, ergotaminalkaloider, lovastatin, metylprednisolon, midazolam, omeprazol, perorale antikoagulantia, atypiske antipsykotika, pimozid, kinidin, rifabutin, sildenafil, simvastatin, sirolimus, takrolimus, terfenadin, triazolam og vinblastin. Legemidler som interagerer med lignende mekanismer innen CYP450-systemet omfatter fenytoin, teofyllin og valproat. Andre legemiddelinteraksjoner: Digoksin antas å være substrat for P-gp, mens klaritromycin hemmer P-gp. Dette kan gi økt serumkonsentrasjon av digoksin, og konsentrasjonen bør overvåkes nøye. Samtidig bruk av klaritromycin og zidovudin kan gi redusert steady state-nivå av zidovudin. Dette kan i stor grad unngås ved å gi disse med 4 timers mellomrom. Måling av serumkonsentrasjon av fenytoin og valproat anbefales når slike legemidler brukes sammen med klaritromycin, da forhøyede serumnivåer er sett. Tosidige legemiddelinteraksjoner: Både klaritromycin og atazanavir er CYP3A4-hemmere, og samtidig bruk gir doblet eksponering for klaritromycin, og økning på 28% i AUC for atazanavir. Dosereduksjon er ikke nødvendig ved normal nyrefunksjon. Ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør klaritromycindosen reduseres med hhv. 50 og 75%. Klaritromycindoser >1000 mg bør ikke gis samtidig med proteasehemmere. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av kalsiumkanalblokkere som metaboliseres av CYP3A4 (f.eks. verapamil og amlodipin) grunnet risiko for hypotensjon. Hypotensjon, bradyarytmi og laktacidose er sett ved samtidig bruk av verapamil. Både klaritromycin og itrakonazol er hemmere og substrater av CYP3A4, og pasienter som tar disse samtidig bør overvåkes nøye for symptomer på økt eller forlenget farmakologisk effekt. Når sakinavir gis samtidig med ritonavir bør det tas hensyn til mulige effekter av ritonavir på klaritromycin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke vist. Bivirkninger på embryoføtal utvikling kan ikke utelukkes. Bruk under graviditet anbefales ikke uten nøye nytte-/risikovurdering.
Amming: Går over i morsmelk. Diaré og soppinfeksjoner i mucosa kan forekomme hos diende barn, og det kan være nødvendig å avslutte ammingen. Det er en mulighet for sensibilisering. Mors nytte bør derfor vurderes i forhold til potensiell risiko for barnet.
Klaritromycin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Flebitt på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, brekninger, dyspepsi, kvalme, abdominalsmerter. Hjerte/kar: Vasodilatasjon. Hud: Utslett, hyperhidrose. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, smaksendringer. Psykiske: Insomni. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet, betennelse på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, trombocytemi, eosinofili. Gastrointestinale: Øsofagitt, gastroøsofageal reflukssykdom, gastritt, proktalgi, stomatitt, glossitt, abdominal distensjon, konstipasjon, munntørrhet, eruktasjon, flatulens. Hjerte/kar: Hjertestans, atrieflimmer, forlenget QT-intervall, ekstrasystoler, palpitasjoner. Hud: Bulløs dermatitt, pruritus, urticaria, makulopapuløst utslett. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet. Infeksiøse: Cellulitt, candidiasis, gastroenteritt, infeksjon, vaginal infeksjon. Lever/galle: Kolestase, hepatitt, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT. Luftveier: Astma, epistakse, lungeembolisme. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, muskel-skjelettstivhet, myalgi. Nevrologiske: Tap av bevissthet, dyskinesi, svimmelhet, somnolens, tremor. Nyre/urinveier: Økt nivå av blodkreatinin, økt nivå av blodurea. Psykiske: Angst, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt. Undersøkelser: Unormal albumin-/globulinratio, økt nivå av alkalisk fosfatase i blod, økt nivå av LDH i blod. Øre: Vertigo, nedsatt hørsel, tinnitus. Øvrige: Malaise, pyreksi, asteni, brystsmerter, frysninger, fatigue. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, trombocytopeni. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, misfarging av tunge, misfarging av tenner. Hjerte/kar: Torsades de pointes, ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, hemoragi. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akne, Henoch-Schönleins purpura, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt, erysipelas, erytrasma. Lever/galle: Leversvikt, hepatocellulær gulsott. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, myopati. Nevrologiske: Kramper, ageusi, parosmi, anosmi, myasthenia gravis. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt. Psykiske: Psykotisk lidelse, forvirringstilstand, depersonalisering, depresjon, desorientering, hallusinasjon, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Økt INR, forlenget protrombintid, unormal urinfarge. Øre: Døvhet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Inntak av store mengder kan forventes å gi gastrointestinale symptomer. Symptomer på overdosering vil i stor grad tilsvare bivirkningsprofilen.
Behandling: Ventrikkelskylling og støttende tiltak. Hemodialyse eller peritonealdialyse har ingen effekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01F A09

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til den ribosomale subenheten 50S hos følsomme bakterier, og hemmer dermed proteinsyntesen. MIC for klaritromycin er vanligvis halvparten av MIC for erytromycin.
Absorpsjon: Raskt og nærmest fullstendig, men omfattende first pass-metabolisme. Absolutt biotilgjengelighet etter enkeltdose 250 mg er 50%. Mat forsinker absorpsjonen noe, men påvirker ikke graden av biotilgjengelighet.
Proteinbinding: Ca. 80%.
Fordeling: Penetrerer godt til ulike vev, Vd 200-400 liter. Økt konsentrasjon er funnet i tonsillene og lungevev.
Metabolisme: Raskt og i stor grad i leveren.
Utskillelse: 70-80% i feces, 20-30% uforandret i urin.

Sist endret: 14.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Clarithromycin Accord, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg14 stk. (blister)
031323
Blå resept
Byttegruppe
99,90 (trinnpris 96,10)CSPC_ICON
500 mg14 stk. (blister)
418466
Blå resept
Byttegruppe
156,90 (trinnpris 139,00)CSPC_ICON
21 stk. (blister)
452079
Blå resept
Byttegruppe
217,20 (trinnpris 197,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

erytrasma (erythrasma): En kronisk bakterieinfeksjon i store hudfolder forårsaket av Corynebakterier.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).